Ål kirke ble kjøpt av sogneprest Jacob Stockfleth 1723 og overtatt av hans ettermann i kallet, Niels Ribe 1740. Ti år senere ble den kjøpt av bønder i bygden. Kirken ble kommunens eiendom 1856.

Stavkirken
Kirketuften på den gamle kirkegården ble arkeologisk utgravd og konservert sommeren 1959. Ved utgravningene kom noen av murene til den nedrevne stavkirken frem. Det ble dessuten påvist graver under stavkirkens murer. Gravene er altså eldre enn stavkirken og kan tyde på at det har vært kristen gravplass her før stavkirken ble reist, men sikre spor etter eldre kirkebygg ble ikke funnet.
Da stavkirken ble revet sommeren 1880, ble en del av de gamle materialene brukt i den nye kirken. Kirken har opprinnelig bestått av skip og smalere kor. Koret har antagelig hatt apsis mot øst, og hele bygget har vært omgitt av svalgang. Det opprinnelige kor er blitt erstattet med et nytt og meget større kor som fikk samme bredde som skipet og nesten samme lengde.

Kirken fra 1880
Planene om å bygge en ny kirke i Ål ble tatt opp i 1870-årene. I 1877 henvendte ordføreren seg til Fortidsminneforeningen med spørsmål om man anså det mulig enten å reparere den gamle kirken eller å ta den ned og sette opp igjen i det man erstattet skadede og manglende deler med nye. Han tilføyer: "Man synes nemlig ar være mere tilbøielig til at bevare disse gamle Minder, hvis det lod sig gjøre, end at bortkaste dem og bygge an ny Kirke". Svaret var imidlertid at kirken neppe lot seg reparere tilfredsstillende og at det eneste forsvarlige måtte være å bygge en ny kirke. Dette råd ble fulgt, og den gamle kirken ble tilbudt Fortidsminneforeningen for kr. 600. Tilbudet ble imidlertid avslått med den begrunnelse at foreningen ikke var i stand til å reise et slikt beløp og at mange forandringer, som kirken hadde gjennomgått, hadde redusert dens verdi som fortidsminne. Sommeren 1880 ble den gamle kirken revet og den nye kirken reist på den nye kirkegård øst for prestegården. Kirkeinnvielsen fant sted 29. sept.
Kirken ble oppført av kirkebyggeren A. Keitel fra Moss. Han bygget mange kirker på denne tiden, dels etter egne tegninger, og i 1880 hadde han 3 kirker under oppførelse i Ål prestegjeld. Han bygget her på arkitekt F. v. d. Lippes utkast til kirke i Nedstrand. Hovedkirken ble en langkirke med stort, rektangulært skip og smalere rett avsluttet kor med samme vegghøyde som skipet. På korets sydside ble reist et lite sakristi, og et tilsvarende rom for dåpsbarn ble bygget på korets nordside. Foran skipets vestgavl ble det reist et vesttårn. Veggene ble laftet opp av tømmer på grunnmur av bruddsten og fikk stående bordkledning utvendig og innvendig. 4 strekkfisker deler hver av skipets langvegger i 5 like store felter, hvert med et høyt, rektangulært vindu med krysspost og småruter. Fra skipets gulv ble det reist to stolperader med 4 stolper i hver rad. Stolpene korresponderer med veggenes strekkfisker. Tvers over rommet spenner 4 bindbjelker som hviler på strekkfiskene og stolpene og ble avstivet mot dem med bueknær. Takene ble båret av sperrebind som korresponderer med strekkfisk og bindbjelker og består av to sperrer avstivet med hanebjelke. I mønet ble sperrene understøttet av en vertikalstøtte like under hanebjelken. Himlingen ble kledd under undersperrene. Koret åpnet seg i full bredde mot skipet. De to skråttstilte bjelker, som dannet åpningens overdekning, ble understøttet av 2 stolper forbundet med rundbuer, en bred i midten og en smal på hver side. Østveggen i koret hadde et stort vindu flankert av strekkfisk.
Kirken ble ombygget i 1950-årene etter planer utarbeidet av arkitekt Fredrik Konow-Lund. Veggene i skipet og dets konstruktive skjelett ble beholdt, men koret ble utvidet i lengden, og kirken ble forlenget mot vest med et tilbygg som har skipets bredde og høyde og omgir vesttårnet. Interiøret ble forandret og bevarte deler av den etter-reformatoriske innredning ble satt inn. Over midtre del av det nye kor ble reist en kopi av det dekorerte tretønnehvelv fra stavkirken. Hvelvet bæres av stolper som en baldakin over alteret. Bak alteret er satt opp en skjermvegg hvor dekorerte veggplanker fra stavkirken er montert. I skipet er de takbærende stolper innkledd til sylindriske søyler med kapitéler. Alle vegger er innvendig kledd med liggende umalt panel. I skipet er det lagt vannrett himling i sideskipene og hevet brutt himling i midtskipet. Tilbygget vest for skipene tjener som garderobe og birom og har fått hovedinngang i vest. Foran sideinngangen i nord er det reist et åpent bislag som kopi av det som sto foran Ål nedbrente tingstue. Inntil nordsiden av kirkens østre del er det reist et tilbygg med sakristi, møterom og birom.