DIS-Buskerud - Skoger Gamle Kirke

DIS-Buskerud

Startsiden
Nettkart
Kontakt
DIS-Norge
Digitalarkivet
Innmelding
Søk

Kirker i Drammen Kommune

	Fotograf: Pia Fjelltun ©
	Oversikt

	Kirkebygget

	Prestegjeld	Skoger
	Sted	Drammen
	Navn	Skoger Gamle Kirke
	Arkitekt
	Byggeår	1150-1200, renovert 1966-72
	Materiale	Langkirke i stein og tre
	Sitteplasser
	Altertavle	Nattverden, renessanse og barokk, hollandsk arbeid fra ca. 1650
	Orgel	Et av landets eldste, tatt i bruk i 1825
	Kirkeklokke	2, den mindste fra midddelalderen, den største fra 1754

	Gravplass
		DIS-Norges Gravminner

Historikk og bygning
Skoger sogn ble skilt ut fra Sande prestegjeld 1732 og ble eget prestegjeld med Tangen kirke som anneks. På Konnerud var det vokst frem en viss bebyggelse i forbindelse med bergverksvirksomhet som ble drevet ved det såkalte Jarlsberg Værk fra 1731. I 1737 ble 5 gårder i Konnerud-grenden overført fra Bragernes til Skoger prestegjeld, og 1760 fikk Konnerud egen kirke knyttet til Verket. Tangen ble skilt ut fra Skoger og lagt til Strømsø 1845. Samtidig ble Strømsgodset overført fra Bragernes til Skoger prestegjeld, men 1936 ble Strømsgodset skilt ut som eget prestegjeld. Skoger har nå 3 kirker innenfor prestegjeldets grenser: Skoger gamle kirke, som ble satt ut av regulær bruk etter at Skoger nye kirke ble innviet 1885, og Konnerud kirke. Da Jarlsberg grevskap ble opprettet 1678, fikk greven kallsretten til og inntekten av Skoger kirke og de øvrige kirker i grevskapet mot å holde kirkene vedlike. I 1757 solgte greven Skoger kirke til almuen. Kirken er oppført av sten i middelalderen og ligger lengst syd i sognet rett nord for tunet på gården Haneval. I Biskop Eysteins Jordebok fra ca. 1400 kalles kirken både Hanaváls kirkia i Skógabygd og Skoger kirkia. Kirken er en langkirke av sten med forholdsvis langt og smalt skip og smalere rett avsluttet kor. Skipets langmurer er omtrent 1m høyere enn korets. Inntil korets nordside er tilføyet et sakristi av tømmer med dør til koret. I sydmuren har koret portal og vindu. Skipets sydmur har to vinduer og en gjenmurt portal. Foran skipets vestportal er oppført et våpenhus av bindingsverk. Midt på skipets ta sitter en takrytter. Kirken ble skadet ved lynnedslag i 1748, og greven, som eiet kirken den gang, søkte kongen om hjelp til å sette kirken i stand. Dette ble innvilget i kongens åpne brev av 25. oktober 1748, hvor det heter at kirken "... Natten til 21. Juli sidst afvigte ved Torden og Liun Ild saaledes er bleven beskadiget og ilde tilredt, at den ikke kand blive staaende, eller derfor Almuen med tryghed forrettes Kirke-Tieniste, men aldeles maa nedrives og igien af nye opbygges, anholdendes derhos allerubd at Kiekerne udj Aggershuus Stift maatte til denne Kirkes i standsettelse komme til hjelp med en taalelig Contingent ... Cammer Herre F.C.O. Greve til Jarlsberg, til forsk. Schouge Annex Kirkes opbyggelse og standesttelse maa nyde og bekomme af hver Hoved Kirke 2 Rrd. og 1 Rdr. af hver Annex Kirke udj Aggershuus Stift ...". Skadene kan ikke ha været så omfattende at det var nødvendig å rive ned murene og reise ny kjirke. Det ser ut til at kirkens langmurer og de to østre gavler står i full høyde, og koret har fremdeles sin opprinnelige takstol i behold. De reparasjonsarbeider som ble gjennomført av byggmester Anders Torenberg 1753 later til å ha omfattet skipets tak og takrytter og treinnredning.

Kilde
Våre kirker Norges kirker