DIS-Buskerud - Hellige Kors Kirke

DIS-Buskerud

Startsiden
Nettkart
Kontakt
DIS-Norge
Digitalarkivet
Innmelding
Søk

Kirker i Drammen Kommune

	Fotograf: Pia Fjelltun ©
	Oversikt

	Kirkebygget

	Prestegjeld	Strømsø
	Sted	Drammen
	Navn	Hellige Kors Kirke
	Arkitekt	Daniel Knoff
	Byggeår	1667
	Materiale	Tre
	Sitteplasser	920
	Altertavle	"Nadverden" av kgl. hoffmaler Karel van Mander, 1667
	Orgel	Elektrisk pneumatisk, 1941, reparet i 1984. 29 stemmer
	Kirkeklokke	2 stk. Inskr.: (den store) "Ringer jeg til kirkemøde, ringer jeg til ro de døde, alltid er jeg Herrens tolk, at han samle vil mitt folk"

	Gravplass
		DIS-Norges Gravminner

Historikk og bygning
I 1664 hadde innbyggerne på Strømsø søkt kongen om å få reise en kirke på Strømsø, fordi det ofte kunne være vanskelig å komme over elven til Bragernes kirke. I kongens svar av 31. des. samme år gir han tillatelse til at "...Strømsøes bebyggere maa paa egen Bekostning indheigne dend pladtz som fordum paa Strømsøe war til en Kirke affridzet och Deputerit, eller och anden pladtz om nogen der paa øen Beleiligere findis, som de for det første Kunde brugge til en Kirckegaard och siden saa snart mueligt en Kiercke der paa opbygge efftersom deris formue der paa øen kunde til strecke eller oc, aff huis som andre frjuilligen Dertil aff Christ guddeligst gemyt wille giffue, hvor gudstienniste undertiden Kunde forrettis sampt morgen og aften Bøn saauel at samme Kierche Bitiennis off sogne presten eller Hans Medtienner paa Bemte Bragernes, saaledis at samme prest sig ey med Rette offuer nogen sin rettigheds formindskelse der offuer skulle Kunde haffue at Beklage." Kirken ble bygget på en flate på sydsiden av elvemunningen. Byggearbeidene startet 1665, og 6. mai 1667 kunne den innvies. Kirken er oppført av tømmer som er kledd utvendig og innvendig. Den har korsformet grunnplan, og koret opptar østre korsarm, som er ca. 13m bred. Tverrarmene er ca. 16m brede. Takene bæres av åser og loftsbjelkene understøttes av to rader av stolper fra kirkegulvet. De 4 midtre stolper bærer en takrytter over krysset. Inntil korets østgavl er tilføyet et sakristi, mens våpenhus er reist foran portalene i de 3 øvrige korsarmers gavlvegger. Kirken ble omfattende forandret 1839-43 etter planer utarbeidet av arkitekt Chr. H. Grosch og fremtrer nå som en av landets mest klassisk pregede tømmerkirker. Kirkens vegger står på grunnmurer av natursten som er pusset utvendig. Oventil er korsarmenes sidevegger bundet sammen med loftsbjelker. I 1839-43 fikk kirken nye postaler tegnet av Grosch. De har tofløyede, utadslående dører med 4 fyllinger i hver dør. Dørene sitter i rektangulære karmer som har gerikter med knappe empire-profiler. Kirken har 18 vinduer. De har to midtposter og en høytsittende losholt og i alt 18 tilnærmet kvadratiske glassruter. Dessuten fikk hver av de 4 gavler et lite vindu i røstet med 4 kvadratiske ruter. Kirken fikk tegltekket åstak ved oppførelsen, og det har den hatt siden. Åsene er lagt opp i korsarmenes laftede gavlvegger og i tilsvarende laftevegger over korsarmenes åpning not kirkens midtrom. Åsene er av barket rundtømmer og understøttes av ett sperrebind i hver korsarm. Da kirken ble oppført, fikk ble det også reist et klokketår. Det er mulig at klokkene ble hengt opp i en støpul på kirkegården inntil takrytteren over kirkens kryssende sadeltak var ferdig.

Kilde
Våre kirker Norges kirker