Middelalderkirken:
På sin visitasreise i 1595 fra Sigdal til Flesberg noterte biskop Jens Nilssøn at det like nodr for gården Berg "ligger et lidet tre kapell heder Kampestadt der udj giøris ingen tienniste". Det dreiser seg åpenbart om en middelalderkirke som er kommet ut av bruk. Den var oppført av tre og har sannsynligvis vært en stavkirke. Den kjennes bare fra opplysningen fra 1595 og er vel gått til grunne i 1600-årene.

Kirken fra 1690-årene:
De skriftlige opplysninger om kirken før den ble utvidet til korskirke er meget knappe. Det later imidlertid til at presten Claus Hints har vært den drivende kraft når det gjaldt å få kirken reist og at den er blitt ferdig i 1690-årene. På en veggstokk i skipets nordvegg er det skåret inn noen bokstaver og ANO 168, som kan tyde på at byggearbeidene er begynt i 1680-årene.
Kirkens opprinnelige utseende fremgår av kallsbokens beskrivelse: "Lyngdahls-Kirke er optymret med et lidet Sanghuus ved, opreist af dæler". Skipet har altså vært en tømmerbygning; det utgjør nå vestre arm i korskirken fra 1730-årene. Koret later derimot til å ha vært en stavbygning. Det er mulig at kirken har hatt en takrytter over skipets møne. Foran vestgavlen har kirken hatt et våpenhus av reisverk som har stått i forbindelse med en svalgang som har omgitt deler av kirken. Da kirken ble ombygget i 1730-årene ble koret og skipets østvegg revet. Våpenhuset og noe av svalgangen ble beholdt, men resten av svalen ble revet i 1860-årene. Av kirkens opprinnelige deler står skipets vegger og våpenhuset tilbake.
Veggene i den eldste og den utvidede del av kirken er laftet opp av rundtømmer. De står på grunnmur av natursten som er pusset. Svillene i vestre og søndre korsarm ligger i samme nivå, men pga. terrengforholdene ligger nordre tverrarms underste stokk 1-2 stokkhøyder høyere; de er angivelig skråhugget på undersiden mot fjellet. Korets svill ligger ett omfar høyere enn skipets og sakristiets to omfar høyere enn korets.
Før kirken ble utvidet til korskirke hadde det eldste skipet vestportal der hvor den nåværende vestportal er, men denne er noe større enn den opprinnelige. Dørene som kirken ble utstyrt med da den ble utvidet til korskirke i 1730-årene er bevart. Det er enfyllingsdører med profilerte ramtrær som sitter i karmer med profilerte gerikter utvendig og innvendig.
Vinduene har opprinnelig vært mindre enn de nåværende Vestre korsarm har antagelig vært belyst av to sydvinduer da den tjente som skip i kirkens første fase.
Våpenhuset foran vestgavlen er oppført av reisverk og overdekket med sadeltak. Det har to firhugne hjørnestolper i vest som er tappet ned i svillene og bærer stavlegjene. Østenden av nordre og søndre stavlegje er forankret i skipets vestre tømmervegg, mens vestenden går ut over den vestre hjørnestolpen og bærer vestgavlens sperrebind. Taket har mønsås som hviler på sperrebindene og midtstolpe.
Takene bæres i dag av åser, og det har antagelig vært tilfelle før kirken ble ombygget til korskirke også. To av åsene over nåværende vestre korsarm har spor som viser at de er sekundært anvendte åser som rimeligvis er hentet fra kirkens eldste tak. Åsene hviler på gavlveggene og de vegger som er laftet opp mellom kryssets og vingenes loft. På åsene ligger strøbord som danner underlag for bordtaket. Takene er nå tekket med røde vingetegl, men under tegltekkingen er den eldre tjærebreddespontekking bevart. Regnskapene forteller at takene ble reparert med spon så snet som 1835, men 1854 ble det anskaffet "2000 Tagsteen", og på sin tegningfra 1855 gjengir J. N. Prahm kirken med tegltekkede tak.
"Taarnet" nevnes i kirkeregnskapene 1728, så kirken har antagelig hatt en takrytter også før ombyggingen til korskirke. Ved utvidelsen av kirken i 1730-årene fikk den en 8-sidet takrytter med spiss hjelm over krysset. Den har midtmast av rundtømmer som hviler på to par kryssende rundtømmerstokker like over loftsbjelkelaget. To tilsvarende stokkepar støtter masten like under mønet.
Himlingen av horisontalt lagte bord har kirken, etter alt å dømme, hatt allerede i sin første fase. De dekorerte himlingsbord, som nå ligger over sakristiets loftsbjelker har, ifølge sin innskrift, hørt hjemme i kirkens eldste del.