I 1664 meddeler sognepresten: "Annex Kirchen helder til den ene side og med Stylter opstøet, vil af grunden igien Repareris. Sampt og Spon og Tierebredning hielpes. Noget trang inden udi, vil it Polpstur derudi giøres". I 1739 sørget sogneprest Berthelsen for at det ble bygget ny kirke, en laftet korskirke som ble kalt "hellige Tree Eenigheds Kirke".

Stavkirken:
Det kjennes ingen avbildninger eller beskrivelser av stavkirken. Av kirkeregnskapenes spredte opplysninger går det frem at den hadde skip og kor som to adskilte bygningsledd. At det dreier seg om en stavkirke med sviller og staver fremgår av reparasjonen 1712, da grunnmuren ble utbedret "under 2de sviller og en stolpe".

Kirken fra 1738:
Den nye kirken ble oppført som laftet korskirke med samme planskjema og tilnærmet samme størrelse som hovedkirken i Flesberg og annekskirken i Lyungdal, som ble ombygget på samme tid. De fire korsarmene og midtrommet utgjør kvadrater med side 5,5-6m. Østre og vestre korsarm og midtrommet er halvannet omfar høyere enn tverrarmene.
Åpningen fra midtrommet til korsarmene overdekkes av firhugne dragere, som spenner fra hjørne til hjørne. Dregerne bærer laftede veggtriangler som danner opplegg for takåsene. Tvers over østre og vestre arm og midtrommet spenner nord-sydgående loftsbjelker. Nordre og søndre korsarm har tilsvarende øst-vestgående bjelker halvannet omfar lavere. Over midtrommet er reist en takrytter med høy hjelm. Østre korsarm er innredet til kor med halvt korskillemot midtrommet. Et sakristi med samme lengde som koert er oppført inntil dettes nordside. Foran portalen i vestre og søndre korsarms gavlvegger reist et åpent bislag. Koret har dør til sakristiet og sydportal overdekket med knektbåret pulttak, ett sydvindu og to østvinduer. Nordre korsarm har vindu mot nord og vest. Søndre og vestre korsarm har hver en portal i gavlveggen, ett vindu over portalen og et lavtsittende og et høytsittende vindu i hver av sideveggene.
Kirkens tømmervegger hviler på grunnmur av bruddsten som er pusset utvendig. Veggene er laftet opp av rundtømmer som delvis er planteljet innvendig.
Alle portaler har beholdt sin opprinnelige rektangulære form, de har profilerte gerikter og utsmidde gangjern og beslag. Nå er dørene utadslående, men opprinnelig har de ant. slått inn. Skipets vestportal har en plankedør med 3-4,5cm tykke planker holdt sammen med to profilerte, innstemte labanker på innsiden. Døren synes å være opprinnelig, men geriktene har sen 1800-talls profilering. Utsiden av døren har to gangjern og en dørring med tilhørende beslag fra middelalderen, et opprinnelig nøkkelskilt og nyere klinke med skilt av messing.
Vinduene er små og rektangulære og har midtpost med småruter. I søndre og vestre korsarm, hvor det er gallerier, gir et lavtsittende vindu i hver sidevegg lys under galleriene. Disse vinduers omramming har staffprofil, mens de øvrige vindusomramninger har karnissprofil og ant. er fra 1700-årene.
Kirken har åstak. Åsene består av barket rundtømmer som er laftet inn i gavlveggene og de 4 tømmervegger over åpningene fra midtrommet til korsarmene. Åstaket bærer et bordtak av over- og underliggere. Alle tak har tegltekking på lekter. I 1824 ble det pekt på at takene var råtnepå visse steder og at bjelkene tok skade, og 4 år etter ble det gjennomført en takreparasjon. Takene var tekket med spon, og de ble tjærebredd så sent som 1849. I 1888 ble det betalt for "Kjørsel av Tagsten" og dette tyder på at spontekkingen ble skiftet ut med teglsten på den tid. Vestre korsarms vestgavl bærer et spir med hane.
Takrytteren sitter over krysset for de fire korsarmers sadeltak. Den opprinnelige takrytter må være bygget samtidig med kirken, for spiret bærer en fløy med årstallet 1737, men denne takrytteren ble skadet ved lynnedslag ca. 30 år senere. I 1769 ble det betalt "...for at Tække over Taarnet da Lynild havde Indslaaet... Til Kirkens Taarn at opbygge er efter den nøieste accord betalt Sjul Grøslie og Kjøstolv Gjellerud 45rd... Den kongelige Bygmester paa Kongsberg for at ordinere Tilsee og beobagte Taarnbygningen 10rd...". Denne takrytter står fremdeles; den har 4-kantet underdel og høy, 8-kantet hjelm. Hjelmen bæres av en mast som hviler på en rundtømmerstokk som er lagt opp i tømmerveggene over åpningene inn til de fire korsarmer. Underbygget består av 4 hjørnestolper og 4 mellomstolper som også hviler på stokker lagt opp i de samme tømmerveggene.