Anneks til Gol. Etter kirkesalget 1723 var gårdbruker Ole Markegaard eier. Ingvar Tollevsen Aalstvedt ble eier 1777. I 1782 heter det at Ole Olesen Aalrust og Ole Pedersen Aalstvedt hadde kjøpt kirken to å tidligere. Peder Knudsen Wolde solgte kirken til Ole Olesen Markergaard 1811. Engebret Torsæt og Knut Bjøberg overdro kirken til kommunen 1877.
Kirken kalles "Schodven Kiercke i Hemsedal" i Stavanger Stiftsbok. Frem til 1882 sto kirken rett sydøst for gården Kirkebøen, og man antar at denne gården opprinnelig het Skodvin og var prestegård. Den gamle kirkegården er omgitt av kirkegårdsmur og ligger på en terrasse der Trøyms-elven kommer ned ca. 50m over dalbunnen. En haug ca. 50m syd for kirkegården kalles Støpulhaugen. Navnet tyder på atdet har stått en klokkestøpul her i tidligere tider. På kirkegården sto en stavkirke som var sterkt ombygget da den ble revet høsten 1882. Samme sommer var det innviet en ny kirke.
Kirketuften på den gamle kirkegården ble utgravet og konservert 1963. Utgravingene ga opplysninger om den revne stavkirkens utseende. Det ble dessuten påvist graver som er eldre enn stavkirken. Stavkirken er altså blitt reist på en eldre gravplass. På denne eldre gravplassen ble det påvist spor som kan skrive seg fra en eldre bygning. Den kan ha vært kirke i tiden før stavkirken ble bygget.
Ved utgravningen ble det funnet 251 mynter, de eldste to brakteater fra tiden 1160-1205. 4 (muligens 5) mybter er fra Magnus Lagabøters tid.

Mulig eldre kirke
Teorien om en mulig eldre kirke bygger på tolkninger av de spor som ble avdekket ved utgravningene i kirketuften 1963. Under fundamentene for stavkirken er det enkelte stenfylte nedgravninger som best lar seg forklare som spor etter en eldre bygning med jordgravne vegger.
Under stavkirkens kor er det anbragt graver i den tid stavkirken var i bruk, og disse graver kan ha ødelagt spor etter østre del av det evt. eldre bygg.

Den revne stavkirken
Da stavkirken ble revet høsten 1882, ble noen av de utskårne deler bragt til Universitetets Oldtidssamling. Der finnes en komplett portal og den tilhørende dør, som har smijernsbeslag, ett helt og 3 delerav 3 andre Andreaskorssamt enkelte deler av kirkematerialer. På enkelte gårder i bygden oppbevares deler av kirkematerialer. Kirken var imidlertid blitt radikalt ombygget i 1700- og 1800-årene, og det meste av de gamle bygningsdeler må være gått tapt da. Av det opprinnelige bygg sto til sist bare skipets høye midtrom tilbake. Kirkeregnskapene, som er bevart fra 1620, gir beskjed om kirkens utseende og forandringer i de siste århundrer. De arkeologiske utgravninger i kirketuften har supplert disse opplysninger, slik at man har forholdsvis godt kjennskap til den revne kirken.

Kirken fra 1882
I 1877, samme år som kommunen hadde kjøpt kirken, vedtok herredsstyret å bygge ny kirke nede i dalbunnen. Allerede i februar året etter ble arkitekt Henrik Nissen anmodet om å utarbeide planer for en ny kirke av lafteverk, og i mai forelå kongelig tillatelse til å bygge ny kirke "...paa Gaarden Trøms Grund efter vedlagte, at Architekt Nissen udarbeidede Tegninger". Planene ble antatt uten betydelige forandringer, og en ansøkning om lån av Opplysningsvesenets fond ble innvilget. I 1880 ble det sluttet kontrakt med byggmester Svenum fra Bergen om reising av kirken, som skulle være ferdig 15. sept. 1881. Snekkerarbeidet ble utført av Torleiv og Johannes Grimsgård fra Nesbyen, og kirken ble innviet 7. juni 1882.
Kirken har høyt vesttårn, bredt skip og smalere kor med tresidet avslutning mot øst. Syd for koret er det et sakristi, men det nord for koret er rom for dåpsbarn, begge med dør til kirkegård og til kor og med pulttak ut fra koret. Alle veggene står på fuget bruddstensgrunnmur. Tårnet er oppført av bindingsverk og har sukledning utvendig, mens kirkens øvrige vegger er laftet opp og har stående panel utvendig. Over tårnets rektangulære vestportal er reist et høyt sadeltak som bæres av stolper fra stentrappen. Et tredoblet, spissbuet vindu i tårnets vestvegg belyser rommet over tårnfoten. Litt over skipets møne har tårnet et horisontalt bånd av profilerte og ornerte bord som danner bunn i klokkestuens koblede spissbueåpninger. Langveggene i skipet har innvendig 5 strekkfisker som deler veggen i 6 like store felter. Hvert av de midterste 4 felter har ett spissbuet vindu med tresprosser. Korets tre østvendte vegger har tilsvarende vinduer. Alle kirkens spissbuevinduer har rektangulære rammer og ornerte dekkbord båret av utsveifede knekter.
Skipet har midtskip og sideskip som adskilles. av 5 par stolper som korresponderer med langveggens strekkfisker. Hver stolperekke bærer enlangsgående drager og har skråavstivning mot drageren. De trekantede felter som begrenses av skråstøttene har gjennombrutte ornamenter. Sideskipene har horisontal himling som er kledd under stikkbjelkene som spenner fra drager til raft. Midtskipet har tretønnehvelv festet til ribber som er hengt opp i takstolen. Denne består av sperrer, saksesperrer og hanebjelke understøttet av stolper fra dragerne. Koret åpner seg i full bredde mot skipet og har tretønnehvelv i hele sin bredde. Kirken har plankegulv; korets gulv er hevet to trinn over skipets. Alle tak og tårnets hjelm er tekket med skifer.