DIS-Buskerud - Bønsnes Kirke

DIS-Buskerud

Startsiden
Nettkart
Kontakt
DIS-Norge
Digitalarkivet
Innmelding
Søk

Kirker i Hole Kommune

	Fotograf: Pia Fjelltun ©
	Oversikt

	Kirkebygget

	Prestegjeld	Hole
	Sted	Røyse
	Navn	Bønsnes Kirke
	Arkitekt
	Byggeår	ca. 1100
	Materiale	Stein
	Sitteplasser	80
	Altertavle	"Nattverden", signert J. Lemming Fecit Ao. 1736
	Orgel	Av Anders Gomnes, 1840. 6 stemmer
	Kirkeklokke	Middelalders klokke ble i 1753 sendt til Holland. Erstattet av to nye med samme inskripsjon: "Soli Deo Gloria A. 1753"

Historikk og bygning
Kirken ligger ved Bønsnes-gårdene på sydspissen av neste som går ut i Tyrifjorden fra nord. Kong Olav Haraldsson, som ble helgenkåret etter sin død 1030, vokste opp på Bønsnes, og det heter seg at kirken er bygget på hans initiativ. I Norske Gaardnavne antas at gårdens opprinnelige navn å ha vært "Bænhussnes" og at den har fått navn etter kirken, som altså skal ha fungert som "bønhus". Det heter videre at hvis denne "...Forklaring af Navnet er riktig, maa denne lille Kirke oprindelig have været et Gudshus af lavere Rang...". Det kjennes da heller ikke til opplysninger om at den skal ha vært sognekirke, med derimot har den, så langt de skriftlige kilder rekker, vært kalt gavekirke eller lovekirke. Da landets øvrige kirker ble solgt 1723, ble Bønsnes kirke holdt utenfor salget. Oppsitterne på nabogårdene har regnet den som sin eiendom og har sørget for at en kirkeverge har ført tilsyn med kirken og forvaltet dens midler. Det er ikke kirkegård ved kirken, som antagelig ikke har gravrett. Det skal imidlertid være funnet kister under kirkegulvet. Prokurator Anders Christensen, som har gitt betydelige gaver til kirken, fikk adgang til å sette opp et murt gravkapell ved kirken 1726. Kirken består av en liten langkirke av sten fra middelalderen med et senere tilføyet tretårn foran vestgavlen. Middelalderens stenkirke var forfallen og ute av bruk i 1500- og 1600-årene. Det heter seg at den var brent ved lynnedslag, og de innvendige gavlmurer, som står uten puss, er brannskadet. Det er mulig at brannen har funnet sted tidlig i middelalderen, for kirken har i behold inventardeler fra 1200-årene. Opplysningen om at det gamle spontekkede tak var råttent og dårlig, tyder på at kirken ikke var brannherjet etter reformasjonen. I et tingsvitne fra 1727 heter det at "... Bønsnæs Kirke staaende paa Gaarden Bønsnæsis Grund, haver af Gammel tiider værit opmuuret Capell som in Anno 1675 stod ubrugelig og Øde, formedelst Muurens Brøstfeldighets skyld, tilmed uden Tag og aldeeles nogen slags indredning, indtil Da værende Sorenskriver her paa Stædet nu Salige Mand Jens Tygesen Lund, som boede paa Gaarden Bønsnæs til Guds Æris forfremmelse af Ynksomhed over samme Cappell der kunde med hans egen, og godt Folks Hielp komme paa Faade igjen og blive til En Kirke og Guds Huus efter sin Dannelse og skikkelse - eftersom hun tilforn af Tordenild var forbrændt og Beskadiget. Hvorfor Bemelte Salige Sorenskriver udj Aaret 1675 lod giøre en Gavebog, indbunden og Nummereret, hvorudj fromme Guds Mennesker som til dens reparasjon noget give ville, Sig kunde innskrive...". Sorenskriver Jens Tygesen Lunds initiativ førte til at det ble gitt gaver til kirken i form av penger, byggematerialer og naturalia fra bygdefolk, sagbrukseiere og trelasthandlere, slik at istandsettelse av kirken kunne starte 1680. Kirken kom imidlertid ikke i bruk før 1728, og da ble den utstyrt med inventar, som for en stor del ble skjenket av prokurator Anders Christensen Frøshaug. Det utseende som kirken fikk ved disse arbeider har den senere beholdt.

Kilde
Våre kirker Norges kirker