DIS-Buskerud - Jondalen Kirke

DIS-Buskerud

Startsiden
Nettkart
Kontakt
DIS-Norge
Digitalarkivet
Innmelding
Søk

Kirker i Kongsberg Kommune

	Fotograf: Mechtild & Otto Reuber ©
	Oversikt

	Kirkebygget

	Prestegjeld	Kongsberg
	Sted	Jondalen
	Navn	Jondalen Kirke
	Arkitekt	Nordan
	Byggeår	1882
	Materiale	Langkirke i laftet tømmer
	Sitteplasser	150
	Altertavle	"Jesu i Getsemane" av fru sogneprest Gjessing, 1939
	Orgel	Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, 1982. 10 stemmer
	Kirkeklokke	1 stk, Bochum Vermer-Gusstahl Fabrik, Tyskland, 1882. Inskr.: "Vaagn op du som sover"

	Gravplass
		DIS-Norges Gravminner

Historikk og bygning
I 1861 forelå kgl. res. hvor det heter "...aa det naadigst tillades, at der for Jondalen District paa den dertil skjænkede Tomt paa Pladsen Braaten opføres en Kirke og anlægges en Begravelsespalds...". I en liste i Kirkedepartementet er J. W. Nordan oppført som arkitekt for kirken. Byggearbeidene kom ikke i gang før 1881 under ledelse av byggmester Martin Jensen fra Nes på Romerike. Kirken ble innviet 11. okt. 1882. Kirken har rektangulært skip og tilnærmet kvadratisk kor. Inntil korets østvegg står et lavere og smalere sakristi, og et våpenhus er oppført foran skipets vestportal. En takrytter sitter midt på skipets møne. Veggene er laftet opp av tømmer på upusset grunnmur av bruddsten. Innvendig er tømmerveggene synlige, men utvendig ble de kledd med stående staffpanel 1889. Over grunnmuren avsluttes panelet mot et vannbord, og under den underkledde gesimskassen dekkes panelet av en kvartstaff. I gavlen avsluttes panelet mot en tungeformet list under kvartstaffen. Gavlenes vindskier bærer hvitmalte trekors i mønet. Sideveggene i skip og kor er avstivet med strekkfisker. Korveggene deles i 3 felter av strekkfiskene, og det midterste og bredeste felt har et rektangulært vindu med 3x6 ruter. De øverste ruter er spissbuet og har farvet glass i sviklene. Skipets sidevegger deles i 5 felter; de 3 midterste er bredest og hvert av dem har et vindu av samme type som korets. Koret åpner seg i full bredde mot skipet. De 4 øverste stokker i skipets østvegg er gjennomgående og danner koråpningens vannrette overdekning. Himlingen i kor og skip ligger på langsgående loftsbjelker som hviler på tverrgående dragere. Dragerne korresponderer med strekkfiskene, og i skipet går det skråstrevere fra strekkfiskene til dragerne og videre til takstolens hanebjelker. Trekantfeltene mellom skråstreverne, strekkfiskene og dragerne har gjennombrutte rankeornamenter. Takstolen har sperrer avstivet med ett sett hanebjelker. Takene er tekket med rød vingetegl. Sakristiet er laftet opp av tømmer. Innvendig var tømmerveggene synlig inntil de ble panelt 1975. Utvendig er de kledd som kirkens øvrige vegger. Sadeltaket er tekket med rød tegl. Mot nord og syd har rommet et lavt, rektangulært vindu med midtpost og 2x3 ruter i hver grind. Sakristiet har dør til koret og østgavlen har dør til kirkegården. Våpenhuset er oppført av bindingsverk, og veggene er kledd med stående staffpanel utvendig og innvendig. Sadeltaket er tekket emd rød tegl. Sideveggene har et vindu svarende til en av grindene i sakritstvinduene. Mot skipet sitter en rektangulær, tofløyet dør. Vestveggen har også rektangulær, tofløyet dør. Den har stående planker innvendig og fyllinger utvendig med fasede ramtrær. Over vestdøren sitter et sirkulært vindu med firpass. Takrytteren har firesidet underbygg med en rundbuet lydglugge i hver vegg. Den høye åttekantede hjelmen er tekket med sink og bærer spir med kule og fløy med årstallet 1881.

Kilde
Våre kirker Norges kirker