DIS-Buskerud - Tuft Kirke

DIS-Buskerud

Startsiden
Nettkart
Kontakt
DIS-Norge
Digitalarkivet
Innmelding
Søk

Kirker i Kongsberg Kommune

	Fotograf: Mechtild & Otto Reuber ©
	Oversikt

	Kirkebygget

	Prestegjeld	Sandsvær
	Sted	Hvittingfoss
	Navn	Tuft Kirke
	Arkitekt	Prost Aschehoug og Abraham Foss
	Byggeår	1880
	Materiale	Langkirke i teglstein
	Sitteplasser	150
	Altertavle
	Orgel	1913
	Kirkeklokke	2 stk., O. Olsen & Søn, 1905. Inskr.: "Gave til Tuft kirke fra Chr. Fosnes 1905"

	Gravplass
		DIS-Norges Gravminner

Historikk og bygning
Ønske om ny kirke i stedet for den lille og forfalne stavkirke satte etter 1850 i gang den gamle diskusjon om sammenslåing av Tuft og Komnes til ett sogn med en kirke. Da Tuft menighet imidlertid motsatte seg sammenslåingen, ble det fremmet forslag om at hvert sogn skulle få ny kirke. "...Tegninger og overslagtil en ny Kirke for Tuft Sogn i Sandsværs Prestegjæld samt ligeledes til en ny Kirke for Komnæs Sogn i samme Prestegjæld...". ble av Kirkedepartementet forelagt arkitekt Nordan 1874, som foreslo enkelte mindre forandringer i sin uttalelse. Kongelig resolusjon til bygging av den nye kirke forelå 6. mai 1876, og 20. september 1880 ble kirken innviet. Den nye kirken ble reist på sydvestsiden av den gamle kirkegprden og har i likhet med stavkirken lengdeakse nordvest-sydøst. Kirken er oppført av tegl og består av et rektangulært kirkerom med inngang i sydøst og alter i nordvest. Et tårn er bygget halvt inn over kirkerommets sydøstgavl og har portal ut mot kirkebakken sydøst for kirken. På hver side side av tårnet har kirkerommet trapper til tårn, loft og galleri. Inntil kirkerommets nordvestgavl er et sakristiutbygg. I nordvestre del av kirkerommet, som utgjør koret, er gulvet hevet to trinn. Nordvestgavlen åpner seg med stor spiss bue mot en grunn alternisje i sakristiutbygget. Kirken har grunnmurer av rød granitt som i likhet med teglmurene står upusset utvendig. Teglmurene har vekslende skift med løpere og bindere og avsluttes under takskjegget med gesims som bygger seg frem i 3 ledd dels med bruk av faset formsten. Gavlmurene er ført opp over takflatene og avsluttes med metallkledde fordakninger. Gesimsen er forkrøppet over på gavlene hvor den er trappet av i flukt med takvinkelen. Innvendig har kirkerommets langmurer brede lisener som deler murflaten i 3 felter. Hvert flet har et høyt og slankt vindu med spissbuet overdekning. Utvendig har vinduene resess murt av faset formsten; innvendig har vinduene profiler trukket i pussen. Vindusrammene er av tre og har to sidestilte spissbuer. Kirkerommet har to par frittstående stolper som korresponderer med stolper inntil langmurene. De frittstående stolper bærer to langsgående dragere som understøtter takstolens sperrer. Dragerne hviler på stolper på innsiden av gavlmurene. Stolpene inntil nordvestgavlenbæres av konsoller over korbuen. Alle stolper har fasede gjørner og er utstyrt med kapiteler i nivå med konsollene. Fra kapitelene spenner bueknær til dragerne og sperrene. Bueknærne mellom de frittstående stolpepar danner spissbuer. Feltene over bueknærne har gotiserende ornamenter i gjennombrutt arbeide. Kirkerommet er åpent til mønet og har panelt himling som er lagt over sperrene. Sakristiutbygget er smalere og litt lavere enn kirken og har samme murbehandling. Hver av sideveggene har ett vindu av samme type som kirkens, men litt mindre. Gavlmuren har to slanke portaler med spissbuet overdekning. De har rektangulær dør og overlys under spissbuen. Portalene sitter tett sammen under en spiss blindbue med sirkulære blendinger. Under gesimsen har gavlmuren en korsformet blending nær hvert hjørne og et sirkulært vindu i midten. Sakristiet var opprinnelig delt i to rom av en langsgående skillevegg. Den er senere revet og den ene døren til alternisjen er gjenmurt. Tårnet har samme murbehandling som resten av kirken. De to fri hjørner har diagonalstillet støttepilar, som er avtrappet i to trinn. Avtrapningene har fordakning avdekket med metallplater. En bred portal med spissbuet overdekning leder inn til tårnfoten. Portalen har samme slags innfatning som vinduene. Den har rektangulær, tofløyet dør og overlys med gotiserende sprosseverk. Rommet over tårnfoten belyses av et sirkulært vindu med åttebladrose i sprosseverk. Klokkestuen har to spissbuede lydåpninger i de 3 fri sider. Sydøstmuren har årstallet 1879 i jern festet under lydgluggene. Murene avsluttes med gavler og bærer høy, åttekantet hjelm. Den er tekket med kobber og bærer spir med kule, fløy og kors. Kirkens tak er tekket med skifer.

Kilde
Våre kirker Norges kirker