I middelalderen omtales 3 kirker innenfor det nåværende Nes prestegjeld: Nes kirke, Flå kirke og en kirke i Gulsvik som senere er forsvunnet. Dessuten går det sagn om at det har stått en kirke på Garnås.
Nes kirke er sognekirke og hovedkirke i Nes prestegjeld. Kirken ble kjøpt av sogneprest Anders Boyesen og gårdbruker Ole Markegaard i Hemsedal. Boyesen overtok Nes og Flå kirker mot at Markegaard fikk Gol og Hemsedal. Senere eiere var lensmann Peder Gautesøn Grimsgaard og hans svigersønn Ole Viggen. I 1740 tilhørte kirken Knud Giermundsen Gullingsrud. Eieren i 1760-årene, Erik Tollefsgaard, solgte kirken til almuen.
Tross utvidelser var stavkirken for liten, og i 1850-årene ble planene om nybygg tatt opp. På oppfordring av byggekomiteen fremla arkitekt Friis planer for en stenkirke på den gamle kirkegård. Av økonomiske grunner ble planen om stenkirke forlatt, og man henvendte seg til departementet om utarbeidelse eller lån av tegninger til en trekirke. Statskonduktør G. A. Bull, som hadde målt opp stavkirken et par år tidligere, utarbeidet tegninger som ble antatt 7.10.1858. 15.12.1859 ble det gitt kgl. tillatelse til å oppføre kirken etter Bulls tegninger "paa den saakalte Bringebakke". Kirken ble innviet 1862.

Den brente kirken
Kjennskapet til den brente kirken baserer seg på tolkninger av det arkeologiske materiale. Et brannlag dekker store deler av kirketuften, og under brannlaget finnes delvis brannskadde grunnmurer og fundamenter fra den brente kirke. Skipets nordre grunnmur viser at skipet har vært 8,80m langt. Skipets bredde kan ikke fastlegges eksakt. Inntil vestsiden av vestre grunnmur er det fundamenter for et ca. 2,70m bredt utbygg, som har gått ca. 1,20m ut fra skipets vestvegg. Det er ikke påvist faste jordlag som kan ha tjent som gulv. Det er heller ikke funnet spor etter bjelkelag, men visse ting tyder på at kirken har hatt tregulv.

Den revne stavkirken
Den stavkirken som ble revet 1864 er bedre kjent enn de fleste av de revne kirkene. Det skyldes først og fremst at arkitekt G. A. Bull foretok oppmåling av kirken 1855. Kirken var en korskirke med bordkledde vegger. Korsarmene var imidlertid blitt laftet opp i 1700-årene, og tidligere var kirken en langkirke med skip, kor og apsis.

Kirken fra 1862
Kirken er bygget som korskirke med smalere, polygonalt avsluttet kor i syd og langt, rektangulært skip. De to korsarmer har samme høyde og bredde som skipet og slutter seg til søndre del av langveggene. Inntil skipets nordgavl står et tårn hvis underetasje tjener som våpenhus. Korsarmene har portal i gavlveggen. Et sakristi på korets østside har inngang til koret og til vindfanget innenfor østre korsarms portal. Koret åpner seg i full bredde og høyde mot skipet. Korskillet markeres av en balusterbåret brystningsbjelke. Korsarmene har galleri med brystning i flukt med skipets langvegger. Rommet under galleriet er hevet to trinn over skipet og begrenses mot det med balusterbåret brystning. Et nordgalleri som spenner tvers over skipet har tilsvarende brystning. Nordgalleriet har adkomst via trapp i tårnfoten, mens korsarmenes gallerier har trapp fra vindfang innenfor portalene.
Kirken er oppført av tømmer på grunnmur av natursten. Veggene er utvendig og innvendig kledd med stående falsprofilert panel. Utvendig avsluttes panelet med vannbord mot grunnmuren. Oventil har veggene gesims med blindbuefris som fortsetter horisontalt over korsarmenes gavlvegger og tårnfotens 3 fri vegger. Øvre del av tårnfotens og korsarmenes gavler har bindingsverk - imiterende lister. Innvendig deles veggene i skip og kor av strekkfisk med konsoll i rafthøyde. Nordre del av skipets langvegger og korsarmenes endevegger har tilsvarende strekkfisk som deler hver vegg i 3 felt. Hvert av skipets felter har ett vindu. Korsarmenes sidefelt har tilsvarende vindu, mens portalene opptar midtfeltet. Portalene har tofløyet rektangulær fyllingsdør med overlys under knektbåret sadeltak. Korets 3 sydvendte vegger har hver et vindu av samme type skipets og korsarmenes vindu. Skip og korsarmer har sadeltak, mens korets polygonale del er avvalmet. Takstolen består av sperrer og saksesperrer som hviler på horisontale loftsbjelker og avstives med ett sett hanebjelker. Taket er tekket med skifer.