2 stk., Dresden, 1880 - Olsen Nauen, 1953.
Inskr.: (sistnevnte) "Um fjellet er høgt og dalen trong, Guds ord heve då sitt gjenge"

Da drøftelsene om ny kirke i Nore pågikk i 1870-årene, kom planen om å bygge kirke i nordre del av bygden opp. I Kirkedepartementets brev av 14. juni 1878 gis tillatelse til å bygge ny kirke på Nore prestegårds grunn "...paa den Betingelse, at der samtidig med Kirkens Opførelse bliver paa Gaarden nordre Skjønnes Grund at opflre et Kapel efter vedlagte af Architect Nissen udarbeidede Tegninger...". Samme høst undertegnet byggmetser G. Johnsen kontrakt om å bygge begge de nye kirker, som ble innviet samme dag 5. oktober 1880.
Kirken har et langt skip og et smalere polygonalt avsluttet kor. Skipets og korets sadeltak går i ett og avsluttes med valmtak over korets tre endevegger. På korets sider er sakristi og rom for dåpsbarn. Begge rom har dør til koret og kirkegården og avdekkes med valmtak. Koret vender mot vest, og inntil skipets østgavl står et kraftig tårn med portal som vender ut mot kirkegårdsporten. På hver side av tårnet står et trappehus med pulttak ut fra tårnveggene. Kirkens tak er tekket med skifer.
Kirken står på grunnmur av bruddsten. Veggene er laftet opp av tømmer bortsett fra tårnet, som er oppført av bindingsverk. Veggene er kledd med stående staffpanel utvendig og innvendig. Skipets langvegger har strekkfisk som deler dem i 4 like store felter. I hvert felt sitter et stort trekantavdekket vindu med midtpost. Hver ramme har 2x6 ruter, og trekantfeltet har 6 kvadratiske, diagonalstilte ruter. Innvendig har veggene en profilert, vannrett list i nivå med vinduenes "vederlag". I koret utgjør denne listen nedre del av et bredere veggbånd som danner sålbenk for vinduene i korets 3 vestvendte vegger. Korvinduene har samme form som skipets, med er lavere med 2x4 ruter i hver grind.
Koret er hevet ett trinn over skipets og åpner seg i full bredde mot skipet med en høy, spissbuet koråpning. Takstolen i skipet har sperrebind som korresponderer med langveggenes strekkfisk. Hvert sperrebind har sperrer og saksesperrer som hviler på korte, vannrette sperreføtter. Disse stikker ca. 1m inn i kirkerommet og er forbundet med skråstøtter som går fra strekkfiskene til sperrebindene. Sperreføttene er senere blitt forbundet med strekkjern, som spenner tvers over skipet. Himlingen består av staffpanel som i midtre del av skipet ligger på åser over saksesperrene, mens sidefeltenes himling ligger på de vannrette sperreføtter. I partiet mellom sperrefot og saksesperre følger himlingen skråstøttene og danner en skråflate. Den består av glattkantbord og er utformet som en blindbuefris ved hjelp av pålagte lister. Trekantfeltet mellom strekkfisk, skråstøtte og sperrefot har gjennombrutte rankeornamenter. Koret har de samme elementer som skipet, men over skråfeltene med buefris har koret vannrett himling.
Tårnet har 3 etasjer og en klokkestue og avdekkes av høy hjelm. Første etasje har rektangulær tofløyet fyllingsdør til skipet. Den tilsvarende dør i øst mot kirkegården er bordkledd utvendig. Portalen er utvendig overdekket av et steilt sadeltak understøttet av to stolper. Taket har sperrer og saksesperrer som hviler på en vannrett bjelke. Den avstives med krumme knær fra de to stolpene. Trappehuset har dør til tårnfoten, små trekantavdekkede østvinduer og trapp til annen etasje. Herfra er det inngang til galleriet og trapp til tredje etasje, som belyses av et smalt, trekantavdekket vindu i hver av de tre fri vegger. I høyde med klokkestuens gulvbjelkelag har tårnveggene et veggbånd bestående av blindbuefris begrenset av profil-list over og under. Klokkestuen har brutte hjørner og lydglugge i hver av de 4 veggene. Hjelmen har også brutte hjørner. Den er tekket med kobber og bærer spir med kule og fløy med årstallet 1879.