DIS-Buskerud - Haug Kirke

DIS-Buskerud

Startsiden
Nettkart
Kontakt
DIS-Norge
Digitalarkivet
Innmelding
Søk

Kirker i Øvre Eiker Kommune

	Fotograf: Unni Brattensborg ©
	Oversikt

	Kirkebygget

	Prestegjeld	Eiker
	Sted
	Navn	Haug Kirke
	Arkitekt	Hansteen/Arneberg
	Byggeår	1152
	Materiale	Langkirke i mur
	Sitteplasser	300
	Altertavle	Av P. Petersen, 1838. Kopi av altertavlen i Sandsvær kirke
	Orgel	1860 av Eriksen og Svendsen. 13 stemmer
	Kirkeklokke

	Gravplass
		DIS-Norges Gravminner

Historikk og bygning
Middelalderdiplomer nevner at kirken er viet til Peter og Paulus. I et brev fra 1323 lover pave Johannes XXII avlad til dem som på visse dager besøker Haug kirke "...som er reist til de samme apostlers Peters og Paulus' ære...". På muren utvendig over vestportalen har det vært malt et par korslagte nøkler. Dette ble i 1700-årene utlagt som bevis for at kirkens "modell" var kommet fra Roma. Nøklene var ikke lenger synlige i sogneprest Hans Strøms tid i slutten av århundret, men etter kirkebrannen 1818 ble de malt opp igjen ifølge Klüwer. Muren har malingspor av korslagte nøkler fra flere perioder; de eldste spor sitter høyt på muren og er malt med rødbrun farve, de nyere er malt med sort. Middelalderens stenkirke besto av vesttårn, skip og kor. Bare vesttårnet og skipets vestmur er bevart. Tårnets grunnplan måler utvendig ca. 10,75m øst-vest. I øst er det ca. 10m bredt, i vest ca. 1/2m smalere. Murene er ca. 22m høye over fundamentene. Av skipets øvrige murer og kormurene eksitsterer bare fundamentene og delvis de nedre skift av murverket. Fundamentene for skipet viser at det har vært ca. 10m bredt og ca. 17,5m langt innvendig. I vest er utvendig bredde 14,30m. Koret har opprinnelig vært ca. 5m langt og bredt innvendig. Østmuren har hatt en ca. 4,30m bred åpning inn mot pasis. Fundamentene tyder på at apsis har vært noe smalere enn denne åpningen og at det har vært et sprang i åpningens sider som har gjort apsismunningen ca. 4m bred. Apsisfundamentene er skadet av senere graver, men tyder på at grunnplanen har utgjort noe mer enn en halvsirkel, eller at den m.a.o. har hatt hesteskoform. En gang i løpet av middelalderen er apsiden blitt revet og koret utvidet mot øst. Innsiden av de bevarte nedre deler av nord- og sydmuren i det utvidete koret flukter med de tilsvarende murer i korets eldste del. Koret beholdt altså sin bredde på ca. 5m, men det ble omkring 11m langt innvendig. Nordmuren ble imidlertid ca. 50cm lenger enn sydmuren, slik at østmuren kom til å stå skjevt. I nordøst er det påvist at nordmuren har vært 1,40m tykk. Da korets opprinnelige murer har vært 2m tykke, kan det enten ha vært sprang utvendig i skjøten mellom gammel og nyere mur, eller de nyere langmurer kan ha vært murt med avtagende tykkelse østover. Thrap-Meyers oppmålinger gjør ikke rede for disse uregelmessigheter. På nordsiden av middelalderens kor sto et sakristi som også ble revet 1861-62. Istedet ble det reist et sakristi inntil østgavlen i det nye koret, slik at kirken fikk en samlet lengde på ca. 46,5m. Inntil vesttårnets nordside står et gravkapell som slekten Cappelen på Fossesholm lot oppføre 1771. I 1802 oppførte en murmester et benhus, hvis plassering og utseende er ukjent. Kirken ble brannherjet 1818. Professor Olaf Olafsen ved Bergseminaret på Kongsberg ble anmodet om å "...opmaale Levningerne af Egers avbrændte kirke og gjøre Tegninger til den vordende nye Indretning...". Han leverte 8 tegninger som nå er forsvunnet og tilbød seg "... at skaffe gode Modeller til det slags Snedker Arbeide som kan have nogen vanskelighed for lidet kyndige Snedkere...". I en kommentar til tegningene heter det "...Kirkens Hoved Fasade er bleven defigerert derved at den Fossesholmske Familie har bygget et Lighuus lige indpå Tårnmuren, se Lit. M, hvorimod intet svarer på den anden Side, thi O. findes der ikke men Hr. Jørgen Omsted synes at vilde bygge O. eensformig med M. til et Beenhuus. Dette finder ikke Almuens Bifald...". Det later altså til at det, for symmetriens skyld, har vært planer om å bygge et benhus inntil tårnets sydside med samme utseende som Cappelens gravkapell på nordsiden. Etter noen år sto kirken gjenreist med et klassisk interiør. Da kirken var blitt kommunens eiendom 1856, kom det fart i planene om å utvide kirken, som lenge hadde vært for liten for den folkerike menighet. Arkitekt Wilhelm Hanstein fikk 1858 i oppdrag å utarbeide forslag til en utvidelse og ombygging av kirken. De gikk ut på å bygge nytt kor og reparere skipets murer. Da arbeidet va satt igang 1861, kom man til at skipets murer var dårlige, og det endte med at både skipets og korets ca. 2m tykke naturstensmurer ble revet og nytt skip og kor oppført av 60-80cm tykke teglmurer. Takene fikk lav reisning, og kirkerommet ble belyst med store vinduer. Det nåværende skip har sidemurer oppført av tegl på ytre del av fundamentene for det eldre skip. Skipets teglmurer fortsetter ca. 5m østenfor de gamle fundamenter og danner her yttermurene i et lite trappehus på hver side av det nye koret. Teglmurene i det nye koret står dels på og dels utenfor middelalderkorets fundamenter. I 1960-årene ble kirken ominnredet etter planer utarbeidet av arkitekt Arnestein Arneberg. Eksteriøret beholdt i stpre trekk sitt tidligere utseende, men interiøret ble omarbeidet i klassisistisk ånd. Tårnmurene er ca. 2,20m tykke nedentil. Mens ytterlivet er murt i lodd fra fundament til murkrone, er innerlivet avtrappet i nivå med de 3 etasjeskillerne, slik at øvre del av murene er ca. 1,5m tykke. Tårnfoten åpner seg i full bredde mot skipet. Åpningen over dekkes av en trykket rundbue med buetopp ca. 7m over gulvet. Tårnets vestportal ble utvidet 1861-62. Sidene og buen ble revet, og nye sider og ny rundbue ble murt av tegl. Portalen åpner seg traktformig innover. Skipet har tidligere hatt sydportal som er fullstendig revet. Den opprinnelige åpning mellom skip og kor synes å ha vært bevart til ombyggingen 1861. Koret hadde opprinnelig en sydportal ca. 1m øst for skillemuren mellom skip og kor. Ved undersøkelsene 1961-62 ble bunnhellene påvist på plass i muren under den nåværende østmur i skipet. Skipets og korets murer ble revet 1861-62 og vinduenes form og plassering er ukjent. Da kirkens skip og kor ble fornyet 1861-62 fikk koret ett og skipet 4 rundbuede vinduer i hver langmur. Skip og kor hadde sperretak som delvis var dårlige i 1600-årene. I 1675 var endene av sperrene på utsiden så råtne at de ikke lenger ga feste for bordtaket. Ved en reparasjon 1861 ble det "...udtaget En for Raadnit sperre offuer stor Kirchen som tilforn med 4 Stolper Verit oppstyttet og En Nye igien indsat...". I 1802 var takene over skip og kor så dårlige at de måtte fornyes. Det var 1799 gitt tillatelse til å ta av blytekkingen, og noe av blyet ble overlatt Kongeberg Sølvverk. De nye tak ble tekket med bløglassert hollandsk tegl. Ved samme anledning ble korets murte østgavl revet og ny gavl satt opp av bindingsverk. Tårnets opprinnelige avdekning er ikke kjent, men lydgluggene i tårnets øverste etasje tyder på at den har tjent som klokkestue og at hjelmen har hvilt direkte på murkronen. Etter brannen 1818 fikk tårnet sin nåværende form med klokkestue med pyramidetak bygget opp over murkronen. Det er ikke trapper i tårnmurene, men trestiger nevnes i regnskapene, og tårnets østre deler har vært tilgjengelige via stiger. Sakristiet var oppført av mur på korets nordside. På et kirkegårdskart fra 1851 er det tegnet noe kortere enn koret. Sakristiet omtales 1629 og er antagelig bygget en gang i middelalderen etter at koret var blitt utvidet. Det hadde tegltekket pulttak ut fra korets nordmur. I 1677 hadde sperrene seget ut og sprengt ut murremmen og muren. Sakristiets østre hjørne ble tatt ned og murt opp igjen, to sperrer ble fornyet og de øvrige drevet inn og festet til muren. I 1767 brøt en tyv seg inn i sakristiet og stjal sølvet, med den følge at det måtte lages nytt vindu. Taket ble omlagt med dobbel bordtro 1701 og tekket med blåglassert tegl på lekter. Sakristiet fikk nytt gulv av høvlede bord 1673. I 1861-62 ble det gamle sakristi revet og et nytt oppført inntil østgavlen til det nye kor. Det nye sakristi har tegltekket sadeltak, dør til koret, vindu mot nord og øst og dør til kirkegården i syd. Ved ombyggingen 1861-62 fikk kor og skip himling kledd under loftsbjelkene. Denn himling ble delvis dekorert ved restaureringen i 1960-årene.

Kilde
Våre kirker Norges kirker