Innvielse i 1862
Da Hønefoss fikk bystatus i 1852 ble det også viktig å arbeide for at byen skulle få sin egen kirke. Etter 10 år stod kirken ferdig. Før det hadde det vært en diskusjon om byen skulle få steinkirke eller trekirke. Det siste ble til slutt valgt bl.a. fordi en steinkirke ville kostet det dobbelte. Kirken ble bygget og gaten fram til kirken fikk navnet Kirkegaten. Dramatikk var det under byggingen da den danske byggmesteren falt ned og omkom.

Innvielsen fant sted fredag 10. desember 1862. Kvelden før ble det ringt en time med kirkens to klokker. Dette var innledning til den store dag. Denne dagen var alle butikker stengt og "hverdagslivets Travelhet af ethvert slag var lagt til side." Byen skulle feire innvielsen av sin nye kirke. Etter gudstjenesten var det stor festmiddag på Glatved Hotell.

Eget prestegjeld
Kirken fikk etter hvert egen prest, Otto Christian Christophersen. Det ble arbeidet hardt for at Hønefoss skulle bli eget prestegjeld. I tillegg til at Hønefoss var blitt by var det også en sterk økning i folketallet. Hønefoss hadde 750 innbyggere i 1862. Omkring 1910 var innbyggertallet øket til 2700. Ved kongelig resolusjon av 1. juli 1913 ble Hønefoss eget prestegjeld og Otto Christian Cristophersen ble utnevnt til sokneprest.

Restaureringen
Omkring århundreskiftet endret stil og smak seg, Det gjaldt også hvordan en kirke burde være. Kirken gjennomgikk en omfattende restaurering og ble gjenåpnet 20. april 1952. Kirken hadde nå fått et mye lysere og lettere preg innvendig.

Tilbake til de gamle fargene
Etter en tid ble kirken malt hvit. Vi vet ikke akkurat når. Sannsynligvis fordi det var blitt en "motesak" at kirker skulle være hvite. Senere dukket ideen opp om å male kirken i de opprinnelige fargene. Diskusjonen gikk i mange år om kirken skulle få de gamle fargene eller om den fortsatt skulle være hvit. Men i 1998 ble kirken malt i sine opprinnelige farger. Meningene om fargeskiftet er fortsatt delte. Men de "nye" fargene framhever kirkens særegne arkitektur på en mye bedre måte enn hvitmalingen gjorde.

Skrevet av: Else Marie Eriksen