DIS-Buskerud - Viker Kirke

DIS-Buskerud

Startsiden
Nettkart
Kontakt
DIS-Norge
Digitalarkivet
Innmelding
Søk

Kirker i Ringerike Kommune

	Fotograf: Mechtild & Otto Reuber ©
	Oversikt

	Kirkebygget

	Prestegjeld	Ringerike
	Sted	Viker i Ådal
	Navn	Viker Kirke
	Arkitekt
	Byggeår	1703
	Materiale	Langkirke i tre
	Sitteplasser	250
	Altertavle	"Jesus på korset", 1728
	Orgel	Sløyfeladeorgel, Snertingdal orgelfabrikk, 1985
	Kirkeklokke	2 stk., Albert, Amsterdam, 1721 - Nils Knudsen Dahl, 1842

	Gravplass
		DIS-Norges Gravminner

Historikk og bygning
I slutten av 1500-tallet omtales Viker kirke som en liten trekirke som er ute av bruk. I 1600-årene var kirken imidlertid i bruk, og en inventarfortegnelse fra 1680-årene viser at den hadde nødvendig utstyr. Bl.a. omtales "2de Smaa Klocker i Tornet" som viser at kirken har hatt tårn eller takrytter. Kirkens byggemåte er ikke kjent, men det dreier seg antagelig om en liten stavkirke fra middelalderen. Kirken hadde ingen regulære inntekter og ble regnet som en gavekirke. I 1675 heter det således "...Noch Findes udj Nordre Hougs Prestegield En Kircke kaldis Wiger, Haffuer Ingen Indkomst, videre en som gaatt folck giffuer dertil, Huoraf den holdis Ved Lige...". Den nåværende kirke ble bygget i 1690-årene. I 1697 heter det "...Opbygt een nye tømmer lafftevercks Kircke j steden for den gamle som var alt for liden oc trang til Almuen...". Det er uklart om den nåværende ligger på samme sted som den eldre. Kirken har skip og smalere kor og er laftet opp av tømmer. Skipet er forholdsvis kort og bredt, ca. 10x8,5m. Koret er betydelig lavere og tilnærmet kvadratisk, ca. 6,5x6,5m. Koret er laftet sammen med skipet, og disse to bygningsledd må være oppført samtidig i 1690-årene. Noe senere, antageligvis i 1721, ble tårnet laftet opp inntil skipets vestgavl. Det er ca. 5,5m bredt og ca. 6m langt og avdekkes med pyramidetak. Inntil korets østgavl ble et sakristi av bindingsverk oppført 1901. Både kor, skip og vesttårn er ca. 25cm bredere i raften enn ved svillen. Kirkens sidevegger har altså en tilsiktet utoverhelling. Gavlveggene er noenlunde loddrette, men skipets tak springer ca. 50cm lenger frem foran gavlveggen i mønet enn i raften. Fremspranget bestemmes av åsene, som har bevart opprinnelig lengde i skipets østgavl og viser at takets økende fremsprang fra raft mot mønet er tilsiktet.

Kilde
Våre kirker Norges kirker