|
Kirkens type:
Kirken er ombygget flere ganger, gulv og veggkledning hindrer
grundig undersøkelse. Ved ombygningene fra 1670 til
1760 gjennomgikk kirken store ombyggingsarbeider for å skaffe
mer plass. Mellom 1651 og 1682 ble et laftet kor av samme bredde
som skipet oppført, og i 1690-årene ble kirken
ombygget til korsanlegg ved at det ble bygget en tverrarm av
stavverk ut fra skipets nord- og sørvegg. Tverrarmene
har sadeltak på tvers av skipets sadeltak og gavl mot
nord og sør. Sakristiet ble tatt ned og satt opp igjen
med noen nye stokker i 1931 og fikk papp under innvendig panel.
Gulvene i skip og kor fikk stubbloft og leirisolasjon 1932.
Himlingen fikk leirisolasjon på papp i 1932. Samtidig
ble veggene i skip og kor tettet med tjæredrev og vesttilbygget
fikk isolerende bordvegg med papp.
Plassering:
Kirken står på sin opprinnelige tuft.
Kirkens antatte alder:
Prøver viser at det er deler fra 1482 og 1499, men
kirken kan være eldre.
Opprinnelige deler:
Stavkirken var énskipet, skip og kor antagelig opprinnelig
omgitt av svalgang. Av stavkirken står nå bare
skipets hovedkonstruksjon igjen, 8 x 5,4 x ca.4.5 m. Skipets
fire hjørnestaver, sørveggens svill og vestre
og østre deler av stavlegjens underligger bevart. Det
samme er østveggens svill og stavlegje, nordveggens
svill og deler av vestveggens stavlegje. De bevarte veggplankene
er forhugget slik at det er mulig de er tatt ned og satt opp
igjen.
Farveutstyr:
Antagelig ble både skip og kor gjennomgripende dekorert
i midten av 1600-årene, vingene fra 1697 og 1699 ble
dekorert i 1700-årene.
Dekor:
Kirken ble dekorert etter ombyggingen i 1650-årene i
limfarve (distemper) på korvegg og i apsis, mens vingene
er dekorert i olje.
(Kilde: www.stavkirke.org) |
