Den eldste kjente
kirken, en stavkirke, ble revet 1861, etter at en ny kirke
var blitt oppført to år tidligere.
Stavkirken:
Da kirken ble revet 1861, var den preget av de omfattende forandringer
den gjennomgikk i 1600- og 1700-årene. Det kjennes ingen
avbildninger av kirken, og de skrevne opplysninger gir ikke
noe fullstendig bilde av den. Arkitekt Chr. Christie laget
en måleskisse av det han oppfattet som kirkens opprinnelige
deler og hans oppmålingstegninger som består av plan og tverrsnitt
av skipet gir et visst inntrykk av stavkirken.
Ifølge Christies tegninger har kirken opprinnelig vært et lite
stavbygg med rektangulært skip og smalere kor. Veggene har vært
ca. 5,70m høye og har båret en takstol som har vært åpen til
mønet. Skipets østvegg har hatt korbue flankert av ustkårne staver
som har opptatt sideveggene i koret.
De skriftlige kilder nevner bare en portal, den store kirkedør
i skipet, men den omtales som om det eksisterte en mindre i koret.
Skipets portal satt ant. i vestveggen, hvor det er angitt en
døråpning på Christies grunnplan. Sogneprest Parelius nevner
at han har latt anskaffe "...Et Stort Laas til store Kirkedør,
der Læses uden og inden..." slik at han kunne holde døren låst
under gudstjenesten.
Stavkirkeskipets takstol gjør Chr. Christies oppmålingstegninger
rede for. Skipet har hatt 3 fri sperrebind samt ett gavlsperrebind
mot øst og vest. Gavlsperrebindene har hatt sperrer og hanebjelke
som gavlveggenes planker har vært festet til. De 3 fri sdperrebind
har hatt sperrer og saksesperrer som har vært avstivet med ett
sett hanebjelker.
Kirkeregnskapene omtaler takrytter, men nevner ikke noe om hvor
den har sittet og hvorledes den har sett ut.
Kirken fra 1859:
I midten av 1800-årene ble den gamle kirken ansett for å være
så liten og utjenlig at en ny kirke måtte bygges.
Kirken er oppført av laftet tømmer som en rektangulær
bygning med sadeltak og lengdeakse øst-vest. Foran vestgavlen
står et
vesttårn av bindingsverk. I kirkerommets østre del
er et smalere kor med sakristi på sydsiden og rom for dåpsbarn
på nordsiden. Gulvet i kirkens østparti er hevet to trinn
over skipets gulv. Begge siderom har dør i kirkens østvegg og
hvert sitt bislag med trapper som løper mot hverandre langs kirkens
østvegg.
Kirkens vegger hviler på grunnmurer av bruddsten. Langveggene
deles utvendig i 3 felter av to par strkkfisk. Østre strekkfisk
korresponderer med korskilleveggen. Østre og vestre veggfelt
har hver ett høyt trekantavdekket vindu med tresprosser. Langveggenes
midtre felt har et bredt vindu bestående av 3 koplete vinduer
av sidefeltenes type.
Vesttårnet har en underbygning som tjener som våpenhus.
En trapp på hver side i våpenhuset leder opp til
et repos som har inngang til galleriet og oppgang til klokkestuen.
Underbygget har samme høyde som kirken og avdekkes med
sadeltak. På dette hviler klokkestuen, hvis vegger er trukket
0,5m inn. De har trekantavdekket lydglugge og avsluttes med gavl
under klokkestuens kryssende sadeltak, som bærer en høy 8-kantet
hjelm. Hjelmen er kobberkledd og bærer kule og rikt smijernsspir
med hane på toppen. |