Den eldste kjente kirken, en stavkirke, ble revet 1861, etter at en ny kirke var blitt oppført to år tidligere.

Stavkirken:
Da kirken ble revet 1861, var den preget av de omfattende forandringer den gjennomgikk i 1600- og 1700-årene. Det kjennes ingen avbildninger av kirken, og de skrevne opplysninger gir ikke noe fullstendig bilde av den. Arkitekt Chr. Christie laget en måleskisse av det han oppfattet som kirkens opprinnelige deler og hans oppmålingstegninger som består av plan og tverrsnitt av skipet gir et visst inntrykk av stavkirken.
Ifølge Christies tegninger har kirken opprinnelig vært et lite stavbygg med rektangulært skip og smalere kor. Veggene har vært ca. 5,70m høye og har båret en takstol som har vært åpen til mønet. Skipets østvegg har hatt korbue flankert av ustkårne staver som har opptatt sideveggene i koret.
De skriftlige kilder nevner bare en portal, den store kirkedør i skipet, men den omtales som om det eksisterte en mindre i koret. Skipets portal satt ant. i vestveggen, hvor det er angitt en døråpning på Christies grunnplan. Sogneprest Parelius nevner at han har latt anskaffe "...Et Stort Laas til store Kirkedør, der Læses uden og inden..." slik at han kunne holde døren låst under gudstjenesten.
Stavkirkeskipets takstol gjør Chr. Christies oppmålingstegninger rede for. Skipet har hatt 3 fri sperrebind samt ett gavlsperrebind mot øst og vest. Gavlsperrebindene har hatt sperrer og hanebjelke som gavlveggenes planker har vært festet til. De 3 fri sdperrebind har hatt sperrer og saksesperrer som har vært avstivet med ett sett hanebjelker.
Kirkeregnskapene omtaler takrytter, men nevner ikke noe om hvor den har sittet og hvorledes den har sett ut.

Kirken fra 1859:
I midten av 1800-årene ble den gamle kirken ansett for å være så liten og utjenlig at en ny kirke måtte bygges.
Kirken er oppført av laftet tømmer som en rektangulær bygning med sadeltak og lengdeakse øst-vest. Foran vestgavlen står et vesttårn av bindingsverk. I kirkerommets østre del er et smalere kor med sakristi på sydsiden og rom for dåpsbarn på nordsiden. Gulvet i kirkens østparti er hevet to trinn over skipets gulv. Begge siderom har dør i kirkens østvegg og hvert sitt bislag med trapper som løper mot hverandre langs kirkens østvegg.
Kirkens vegger hviler på grunnmurer av bruddsten. Langveggene deles utvendig i 3 felter av to par strkkfisk. Østre strekkfisk korresponderer med korskilleveggen. Østre og vestre veggfelt har hver ett høyt trekantavdekket vindu med tresprosser. Langveggenes midtre felt har et bredt vindu bestående av 3 koplete vinduer av sidefeltenes type.
Vesttårnet har en underbygning som tjener som våpenhus. En trapp på hver side i våpenhuset leder opp til et repos som har inngang til galleriet og oppgang til klokkestuen. Underbygget har samme høyde som kirken og avdekkes med sadeltak. På dette hviler klokkestuen, hvis vegger er trukket 0,5m inn. De har trekantavdekket lydglugge og avsluttes med gavl under klokkestuens kryssende sadeltak, som bærer en høy 8-kantet hjelm. Hjelmen er kobberkledd og bærer kule og rikt smijernsspir med hane på toppen.