Tolv nye norsk-amerikanere er i full gang med å følge drømmen om å dra tilbake til røttene sine. Kanskje er du blant dem som har familie i nettopp USA? Her får du noen tips til hvordan du kan finne dine amerikanske røtter.

Emigrantprotokoller fra Norge finner du på Digitalarkivet. Liste over immigranter til USA finner du på Ellis Island Foundation. Begge sidene har søkbare baser.

På Norway Heritage finner du en oversikt over skip og passasjerlister.

Folketellinger kan du blant annet finne hos National Archives. Den siste tilgjengelige folketellingen er fra 1940. Der finner du også mange andre kilder.

Ønsker du å gå inn på en spesifikk stat finner du en oversikt her: 50states. Der kan du finne kart, statsflagg og statssegl, i tillegg til annen informasjon om staten du har valgt.

Aviser kan være nyttig til både å få opp saker der din slektning er omtalt, samt Obituaries (nekrologer) som er en mer fyldig omtale av de nærmeste slektningene til en avdød enn det vi er vant til i Norge. Merk at dette er en betal-side, men du kan få sju dager gratis.

Vil du finne enda flere kilder for USA kan du gå inn på Genress og underkategorien Slektshistoriske kilder utenfor Norge.

Foto: Tormod Leet/TV-Norge

Alle medlemmer har i dag fått tilsendt nyhetsbrev for september 2016!

Har du ikke fått det til din e-post i dag så ligger det også på nettsiden (husk innlogging) her: Nyhetsbrev Slekt og Data

Har du fått det flere ganger så beklager vi, bare slett det du ikke trenger.

Håper det ellers faller i smak!

Seniornett Norge arrangerer den årlige landsdekkende SeniorSurf-dagen 22. september 2016. I år har de et spesielt fokus på slektsforskning. 

SeniorSurf-dagen er Norges største landsdekkende IT-arrangement, med lokale arrangementer på bibliotek, frivilligsentraler, lokale Seniornett-foreninger og andre steder. De skriver at dagen er ment som et lavterskel-tilbud for seniorer, hvor de kan få en innføring i ulike temaer.

Læremateriell
I samarbeid med Slekt og Data, har det blitt utarbeidet lærestoff om slektsforskning for nybegynnere. Disse vil bli benyttet på de ulike møteplassene om de ønsker å ha slektsforskning som tema.

Alle møteplassene vil også motta SeniorSurf-magasinet. Her har Slekt og Data bidratt med en stor artikkel om hvordan man kommer i gang med slektsforskning.

Du kan finne mer informasjon, materiell og en oversikt over de ulike arrangementene her.

Foreningene Slekt og Data og Norske Kveners Forbund/Ruijan Kvenniliitto arrangerte i sommer en fire dagers slektsforskertur langs Tornedalen. Det ble en reise tilbake til røttene for deltakerne.

Turen var for medlemmer av lokale Slekt og Data-grupper og Kvenforeninger i Finnmark og Troms. Turdeltakerne hadde, som svært mange her nord, aner fra området.

Underveis vekslet vi med å besøke ulike steder på finsk og svensk side av grenseelven. Vi startet torsdag 11. august med en buss fra Alta og et følge fra Tromsø, som møttes og dro videre sammen i felles buss.

Skiløper og Lars Levi Læstadius
Av stedene vi besøkte var Pajala, hvor vi fikk et interessant foredrag av representant fra Svenska Tornedalingars Riksförbund. Her besøkte vi kirkegården, hvor Lars Levi Læstadius ligger begravet, før vi dro til Læstadiusmuseet. I Sattajärvi traff vi DIS-Nord, Sverige, i deres hyggelige møtelokale. I forbindelse med overnatting i Pello, fikk vi tatt gruppebilde ved statuen til skiløperen Eero Mäntyranta, født i 1937. Han var i sin tid en av de mestvinnende langrennsløpere i Finland, og vant syv OL-medaljer.

Kjente slektsnavn på lokal kirkegård
I Svanstein fikk vi sett deres gamle, vakre kirke. Her vandret vi også rundt på kirkegården, og kunne se flere slektsnavn som vi kjenner igjen fra Nord-Norge. Det samme gjaldt på gravstøttene litt lenger sør, i Hietaniemi på Finsk side. I området fant vi også monumentet etter Arendt Grape, som midt på 1600-tallet grunnla jernverket Kengis bruk i nærheten av Pajala. Da bruket brant i 1879, og de ansatte måtte finne et annet utkomme, har flere av arbeiderne vandret nordover til Ruija (kysten av Nord-Norge). Her var det fremtidsmuligheter blant annet ved gruvedriften i Kåfjord i Alta.

Nordkalottbiblioteket er en nyttig kilde
Neste stopp var ved Nordkalottbiblioteket i Övertorneå. Her finnes en unik samling av både eldre og nyutgitt litteratur, slektsmateriale, arkivmateriale, lydband og presseklipp fra nordområdene. Med røtter i Tornedalen og interesse for slektsforskning, vil man absolutt kunne ha interesse og nytte av å ta turen hit.

Kukkolakoski (Kukkolafossen), som vi heller ville betegne som et stryk, fikk vi også med oss før ferden endte opp i Haparanda. Her hadde vi en hyggelig kveld, med god middag og sosialt samvær med ulike innslag, på staselige Stadshotellet. Da vi søndag vendte nesen hjemover, satt enhver igjen med hyggelige minner og nye bekjentskaper. Flere var underveis blitt overrasket over å finne nye slektninger blant de andre busspassasjerene.

Folketelling 1875 var en landsomfattende folketelling som ble utført den 3. januar 1876. Den viser at Norge hadde 1 813 424 innbyggere.

Litt historikk:
I 2011 startet dette som et samarbeidsprosjekt mellom DIS-Norge og FamilySearch og hvem som helst kunne bli med i registreringsarbeidet. Det var ingen krav om forkunnskaper eller tilknytning til Norge så registreringene inneholdt endel skrivefeil. For et par år siden tok Registreringssentralen for Historiske Data i Tromsø over ansvaret for å få det registrerte materialet korrekturlest. Dette er de nå i full gang med, som vi kan lese om her: Arbeidet med 1875-tellingen

Hva er status nå?
RHD kan melde om gode nyheter!
De får fortløpende tilsendt det registrerte materialet fra FamilySearch for korrekturlesing. Store deler av Østlandet er nå bearbeidet og det jobbes nå med Aust-Agder. Deretter står Telemark og Vest-Agder for tur. Møre og Romsdal jobbes det med som et samarbeid mellom RHD og Slekt og Data Møre og Romsdal.

RHD kan fortelle at det som gjenstår av det ikke-transkriberte er deler av Hordaland samt Sogn og Fjordane, som Arkivverket har påtatt seg som «sin» andel. De har godt håp om at dette også skal være på plass tidlig i 2017 slik at 1875-tellinga blir landsdekkende.

Det kan søkes i tellingen hos Digitalarkivet og hos RHD
RHD har også laget en oversikt over hvor mye de har transkribert for de enkelte kommunene.

Husker du din første skoledag? Akkurat enkeltelevers minner om denne dagen finner vi kanskje ikke så mye om i kildene, men det er nok av annen nyttig informasjon der. 

I disse dager er elevene på vei inn i klasserommet igjen etter ferien eller for aller første gang, slik som så mange generasjoner før dem har gjort tidligere. Flere generasjoners skolegang kan vi også følge i kildene. For det finnes nemlig en del arkivmateriell som omhandler nettopp elever og skole.

133 treff på skole
Slekt og Datas egen kildesamling Genress kan lede deg videre til mye interessant kildemateriell om temaet. Et søk på «skole» gir 133 treff. Blant resultatene finner vi eksamensprotokollen fra Bjørn Farmann videregående skole for perioden 1908-1948. Du finner også skolelister fra Biri for 1836 og 1837 og Elevprotokollen for Kristiansand Katedralskole for åra 1756-1860. Du kan søke på Genress her. Noen av kildene må man være innlogget for å få tilgang til.

På Digitalarkivet ligger det også noen elevprotokoller. I kildekategorien Skoleprotokoller ligger det 15 stykker. Du finner alle her.

Foto: Musea i Nord-Østerdalen.

Nå er ferien i gang for mange. Også her på Slekt og Datas kontor. Her finner du informasjon om åpningstider og hvor du kan få hjelp. 

Slekt og Datas kontor vil ha redusert bemanning fra 11. juli til 15. august på grunn av ferieavvikling. Vi holder helt stengt siste uka i juli. Kontortelefonen vil være ubemannet 23. juli til 7. august.

Send oss en gjerne en e-post
Har du et spørsmål til oss disse ukene kan det derfor være lurt å sende oss en e-post på kontor@slektogdata.no.

• Gjelder spørsmålet ditt brukernavn og passord? Dette kan du få tilsendt fra denne siden.
• Har du et slektsrelatert spørsmål, noen du ønsker å finne? Da kan du stille dette i vårt Slektsforum.
• Har du spørsmål om kilder? Da finner du kanskje det du leter etter hos Genress.
• Informasjon om Gravminnebasen finner du her.
• Ønsker du å bestille noe fra nettbutikken vår? Send oss en e-post. Bestillinger som kommer inn etter 21. juli vil bli sendt ut når kontoret er fullt bemannet igjen 15. august.

Merk at spørsmål som gjelder informasjon på Digitalarkivets sider må disse rettes til Arkivverket. Spørsmål som gjelder feil i slektsprogram må rettes til den enkelte programleverandør.

Foto: Ukjent/Oslo Museum

Hva med å da bruke anledningen til å drive litt muntlig slektsforskning? Her får du noen gode tips til hva du bør spørre om. 

Som de fleste vet er slektsforskningens første bud å snakke med alle tilgjengelige, muntlige kilder. Enten det er foreldre, besteforeldre eller kanskje oldeforeldre. De vet mer enn deg. Spør og grav både om deres egen historie, og om familiens. Slektstreff og familiebesøk er ypperlige anledninger til å gjøre nettopp dette.

Slektsforskerrelevante spørsmål er dessuten veldig smalltalk-vennlige. Så om du sliter litt med å finne noe å snakke om med slektninger du ikke kjenner så godt, kan du bruke disse for å få praten til å gå og lære noe i samme slengen.

De spiselige spørsmålene
I slike anledninger foregår gjerne samtalen rundt et måltid. En god start er nettopp å starte med noen matrelaterte spørsmål, som «beskriv en typisk familiemiddag i barndommen din?», «hvem lagde maten?», «hva var favorittretten din?». Når man ikke har så mye å snakke om bruker man ofte til å ty til samtaler om tiden og årstiden man befinner seg i. Om sommeren er ferie det naturlige utgangspunktet. Hvorfor ikke sette samtalen inn i en historisk sammenheng og spørre de som sitter rundt deg om hva som var en typisk ferie i deres barndom?

Objektive spørsmål
Kanskje sitter du et hus eller et område som slekta har bodd i lenge? Da passer det fint at de neste spørsmålene er relatert til det. Hvordan endte familien opp der? Hvem bodde der? Hvordan så huset eller området ut før? Om de finnes gamle ting i omgivelsene rundt det, kan du også stille spørsmål om dem.

Vidar Øverlie er primus motor for slektforskerprisen i Larvik, som har blitt delt ut til lokale ungdommer i to år. Han sier prosjektet fører til at viktig slektshistorisk informasjon ikke går tapt, og at det kan skape en livsvarig interesse for slektforskning hos nye generasjoner.

Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg har nå vært pensjonist i et par år, etter et yrkesaktivt liv i oljeselskapet Shell, både i Norge og internasjonalt. Av utdannelse er jeg sivilingeniør innen petroleumsteknologi. Jeg er gift, og har to voksne barn og et barnebarn.

Hvorfor begynte du med slektsforskning?
En fetter av meg gjorde slektsforskning kjent for meg som tenåring. Dermed var interessen tent og jeg begynte å dokumentere informasjon i ringpermer etter besøk på statsarkivet. Siden har dette vært en hobby nå i over 50 år, men med lange pauser innimellom.

Hva er ditt beste slektsforskertips?
Det kan høres banalt ut, men det er å snakke med de eldste i slekta og dokumentere den informasjonen som man ikke finner i arkivene. Arkivene kan vente for den informasjonen forsvinner ikke, men det gjør de eldste i slekta.

Har du funnet noe artig underveis arbeidet ditt?
Jeg vet ikke om det er så artig, men jeg ble overrasket da en yDNA-test viste at det høyst sannsynlig har vært en engelskmann i indre Telemark rundt 1600-tallet, som er far til en av mine aner. Hva gjorde engelskmannen der på den tiden? Min dokumenterte farslinje går kun tilbake til 1700-tallet.

Har du en slektsnøtt du ikke har klart å knekke?
Slektsnøtter dukker stadig opp, men en som har vært uløst i svært mange år er hvem som var foreldrene til Svend Pedersen Grubbe, 1700-1761. Han bodde på Veblungsnes ved Åndalsnes i store deler av sitt liv. Jeg tror han kanskje kom fra Lesja, men har ikke klart å dokumentere det.