DIS-Norges kontor vil holde påskestengt i perioden 14. - 21. april. 
Kontoret åpner igjen tirsdag 22. april

Alle elektroniske henvendelser vil bli håndtert så raskt som mulig etter påske.

Samtlige papirer til Landsmøtet er nå tilgjengelig.

Papirene finnes her

Onsdag 9. april hadde VG hadde denne artikkelen om den enorme dugnadsinnsatsen som ligger bak slektstreet over eidsvollsmennenes etterkommere

** DIS-Norge: - Et formidabelt dugnadsarbeid
** Har 60.000 i basen, men mangler 10.000

I flere år har Riksarkivet og DIS-Norge jobbet hardt for å lage et så komplett som mulig slektstre av etterkommerne til de 112 mennene på Eidsvoll i 1814.
I dette prosjektet er Riksarkivarens rolle å sørge for at dataene blir gjort tilgjengelig og lagret på en trygg måte.

• DIS-Norge har administrert innsatsen fra de frivillige
• Eidsvoll 1814 har bidratt i prosjektet med portretter av 78 av eidsvollsmennene fra det digitale Eidsvollsgalleriet. De 34 resterende mennene finnes det ikke maleri eller tegninger av.
• Av de 112 mennene som var på Eidsvoll var det 11 som ikke fikk barn, og dermed ikke har etterkommere.

Riksarkivet og slektsforskningsforeningen DIS-Norge har helt siden 2012 samarbeidet for å finne frem til etterkommerne til alle eidsvollsmennene.

Slektsforskning har den siste tiden blitt svært populært og Riksarkivet har opplevd at mange henvender seg til dem for å finne kilder om sine forfedre og formødre - den pågangen var utgangspunktet for hele Eidsvoll-prosjektet.
- Vi hadde en idédugnad hvor alle kunne komme med forslag til aktiviteter og satsninger i forbindelse med grunnlovsjubileet. Da slektstreet dukket opp var det et av forslagene vi gikk videre med. Vi tok kontakt med DIS-Norge, som var i fyr og flamme over ideen, og dermed var vi i gang høsten 2012, sier Eli Fure, underdirektør i Riksarkivaren, til VG.

Her kan du søke om du har en Eidsvollsmann i slekten: Er du i slekt med en eidsvollsmann?

Klikk på Les Mer så ser du hele artikkelen

På arkivverkets nettsider kan vi lese følgende:
(les hele artikkelen her: Vaktjournal Oscarsborg)

Vaktjournalen fra Oscarsborg festning 8.-9. april 1940 gjengir hva som ble observert fra hovedvakten på Oscarsborg de skjebnesvangre timene tidlig om morgenen 9. april 1940 da tyske krigsskip kom inn Oslofjorden.

Vaktjournalen gir et kortfattet, men levende inntrykk av de dramatiske begivenhetene da Blücher ble senket. En stor blekkflekk på sidene vitner også om hvordan kanonrystelsene avspeilte seg gjennom søling i journalen. Det er også dramatiske spor av glasskår i innbindingen.

Natt til 9. april 1940 kom tyske krigsskip opp Oslofjorden ledet av krysseren Blücher på 
12 200 tonn og med over 2 400 mann om bord. Skipene møtte ikke stor norsk motstand før de kom til Drøbak. Der hadde kommandanten ved Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen, gjort forberedelser til kamp. To gamle kanoner ved hovedbatteriet, ”Moses” og ”Aron”, ble bemannet, og da den tyske konvoien kom inn Drøbaksundet, ble kanonene skutt av. Kanonene sammen med kanonild fra batterier på fastlandet og torpedoskyts klarte å senke Blücher i løpet av par timer.

Da Blücher ble angrepet, stoppet de andre skipene i eskadren opp. Tyskerne trakk seg tilbake og planla å landsette soldatene lengre sør og heller la soldatene rykke fram landeveien. Senkingen av Blücher førte til at den tyske invasjonen av hovedstaden ble flere timer forsinket. De tyske soldatene kom til Oslo med fly først et stykke ut på dagen 9. april.

Regjeringen og kongehuset fikk derfor tid til å områ seg og flykte ut av Oslo. Hvilken betydning det fikk for den norske motstandskampen at både regjering, storting og kongehuset slik unngikk tysk fangenskap, kan vanskelig overvurderes.

Ta da gjerne en titt på videoen som Arkkiverket har laget og som ligger på YouTube med navnet Digitalarkivet for begynnarar.

Arkivverket ønsker med dette å lage en enkel ”bruksanvisning” for nybegynnere som skal bruke Digitalarkivet for første gang.

VG har i dag følgende artikkel, skrevet av Kristine Hellem Aanstad:

Til nå har interessen vært stor og det ligger nesten 60.000 personer i basen - hvor rundt 30.000 av dem er levende i dag. Vi vet likevel at det finnes enda flere levende etterkommere der ute - så vi håper at vi kan få flere tusen til inn i basen, sier Eli Fure, underdirektør i Riksarkivet.

I dag publiserer VG, i samarbeid med de tre aktørene, slektssøket «Er du i slekt med en Eidsvollmann?» - hvor VGs lesere kan undersøke om de er blant de tusener som mangler i basen.

Søk på eldre generasjoner

For å finne ut om du er en etterkommer er det bare å skrive inn fornavn og etternavn i det tomme feltet og så trykk på «søk». Det er også mulig å søke på fødested og fødselsår.

Ettersom det fremdeles er en del mangler i det virtuelle slektstreet tipser Fure om at det kan være lurt å søke etter oldemors eller bestemors navn.

Her kan du søke om du har en Eidsvollsmann i slekten: Er du i slekt med en eidsvollsmann?

Les hele artikkelen på vg.no

DIS-Norge arrangerer tur til Släktforskardagarna 2014 i Karlstad 29.-31. august 2014.
Har du svenske aner i slekten din, kan en helgetur til Karlstad være vel verdt turen.

Foto: Hans Løfgren

DIS-Norge arrangerer for fjerde året på rad tur til Släktforskardagerna i Sverige. I år skjer dette i Karlstad, og årets tema er ”Migration - dåtid nutid framtid”, noe som særlig programmet for forelesningene vil bære preg av. I tillegg vil messehallene Karlstad CCC (Karlstad Congress Culture Centre) være fulle av utstillere av mange slag.
Les mer om hele utstillingen her: http://www.sfd2014.se/
Der kan du se liste over utstillere og forelesere, listene blir oppdatert etter hvert.

I 2013 var det over 6000 besøkere som var innom løpet av helgen i to utstillingshaller med 59 utstillere. Arrangementet hadde besøksrekord i 2013!

Av utstillere kan du finne de store kommersielle aktørene som vi kjenner så godt til:
Arkiv Digital, SVAR (Riksarkivet), Ancestry og Familysearch.
Lokale historielag, slektsforskerforeninger, forlag og andre aktører innen genealogiens verden viser deg gjerne deres varer og tjenester.

DIS-Norge, Slekt og Data, setter opp egen buss fra Oslo fredag 29. august 2014 om morgenen med retur søndag 31. august 2013 seint på kvelden.

Pris for deltagere vil være 4900.- og inkluderer:

• Buss tur/retur Oslo – Karlstad
• To overnattinger på hotell i Karlstad
• T-skjorte og pin
• Middag lørdag kveld (Stämmemiddag)
• To lunsjbilletter på messen
• Mat og drikke på bussen

Påmelding til Mette Gunnari, mette.gunnari@disnorge.no, i DIS-Norge, Slekt og Data, eller telefon 22 42 24 00 innen 15. mai 2014.

Teksten i Grunnloven ble skrevet med jerngallusblekk, som er beskrevet på wikipedia på denne måten:

Jerngallusblekk er et purpursvart blekk fra middelalderen. Det har lav pH og er derfor korrosivt, men har fordelen at når det tørker holder blekket seg permanent på papiret. Det klumper seg lite mens man skriver, er vannbestandig og var billig og lett å framstille.

Jerngallusblekk ble tilvirket av jernsalt og noe garvestoffer. Jernsaltet som oftest ble benyttet var jernsulfat. Balansen mellom disse gjør at blekket kan ha korrosive egenskaper på papiret i løpet av en periode på over 100 år. Tilskudd av akaciagummi er bra for å få til en blanding av faste partikler og væske. Metoder for konservere er utviklet, men disse er ufullkomne.

Riksarkivet har laget en liten filmsnutt om hvordan dette blekket blir tilvirket her:  Hvordan lage Jerngallusblekk

Oppdatert nyhet:

Den midlertidige forlengelsen gjelder ut året og gjelder alle de gamle databasene.

Riksarkivaren har bestemt at det gamle Digitalarkivet med analysefunksjon, kodet 1801-telling og søk med frekvenslister blir midlertidig tilgjengelig også etter 1. april. Vi kommer til å legge om lenken til det gamle Digitalarkivet 1. april, men de dataene som var der, vil fortsatt være tilgjengelig. 

Husk at det ikke er kommet nye data inn i gamle Digitalarkivet på flere år, og det aller meste av det som var i det gamle Digitalarkivet nå er tilgjengelig i det nye, i tillegg til alle nye data som er kommet til i mellomtiden.  Hovedgrunnen til at det gamle Digitalarkivet blir tilgjengelig videre at en del forskere bruker funksjoner i gamle Digitalarkivet som ikke finnes i det nye. Det gjelder frekvenslister, analysefunksjonen og kodet 1801-telling.  Disse funksjonen skal vi jobbe med å få på plass også i det nye Digitalarkivet.

Nytt fra Digitalarkivet:

Riksarkivaren har bestemt at det gamle Digitalarkivet med analysefunksjon, kodet 1801-telling og søk med frekvenslister blir midlertidig tilgjengelig også etter 1. april.