Går du med en slektsbokforfatter i magen? Ønsker du å gi ut din egen slektsbok?
Da bør du benytte deg av dette flotte juletilbudet!

Boken "Lag slektsbok" selges nå fra DIS-kontoret til godt redusert pris til alle, både medlemmer og andre:

Tilbudspris: kr 230,- pr bok + porto og emballasje

DIS-Norge har laget boken "Lag slektsbok". Boka er til salgs fra DIS-Norges kontor.

Målet med boken Lag slektsbok er å stimulere alle til å ”lage slektsbok”. Bokens undertittel, ”Papir – multimedia – Internett”, viser at den ikke bare har fokus på tradisjonelle slektsbøker mellom to permer. Boken gir også en innføring i andre presentasjonsformer. Multimedia og Internett er stikkord som kan pirre nysgjerrigheten til både garvede slektsforskere og yngre slektsinteresserte. Boken henvender seg egentlig til alle som har en historie å fortelle. Tips og råd gis både for skriving av historien om slekta og for å komme i gang med egen historie. Du trenger altså ikke å ha drevet slektsforskning i mange år for å ha glede av denne boken, alle har jo en historie å fortelle!

Bestilling sendes til kontoret på kontor at disnorge.no

Digitaliseringsprosjektet - Sluttrapport fra DIS-Norges arbeidsgruppe for digitalisering

I juni 2012 oppnevnte styret i DIS-Norge, Slekt og Data en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på ulike problemstillinger knyttet til digitalisering av arkivmateriale. Arbeidet i arbeidsgruppen startet opp i januar 2013 og har ledet frem til arbeidsgruppens sluttrapport som ble avgitt til styret per 1. juli 2013. Sluttrapporten samt en rekke andre dokumenter om temaet er nå publisert på DIS-Norges nettsider.

Noen temaer for gruppen har vært:

- å gjennomføre kartlegging av pågående digitaliserings- og publiseringsarbeide i regi av distriktslag, medlemmer og andre aktører.

- utarbeide en begrunnet anbefaling for prioritering av kilder

- utarbeide en kort oversikt over de rettslige rammer for digitalisering og publisering på nett.

- vurdere tekniske løsninger, standarder og utarbeide forslag til produksjonsløype.

- vurdere ulike publiseringsløsninger for digitalisert materiale.

På sidene vil man finne arbeidsgruppens mandat, sluttrapport, vedlegg til rapporten, relevante fagutredninger og stortingsmeldinger, oversikt over nyere kilder, som adressebøker, som kan være viktige å få digitalisert, samt etterhvert utkast til rutinebeskrivelser, guider og standarder for digitaliseringsarbeidet.

Denne boken er et veldig godt hjelpemiddel for alle slektsforskere!

Kun kr 180,- pluss porto til alle, medlemmer og andre!
Tilbudet varer helt fram til jul - en flott julegave til familiens slektsforskere!

Ved slektsforskning kan det ofte være vanskelig å lokalisere hvor personer har bodd og hvilket prestegjeld/sogn de tilhørte. Grensene kan være flyttet på, eller prestegjeldet/sognet kan ha fått nytt navn. Denne boken gir en oversikt over dette. Boken har navneregister og områdekart. Eldre navn er tatt med, slik at du raskt finner ut at Fodevang er Fåvang, Aaland er Ølen, Halmøy er Flatanger o.s.v. I tillegg er det angitt når prestegjeldet begynte å føre kirkebok. Boken, som er spiralinnbundet, er til stor nytte i slektsforskningen.

Så - løp og kjøp!

Bestilling sendes til DIS-kontoret på: kontor at disnorge.no

Hvis ja, ta turen innom DIS-Sør-Trøndelags nettsider og delta i deres adventskalender!

De sier selv om denne kalenderen:

Julekalender

Riksantikvaren kan fortelle:

Severinbrauta i Norddal freda

Severinbrauta i Norddal er eit svært godt bevart døme på ein husmannsplass frå 1870-talet.
Anlegget er no freda av Riksantikvaren.

Severinbrauta i Norddal. Foto: Fylkeskonservatoren i Møre og Romsdal

Husmannsplassen Severinbrauta, med bygningar, hage og slåtteng som eit samla anlegg, har høg nasjonal verdi. Det er ikkje mange slike husmannsanlegg som er bevart i Noreg, seier riksantikvar Jørn Holme.

Severinbrauta er ein husmannsplass med stovebygning, løe og fjøs. Hageanlegget, som består av frukt-/bærhage, urte-/staudehage samt slåtteeng, er bevart i sin opphavlege form. På husmannsplassar er dette sjeldsynt. Hageanlegget kan difor vere unikt i nasjonal samanheng.

Severinbrauta er eit godt døme på korleis ein har tilpassa seg eit ulendt og bratt terreng og utnytta moglegheitene med jordbruk og nyttehage. Bygningane står nær uendra sidan slutten av 1800-talet, og anlegget har difor særs høg kulturhistorisk og arkitektonisk verdi.

Nyhetsbrev fra Riksarkivet: