DIS-Norge
 
  English Norsk  

10 Tips om DNA og slektsforskning

  1. Det er nå enkelt å få utført DNA-analyser som kan være til hjelp i slektsforskningen. Se  DIS-Norge, Slekt og Datas egne DNA-sider for mye informasjon. Y-kromosomet arves omtrent uforandret fra far til sønn, og kan følges gjennom generasjoner over århundrer. Mitokondrier arves parallelt nesten uendret fra mor til barna, og kan brukes til å følge morslinjene. Se figur fra ISOGG.

    Disse testene kan først og fremst finne andre som har identisk eller nesten identisk Y-DNA eller mt-DNA, og disse vil man ha en felles ane med innen et visst tidsrom, en MRCA = Most Recent Common Ancestor. 

    I kulturer med lang tradisjon for arvede etternavn og gamle slektsnavn, kan man også teste Y-kromosomer for å sannsynliggjøre tilknytning til en bestemt slekt, siden begge deler følger linjen fra far til sønn.

    De siste to år har en ny type tester kommet: autosomale tester som tester hundretusener av punkter på de 22 andre kromosomparene, for å finne felles gen-sekvenser med slektninger innenfor fem-ti generasjoners perspektiv.

  2. Sammenligning av resultater
    De enkleste testene, på 10-12 STR-markører for Y-DNA, eller HVR1 for mt-DNA, vil vanligvis gi informasjon om hvilken haplogruppe man tilhører. Dette forteller i grove trekk hvilke vandringsruter forfedrene eller formødrene våre tok ut fra Afrika til Norge.

    Om man får “treff” med andre som har tatt slike tester på dette nivået, vil det si at man har en felles stamfar (MRCA) for et estimert antall år siden. Y-DNA 12 markører, identisk resultat: ca 20-30 generasjoner, 37 mrk: ca 5 generasjoner, 67 mrk: ca 3-6 generasjoner.

    mt-DNA endres svært sakte, derfor er tidsperspektivet videre. Treff på HVR1 kan anslå felles ane i ren morslinje på 50-100 generasjoner, men det er stor usikkerhet. Om man får treff på FGS (hele genomet) anslår noen at det vil være omtrent 16 generasjoner til felles ane, mens andre mener det like gjerne kan være flere tusen år.

    Selv et helt eksakt treff på maksimalt antall markører vil kunne ha et tidsspenn som tilsier at man ikke klarer finne flere opplysninger til slektstreet eller ”løse gåter”, altså ingen historisk-genealogisk forklaring.

    Autosomale tester gjennom 23andMe (Relative Finder), deCODEme (Genome browser) eller FTDNA (Family Finder) viser treff og antyder grad av slektskap med andre i databasene. Her finner man normalt folk som er slekt ut til seksmenninger, og med lavere grad av treff, ti-tolvmenninger.

  3. Det er mange forskjellige prosjekter på området. For å sammenligne resultater med andre som har testet for å få treff, må man være tilknyttet et eller flere av disse. Det finnes flere slike databaser og grupper. Norgesprosjektet forsøker samle alle testere med norsk opphav; se også liste over flere prosjekter med tilknytning til Norge på siden, ev på DIS-Norge, Slekt og Datas Genealogiske Ressurser for DNA. En generell oversikt over internasjonale prosjekter og databaser finnes på den engelske Wikipedia-siden om genetisk genealogi

    Genographic prosjektet til National Geographic har flest deltakere og har for svært mange vært den første befatning man har hatt med genetisk genealogi.

    Mange av Y-DNA testene er organisert rundt såkalte etternavnprosjekter. Dette fungerer i utgangspunktet dårlig for de fleste norske (skandinaviske) slekter siden vi ikke har hatt arvede etternavn i noen særlig grad i mer enn de siste 100 år.

  4. Autosomale tester kan finne informasjon basert på hele genomet (alle de andre 22 kromosompar) uavhengig av fars- og morslinjer. Dette er helt nytt, og tilbys av både FTDNA og 23andMe, som har laget en informasjonsvideo.

    Hele det menneskelige genom består av ca 2,9 milliarder SNPs, basepar som kan analyseres. I de nye testene fra 23andMe (Relative Finder) og Family Tree DNA (Family Finder) analyseres et utvalg av ca 500 000 SNPs. Disse sammenlignes med de andre som has testet seg, og man vil med stor sikkerhet få treff med andre innenfor seks generasjoner, og også med mer usikkerhet treff med fjernere slektninger man deler aner langt tilbake med.
     

  5. Det finnes en internasjonal forening på området, International Society of Genetic Genealogy (ISOGG). Dette er ikke en forening i tradisjonell forstand, den har ingen medlemskontingent eller andre krav til de mer enn 5000 personene som har registrert seg, men man har anledning til å hjelpe til med egen innsats. Foreningen holder også et Y-DNA haplogruppe tre oppdatert.
  6. Trenger du hjelp så kan du sende et innlegg til DIS-Norge, Slekt og Datas DNA-forum på Slektsforum . Der er det ofte hjelp å få og mulig å diskutere med andre interesserte. Det finnes det også andre fora som:
  7. Har du kommet over mange ukjente ord og uttrykk? Da finner du kanskje hjelp på Kerchners nettside, Genetic Genealogy Glossary.
  8. Norsk omtale av DNA anvendt i slektsforskning finnes i følgende artikler:  
    Den som vil ha litt mer lesestoff kan ta for seg den populære boka Evas sju døtre: En fortelling om våre genetiske formødre av Bryan Sykes, 2006 som er oversatt til norsk. Det finnes også ei barnebok om emnet for dem som vil begynne med en enklere versjon: Jakten på Superoldemora: Slektsforskning for barn av Hanne S. Finstad, 2006.
    • "DNA-test som et mulig verktøy i slektsforskning" av Svein Davidsen, Gjallarhorn nr. 41, desember 2007.
    • "DNA vinner terreng: Skotsk gen avslørt" av Jan Myrvold, Genealogen nr. 2/2007
    • Slekt og Data nr. 2-2010 - Tema: DNA (Kan kun lastes ned av medlemmer!)
    • "Evas sju døtre: En fortelling om våre genetiske formødre" av Lars Løberg, Genealogen nr. 2/2003. Omtale.
  9. Det er mange firma som utfører DNA tester. Family Tree DNA er mest brukt av slektsgranskere. En oversikt over slike firma finnes i DIS Norges Genress-seksjon for DNA

    Før man bestemmer seg for å ta en DNA test bør det være klart hva som er formålet. Velg type test ut fra det, siden det finnes mange forskjellige tester å velge mellom. Følgende tema bør man også ha vurdert før man setter i gang:  
    Mange starter opp med en 12 markør Y-DNA test eller HVR1-test for mt-DNA for deretter å utvide testen i små steg til de mer omfattende 67 markør og spesialiserte Y-DNA tester, eller HVR2 og Full Genome Sequence mt-DNA test.

    • DNA-tester er basert på sannsynlighet og statistikk og må kombineres med tradisjonell slektsforskning for å gi resultater i historisk tid.
    • DNA-tester er basert på biologisk opphav som kan være forskjellig fra den tradisjonelle slektsforskningen som er basert på hva som er juridisk akseptert.
    • Før man legger ut DNA resultater i åpne fora bør man ha tenkt igjennom at DNA data også tilhører slekten og at dette kan ha betydning når det gjelder personvern. Man bør vurdere å anonymisere data som kan oppfattes som sensitive i forhold til andre nålevende.
  10. Det finnes mye generell informasjon om genetisk genealogi. Noen referanser er gitt nedenfor:

DNA-tester i forbindelse med slektsforskning er i enorm utvikling. Endringer skjer fra år til år og ettersom flere tester seg vil man kunne finne ut mer. Dette vil nok bli et viktig verktøy for slektsforskere framover.