september 2008
Begravelse
Lagt inn av Torill Johnsen, 30.sep 2008
Støren kirke, en rød kirke. Da jeg var liten var den hvit som de fleste kirker. Men under en restaurering kom det fram at den egentlig hadde vært rød og så ble den det igjen.
I dag er jeg på Støren, et jernbaneknutepunkt sør for Trondheim. Det er her store deler av selta mi fortsatt bor og det er hit jeg prøver komme innimellom for å besøke dem. Men det blir dessverre altfor sjelden og når jeg først er her, så er det ofte en begravelse som er årsaken.
Denne gangen er det min gammeltante Karen som ble 96 år som har gått bort. Det er ei stor slekt og mange av dem, sammen med naboer og andre kjente følger henne til graven.
Jeg har vært her mange ganger før, fulgt andre på siste ferd og merker meg forskjeller i forhold til hvordan det vanligvis skjer i Oslo. Her på Støren er det for eksempel vanlig at blomster fra kirken fordeles mellom de nærmeste pårørende og er en vakker påminnelse i eget hjem i noe tid etterpå. I Oslo har jeg aldri opplevd noe tilsvarende. Her oppe er det vanlig at man kommre sammen etter selve begravelsen og har anledning til å snakke sammen og minnes den som er gått bort. Dessverre opplever vi oftere og oftere i Oslo at det ikke er noe mer etter selve seremonien i kirken/kapellet. Det blir tommere på den måten og det trenger det ikke bli hvis vi tenker oss om og ikke deltar i den utviklingen.
Søndag kveld på Enga
Lagt inn av Torill Johnsen, 29.sep 2008Når ting skjer er det ikke alltid jeg tenker så mye på det. Men etterpå får enkelte ting meg til å fundere litt. I går var vi på hytta og dro hjem ganske tidlig for jeg hadde en avtale med Laila på kvelden. Avtale med innhold en søndag kveld er vel det første en kan begynne å stille seg noen spørsmål om.
Jeg dro avgårde med sekk på ryggen til Lailas vannhull. Det er ikke mer enn drøyt 20 minutter å gå dit fra meg så det er en fin spasertur i det flotte høstværet vi har her om dagen. Sekk ja, sekk må til for kravet er at du må ha med deg PC selv om vi skal ut en tur. Syns egentlig det kunne forskes mer på løsninger som gjør at vi kan gå med mindre oppakning!
Tidspunktet var valgt, avpasset til forballkamp. Det er ganske stille på Enga når laget deres er i aksjon og i går var det vel bare en gang det riktig brølte, vi trodde det ble skåring, men tok feil. Så etterpå var det ennå stillere.
Men i vårt hjørne henta vi fram datamaskinene, logget oss på chaten og fikk med Liv inn i diskusjon om neste opplegg for nybegynnerkurs i Oslo/Akershus. Denne gangen skal vi legge opp til helgekurs. Invitasjonen går ut snart så får vi se om dette blir like populært som de andre kursene. Riktig spennede har det vært å få infomasjon om at kurs etter kurs fulltegnes i løpet av et døgns tid. Det tyder på stor etterspørsel og tilbud som verdsettes av mottakerne.
Etter at trekantdiskusjonen var over gikk Laila og jeg over til vanlig samtale og kom innom SFD, USA; nåtid og framtid. Så trasket jeg hjem igjen med sekken min.
55 000
Lagt inn av Torill Johnsen, 28.sep 2008En diskusjon tidligere i år om Genealogiske ressurser, besøk og hyppighet på besøk, førte til at vi fikk inn en ny teller.
Det var lurt :)
Etter vel 3 måneder har vi nådd 55 000 besøkende. Det betyr at hvert 2,5 minutt hele døgnet har det vært en innom på disse sidene. Slike tall får du ikke hvis ikke informasjonen oppfattes som interessant.
Den nye "lenkegjengen" har også mye å gjøre og jeg er godt fornøyd med effektiviteten. Hadde anledningen til å følge en forespørsel og det tok ikke mer en fem minutter fra kilden ble spilt inn, til den lå ute, tilgjengelig for oss alle sammen. Takk til dere også!
På tur med DIS-OA
Lagt inn av Torill Johnsen, 27.sep 2008Så var vi på tur igjen, en busslast med medlemmer fra DIS-Oslo/Akershus kom fram til Norsk Utvandrermuseum på Ottestad. Der hørte de på meg kåsere om min amerikatur i august, før de profesjonelle guidene tok over.
Vi spaserte i det fine høstværet:
og så på de forskjellige bygningene som er knyttet til museet:
Og besøket ble avsluttet innendørs med orientering om og besiktigelse av bibliotek, utstilling og mange rariteter.
Hvis du ikke har besøkt dette museet, da er det på tide å komme seg dit, ihvertfall for alle med noe slekt i Amerika. Og dem er det neppe få av.
Behov for oversettelse?
Lagt inn av Torill Johnsen, 26.sep 2008
Google har et tilbud om å oversette tekst for deg fra og til mange språk. Jeg har vel stort sett greid meg med egne språkkunnskaper for de meldinger jeg har behov for å tolke, men fant at jeg skulle teste dette.
Jeg klippet ut en teskt skrevet av en amerikaner, derfor er jeg ganske sikker på at språket er korrekt, dvs at ikke jeg har skrevet Norwenglish. Så ba jeg om tilsvarende tekst på norsk bokmål og resultatet er vist over.
Tror det er et stykke igjen før vi klarer oss uten flere språkversjoner av informasjonen vår ;)
Men det gir også grunn til ettertanke over det at mange prøver å få begrep om slektsinformasjon på denne måten og at den informasjonen som kommer gjennom kan være både forvrengt og mager.
Men så ba jeg om oversettelse av den noe merkelige norsken til svensk, da kom det faktisk ut en tekst som hadde mening! Men meningen var fortsatt langt fra den opprinnelige.
Hvor viktig er moral?
Lagt inn av Torill Johnsen, 25.sep 2008Slik rangerer vi nordmenn de viktigste faktorene for en bedrifts omdømme:
1: Samfunnsansvar og moral
2: Økonomi og lønnsomhet
3: Miljøbevissthet
4: Reklame og informasjon
Selv om dette er en vurdering av bedrifter sier den mye om hvilke holdninger vi har. At samfunnsansvar og moral topper rankingen kan vi som slektsforskere også trenge å reflektere over. Vi håndterer mange personopplysninger og mange ømtålige tema. Hvordan vi tar vare på eller glemmer å ta vare på det moralske aspekt i formidling og presentasjon av slektsdata, må vi tenke grundig igjennom - før vi gjør ting.
Finland
Lagt inn av Torill Johnsen, 24.sep 2008Jeg er i Helsinki, verken på DIS-oppdrag eller COOPen denne gang. Nei for en gangs skyld er det min sivile jobb som har hovedfokus. Vi er her for å se på campus, dvs Universiteter og systemer knyttet til dem. Men det har nok ikke så mye med slektsforsking å gjøre.
Men siden jeg er her i dette nordiske landet, benytter jeg anledningen til å presentere Genealogiska Samfundet i Finland.
Det er vår finske søsterorganisasjon. Tidligere var det en egen DIS organisasjon her også, men så ble det en sammenslutning slik at også DIS er innlemmet i ovennevnte organisasjon.
Slektsforskerdagen 2008
Lagt inn av Liv Ofsdal, 23.sep 2008Nå er det snart tid for DIS-Norges store årlige arrangement, nemlig Slektsforskerdagen! Denne dagen markeres av lokallagene lørdag 25. oktober over det ganske land!
Her er arrangementene som avvikles i år, følg også med på DIS-Norges nettside for oppdateringer.
Klikk på "Les mer" for oversikt
Snorre
Lagt inn av Torill Johnsen, 23.sep 2008I dag er det Snorres navnedag. De fleste av oss tenker vel da på Snorre Sturlason. Hans beretning - Norges Kongesagaer - er jo en slektshistorie. En historie med mye spenning, mange slektsnøtter og sikkert inspirasjon også for mange i dag til å drive slektsforsking.
I sin tid var nok Snorre den som ga meg inspirasjon til å drive med slektsforsking. Når det var, vet jeg ikke, men det var før datamaskinen og etter at kontaktpapiret kom. Kontaktpapiret brukte vi som en stor nyvinning for pressing og bevaring av blomster, men det kunne brukes til mer. Jeg brukte det til Norges Kongesagaer.
Da jeg begynte å lese bøkene forsto jeg fort at her var det mange personer å holde rede på og at slektskapet mellom dem hadde en betydning. Så jeg tegnet slektstreet, eller slektstrærne for det var flere av dem som knyttet seg til hverandre. Mens jeg leste føyde jeg inn nye opplysninger. Jeg tegnet bokser og streker over mange ark, limte dem sammen og hadde en rull kontaktpapir på til slutt for å ta vare på verket. Det ligger fortsatt et eller annet sted som en stor rull i et skap.
Hvor tålmodig er jeg?
Lagt inn av Torill Johnsen, 22.sep 2008I Handlingsplanen vår har vi et punkt om håndtering av epost: "Betydningen av å ha en god praksis for å svar på epost innprentes gjennom ulike kanaler".
Da jeg nylig var på en CRM-konferanse, fikk vi følgende oversikt over folks tålmodighet:
Om medlemmene våre er like kravstore skal ikke jeg ha uttalt meg om, men uannsett gir dette en pekepinn om den utålmodigheten som er der med de nye kommunikasjonskanalene. Dette krever også noe av oss hvis vi skal prøve å møte forventningene der ute.
