DIS-Norge
 
  English Norsk  

Autosomale tester

Autosomene er navnet på de 22 kromosomparene vi har som ikke er kjønnskromosomer. Hele det menneskelige genom består av ca 2,9 milliarder SNPs, basepar, som kan analyseres. I de nye autosomaltestene for opphav kalt Family Finder (Family Tree DNA) og Relative Finder (23andMe) analyseres et utvalg på ca 700 000 av disse, valgt ut i områder med størst stabilitet. En informasjonsvideo fra Sorenson forklarer på enkelt engelsk hvordan autosomalt DNA arves gjennom rekombinasjon.

I motsetning til Y-DNA og mtDNA som arves omtrent uforandret gjennom én linje i anetreet, kommer autosomene blandet fra i utgangspunktet alle greinene i anetreet. Selv om vi ikke arver like mye fra alle våre aner, vil våre gen-segmenter her kunne stamme fra en hvilken som helst linje, en hvilken som helst ane, ikke bare direkte fars- eller morslinje.

Om man tar en slik test, sammenlignes resultatene med de andre som har testet seg, og man vil med stor sikkerhet få treff med andre som er i slekt innenfor fire-fem generasjoner, og også med mer usikkerhet treff med fjernere slektninger man deler felles aner med langt tilbake.

23andMe forklarer i en enkel video hvordan testen ser på alle linjer i slektstreet.

Estimert grad av treff fra FTDNA:

  • tremenninger og nærmere: over 99 %
  • firmenninger: over 90 %
  • femmenninger: over 50 %
  • seksmenninger: over 10 %
  • fjernere slekt: sjeldnere

Erfaringen til mange norske testere er at man ofte oppdager mange seks-til timenninger også, spesielt om man har mange aner innen samme geografiske område.

Man må være oppmerksom på at på grunn av rekombinasjon er det en større og større grad av tilfeldighet til stede desto lengre bak i generasjonene man kommer.

Hva kan Family Finder-test og Relative Finder-test brukes til?

Kort oppsummert kan vi si at testene kan brukes til å:

  1. forsøke verifisere slektsskap ved å teste flere etterkommere av samme person i linjer der det er tvil - triangulering - mer enn fem generasjoner bakover vil ikke sikkert gi treff
  2. oppdage flere slektninger som er alt fra nære til ti-tolvmenninger - dette er ideellt for adopterte som søker informasjon om biologisk opphav, men også for andre som søker å utvide slektstreet og finne felles aner
  3. oppdage nye geografiske områder hvor anene kan komme fra, lenger bak enn historisk dokumentasjon er tilgjengelig, basert på den geografiske plasseringen av treff - og oppdage områder hvor man har mange fjerne slektninger (denne informasjonen vil ikke bli så eksakt at man kan utvide slektstreet sitt)
  4. finne ut noe om etnisk opphav via Population Finder, selv om denne er ganske omtrentlig siden det ennå ikke fins noen skandinavisk referansegruppe

Autosomal arv

Sammenligning av anetre

Om man får treff med en annen person gjennom en slik test, og største felles genblokk eller segment er på 10 centiMorgans eller mer, så er det stor sannsynlighet for at man har felles ane innenfor i alle fall ti generasjoner, trolig nærmere.

  • største felles genblokk over 10 cM: stor sjanse for at man har felles aner innenfor genealogisk rekkevidde
  • største felles genblokk under 10 cM: viser kanskje til "populasjonstreff", dvs at man deler felles aner eller "genmasse" fordi man stammer fra samme områder, men for langt tilbake til at det er mulig å spore konkrete aner

For å finne ut mer om treff må man sammenligne anetrær og data. Det fins flere måter å gjøre dette på.

  • På FTDNA kan man laste opp en GEDCOM-fil som blir synlig for folk man har treff med. Det kan være lurt å "skreddersy" denne slik at de næreste generasjonene kun kommer opp som initialer.
  • GEDtreff gjennom DIS-Norge, Slekt og Data.
  • Slektstre på nettet som WeRelate, Geni.com og MyHeritage.com
  • Utveksle lister over direkte aner, utskrift/pdf generert fra slektsprogrammet man bruker
  • sende lenke til egen åpen slektsnettside om man har en slik

Vi har ganske mange direkte aner bakover, så ikke alle vil ha oversikt over alle aner i syv-ti generasjoner. Listen under viser hvor mange direkte aner vi har rent matematisk, og generasjonstallet er satt til ca 33 år for å gjøre det enkelt, med utgangspunkt i besteforeldre født ca 1900. Med generasjonsalder satt til 25 år vil 20 generasjoner gå tilbake til rundt år 1500 og ikke 1300 som vist her.

  1. generasjon: 2 foreldre
  2. generasjon: 4 besteforeldre født ca år 1900
  3. generasjon: 8 oldeforeldre født ca år 1866
  4. generasjon: 16 tippoldeforeldre født ca 1833
  5. generasjon: 32 2. tippoldeforeldre født ca 1800
  6. generasjon: 64 3. tippoldeforeldre født ca 1766
  7. generasjon: 128 4. tippoldeforeldre født ca 1733
  8. generasjon: 256 5. tippoldeforeldre født ca 1700
  9. generasjon: 512 6. tippoldeforeldre født ca 1666
  10. generasjon: 1024 7. tippoldeforeldre født ca 1633
  11. generasjon: 2048 8. tippoldeforeldre født ca 1600
  12. generasjon: 4096 9. tippoldeforeldre født ca 1566
  13. generasjon: 8192 10. tippoldeforeldre  født ca 1533
  14. generasjon: 16 384 11. tippoldeforeldre født ca 1500
  15. generasjon: 32 768 12. tippoldeforeldre født ca 1466
  16. generasjon: 65 536 13. tippoldeforeldre født ca 1433
  17. generasjon: 131 072 14. tippoldeforeldre født ca 1400
  18. generasjon: 262 144 15. tippoldeforeldre født ca 1366
  19. generasjon: 524 288 16. tippoldeforeldre født ca 1333
  20. generasjon: 1 048 576 17. tippoldeforeldre født ca 1300

Disse tallene vil i realiteten vise til færre faktiske personer på grunn av anetap eller anesammenfall. Det antas at befolkningen i Norge var på rundt 150 000 mennesker etter Svartedauden i 1350. Vi ser da at det er svært stor sannsynlighet for at man er fjernt i slekt med i alle fall dem som er fra samme landsdel som en selv.

Sammenligning av testene fra FTDNA Family Finder og 23andMe Relative Finder fins på ISOGGs wiki-sider, engelsk.