DIS-Norge
 
  English Norsk  

En reise i gamle fotografier

Veldig mange av oss har gamle fotografier hjemme. Disse er en slektshistorisk skatt som kan krydre slektstreet ditt. Kanskje det finnes fotografier av slektningene dine også utenfor husets fire vegger? Det er nemlig mange databaser med historiske foto der ute. Her kan du lese mer om noen av dem.

Slektsforskning

Blant de største basene finner vi DigitaltMuseum. Målet med DigitaltMuseum er at museenes samlinger skal være lett tilgjengelig for alle interesserte, uavhengig av tid og sted. Her finner vi alt fra museumsgjenstander til fotografier. Basen er enorm og inneholder fotografier fra museer og samlinger over hele landet.

Har du for eksempel slektninger som sang i kor? Da kan du søke på ordet «kor» i søkefeltet og få opp 639 ulike fotografier. Gjør vi det samme med ordet «fabrikk» får vi opp 4687 fotografier. Om du har slekt som holdt til i områder der feriekolonier var vanlige finner du de kanskje ved å søke på «feriekoloni» Da får vi opp 325 fotografier. Man kan også søke på fylker, steder og navn. Et søk på «Hedmark» gir for eksempel 10.3634 fotografier som resultat. I tillegg til fotografier fra Norge kan du finne fotografier fra Sverige på den svenske versjonen av siden.

Over 1 million fotografier
Nasjonalbiblioteket har også mange fotografier i sine databaser. Om du søker på ordet «studenter» får man opp 108 fotografier, mens man med søkeordet «elever» får opp 405 fotografier.

En annen base er Arkivverkets database for historiske fotografier. Denne basen ble lansert i år og blir kontinuerlig oppdatert etter hvert som fotografier blir digitalisert. I alt har Riksarkivet over en million fotografier i sine arkiver.

 

Kort møte med: Heidi Sitara Fjeldvig

Heidi Sitara Fjeldvig gikk nylig ut av Slekt og Datas styre, etter fire års engasjement. Hun trodde lenge at hun ikke hadde noe slekt. Dette endret seg da hun ble invitert på slektstreff. Treffet trigget interessen og siden har hun vært frelst slektsforsker.

Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg er født og delvis oppvokst i Kristiansund, og flyttet til Bergen da jeg var 15 år. Jeg er utdannet på Universitetet i Bergen innen fagene lingvistikk, tysk og informasjonsvitenskap, og har jobbet med det i hele min yrkesaktive tid. I tillegg har jeg jobbet med strategi og virksomhetsutvikling og siden 1990 har jeg vært prosjektleder for ulike IKT-relaterte prosjekter. Jeg jobbet i 9 år med ERP-prosjekter, deretter ble det en del utviklings- og tekniske prosjekter. De siste 7 årene har jeg stort sett jobbet med kvalitetssikring og revisjon av IKT-prosjekter. I dag bor jeg i Oslo, har to voksne sønner og er ansatt som kvalitetssikrer i Politiets IKT Tjenester.

Mine hobbyer er foto, golf og slektsforskning. De senere årene har fokuset dreid seg mer og mer mot bruk av DNA i slektsforskning. For 4 år siden kjøpte vi en leilighet i Spania, og der tilbringer vi så mye tid som mulig og fordriver tiden med turer i fjellet, golf og selvfølgelig slektsforskning.

Hvorfor begynte du med slektsforskning?
Fra jeg var ganske liten har jeg trodd at vi ikke hadde noe slekt. Min far, som døde da jeg var 13, var enebarn, og min mor hadde en søster. Jeg har to søskenbarn, en tante og onkel. Det var det. Men så kom det en invitasjon i posten til et slektstreff på min fars side. Begge mine søstre, min mor og meg selv dro dit, og jeg ble helt overveldet. Der var det godt over 100 mennesker som var i slekt med meg! Vi fikk utdelt et lite hefte om slekten på treffet, og dermed var jeg frelst. Dette var for ca. 37 år siden, og siden har jeg holdt på. Mer eller mindre i perioder riktignok, men fortsatt finner jeg nye medlemmer i slektstreet.

Hva er ditt beste slektsforskertips?
Ikke stol blindt på andres forskning. Sjekk alltid opp kildene selv om du henter info fra seriøse forskere. 

Og: hvis du står helt fast, vurder å ta i bruk DNA tester, det har hjulpet meg på flere av mine "brick walls".

 

Et dykk i de redaksjonelle kildene

Hva med å krydre slektsforskningen din med litt autentisk lyd eller en avis fra fordums tid? Det kan skape en større forståelse for det samfunnet menneskene du forsker på levde i, og være en kilde til nye opplysninger. 

Slektsforskning

Nasjonalbiblioteket har et svært rikholdig arkiv med digitaliserte materialer. Mange leter etter bøker der, men de har også mye annet spennende. Blant annet aviser og radioopptak

Tar vi et åpent søk i kategorien «Aviser» hos Nasjonalbiblioteket får vi opp 268.248 utgaver av ulike aviser, helt tilbake til 1700-tallet. Du finner alle her. Ved siden av det rent kuriøse og historisk interessante, kan avisene også brukes som en nyttig slektsforskerkilde.

For kanskje en av dine slektninger har blitt intervjuet på et arrangement eller vært med i en turnering? Eller kanskje vedkommende var en ivrig samfunnsdebattant i lokalsamfunnet sitt? Det er mye spennende redaksjonelle kilder kan fortelle oss.

Telefonrapport fra 8. mai 1945
Nasjonalbiblioteket sitter også på store mengder digitaliserte lydopptak. Kanskje de ikke alltid kan gi oss konkrete opplysninger om enkeltpersoner, men de kan si noe om tiden folk levde i.

Den svenske reporteren C. Å Wadsten dro til Norge for å rapportere fra frigjøringsdagen 8. mai 1945. Han gir en detaljert og livaktig telefonrapport til svensk radio. Telefonrapport da radiosensuren fremdeles ikke var opphevet på tidspunktet innslaget ble sendt. Du kan høre klippet her.

 

Skal laget ditt markere Kulturminnedagene 2016?

Kulturminnedagene 2016 markeres 10. – 18. september. Tema er «Se hva vi kan! Kompetanse og kunnskap i kulturvernet». 

Under markeringen av årets Kulturminnedager ønsker man å løfte frem menneskene som jobber med bevaring, dokumentasjon, deling av kunnskap og flotte opplevelser knyttet til kulturarven. Engasjerte kulturvernere finner vi i kulturvernorganisasjoner, museer, kommuner og andre lag og foreninger. Deres kunnskap og kompetanse er verdifull for mange og dette vil man sette i fokus under Kulturminnedagene 2016.

Blir markert i mange land
Kulturminnedagene er en del av de europeiske Kulturminnedagene (European Heritage Days), og har vært markert i Norge siden 1993. Dagene markeres i midten av september hvert år, med arrangementer i rundt 45 land. Hovedpoenget med Kulturminnedagene er å i løpet av uken synliggjøre kulturarven og bidra til å skape forståelse og interesse for kulturminner og kulturmiljøer.

Markedsføringskanal
Kulturvernforbundet bidrar med gratis plakater, buttons og annet informasjonsmateriell. De markedsfører arrangementene på nettsidene sine, i sosiale medier og sender ut pressemeldinger til rikspresse, region- og lokalpresse.

Se nettsidene til Kulturvernforbundet for mer informasjon om årets tema og registrering av deres arrangement. Der finner man også inspirasjon til hvilke typer arrangementer årets innbyr til.

 

God 17. mai!

Nå er det snart tid for 17. mai med alt det innebærer av bunad, is og tog. Dagen er også en god anledning til å på nytt løfte frem databasen over eidsvollsmennenes etterkommere og andre interessante 17. mai-kilder.

For kanskje nettopp du er i slekt med en av eidsvollsmennene? I forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014 samarbeidet Slekt og Data og Riksarkivet om prosjektet Adopter en eidsvollsmann, hvor målet var å kartlegge etterkommerne til de 112 eidsvollsmennene. I 2015 inneholdt databasen over 65.000 personer. Du kan søke i databasen her. Prosjektet er nå avsluttet, men det er fremdeles mulig å legge inn informasjon i databasen. Da følger du instruksjonen på denne siden.

Biografier
Det finnes også flere andre interessante sider om eidsvollsmennene. En av dem er Eidsvoll 1814. Her kan du lese mer om de ulike representantene. Blant annet hva de sa under debatten, hvilken bakgrunn de hadde og hva de gjorde etter Riksforsamlingen.

Rik kildebase
Er du fremdeles ikke mettet på historisk 17. mai-stoff? Da kan det kanskje være nyttig å vite at blant annet Nasjonalbiblioteket har mye interessant om temaet i sine arkiver. Har du emigrerte slektninger som bodde i Seattle i 1914. Da var de kanskje med feiringen av 100-årsjubileet for grunnloven der. Lurer du på hva de gjorde? Da kan du finne programmet for festen her.

Stemmer fra fortiden
Mange har en tradisjon med å se på 17. mai-programmet til NRK. Men rapporter fra 17. mai-feiringer fra ulike kanter av landet hadde NRK også i sitt sendeskjema før tv-en gjorde sitt inntog. På Nasjonalbiblioteket finner du mange av disse radiorapportene. Man kan kanskje forvente ekstatisk stemning i disse klippene dagen til ære, men til liks med all media på denne tiden er det hele svært fattet. En fellesnevner for mange av klippene er også at man prioriterer å bruke mye tid på å gi inngående rapporter om været. Så hadde du en mor som feiret 17. mai i Hammerfest i 1936 kan du få vite hvilket vær det var, og hva de trolig gjorde den dagen ved å lytte her. Resten av radioklippene finner du på denne siden.

Foto: Wikimedia Commons

 

Kva kan bunaden fortelje deg?

«Kva bunad skal eg velje?» Nesten alle som har vore 14 år eller kjenner ein 14-åring kjenner til dette dilemmaet. For korleis er eigentleg reglane og skikkane når ein skal velje det som ofte er det dyraste og mest verdifulle plagget ein har gjennom livet, og kva kan eigentleg bunaden fortelje oss?

Slektsforskning

– Tradisjonelt fekk jentene bunad då dei vaks opp, og denne hadde dei med seg då dei vart gifte og flytte til ein annan gard. Om denne garden låg i eit område med annan draktskikk fekk då jenta, eller kona, ny bunad. På 1980-1990-talet kunne ein sjå ein periode der folk ofte valde den finaste og dyraste bunaden, men dette ser ut til å vere veldig vekke no. I dag vel folk som regel bunad etter kor dei høyrer heime og kor dei føler tilknyting, seier Hege-Therese Nilsen, husflidskonsulent i Hordaland.

Ho har tidlegare jobba elleve år på Husfliden, og har difor ekspedert mange med bunadsdilemma gjennom åra.

– Det kunne vere fleire generasjoner med sterke meiningar når det skulle veljast bunad til konfirmant. Kanskje hadde konfirmanten med seg både foreldre og besteforeldre med opphav frå andre områder i Noreg. Då brukte vi rå dei til å tenke over kor konfirmanten sjølv følte seg heime og ta omsyn til han eller ho som skulle bere bunaden.

Berre nokre få bunader med restriksjonar
Å velje bunad etter tilhøyrsle handlar kanskje også litt om å kunne seie noko anna enn «fordi det var den finaste», når folk spør om kvifor du har den bunaden du har. Men om ein ikkje bryr seg om det og faktisk berre vil ha den finaste bunaden, er det då fritt fram?

– Nokre bunader er det restriksjonar på. Det gjeld til dømes Svalbardbunad. For å kunne ha den må du ha budd på Svalbard gjennom alle årstider. Elles finst det ikkje skriftlege reglar som hindrar deg å velje den bunaden du vil ha, seier Nilsen.

 

Ukens kilde: 2. verdenskrig

8. mai er det 71 år siden frigjøringsdagen i 1945. Syns du 2. verdenskrig er et interessant tema får du her et utvalg av relevante og spennende kilder som du kan fordype deg i. 

Slektsforskning

330 Skvadronens kampdagbøker 12.04.41-25.03.43
330 skvadronens operasjonsdagbøker fra 2. verdenskrig. Angivelser av tokt og besetningsmedlemmer.

Andre verdenskrig - et dypdykk i kildene
Nettutstilling laget av Statsarkivet i Bergen.

Våre Falne
Stor og søkbar database som er utviklet av VG, med datagrunnlag fra Slekt og Data og Nasjonalbiblioteket. Du kan lese mer om 11.893 norske ofre fra andre verdenskrig. Mange av biografiene har også bilder. Du kan søke på navn, steder og hendelser, samt se en kartpresentasjon over hvor dødfallene fant sted. Der kan du også få et historisk bakteppe hvilke krigshandlinger som fant sted på ulike datoer.

Døde etter bombinga av Laksevåg 4. oktober 1944
Denne basen inneholder opplysninger om de 193 sivile som i ettertid ble erklært død som følge av bombeangrepet mot ubåtbunkeren på Laksevåg i Bergen 4. oktober 1944. Om en person er funnet registrert i offentlige protokoller, er dette angitt med dato og reg.nr.

 

Ei estetisk slektsforteljing

Slekt og Data Vest-Agder har det siste året hatt fokus på å lage slektsbøker. Meir av det skal det også bli i tida framover. 

Slektsforskning

 Det byrja med at den lokale fotografen Sidsel Jørgensen tok kontakt med meg i forbindelse med slektsforskardagen i 2014. Ho hadde laga boka «A better day», som ho lurte på om ho kunne få profilere. Det er ei fotobok der ho har følgt tippoldefaren og familien sine spor til Barbados. Vi snakka då også om moglegheitene for å lage kurs og undervisning i korleis ein kan lage slektsbøker sjølv, og vi bestemte oss for å prøve ut dette, seier Per Valebrokk, leiar i Slekt og Data Vest-Agder.

Må gå inn i rolla som forfattar
Han har sjølv laga slektsbøker tidlegare, og har då, til liks med mange andre, brukt vanlege skriveprogram for å gjere dette. Med Jørgensen på laget fekk deltakarane lære korleis ein kan gjere dette på både ein billigare og meir effektiv måte. Dei lærte også korleis ein kan lage bøkene slik at dei blir mest mogleg estetisk vakre, eit blikkfang ein får lyst til å lese i rett og slett.

– Når ein skal lage ei slektsbok skal ein gå inn i rolla som forfattar, ikkje forskar. Den omdreiinga kan vere seig. Bøkene eg har laga før er det berre eg som har lest. Men det er viktig å lage og skrive bøkene for ein ny generasjon, seier Valebrokk.

Konkrete resultat
Slekt og Data Vest-Agder har prøvd seg på kurs i slektsbøker før, men då har det meir blitt eit foredrag om korleis ein gjer det framfor praktisk arbeid som fører fram til noko konkret.

 

Ukens kilde: Arbeiderbevegelsen

1. mai og arbeiderbevegelsen går hånd i hånd. Her får du et utvalg spennende kilder tilknyttet arbeiderhistorien. Alt fra 1. mai-merker til fortellinger om arbeidsfolk på 1800-tallet. 

Arbeidernes internasjonale kampdag ble feiret for første gang den 1. mai i 1890, og dette var første gang arbeidere over hele Europa samlet seg rundt felles krav på samme dag. Dette året ble dagen også feiret flere steder i Norge. I Kristiania deltok blant annet 3600 menneske i et 1.mai-tog fra Youngstorget.

Arbeidstidkrav
Frem til 1919 var kravet om en lovfestet 8 timers arbeidsdag feiringens fremste krav, under slagordet "8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile". Dette var også slagordet på det første norske 1. mai-merket i 1892. Vil du se flere merker av denne typen har Digitalt Museum en samling med Arbeiderpartiets 1. mai-merker fra 1892 til 1950 liggende på sine sider.

Musikk til marsjen
Sang og musikk i demonstrasjonstoget skulle bidra til å styrke felleskapet og gi toget liv. Dei to viktigste sangene var «Sosialistens marsj» og «Internasjonalen». Om du er nysgjerrig på hvilke andre sanger som kan ha blitt sunget i toget og på 1. mai-festene, finnes sangboka «Arbeidersanger» digitalisert på Nasjonalbiblioteket. Denne blei utgitt av Det norske Arbeiderparti og Venstrekommunistisk Ungdomsfylkings forlag i 1925.

Arkiv for arbeiderhistorie
Når man prater om arbeiderhistorie kommer man ikke unna Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark), som ble opprettet av LO og Arbeiderpartiet i 1908. Deres viktigste oppgave å bevare arbeiderbevegelsens mangfoldige kulturarv og formidle denne videre til nye generasjoner. De har alt fra faner til dokumenter i arkivene sine, og har også en lesesal som er åpen for allmennheten. Arbarks samlinger omfatter 6500 hyllemeter med avlevert arkivmateriale og 130.000 titler i biblioteket. Den fullstendige oversikten over arkivmaterialet deres finner du her.

 

Kort møte med: Renathe-Johanne Wågenes

Renathe-Johanne Wågenes (44) fikk nylig Slekt og Datas hedersbevis for de utallige dugnadstimene hun har lagt ned for å skape den gravminnebasen vi kjenner i dag.  Nå inneholder basen, som hun tok initiativ til å lage i 2004, over 2,6 millioner gravminner.

Kan du fortelle litt om deg selv?
– Jeg bor på Askøy, er gift og har tre barn. Jeg jobber på Statsarkivet i Bergen hvor jeg er så heldig å få jobbe med hobbyen min. Der transkriberer jeg kirkebøker og hjelper folk med slektsforskning. Det er en fryd å gå på jobb! Tidligere jobbet jeg som helsesekretær på Haukeland sykehus i 16 og et halvt år.

Hvorfor begynte du med slektsforskning?
– Jeg begynte å gå på Statsarkivet i Bergen da jeg var 16 år, og tror jeg fikk interessen min fra mormora mi. Hun fortalte mye, og gjorde meg interessert i å grave mer. Jeg vet grådig mye om slekta mi fordi jeg var så heldig å ha besteforeldrene min helt til 2009, og fikk derfor muligheten til å spørre mye. Jeg har for eksempel fått kartlagt hvor de var og hva de gjorde 17.mai 1945.

Hva er ditt beste slektsforskertips?
– Det er å være tro mot kildene og ta den slekta en har. Ikke prøve å finne en slekt som ikke eksisterer.

 

Syndicate content