DIS-Norge
 
  English Norsk  

Kort møte med Tor Gervin, DIS-Vestfold

DIS-Norge, Slekt og Data er privilegert med mange kvalifiserte og hjelpsomme medlemmer som strekker seg ut over arbeid med egen slekt. Disse ønsker vi å synligjøre. Førstemann ut er Tor Gervin, DIS-Vestfold:

Hvem er Tor Gervin?

Født og oppvokst i Oslo, har bodd hele mitt voksne liv på Nøtterøy, noen år med pendlerbolig i Sarpsborg. Pensjonist. Som yrkesaktiv var jeg journalist og nyhetsredaktør, siden kommunikasjonsrådgiver i privat og offentlig virksomhet. Engasjert i nærmiljøet, padler kajakk, leier støl på fjellet, opptatt med slekt og historie, holder foredrag og skriver artikler.

Hvorfor jobbe med slekt?

Det startet med nysgjerrighet, fordi far min fortalte så lite enda vi spurte. Nå har jeg holdt på i 15 år, og fortsatt er det litt av hvert jeg må finne ut av. Jeg er ikke og blir nok aldri noen velbeslått mann, men etter mye arbeid med slekt føler jeg meg faktisk ganske rik og at jeg har en arv til barn og barnebarn. Alle familier har en glemmebok med sine unike historier, det handler om å holde fortellertradisjonen i hevd.

Noe artig du har funnet?

Å ja, at vi hadde besteforeldre som gjennom mange år var offiserer i Frelsesarmeens tidlige år visste verken mine søsken eller jeg. Heller ikke at vi hadde en tipptippoldefar, som døde underveis med en mormon-karavane til Salt Lake-dalen i 1860-årene. Eller at vi skulle finne tuftene av en husmannsplass i grenseland mellom Telemark, Buskerud og Vestfold.

 

Ny folkeregisterlov kan gjøre det litt enklere å være slektsforsker

​Norsk Slektshistorisk Forening og DIS-Norge, Slekt og Data har levert felles høringssvar til Finansdepartementets forslag til ny folkeregisterlov.

Departementet foreslår at det ikke skal være taushetsplikt om følgende opplysninger: en persons fulle navn, fødselsdato, fødsels- og d-nummer, grunnlaget for registrert identitet etter utkastets § 3-2, adresse, statsborgerskap, om vedkommende er gift, vergemål, stadfestet fremtidsfullmakt og dødsdato. 

Endringene innebærer blant annet at opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt skal kunne utleveres til enhver uten behovsprøving, dersom den som ber om opplysningene kan navngi og identifisere vedkommende. 

Samtidig foreslår departementet at det innføres en ordning hvor enkeltpersoner kan få opplysninger om hvem som har fått utlevert opplysninger om han eller henne, i likhet med ordningen som er innført for den offentlige skattelisten. 

 

 

Gratis fotoskatt til folket

Flere hundre tusen bilder kan nå brukes gratis. Bildene i samlingen viser utviklingen i Norge fra 1880-årene og frem til i dag.
 
Fotosamlingen, som forvaltes av Norsk Teknisk Museum, ble denne uken gratis tilgjengelig for alle, etter en overrekkelse til kulturminister Thorhild Widvey. Det er Sparebankstiftelsen DNB som har kjøpt rettighetene til denne fotosamlingen.

Museets fotosamlinger består av to selvstendige samlinger, Norsk Teknisk Museums egen samling og DEXTRA Photo.
Museets samling på omkring 300 000 fotografier dokumenterer norsk teknologisk, naturvitenskapelig og industriell virksomhet fra midten av 1800-tallet og frem til i dag, i tillegg til annet kulturhistorisk fotografi. Museet har også film- og lydmateriale knyttet til disse fagområdene. DEXTRA Photo er en fotografi- og gjenstandssamling med tyngdepunkt i det 20. århundre. Fotografiene viser ulike sider ved norsk samfunnsliv og kultur, som industri, samferdsel, kunst, arkitektur og landskap.
 
Her finner du samlingen på Teknisk musem >>
Bildene kan brukes gratis i tilgjengelig oppløsning, så lenge de krediteres med fotografens navn og Teknisk museum.

Foto: Norsk Teknisk Museum (NTM FH 226) Fredrik Hiorths arkiv.

 

Lyst til å lese om slektsforskning i sommer?

Det blir i alt utgitt fire medlemsblader i vår organisasjon - i tillegg til Slekt og Data. Som medlem har du tilgang til dem alle. Både DISputten, DIZ, DIS-Nytt og Østfolddis er tilgjengelige for nedlasting for alle som er medlem i DIS-Norge, Slekt og Data.

DIS-Oslo/Akershus, DIS-Vestfold, DIS-Østfold og DIS-Hedmark utgir alle egne medlemsblader, med interessante artikler som er aktuelle utover egne distrikt. Bladene kommer fire til seks ganger i året. I de siste numrene kan du blant annet lese artikler om våpenskjold, Romani-folket, Fattigprotokollen og IKA-Arkivet i Kongsberg, i tillegg til inspirerende lokalstoff. Kanskje har du slekt i disse distriktene som dukker opp i noen av artiklene.

Her kan du laste ned bladene (krever innlogging): 
DISputten >> DIZ >>  DIS-Nytt >> Østfolddis >> Slekt og Data >> 

 

 

300 vil ta slektsgransking som "MOOC"

Og det er plass til flere! I samarbeid med DIS-Norge, NSF og høyskolen i Volda kan du fra høsten følge et gratis nettbasert kurs i slektsgransking.

DIS-Norge har siden 2008 samarbeidet med Historisk institutt ved Høgskulen i Volda om et to-semesters studietilbud i slektsgransking. Rundt 100 studenter har fullført studiet. Til høsten lanserer høyskolen et helt nytt opplegg for studiet der et såkalt MOOC-tilbud ligger i bunnen. Dette tilbudet er gratis, og bortsett fra noen bøker må kjøpes, så vil alt undervisningsstoffet være tilgjengelig på nettet.

Det er Knut Bryn som har hatt ansvaret for å følge studiet opp for DIS-Norge.

– God slektsforskning stiller høye krav til kompetanse. SlektsMOOC er et godt tilbud til alle som ønsker å en bredere kunnskap om faget, sier Knut Bryn. Det er allerede påmeldt 300 studenter til høstens kurs, men det er plass til flere. Det blir spennende å se hvor mange som fullfører hele tilbudet og tar eksamen. Hvis høstens opplegg er vellykket, vil det bli fulgt opp av flere fagemner i neste år. Da vil andre sider ved slektsforskningen bli belyst.

Mulighet for påbygning og studiepoeng
Bortsett fra noe kommunikasjon i et eget forum for de som følger studiet, vil MOOCen være et rent enveiskurs. I tillegg vil høyskolen i siste del av semesteret tilby en påbygning med noen oppgaver der man får en personlig veiledning. Det vil også bli mulighet til å gå opp til eksamen som gir 7,5 studiepoeng.

Egne kurs 
DIS-Norge har avtale med Høgskulen i Volda om at vi kan lage egne kurs som er basert på SlektsMOOC. Når dette er på plass, vil det gi muligheter for en grundigere gjennomgang og mer personlig hjelp til å komme i gang med slektsforskning.

 

Interesserte registrerer seg ved å gå inn via denne portalen>>

 

 

Hvor mye betalte din slekt i sølvskatt?

Norges Bank og Riksarkivet lanserte 16. juni 2015 sølvskattprotokollene i søkbar form.

Norges Bank ble etablert i 1816 som et privat aksjeselskap. Grunnfondet skulle være på 2-3 millioner speciedaler sølvverdi. Det var ikke mulig å reise denne kapitalen med frivillige innskudd. I stedet kunngjorde kongen 23. desember 1816 at kapitalen skulle drives inn med tvang. Minstesummen 2 millioner speciedaler ble derfor utliknet på landets formuer. Sølvskatten 1816 er det vanlige navnet på dette tvungne aksjeinnskuddet. Innskuddene ble ført i protokoller. 

Protokollene var lenge forvart i kjelleren til Norges Bank, men i 2012 ble de skannet i samarbeid med Riksarkivet. Dermed ble de også tilgjengelige for allmennheten. Nå er brukervennligheten ytterligere forbedret ved at personinformasjonen i protokollene har blitt søkbar i Digitalarkivet. 

  • Søk i sølvskattprotokollen i Digitalarkivet >>>
  • Her kan du regne ut hvor mye innskuddene i speciedaler tilsvarer i dagens pengeverdi >>>

(Kilde: Norges Bank)

 

 

Leter du etter slekten din?

Gravminner

Gravminner gir deg en unik mulighet til å finne slektninger for perioden 1900 og frem til i dag, hvor tilgang til kirkebøker og folketellinger er begrenset. 

Gravminner er Norges største database over gravminner. Basen inneholder 2,5 millioner søkbare navn og bilder av gravstøttene til nærmere 1,5 millioner personer. Basen blir større dag for dag takket være enorm dugnadsinnsats fra mange frivillige.

Gravminner hjelper deg å finne:

  • Gravstedet til dine avdøde slektinger.
  • ​Fødsel- og dødsdato til dine avdøde slektninger.
  • Oversikt over gravlagte på ulike kirkegårder.


Her kan du søke i gravminnedatabasen >>>

 

Immateriell kulturarv er viktig for Venstre

Immateriell kulturarv en kamp for allmenndannelsen, svarte Venstres Odd Einar Dørum i dag på spørsmålet fra DIS-Norge, Slekt og Data, om hva de gjør for å påvirke betingelsene for den immaterielle kulturarven. Allmenndannelsen er utrolig mye mer enn skikk og bruk. Det er i grunnen bevisstheten om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hva vi bærer på.

- Konkret har Venstre tidligere fremmet forslag i sine budsjetter for satsing på blant annet museer, bibliotek og håndverkstradisjoner.  Immateriell kulturarv er viktig for Venstre på flere forskjellige måter, poengterte Dørum. Vi mennesker er mer enn små brikker. Immateriell kulturarv er en forståelse av mennesket som et hele, hvordan vi lever livet, og forholdet til hverandre, sa en engasjert Dørum på frivillighetens spørretime i regi av Frivillighet Norge. 

Det var generalsekretær i DIS-Norge, Anne Schiøtz, som deltok på møtet og stilte følgende spørsmål til Venstre: «DIS-Norge er Norges største organisasjon for slektsforskere. Vi har over 10.000 medlemmer over hele landet som gjør en betydelig innsats for å ivareta vår immaterielle kulturarv. Det er Kulturrådet som har ansvaret for å implementere UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Hvilket arbeid gjør Venstre for å øke/påvirke rammene for den immaterielle kulturarven i statsbudsjettet?

 

 

10 000 slektsforskere jobber dugnad for å ta vare på nasjonens hukommelse

DIS-Norges medlemmer bevarer, dokumenterer og formidler slekts- og personhistorier, og bidrar med sin innsats sterkt til å bringe kunnskapen om vår fortid videre til nye generasjoner. Til dette arbeidet bidrar det offentlige i dag med nøyaktig null kroner!

DIS-Norge tilrettelegger digitale og lokale møteplasser for alle som er interessert i slekts- og personhistorie. I 2014 ble det arrangert mer enn 800 møter, temakvelder og kurs i regi av våre 70 distrikts- og lokallag over hele landet. DIS-Norges struktur, med dyktige medlemmer over hele landet, gjør at vi er en betydelig ressurs i arbeidet med å styrke kulturarven. 

Slektsforskning er ikke lenger kun en privat hobby, det er en sentral og viktig del av vår immaterielle kulturarv. Den verdiskapingen DIS-Norges dugnadsinnsats står for har en like stor samfunnsverdi som den som utføres når det gjelder fartøy, bygninger, gjenstander, arkiv og lokalhistorie. 

Spesielt må Gravminneprosjektet trekkes frem som et betydelig bidrag til kulturminnevernet. Gravminnedatabasen er bygd opp av frivillige over tid og har i dag over 2,5 millioner registrerte poster, unike bilder av gravminner, og har siden oppstarten i 2004 hatt nærmere hundre millioner søk. 

Kulturrådet fordeler nå driftsmidler til virksomheter innenfor hele kunst og kulturfeltet. Samtidig nærmer innspurten for neste års statsbudsjett seg med stormskritt. Driftstøtte og prosjektmidler til DIS-Norge vil styrke at viktige kulturminner, tradisjoner og uttrykk ikke går tapt, men får bedre vilkår for å bli videreført.

 

Flere transkriberte kilder publisert i Digitalarkivet!

Det jobbes kontinuerlig med å legge ut transkriberte kilder på Digitalarkivet - til stor nytte og glede for alle som jobber med slekten sin!

Dette arbeidet utføres av både privatpersoner, historie- og slektshistorielag, og arkivverket - i tillegg til i DIS-regi. En stor honnør til dere alle!!

Transkribering vil si å dataregistrere kilder slik at de blir søkbare.

Mye av arbeidet med transkribering skjer også i samarbeid med DIS-Norges mange distriktslag og grupper.
Det er ikke mindre enn 97 publiseringer av transkriberte kilder bare hittil i juni, av disse er 27 i DIS-regi - og vi benytter anledningen til å rette en stor takk til alle involverte!

Bli registrator
Kunne du tenke deg å være med på denne registreringsdugnaden? Kontakt din koordinator for å sette i gang.

DIS-lagene/gruppene som har fått sine arbeider publisert nå i juni er:

  • DIS-Molde
  • DIS-Vestfold og Jenny Emelia Nikolaisen
  • DIS-Rogaland
  • DIS-Vest-Agder og Knut Røysland
  • DIS-Østfold og Trounn Cathrine Ludvigsen
  • DIS-Møre og Romsdal og Arnstein Slinning

Her kan du se hvilke kirkebøker det er snakk om i DIS-regi >> og her er de siste 100 publiserte søkbare dataene i Digitalarkivet og Digitalpensjonatet >>

For å søke i disse kildene går du til: Finn kilde

 

Syndicate content