DIS-Norge
 
  English Norsk  

Farens dagbok skjult i nesten 70 år

NRK Sápmi dukket denne nyheten opp i går - du kan lese hele nyheten og se filmsnutter og bilder her: Farens dagbok
(Gjengitt med tillatelse)


Farens dagbok skjult i nesten 70 år

Gunnvei mistet kontakten med sin far Johan da hun var 5 år gammel. Nå har dagboken faren skrev under andre verdenskrig kommet ut av skjul, og endelig får Gunnvei innblikk i farens liv.

Jan Cato Daniel Hætta kjøpte seg et gammelt ubebodd hus i Kautokeino. Godt i gang med oppussingen inne i huset oppdaget han noe som sannsynligvis har vært skjult der siden huset ble bygget i 1947.

– Jeg syntes jeg så noe opp under taket, så jeg brøt løs en takplanke. En bok.

Tydeligvis gjemt så ingen skulle kunne finne den.

– Jeg måtte få tak i et kosteskaft for å få tak i den og da jeg åpnet boka, så jeg at det var en dagbok, forteller Jan Cato.

16 år da han skrev under krigen

Det var ikke en hvilken som helst dagbok, men en dagbok skrevet i 1944 – mens tyske soldater okkuperte Finnmark.

Johan Persen Pentha var bare 16 år da han skrev i dagboken. Han skrev fra våren til høsten om livet i Kautokeino.
Med pennen førte han ting som opptok han i hverdagen, som fiske, fangst, og om hvilke personer som befant seg i bygda.

 

Slekt og Data nr 3/2014 er rett rundt hjørnet!

Har du ikke allerede fått det i postkassen din så kommer det en av de nærmeste dagene.

Det lastes opp til våre nettsider som du vil få opp ved å logge deg inn - dette er nok et flott blad med variert innhold.

I tillegg til Slekt og Data er det flere distriktslag som gir ut egne blader, har du sjekket om ditt ditriktslag er en av de som har dette?

Det kan være at det ikke kommer fram før du er innlogget på lagets nettside - så ta en tur på ditt distriktslags nettside og se om de har!

Eksempler på dette kan være DIS-Østfolds ØstfoldDIS, DIS-Vestfolds DIZ eller DIS-Oslo/Akershus sitt DISputten som alle ligger ute kun for medlemmer av DIS-Norge, Slekt og Data.

 

Utskriftsfiler av 1801-tellingen



Digitalarkivet informerer om at utskriftsfiler kan lastes ned som pdf og dermed skrives ut for å få de på papir, for de som ønsker det.

De sier:


For å laste ned utskriftsversjon av folketellingen 1801 velger du et fylke i menyen til venstre her:
http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Organ...

Utskriftsfilene er pdf-filer og du trenger Adobe Reader for å åpne dem. Det er gratis å laste dem ned.

Heftene er bygget på de dataene som er tilgjengelig for søk på nettsidene våre. De er fortløpende tellingslister, supplert med register for fornavn, etternavn, gårder/eiendommer og fødested.

Hvis du ikke selv har mulighet for å skrive ut hefter fra 1801-tellingen, kan du bestille hefter fra oss. Se i menyen til høyre for priser og bestillingsskjema.

 

Historisk kokekunst - æblekager fra 1814!

Riksarkivet har sin egen matblogg med oppskrifter de har funnet i arkivet fra tiden rundt 1814

De sier selv om denne bloggen:
Utgangspunkt for denne bloggen er en nesten 300 år gammel bok med en lang tittel: ”Familie-Stamrulle vedkommende Eliesonske, Ankerske, Collettske, Kiønigske m.m.m. Familier, fra Slutningen av 1600 til 1874 o.s.v.”.  Vi kom over den under planlegging av grunnlovsjubileet i 2014, for slektene i tittelen var politisk med i 1814, og et historisk søk ga blant annet dette treffet. Kunne familienedtegnelsene kaste lys over begivenhetene dette året?

Det siste innlegget handler om epleskiver stekt i stekeovn med dertil hørende indigrienser - kanskje det kan bli et tilskudd til julebaksten?

Jeg limer inn noe fra dette innlegget under her - hele innlegget kan leses her: Æble Skiver: Yes, you can!

Vi var litt usikre på denne oppskriften. Er det for vanskelig å lage? Vi snakker tross alt om koking/steking i smult, er ikke det litt avansert i vår travle tid, vil ikke dere lesere synes det høres for vrient ut til å gå løs på?

Hege Brit bedyrer: Nix!

Nå har hun jo selv knekket koden i forhold til mål og vekt av ingredienser – oppskriften lot oss som vanlig temmelig blanke der. Men fru Kirsten (dette er hennes oppskrift) noterte omkring 1814 at tykkelsen skulle være som pannekakerøre, og det klarnete smøret man brukte den gang, der vi bruker smult, skulle koke ”ligesom til Sprut-Bakkels”. Da ble Hege Brit inspirert til å konsultere sin egen oppskrift på Rosett-bakkels som nøkkel til blandingsforhold av fløte, sukker, mel og eggehvite. Det er den slags vi snakker om her.

”Ikke slankekost”, kommenterte Gerd, tok én til, og fortsatte: ”… og hvis man serverer dem til dessert, kan man jo gjøre dem enda mindre slankende og servere vaniljeis til…!” Det var alle enige i. Og Åse brøt ut i konklusjon: ”Dette er så MORSOMT!”

Ja, det er det. Og det fine er at man behøver ikke stå ved smultgryta mens gjestene sitter og venter. Hege utfoldet seg på kveldstid i går og brakte sakene med på jobb i en plastboks. Vi varmet på plate i stekeovn på 200 grader varmluft noen få minutter, og de hevet seg og ble delikat nystekte. Her er det historiske utgangspunktet:

Æble Skiver
Tag sød fløde stødt Caneel og Sukker 4 Ægge Hviider rør det vel om, kom saa Hveede-Meel deri at det bliver som en Pande-Kage-Røre. Tag saa skrælte Æbler, skiær i Skiver, tag Æble-Huset ud med en spids Kniv at dog Huset bliver helt dypp det i Røren og kom det i afklaret Smør som koger ligesom til Sprut-Bakkels.

 

Gravminner på Grue kirkegård fotograferes

Med tillatelse av skribent og fotograf Kenneth Mellem i Glåmdalen publiseres denne nyheten.
Bildene sendes til DIS-Norges gravminnebase når alle gravminnene er fotografert!
Du kan lese hele oppslaget her: Foreviger alle gravminnene


 

GRUE: Kirkegården blir digital, og gravstedene fotograferes. En drøm for slektsforskere.

– Kirkegården er vel allerede digital, registrene er lagt ut. Men nå fotograferer vi. Det er mange graver, og vi har over 8000 navn på listene, sier Erik Kvesetberg i Solør Slektshistorielag. Olav Nysæter, Svein Bonsted og Øyvind Tegelsrud er allerede i gang med å fotografere gravminnene ved Grue kirkegård, og i løpet av neste år håpet Kvesetberg at disse er lagt ut på nettet.

– På Grue Finnskog er de allerede ferdig, så der får man opp bilder om man går inn på gravminner og søker, sier Erik Kvesetberg, og forteller at det skal bli et landsdekkende register over gravsteder.

Finner forfedrene

– Nå skal det være mulig å finne fram til forfedrene sine. Ut ifra de registrene vi har fått over kirkegården i Grue, kan vi gå tilbake til 1880. Men registrene fra da kirkegården var ny tidlig på 1800-tallet, finner vi ikke igjen. Vi har derimot kirkebøker helt tilbake fra 1711 i Grue, fra den gangen kirken lå nede på Skulstad, sier Erik Kvesetberg.

Kister fra den gamle kirkegården ble flyttet etter brannen og før elva tok kirkegården. Disse ble plassert i ei fellesgrav.

Samtlige gravminner på Grue kirkegård skal
fotograferes, kobles til kart og register og så
ut på nett.
Fra venstre: Svein Bonsted, Erik Kvesetberg og Øyvind Tegelsrud. Foto: Kenneth Mellem

 

 

 

 

Nytt fra styret - september 2014

Sist helg hadde styret i DIS-Norge sitt andre styremøte etter valget i april.
Hvem som er med i styret 2014-2015 kan du se her: Hovedstyret

Styremøtet ble holdt i organisasjonens lokaler i Øvre Slottsgt 2B i Oslo og et hurtigreferat er nå lagt ut på DIS-Norges nettsider under "Nytt fra styret".

Referatet er kun tilgjengelig for medlemmer så husk å logge deg inn!

Referatet finner du her: Styremøte september 2014

 

I en sofa på arkivet på youtube!

For alle oss som ikke hadde anledning til å reise til Riksarkivet på deres arrangement den 16. september så finnes opptak på youtube her:
Om menn, av menn og for menn?

Dette var sesongstart på "I en sofa på arkivet" - høstens program ser du her: "I en sofa på arkivet" høsten 2014

 

 

Kyle fra Utah og Solør!

KJEKT: - Praktisk med bunad når
17. mai-været skiftet så raskt.
Foto: TomS-L.Photo

En av deltagerne i årets sesong av Alt for Norge har sine røtter fra Solør i Hedmark, Kyle deMontmorency fra Utah i USA.

Avisen Glåmdalen hadde et oppslag onsdag 17. september om Alt for Norge og Kyle skrevet av Anita Krok om det med ungdoms interesse for å finne sin slekt.

Dette viser seg å være en økende interesse, spesielt i perioder hvor dette blir fokusert på i medier.

Bjørn Gunnar Lindalen fra Eidskog slektshistorielag og Kyle sier i dette oppslaget:

– De spør oss på slektshistorielagenes ulike grupper på Facebook og vi svarer så godt vi kan, sier Bjørn Gunnar Lindalen i Eidskog slektshistorielag.

Han og hans kolleger blir kontaktet av ungdom som lurer på hvem som var deres oldeforeldre.

I TV-suksessen «Alt for Norge» leter 12 unge norskamerikanere etter sitt norske opphav.

– Spør de eldste

FIKK AMERIKABREV: Kontakten mellom Norge og USA smuldret ofte opp etter et par generasjoner.
Foto: Anita Krok

– Min viktigste kilde var min norske bestemor på farssiden, men hun døde da jeg var 14 år, sier Kyle deMontmorency.

Kyle er 26 år og arbeider som snekker og modell. Kyle de Montmorency kommer fra Utah, men forfedrene hans emigrerte fra Åsnes.

– Hvor i Åsnes og hvor slektningene mine bor nå? Det har jeg ikke lov til å si ennå.
«Alt for Norge» ble for meg en utrolig reise, sier Kyle deMontmorency til Glåmdalen.

Han visste lite om farmorens familie i Åsnes før han meldte seg på «Alt for Norge».

– De unge må først spørre de eldste i slekta om hva de husker. Så kan de starte søket i folketellinger og kirkebøker og bygdebøker på nettet, sier Bjørn Gunnar Lindalen.

Han har bygget opp og drifter den store slektsdatabasen til Eidskog slektshistorielag, denne har forgreininger over hele distriktet.

Du kan lese hele artikkelen her: Kyle i Glåmdalen

 

Sesongstart på "I en sofa på arkivet" - den 16. september

Har du tid og anledning på tirsdag 16. september så kan en tur til Riksarkivet på Sognsvann i Oslo være vel anvendt tid!

Da settes høstsesongen av "En sofa på arkivet" i gang - og første tema denne høsten er:

  • Tema: Historiefaget – er det for mannsdominert?
  • Sted: Riksarkivbygningen på Sognsvann (like ved Sognsvann t-banestopp. Adresse er Sognsveien 221)
  • Tid: 16. sept. kl 18-20

De sier selv om dette arrangementet:
Historien handlar som oftast om menn, og mange vil hevde at mennene sit i førarsetet når historien skal formidlast. Er det fordi fortida var prega av menn, av kongar og korsfararar, av store oppdagarar og vitskapsmenn? Hadde vi fått ei mer todimensjonal historieformidling dersom historiefaget ikkje hadde vore så mannsdominert?

 

1910-tellingen som pdf






Fra Digitalarkivet:


Ny versjon av utskriftsheftene av folketellingen 1910 er nå klar. Hefter for folkerike steder som tidligere kun ble produsert på forespørsel, er også tilgjengelig. Merk at for Oslo, Bergen og Trondheim vil det være flere hefter pr by. Heftene er tilgjengelig som pdf-filer og kan lastes ned eller skrives ut. Vi setter pris på tilbakemeldinger om feil eller mangler: digitalarkivet@arkivverket.no
Og ja, vi holder på å ferdigstille hefter for folketellingen fra 1801, 1865 og 1900 også.

For å laste ned utskriftsversjon av folketellingen 1910 velger du et fylke i menyen til venstre. 
Utskriftsfilene er pdf-filer og du trenger Adobe Reader for å åpne dem. Det er gratis å laste dem ned.

 

Syndicate content