DIS-Norge
 
  English Norsk  

Ei estetisk slektsforteljing

Slekt og Data Vest-Agder har det siste året hatt fokus på å lage slektsbøker. Meir av det skal det også bli i tida framover. 

Slektsforskning

 Det byrja med at den lokale fotografen Sidsel Jørgensen tok kontakt med meg i forbindelse med slektsforskardagen i 2014. Ho hadde laga boka «A better day», som ho lurte på om ho kunne få profilere. Det er ei fotobok der ho har følgt tippoldefaren og familien sine spor til Barbados. Vi snakka då også om moglegheitene for å lage kurs og undervisning i korleis ein kan lage slektsbøker sjølv, og vi bestemte oss for å prøve ut dette, seier Per Valebrokk, leiar i Slekt og Data Vest-Agder.

Må gå inn i rolla som forfattar
Han har sjølv laga slektsbøker tidlegare, og har då, til liks med mange andre, brukt vanlege skriveprogram for å gjere dette. Med Jørgensen på laget fekk deltakarane lære korleis ein kan gjere dette på både ein billigare og meir effektiv måte. Dei lærte også korleis ein kan lage bøkene slik at dei blir mest mogleg estetisk vakre, eit blikkfang ein får lyst til å lese i rett og slett.

– Når ein skal lage ei slektsbok skal ein gå inn i rolla som forfattar, ikkje forskar. Den omdreiinga kan vere seig. Bøkene eg har laga før er det berre eg som har lest. Men det er viktig å lage og skrive bøkene for ein ny generasjon, seier Valebrokk.

Konkrete resultat
Slekt og Data Vest-Agder har prøvd seg på kurs i slektsbøker før, men då har det meir blitt eit foredrag om korleis ein gjer det framfor praktisk arbeid som fører fram til noko konkret.

 

Ukens kilde: Arbeiderbevegelsen

1. mai og arbeiderbevegelsen går hånd i hånd. Her får du et utvalg spennende kilder tilknyttet arbeiderhistorien. Alt fra 1. mai-merker til fortellinger om arbeidsfolk på 1800-tallet. 

Arbeidernes internasjonale kampdag ble feiret for første gang den 1. mai i 1890, og dette var første gang arbeidere over hele Europa samlet seg rundt felles krav på samme dag. Dette året ble dagen også feiret flere steder i Norge. I Kristiania deltok blant annet 3600 menneske i et 1.mai-tog fra Youngstorget.

Arbeidstidkrav
Frem til 1919 var kravet om en lovfestet 8 timers arbeidsdag feiringens fremste krav, under slagordet "8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile". Dette var også slagordet på det første norske 1. mai-merket i 1892. Vil du se flere merker av denne typen har Digitalt Museum en samling med Arbeiderpartiets 1. mai-merker fra 1892 til 1950 liggende på sine sider.

Musikk til marsjen
Sang og musikk i demonstrasjonstoget skulle bidra til å styrke felleskapet og gi toget liv. Dei to viktigste sangene var «Sosialistens marsj» og «Internasjonalen». Om du er nysgjerrig på hvilke andre sanger som kan ha blitt sunget i toget og på 1. mai-festene, finnes sangboka «Arbeidersanger» digitalisert på Nasjonalbiblioteket. Denne blei utgitt av Det norske Arbeiderparti og Venstrekommunistisk Ungdomsfylkings forlag i 1925.

Arkiv for arbeiderhistorie
Når man prater om arbeiderhistorie kommer man ikke unna Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark), som ble opprettet av LO og Arbeiderpartiet i 1908. Deres viktigste oppgave å bevare arbeiderbevegelsens mangfoldige kulturarv og formidle denne videre til nye generasjoner. De har alt fra faner til dokumenter i arkivene sine, og har også en lesesal som er åpen for allmennheten. Arbarks samlinger omfatter 6500 hyllemeter med avlevert arkivmateriale og 130.000 titler i biblioteket. Den fullstendige oversikten over arkivmaterialet deres finner du her.

 

Kort møte med: Renathe-Johanne Wågenes

Renathe-Johanne Wågenes (44) fikk nylig Slekt og Datas hedersbevis for de utallige dugnadstimene hun har lagt ned for å skape den gravminnebasen vi kjenner i dag.  Nå inneholder basen, som hun tok initiativ til å lage i 2004, over 2,6 millioner gravminner.

Kan du fortelle litt om deg selv?
– Jeg bor på Askøy, er gift og har tre barn. Jeg jobber på Statsarkivet i Bergen hvor jeg er så heldig å få jobbe med hobbyen min. Der transkriberer jeg kirkebøker og hjelper folk med slektsforskning. Det er en fryd å gå på jobb! Tidligere jobbet jeg som helsesekretær på Haukeland sykehus i 16 og et halvt år.

Hvorfor begynte du med slektsforskning?
– Jeg begynte å gå på Statsarkivet i Bergen da jeg var 16 år, og tror jeg fikk interessen min fra mormora mi. Hun fortalte mye, og gjorde meg interessert i å grave mer. Jeg vet grådig mye om slekta mi fordi jeg var så heldig å ha besteforeldrene min helt til 2009, og fikk derfor muligheten til å spørre mye. Jeg har for eksempel fått kartlagt hvor de var og hva de gjorde 17.mai 1945.

Hva er ditt beste slektsforskertips?
– Det er å være tro mot kildene og ta den slekta en har. Ikke prøve å finne en slekt som ikke eksisterer.

 

DIS-Norge, Slekt og Data bytter navn

Slekt og DataSlekt og Data er nå navnet på Norges største organisasjon for alle som er interessert i person- og slektshistorie. På landsmøtet i Bergen ble forenklingen og tydeliggjøringen av organisasjonens navn vedtatt med solid flertall.

Navnet vårt har endret seg litt gjennom tidene. Organisasjonen ble stiftet 12. januar 1990 og fikk navnet DIS-Norge. Initiativtakerne var en fremsynt datainteressert gjeng. De ønsket å ta i bruk dataverktøy i slektsforskningen, i en tid da PC-er ennå ikke var allemannseie. DIS stod for Databehandling I Slektsforskning. Datamaskiner, internett og digitalisering har skapt en ny verden også for slektsforskere og her ligger fremdeles enorme muligheter.

I 2012 ble organisasjonens navn DIS-Norge, Slekt og Data, en kombinasjon av det opprinnelige navnet og navnet på medlemsbladet til organisasjonen. Og i 2016 har landsmøtet valgt å forkorte navnet til Slekt og Data. 

Ord med flere betydninger
Slekt og Data henspiller både til utgangspunktet for organisasjonen, og selve betydningen av begrepet data. Ordet data betyr i denne sammenhengen ikke bare et teknologisk verktøy. Begrepet kan også forstås som de nøytrale bitene med informasjon som du bruker til å sette sammen din egen historie. Det er når bruddstykker av historier og fakta settes sammen, at vi danner et meningsfullt og helhetlig bilde av våre forfedre – og din og min slektshistorie.

Med navneskifte følger også ny logo og ny profil som vil bli tatt i bruk i løpet av 2016. Logoen og en smakebit av profilen kan du se på bildet.

 

Nytt styre i landets største organisasjon for slektsforskere

Landsmøtet i Bergen er nå over. Der ble nytt styre for de to neste årene valgt. 

Tone Moseid fra Vestfold ble enstemmig gjenvalgt til styreleder. Ellers ble fire nye medlemmer valgt inn, og tre gjenvalgt. Disse er:

  • Morten Thorvaldsen (1978) fra Vestfold, styremedlem
  • Per Ove Uthaug (1948) fra Hordaland, styremedlem.
  • Jonny Lyngstad (1950) fra Møre og Romsdal, styremedlem.
  • Bente Nordhagen (1955) fra Nord, styremedlem.
  • Viggo Eide (1955) fra Salten, styremedlem.
  • Trond Gangnes (1956) fra Oppland, styremedlem.
  • Cathrine Apelseth-Aanensen (1966) fra Østfold, varamedlem.
  • Harald Djupvik (1957) fra O/A, varamedlem.
 

Hedersbevis for gravminneengasjement

Under landsmøtemiddagen lørdag 23.april fikk Renathe-Johanne Wågenes tildelt DIS-Norge, Slekt og Datas hedersbevis 2016 for sitt arbeid med organisasjonens gravminneprosjekt. 

Renathe-Johanne Wågenes bor på Askøy og jobber til daglig på Statsarkivet i Bergen. Hun tok initiativ til å opprette en søkbar base for gravminner, etter å selv ha besøk mange gravplasser gjennom årene i forbindelse med sin slektsforskning. I 2004 ble prosjektet vedtatt som et nytt satsingsområde av DIS-Norge, Slekt og Data.

Over 100 millioner søk Databasen bygd opp av frivillige over tid og har i dag over 2,5 millioner registrerte poster og unike bilder av gravminner. Tilgangen til folketellinger og kirkebøker er begrenset i tidsrommet etter 1900. Gravminnebasen fyller dette tomrommet og har siden oppstarten i 2004 hatt over 100 millioner søk.

 

En guide til Digitalarkivets nye løsning

Ser du med gru frem til den dagen Digitalarkivet endrer sine løsninger for kirkebøker og tinglysningsmateriale? Ikke fortvil. Her får du en forklaring på hvordan den nye løsningen fungerer.

Digitalarkivet kunne nylig informere om at de onsdag 27. april og mandag 2. mai går offisielt over til de nye løsningene for skannet tinglysingmateriale og skannede kirkebøker. Dette innebærer at lenker til gamle løsninger omdirigeres og heretter vil peke til de nye løsningene. De gamle løsningene for skannede kirkebøker og tinglysingmateriale vil ikke lenger være tilgjengelige etter denne omleggingen. Tinglysningsmateriell blir lagt om først, og så følger kirkebøkene etter noen dager etterpå.

Steg for steg
Ved første øyekast ser den nye løsningen kanskje veldig ukjent ut for mange, så vi skal derfor forklare nærmere hvordan den kan brukes.
Se veiledningen til Digitalarkivets nye løsning her> (Kun for medlemmer).

 

Er du ein ekte hanseat?

DIS-Hordaland har dei siste to åra hatt eit ekstra fokus på hanseatane. Målet er å lage ei oversikt over dei 2500 hanseatane som busette seg i Norge og deira etterkommarar. Når DIS-Norge, Slekt og Data vert samla til landsmøtet i Bergen 23-24.april vil ein få eit nærmare innblikk i arbeidet som er gjort. 

9-12.juni er det venta opptil 500.000 besøkande i Bergen sentrum når byen er vertskap for Hansadagene. Arrangementet rullerer mellom byar tilknytt Hansanettverket, som er eit nettverk av byar som historisk var tilknytt kvarandre gjennom middelalderens hanseatiske liga.

I forbindelse med arrangementet starta DIS-Hordland eit eige hanseat-prosjekt for to år sidan i samarbeid Det Hanseatiske Museum. Målet er å lage ei oversikt over dei 2500 hanseatane som busette seg i Norge, og deira etterkommarar.

– Det er skrive veldig mykje om hanseatane, om historiene deira og handelverksemda deira, men veldig lite om personane. Det finst også mange slektsbøker om enkelslekter, men ingen samla oversikt over alle hanseatslektene. Det er det vi ønska å lage med dette prosjektet, seier Tore Mehl, leiar i DIS-Hordaland.

Hansaforbundet
Det Hanseatiske Museum skriv at ordet hanseat kjem frå hansa eller hanse som omreisande kjøpmenn i Nord–Europa var kalla. I tidleg middelalder reiste kjøpmennene frå stad til stad med varene sine. For å stå sterkare utad og for å fremme sin egen handel byrja desse byane å samarbeide. På 1200-tallet utviklar dette samarbeidet seg til det ein kallar Hansaforbundet.

Dei ulike byene i forbundet var underlagt ulike overherredømmer og lover. Hansaforbundet kunne difor ikkje lovregulere samarbeidet mellom byane, og var avhengig av at byene ønska å følge forbundet sitt regelverk. Byane som var medlem av Hansaforbundet kalte seg Hansabyer, og kjøpmennene derfra ble kalt hanseater.

Spreidde seg for alle vindar
Hansaforbundet hadde fire Kontorer i byar som ikkje var medlem av Hansaforbundet. Alle Kontorene hadde ei fast tysk bosetjinga. Ein av desse var Bergen. Ein del av kjøpmennene som kom drog heimatt etter ei tid, men også mange blei verande att i Norge.

 

I spora til ei avfotografert fortid

På Norsk Folkeminnesamling ligg eit gamal fotoalbum frå 1890 med påskrifta Telemarken Dette vekte nysgjerrigheita til Kyrre Kverndokk, professor i kulturvitskap, og tre kollegaer, og sidan 2013 har dei prøvd å spore opp historia til dei 48 fotografia.

Dei fire forskarane visste at fotoalbumet inneheldt foto frå Moltke Moe sitt feltarbeid, men utover dette hadde dei få opplysningar. Moe var Nordens første professor i folkloristikk og drog på fleire lange innsamlingsreiser for å dokumentere norske folketradisjonar. Mellom 1878 og 1891 hadde han i alt seks reiser til Telemark for å samle inn eventyr og balladar.

Draktmysteriet
Bileta i albumet vart teken av amatørfotograf og forleggar Jacob Dybwad. Om ein har i bakhovudet at albumet har påskrifta Telemarken og ein veit at to kjente folkeminneinformantar frå Vest-Telemark var avbilda, skulle ein tru det var lett å finne ut kor bileta vart teken. Det er ikkje nødvendigvis slik, for eit element forvirra forskarane. Det dukka nemleg opp personar i setesdaldrakter på nokre av bileta. Ein kunne difor ikkje vere sikker på om bilda stamma frå same stad og frå same feltarbeid.

Tilfeldig gjennombrot
Dei fire forskarane leste faghistorisk litteratur og prata med kollegaer for å kome nærare inn i historia til albumet, men det skulle snart dukke opp ein snarveg som sparte dei for mykje arbeid. Ein av forskarane, Line Esborg, tok nemleg med ei gruppe studentar til Norsk Folkeminnesamling og viste dei albumet. Då rakk ein av studentane opp handa og sa «Eg trur det er garden heime». Dei hadde då fått plassert garden Nordstog i grenda Felland på eit bilda.

 

Gladnyhet til alle Genress-brukere

Genress (Genealogiske ressurser) er DIS-Norge, Slekt og Datas lenke- og ressurssamling. Nå har den kommet i ny drakt. 

Slektsforskning

Genress er den mest omfattende samlingen av lenker til slektshistoriske kilder i Norge. Den bygger på en database som opprinnelig ble etablert av Asle Jonassen, men har i årenes løp blitt supplert med utallige ressurser.

Brukermedvirkning
De største endringene mellom gammel og ny løsning er at den nye versjonen av Genress er mindre tekstrik, at man kan "Vise Detaljer", inklusive omslagsfoto, på den enkelte ressurs, samt at besøkende gis mulighet til å legge inn endringsforslag på ressursinformasjon og kategoribeskrivelser, som må godkjennes av administratorer. Medlemmer er videre gitt mulighet til å rapportere dødelenker direkte på siden. Vi har oppdatert en rekke døde lenker, men vil oppfordre besøkende, medlemmer som ikke-medlemmer, til å sende inn tips på nettsiden om døde lenker eller sende inn et endringsforslag.

Veiledningsverktøy
En av de største endringene er at kun kategoriene "Bygdebøker, tidsskrifter mv.", "Folketellinger og manntall", "Kirkebøker" og "Gravsteder" under "Slektshistoriske ressurser i Norge" er åpne for allmennheten, mens man må være medlem for å få tilgang til de øvrige kategorier. Den nye versjonen av Genress viser videre om ressursen som det lenkes til kun er for medlemmer eller åpen for allmennheten, om den ligger på ekstern betalingstjeneste med mer. På dette vis vil den nye Genress i større grad bli et veiledningsverktøy.

 

Syndicate content