DIS-Norge
 
  English Norsk  

DNA for Slektsforskere

DNA-testing er et redskap man kan bruke som tillegg til vanlig historisk metode for å finne ut noe om slekt og opphav.

  • Genetikk = læren om arvestoff, DNA
  • Genealogi = slektsforskning
  • Genetisk genealogi: DNA for Slektsforskere

Genetisk genealogi er et forholdsvis nytt forskningsfelt, og det skjer nye oppdagelser og justeringer av teoriene med jevne mellomrom.

DNA-tester for slektsforskere:

  • brukes som verdifull kilde i slektsforskningen for å verifisere konkrete linjer i slektstreet, gjennom kontrolltesting av flere etterkommere i rett linje til samme stamfar (Y-DNA) eller stammor (mtDNA)
  • er en pålitelig kilde mer primær enn skriftlige kilder - DNA lyver ikke
  • brukes for å finne ut noe om opphav lenge før historiske kilder fins, ut fra antropologi og folkevandringer
  • forteller vanligvis ikke noe om helse og sykdom
  • testene utføres ved enkel kinnskraping på innsiden av kinnet/munnhulen, eller en spyttprøve (ingen blodprøver)
  • må kombineres med grundig slektsgransking for å gi nyttige resultater

For tiden fins mange tilbud om tester, og flere og flere tester seg.

I Norge fins Norgesprosjektet, som består av frivillige erfarne administratorer, som hjelper norske testere. Prosjektet samarbeider med både DIS-Norge og Norsk Slektshistorisk Forening.

Norgesprosjektet DNA har egne nettsider med mye stoff.

Fire typer DNA som kan testes for slektsgransking

Det fins flere typer tester utviklet for slektsforskere, som ikke analyserer eller oppgir informasjon om helse. En informasjonsvideo laget av Sorenson Molecular Genetic Foundation (SMGF) viser oss de fire typene DNA som kan testes (engelsk tale, men gode illustrasjoner).

Mennesker har 23 kromosompar, hvor 22 par er autosomer og et par er kjønnskromosomer, XX eller XY. I tillegg har mitokondriene i cellene våre sitt eget DNA. Vi har altså fire valg for hva som kan testes:

1. Y-DNA

Menn kan teste Y-kromosomet for å spore sin direkte farslinje (agnatisk linje). Bare menn har Y-kromosom, og arver dette omtrent uforandret fra sin far. En liten test (Y12) finner haplogruppe og har et tidsperspektiv på tusenvis av år, en mer detaljert test (Y67) kan finne treff innen noen hundreår. Les mer om de forskjellige Y-haplogruppene under Y-DNA.

2. mtDNA

Alle kan teste mitokondrie-DNA for å spore sin direkte morslinje. Alle mennesker arver sitt mtDNA nesten uforandret direkte fra sin mor. En enkel test finner haplogruppe, og en fullsekvenstest (FGS) kan finne treff med noen tusen års tidsperspektiv. Kjente linjer kan verifiseres. Les mer om de forskjellige mt-haplogruppene under mtDNA.

3. Family Finder eller Relative Finder autosomaltest

Alle kan teste et utvalg av 700 000 - 1 000 000 SNPs på autosomene for å spore slektninger i alle linjer innen fire-fem generasjoner og ofte mange flere utover det. I tillegg får man informasjon om etnisk opphav gjennom sammenligning med referansegrupper fra populasjonsstudier.

4. X-kromosomet

Testing av X-kromosomet kan gjøres for å analysere nærere slektsskap, bl a om folk er søsken. Dette kan være en aktuell test for bl a adopterte. Family Finder-testen inkluderer treff på X, som følger bestemte mønstre.

 Y-DNA og mtDNA brukes på to måter

  1. finne ut haplogruppe, altså hvilke stamfedre og -mødre vi har i tusenårsperspektiv - les mer om disse under Y-DNA og mtDNA
  2. sammenligne data med andre som har testet seg, for om mulig å oppdage nye opplysninger til slektstreet eller verifisere linjer

Verifisering av linjer gjennom Y-DNA eller mtDNA

Begge disse testtypene kan brukes til å verifisere direkte fars- eller morslinjer i anetreet på følgende måte:

Eksempel: Om person A og B begge har direkte morslinje i 10 generasjoner tilbake til Ingrid Hansdatter via to forskjellige av hennes døtre, og begge etterkommerne tar en mtDNA-test (for direkte morslinje) skal denne være identisk eller ha minimalt med avvik. En slik test kan altså bekrefte om slektsgranskingen har vært korrekt og at biologien stemmer med historien. Tilsvarende for Y-DNA og direkte farslinje.

Lære mer?

Se lenkene til videre informasjon om Slekt og DNA i menyen til venstre.

Mer informasjon:

Om man vil lære mer om genetikk generelt så har Gensidene til Universitetet i Bergen mye informasjon.

 

23 kromosompar