DIS-Norge
 
  English Norsk  

Sikra aldersdommen med kalveskinn, slakt og hest til kyrkja

Vi som lev i 2016 er heldige og vert sikra pensjon når vi vert gamle, men kva gjorde ein då dette ikkje var eit alternativ?

Vårsesongen i DIS-Norge har starta for fullt. I DIS-Oslo/Akershus opna dei med foredraget «Føderåd – pensjon eller sosialforsikring?» av Lars Løberg på Riksarkivet.

Føderåd er ikkje ei veldig mykje brukt kjelde i slektsforskinga, men skal ein tru Løberg betyr ikkje det at den er unyttig.

– Den kan gi oss ein moglegheit til å forstå livet på ein gard. Den er heller ikkje så vanskeleg å bruke som kjelde. Det du må kunne er å lese gotiske bokstavar.

Skulle ivareta økonomiske rettar
Om du ikkje har brukt føderåd som kjelde før veit du kanskje heller ikkje kva dette er. Her kjem ei forklaring. Føderåd kan også bli kalla kår, follog, livøre, vilkår og opphald. Ordninga er eldre enn dei skriftelege kjeldene, og har eksistert til alle tider. Det fanst både skriftelege og munnlege avtaler, og ein fann dei over heile landet. Målet for dei alle var å ivareta økonomiske rettar, stort sett ved eigar- eller brukarskifter på ein gard.

Med tanke på at den første norske offentlige pensjonskassa, Den norske Enkekasse, vart oppretta i 1814. Og at Statens pensjonskasse sin føreløpar, Pensjonskassen for statens tjenestemenn, kom først i 1873 var det kanskje ikkje så rart at ein tydde til alternative måtar for å sikre sin eigen alderdom. Føderåd-ordninga var ein slik måte. Ofte spegla det du fekk i alderdommen kva du hadde opparbeida deg gjennom livet.

Heilt konkret fungerte ordninga slik at dei som skulle overføre eigedommen sin til ein ny generasjon kunne setje vilkår om at den som overtok skulle sikre dei mat og huslys ut livet.

 

Ukens kilde: Leter du etter en konkret adresse i Oslo?

Da kan dette være noe for deg. På nyåret kunne nemlig Oslo byarkiv melde at Digitalarkivet har skannet og publisert adressebøker for Aker i periodene 1916-1917, 1922, 1924-1925, 1929, 1934-1935 og 1937-1938.

Mange ivrige hender kan fort føre til slitasje på gamle og skjøre bøker. Det var grunnen til at Digitalarkivet, etter initiativ fra Oslo byarkiv, valgte å starte digitaliseringen av disse bøkene for en tid tilbake. De har tidligere uttalt at skanning av adressebøkene har relativt lav prioritet, og det er heller ikke alltid lett å finne eksemplarer som egner seg for effektiv skanning. Utvalget gir imidlertid brukbar dekning for det meste av 1900-tallet.

Må vite bostedadresse
Adressebøkene viser hvor husmannen i en familie bodde, eventuelt ugifte voksne kvinner. Den viser til hvordan situasjonen var høsten før utgivelse av adressebøkene. Disse bøkene er veldig nyttige å ha tilgang til hvis man har slekt i Oslo/Aker og skal se i kommunale folketellinger på byarkivet. Da må man nemlig vite bostedsadressen til de man leter etter.

Ett år tilbake
Bøkene baserer seg på opplysninger fra folketellingen i foregående år. Det vil si at dersom personer er funnet på en gitt adresse i for eksempel 1933, bør man derfor søke flere opplysninger i den kommunale folketellingen for 1932.

Så hvordan går du frem for å finne noen i adressebøkene?

Her viser Liv Ofsdal deg et konkret eksempel hvordan du går frem for å lete etter en person i disse bøkene:
  1. Gå inn på Digitalarkivet.
  2. Klikk på aktuell adressebok, jeg velger en fra Aker
  3. Jeg leter etter Ragnar Blichfeldt (min mors onkel) og fant han ved å klikke på B i personregisteret i adressebok for 1924-1925
  4. Opplysninger jeg ser er foruten navn er yrke og bosted.
  5. Deretter er det enkelt å finne han i kommunal folketelling for Aker året etter, det vil si 1926.
  6. Jeg vet han ikke var gift enda da, så han bor da sikkert enten alene eller sammen med andre enn familien, eventuelt med søsken.
  7. I tellingen får man flere opplysninger som fødselsdato og fødested. Skulle man være på feil spor vil man se det der.

Foto: Digitalarkivet

 

Kort møte med: Kirsti Arctander, DIS-Salten Slektshistorielag

Kirsti ArctanderDIS-Norge, Slekt og Data er privilegert med mange kvalifiserte og hjelpsomme medlemmer, som strekker seg ut over arbeid med egen slekt. Disse ønsker vi å synliggjøre. Denne gang Kirsti Arctander, DIS-Salten Slektshistorielag.

Hvem er Kirsti Arctander?
Bor på Ballstad i Lofoten. Jeg er yrkesaktiv og jobber med «levende» mennesker. Har to voksne barn, som bor i nærheten. Startet aktivt med slektsgransking i 2006. Har bestandig vært interessert i slekt. Jeg er vel over middels hardt angrepet av "sykdommen", som jeg ofte kaller det. Og så har jeg en kjæreste, som selv er veldig interessert. Jeg ble fort involvert i arbeidet med Gravminner, og jobber nesten daglig med det. Arbeider aldri med egen slekt uten at jeg også jobber på Gravminner. Er bestandig pålogget og gjør endringer og tilføyelser når jeg finner flere opplysninger enn det som står på gravsteinen/registreringen.

Hvorfor jobbe med slekt?
Har bestandig synes det er interessant. Man lærer jo litt om historien også, uten at det er noen hovedgrunn til at jeg holder på med slekt. Som tenåring tenkte jeg at jeg hvert fall skulle vite hvem alle mine oldeforeldres søsken og deres etterkommere var, men det ble fort utvidet. Jeg husker at jeg fikk 50 kroner i konfirmasjonsgave i 1981 fra noen jeg ikke visste hvem var. Da jeg skjønte det var min farfars søskenbarn, ble jeg irritert og spurte hvorfor jeg ikke hadde fått høre noe om han og kona, de bodde jo bare noen timer unna oss. Kan vel være jeg hadde hørt om han, men uten at det hadde festet seg i min bevissthet som barn. Dette er én av episodene i oppveksten, som gjør at jeg kan si at jeg nok har hatt interesse for slekt fra jeg var ganske ung.

Noe artig du har funnet?
Etter hvert blir det jo flere artige "episoder" man finner, uten at jeg på stående fot kan peke på noen spesielle. Sjeldne fornavn tar jeg spesielt vare på. Jeg syntes mange var "morsomme", men har endret det til sjeldne. Noterer informasjonen om hvor jeg har funnet navn, slik at jeg kan bevise det når noen protesterer og sier at "slik går det ikke an å hete". Ellers blir man jo litt kjent med geografiske navn på gårder og små bygder i både nærområdet og andre steder. Aldersforskjell er morsomt. Den største aldersforskjellen jeg har funnet, var en som giftet seg på nytt med ei dame som var 42 år yngre enn seg! Hun var 26 år og ikke noen pur ung tenåring, ikke hadde hun penger heller.

 

Finn familiehistorien din med slektsforskning

Ser du på Anno og syntes det virker spennende å leve på 1700-tallet? Vi kan dessverre ikke love deg en tidsmaskin, men vi kan gi deg noen tips til hvordan du ved hjelp av slektsforskning kan finne ut hvordan dine forfedre levde på denne tiden.

Så hvordan slektsforsker man egentlig? Slektsforskningens første bud er å samle mest mulig informasjon i dine nære relasjoner før du leter andre steder, for eksempel ved å prate med slektninger. Nå er jo ikke levealderen 300 år i Norge, så det er selvsagt urealistisk å prate med noen som faktisk levde på Anno-tiden. Men kanskje finnes det noen i familien som vet hvor slekten opprinnelig stammer fra? Spør og grav til du har kommet så langt tilbake som mulig.

Vær en systematisk slektsforsker fra første stund
Når ingen kan besvare flere av spørsmålene dine kan du gå over til de andre kildene. Det er lurt å være systematisk fra første stund. Skriv ned hvor du fant opplysningene dine, det er fort gjort å glemme.

Tenk igjennom hvordan du vil registrere dataene dine. Registrer kilder for alle opplysninger og vurder kildene. Vær kritisk - det er ikke alt du kommer over som alltid er helt riktig. Husk alltid å sjekke opplysningene du finner på Internett med de originale kildene. Et slektsprogram kan hjelpe deg å holde orden på dataene dine. Test ut ulike programmer og se hva du liker. Her finner du en liste over de mest brukte programmene.

Kanskje et slektsforskerkurs kan passe?
Deretter kan du vurdere å ta et nybegynnerkurs i regi av DIS-Norge, Slekt og Data. Du kan også lese deg opp på det mest grunnleggende på egenhånd. Da sparer du deg for mye arbeid underveis. Bøkene «Våre Røtter» og «På sporet av familien» gir begge god og lettfattelig innføring i slektsforskning.

 

Nå er medlemskontingenten sendt ut

Velkommen til et nytt år i DIS-Norge, Slekt og Data. Nå skal du ha fått en e-post med betalingsinformasjon for å kunne fornye medlemskapet ditt hos oss. Eller en eFaktura i nettbanken om du benytter deg av dette. Vi håper du fortsatt vil være en del av Norges største organisasjon for slektsforskere.

Betaler du innen fristen 20.januar, rekker vi å sende deg årets første nummer av Slekt og Data før det nåværende medlemskapet ditt utløper.

Du lurer kanskje på hvorfor du skal fortsette medlemskapet ditt? Her kommer noen gode grunner:

  • Som medlem i DIS-Norge, Slekt og Data er du en del av et faglig fellesskap med over titusen andre som deler din interesse for slekts- og personhistorie, og som kan hjelpe deg videre i jakten på å finne dine røtter.
  • Som medlem får du blant annet tilbud om kurs og foredrag. Du får også mulighet til å delta på medlemsmøter hvor du møter andre som deler din interesse for slektsforskning.
  • Du får medlemsbladet Slekt og Data fire ganger i året, og tilgang til lokale magasiner fra flere distriktslag.
  • På nettsidene våre finner du Norges største samling av kilder og informasjon som hjelper deg videre med din slektsforskning.
  • Andre slektsrelaterte tilbud
 

Fotomekk - nytt tilbud til alle medlemmer i DIS-Norge!

Fotomekk.no

DIS-Norges medlemmer kan nå få tjenester fra Fotomekk til nedsatt pris!

Tilbud til DIS-medlemmer
Vi har alle bilder av gammel eller nyere art av varierende kvalitet som kan trenge en restaurering. Digitalisering av gamle bilder kan også være med på å bevare dem for ettertiden.
Fotomekk gir alle medlemmer av DIS-Norge en rabatt på 25% på restaurering og digitalisering av bilder.

Hvordan gjør jeg?
Du går inn her: Fotomekk

Rabattkoden finner du her, kun for medlemmer: rabattkode for medlemmer
Når rabattkoden er verifisert vil du få tilbakemelding fra Fotomekk

Hva inneholder rabatten?
25% nedsatt pris på alle tjenester hos Fotomekk
Her ser du prislisten: Priser

 

Trenger du hjelp til å finne slekta di, eller ønsker ny inspirasjon?

Nytt år og nye muligheter. I januar arrangerer DIS-Norges distriktslag over 77 ulike arrangement over hele landet.

Her finnes det noe for enhver smak. Alt fra nybegynnerkurs, medlemsmøter og ulike foredrag. Følg med på aktivitetskalenderen for å finne ut hva som foregår akkurat der du bor.

Ny kunnskap gjør forskningen enda mer spennende
De mange medlemsmøtene er uformelle møteplasser hvor alle som er interessert i historie og slektsforskning kan møtes uforpliktende over en kopp kaffe og en hyggelig slektsprat. På møtene kan du få hjelp av erfarne slektsforskere som veileder deg i hvordan du finner frem i kildene. På denne måten blir letingen mer effektiv, og resultatene kommer gjerne raskere. Kjennskap til kildene, og hvordan en finner frem i dem, er det viktigste redskapet for en slektsforsker. 

Deler kunnskapen med hverandre
Flere steder innledes medlemsmøtene med et foredrag om et relevant emne.  Her blir det gode muligheter for både ferske og erfarne slektsforskere å lære litt om en rekke tema. Det som kjennetegner de mange medlemmene i DIS-Norge er at alle velvillig deler kunnskapene med hverandre! Vi hjelper hverandre så godt vi kan ved å dele erfaring.

Ikke medlem, men interessert? Du er også velkommen
De fleste møtene er gratis og åpne for alle som er interessert i slekts- og lokalhistorie. Velkommen til møter hvor du kan treffe andre som driver med slektsgransking og hvor vi kan lære av hverandre.

 

Gravminner i Norge har passert 2,6 millioner navn

Det frivillige arbeidet i DIS-Norge står ikke stille selv om det er jul.

Fra og med 28.desember til 4.januar ble det lagt ut 47 gravplasser, pluss flere minnesmerker i Gravminnebasen. Over hele landet. Når man står på på denne måten kommer det kanskje ikke som noen overraskelse at Gravminnebasen passerte hele 2,6 millioner navn den 3.januar.

Vil du bidra til at det kommer inn enda flere navn i fremtiden? Da kan du ta kontakt med din lokale gravstedskoordinator. Husk at du ikke trenger å være medlem i DIS-Norge for å delta. Om du har meldt deg på dugnaden, men lurer på noe rundt det praktiske finner du en liste over ofte stilte spørsmål her.

Ønsker du å søke på gravplasser kan du gjøre det her. Om du ønsker informasjon om prosjektet finner du den her.

 

Omdiskutert og bejublet lov fyller 100 år

I dag er det 100 år siden De Castbergske barnelover trådde i kraft, etter å ha blitt vedtatt i april 1915. Noen av de seks lovene var både radikale i europeisk sammenheng og kontroversielle i Norge, men da de ble vedtatt fikk barn født utenfor ekteskap et mye sterkere vern.

Barnedødeligheten var på denne tiden høy blant barn født utenfor ekteskap, og mange døde før fylte ett år. SSB skrev i en rapport at barn født utenfor ekteskap hadde dobbelt så stor risiko for å dø i løpet av første leveår som barn født i ekteskap. Også faren for dødfødsler og spedbarnsdød var mye høyere enn for barn født i ekteskap.

Det var et uttalt ønske blant mange å gi disse barna et sterkere rettsvern.

Venstremannen Johan Castberg fremmet et forslag om nye barnelover i 1909, men det ble aldri behandlet i Stortinget. Et lignende forslag ble fremmet i 1912 av justisminister Fredrik Stang, men heller ikke dette førte noen vei.

Et nytt forslag ble igjen fremmet i 1914. Debatten gikk i samfunnet, og forslaget ble vedtatt i april 1915.

Uekte barn fikk lik arverett som ektefødte barn
I alt bestod lovene av seks lover - fem vernelover og en trygghetslov. Fire av seks lover omhandlet barn utenfor ekteskap. Lovene var:

  • Lov om barn hvis foreldre ikke har inngått ekteskap med hverandre. Denne fastslår juridisk likestilling mellom barn født i og utenfor ekteskap.
  • Lov om forandringer i arveloven. Denne ga samme arverett for uekte og ektefødte barn.
  • Lov om forandringer i formuesforhold mellom ektefeller. Denne ga anledning til særeie der en av partene hadde utenomekteskapelige barn.
  • Lov om forandringer i skilsmisseloven.
  • Lov om foreldre og ektebarn fastslo at begge foreldre hadde ansvar for å bidra til barnets forsørgelse.
  • Lov om forsorg for barn. Gav mødre uten bidrag fra far rett til å kreve bidrag i oppholdskommunen i tiden rundt fødselen og inntil seks måneder etter barnets fødsel. Denne støtten skulle ikke regnes som fattighjelp, og tanken med loven var å forhindre den høye spedbarnsdødeligheten gjennom hvile for mor og barn i tiden rundt og etter fødsel.
 

DIS-Norge vil herved ønske alle våre medlemmer en riktig god jul!

Kontoret holder stengt fra og med 23.desember til 4.januar.

Om du vil drive slektsforskning eller har spørsmål i mellomtiden anbefaler vi deg å oppsøke Slektsforum. Det stenger aldri, og du kan her få hjelp til alt du lurer på av våre dyktige og engasjerte medlemmer. Her finner du en guide til hvordan du kommer i gang. 

Under fanen Kilder og verktøy finner du en gullgruve av interessante kilder du kan fordype deg i gjennom høytiden.

Er du helt fersk kan du finne mye hjelp under fanen Slektsforskning – slik kommer du igang. Blant annet tips til 50 spørsmål du kan stille familiemedlemmer, om du for eksempel sitter i juleselskap og vil finne ut litt mer om din egen slekt.

Har du problem med å logge inn på våre sider anbefaler vi deg å sjekke ut denne siden.

Bildekilde: Flickr

 

Syndicate content