DIS-Norge
 
  English Norsk  

Slekt i Sverige? Benytt helgen til å lete gratis i svenske kirkebøker!

Har du slekt i Sverige, så benytt anledningen til å se i svenske kilder hos Arkiv Digital nå til helgen!

Å bruke kilder i Sverige er ikke like tilgjengelig som det vi er vant til i det norske digitalarkivet - så der må man abonnere for å se kirkebøker og folketellinger på nett. Førstkommende helg (14.-15. novembeer) har Arkiv Digital gratisdager!

DIS-Norges medlemmer kan abonnere på Arkiv Digital til redusert pris, se DISbutikken for tilbud.

Hva kan jeg finne hos Arkiv Digital?
I første rekke er det kirkebøkene, som inneholder dåp, konfirmasjon, vielse og begravelser - i tillegg finner du Husforhörslängder hvor du kan følge en person fra år til år. Veldig nyttig!
Så har de Boopptegnelser, Militære ruller, Dombøker, med mye mer.

Hvordan kommer jeg inn?
Det du i hovedsak må gjøre er å registrere deg og laste ned et program.
Du ser en detaljert forklaring her: Gratis tilgang

Har du svensk slekt og god tid til helgen så sett av tid til å bli kjent med kildene!

Lykke til!

 

DIS-Vardø er nyopprettet lokal gruppe i DIS-Nord

Nå har også alle som er opptatt av slektsforskning i Vardø fått sin egen møteplass. Nylig ble DIS-Vardø opprettet, med Thorleif Isaksen som kontaktperson. Gruppen skal ha møte andre søndag i hver måned. DIS-Vardø er en lokal gruppe under DIS-Nord og DIS-Norges 54. lokale gruppe. Velkommen!

DIS-VardøI alt har DIS-Norge, Slekt og Data nå 18 distriktslag og hele 54 lokale grupper over det ganske land. Det er distrikt- og lokallagene som står for aktivitetene i organisasjonen og som ivaretar et kontinuerlig aktivitetsnivå, gjerne i samarbeid med andre lokale foreninger og institusjoner.

Nå har også Vardø fått en møteplass for alle som er interessert i slektsforskning. Gruppen ønsker flere medlemmer velkommen og har som mål å samle enda flere  med interesse for person- og slektshistorie. 

Kurs og aktiviteter der du bor
Årlig arrangeres det over 800 kurs og samlinger via DIS-Norges mange og aktive distriktslag- og grupper. Der kan du både lære mer om slektsforskning, delta på interessante foredrag, og du kan møte andre med samme interesse som deg. DIS-Vardø planlegger kurs med innføring i data og bruk av program til slektsgransking utover høsten og vinteren.

På bildet fra venstre: Steinar Borch Jensen, Thorleif Isaksen, Ronny Bjørklund, Hugo Frantzen, Svein Hågensen, Oddfrid Heen, og Bjørnar Myrseth. I tillegg møtte Sigrid Antonsen og Elljan Johnsen.

 

Kort møte med: Henning Pytterud, DIS-Østfold

  Henning Pytterud, DIS-Østfold

DIS-Norge, Slekt og Data er privilegert med mange kvalifiserte og hjelpsomme medlemmer, som strekker seg ut over arbeid med egen slekt. Disse ønsker vi å synligjøre. Denne gang Henning Pytterud, DIS-Østfold.

Hvem er Henning Pytterud?
En avdanket «datanerd» på 68 år. Gikk av med pensjon for tre år siden etter å ha fulgt databransjen siden høsten 1967. Har pendlet til Oslo fra Askim over 30 år. Begynte som operatør på Rikstrygdeverket, men har arbeidet største deler av årene med nesa langt nedi operativsystem, spesialprogram og nettverk. De siste årene i Telenor med ansvar for statistikk, fakturagrunnlag og IP-telefoni.

Hvorfor jobbe med slekt?
Det kan jeg skylde slekta for. Min far var ivrig til å finne slekt, både sin egen og andres. Kanskje jobben på folkeregistret var en inspirasjon, ikke vet jeg. Men jeg hadde to onkler som også var ivrige selv om det ligger litt lenger tilbake i tid. Jeg har arvet over 50 kilo med notater og bøker fra dem. Jeg syntes det var litt synd å kaste alt sammen. Jeg hadde jo hørt en god del diskusjoner og da det viste seg ganske greit å finne igjen ting i arkivene, ble jeg hekta.

Noe artig du har funnet?
Tja, så langt er vel skjebnen til eldste bror av min bestefar et høydepunkt. Min far lette forgjeves etter informasjon om hvor han tok veien og hvorfor han ikke ville overta farsgården, men han fant ikke ut av det. Etter at han var borte, dukket det opp brev fra fyren som gjorde det mulig å nøste opp løsningen. Men, som det står på T-skjortene, du løser ett problem og får to nye. Jeg vet fortsatt ikke hvor det ble av enken som jeg fant og heller ikke hvor hun kom fra.

Slektsnøtten du ikke har knekt?
Flere. Min oldemor kom fra Oslo, men detaljene har jeg ikke klart å spa opp ennå.  En annen oldefar kom fra Sverige og hans søster giftet seg med bror til hans kone. Det skulle vært kjekt å finne etterkommere på den siden også.  Og, som så mange, har jeg irriterende mange bilder av folk som jeg ikke vet hvem er. Heldigvis har jeg funnet ut av en del også.

 

Registrering av person- og slektsnavn

Hvordan er det best å registrere navn i slektsprogrammet? Skal gårdsnavnet være med som etternavn? Hva med etternavn basert på patronym? 

Ja her er det flere varianter, og minst like mange meninger om hva som er riktig - så noe standardsvar har vi ikke. 
Det viktigste tipset er å gjøre noen valg før registreringen begynner, og holde seg konsekvent til det man bestemmer seg for. Men det finnes selvfølgelig alltid unntak.

Fornavn
...er stort sett greit, disse finner du i dåpen, og i andre kilder. Du kan oppleve at navn staves ulikt i de forskjellige kildene, dåpen kan ha en stavemåte, konfirmasjonen en annen - og folketellinger kan ha en tredje stavemåte. Disse variantene kan du registrere i slektprogrammet ditt som alternative navn. Det kan være greit å holde seg til stavemåten i dåpen og ha med de andre stavemåtene som alternative navn. 

Etternavn
Her er det flere muligheter. I dåpen ser vi som oftest ikke etternavnet, så er du usikker så ta en titt på konfirmasjonen.
Noen tar med gårdsnavnet i etternavnsfeltet mens andre tar det med som stedsnavn og ikke etternavn. Her kan det være lurt å sjekke ulike kilder og registrere de variantene du finner.

Slektsnavn
Mange familier og slekter hadde egne slektsnavn langt tilbake i tid som ble brukt med eller uten patrinymikon som mellomnavn.

Navneloven 1923
I 1923 kom det en ny navnelov som sa at alle skulle ha et slektsnavn og at navnet skulle ha en fast skrivemåte. Dermed forsvant etternavn basert på fars fornavn som var mye brukt tidligere. Det var nok litt ulikt fra sted til sted når navneloven ble gjennomført, men ofte var de tidligere ute med dette i byene enn i distriktene.

Ikke glem å legge kilde på alle variantene sånn at du ser hvor du har funnet de ulike stavemåtene!

 

Har du prøvd slektsforum, DIS-Norges debatt- og etterlysningsforum?

Trenger du innspill til å komme videre i slektsforskningen din? Enten til å finne fram i kilder, hjelp til å tyde vaskelig skrift eller metoder til å komme deg videre?
Da kan DIS-Norges etterlysnings- og debattforum hjelpe deg!

Slektsforum kan brukes av alle, men som medlem har du noen ekstra fordeler.
Du finner Slektsforum fra hovedsiden på høyre via knappen det står Slektsforum på - klikk på den.

For medlemmer
Er du medlem logger du deg inn med brukernavn og passord du fikk ved innmelding, er du ikke medlem enda kan du melde deg inn eller registrere deg som gjest: Bli medlem
Du må være innlogget for å legge ut noe, men å lese tidligere innlegg i de åpne foraene kan du gjøre uten innlogging.

Som innlogget medlem vil du se en ekstra kategori helt nederst som heter Fora forbeholdt DIS-Norges medlemmer. (se bildet) Det nyeste forumet der er Oppslag i aviser og media - et forum hvor vi hjelper til med oppslag og spør om oppslag i aviser vi selv ikke har tilgang til.
Det anbefales en tur innom! Se mer om forumet her: 
Oppslag i aviser

Har du glemt passordet ditt? Bruk passordhjelpen!

Det første du bør gjøre som ny bruker er å lese retningslinjene for forumet som du finner her: Retningslinjer

De to viktigste hovedforaene er Etterlysninger og Slektsfaglige diskusjoner.

Etterlysninger
Her kan du legge ut etterlysninger inndelt på geografi via fylke > område > kommune/sted
Alle fylker har også et forum for ukjent sted/tidsperiode som du kan bruke hvis stedet ikke er kjent.
For å lage et innlegg klikker du deg inn på riktig geografisk fylke > område > sted/kommune og klikker der på knappen øverst til venstre:

Skriv et fornuftig emne, og ta med alle opplysninger du kjenner i innholdsboksen.

Slektsfaglige diskusjoner
Her kan du finne foraer som: Kilder og Metode, Diskuter slektsprogrammer, Hjelp til tyding av kildemateriale, Sett og hørt i media - og mange flere.

Ta deg en tur innom - du vil få raske og gode svar som kan være veldig nyttige!

 

Venstre vil styrke Kulturvernorganisasjoner

I sitt alternative budsjett foreslår Venstre 9,5 millioner til "Kulturvernorganisasjoner uten avklart støtte i dag». Er det å håp om at Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre i forhandlinger kan enes om at kulturvernorganisasjonene må likestilles?

Kulturvernorganisasjonene mottar samlet sett svært begrensete midler, og enkelte organisasjoner faller utenfor. DIS-Norge, Slekt og Data er en av de kulturvernorganisasjonene som sammen med blant annet Norsk Slektshistorisk Forening, i dag ikke får statlig støtte. Felles for disse foreningene er at vårt hovedfokus er den immaterielle kulturarven.

At Venstre nå foreslår å styrke budsjettet med 9,5 millioner til «kulturvernorganisasjoner uten avklart støtte» er et viktig signal om at betydningen av immateriell kulturarv tas på alvor.

Uten slekts- og personhistoriene risikerer vi å gå glipp av halve historien. Hvilken verdi har gamle hus alene, hvis vi ikke også vet hvem som bygde dem og levde der?

På grunn av sin egenart er immateriell kulturarv gjerne usynlig i forhold til den materielle. Men slektsforskning og lokalhistorie er ikke lenger bare en privat hobby, men en sentral og viktig del av vår immaterielle kulturarv. Kunnskap om mennesker som levde før oss gir oss verdifull innsikt i vår egen identitet.

Alle er enige i at kulturarv er viktig. Høyre skriver i sitt partiprogram: «Kunnskap om og opplevelse av vår egen kulturarv styrker identitetsfølelsen og gir samfunnsmessig tilhørighet. Kunnskap om egen kultur gir trygghet og gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en raus og konstruktiv måte». Også Fremskrittspartiet poengterer betydningen av kulturarv: «Den norske kulturarven representerer store verdier og er med på å gi nasjonen og innbyggerne identitet og fellesskapsfølelse».

Slektsforskning og lokalhistorie binder fortid og nåtid sammen og bidrar med å hjelpe oss til å forstå samtiden i alt sitt mangfold. I en tid med stor mobilitet er denne kunnskapen viktigere enn noen gang. Er det derfor håp om at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti kan støtte Venstres forslag?

 

 

Rekordoppslutning om Slektsforskerdagen

Fra hele landet meldes det om solid oppslutning om årets Slektsforskerdag, fra ekstatisk lykke på Sørlandet til stormende suksess i Salten. I Oslo ble det publikumsrekord og i Bergen var det kø av folk som ville lære mer om sine egne røtter.

Over hele landet har det vært en rekke arrangement i regi av DIS-Norges mange, entusiastiske og kunnskapsrike tillitsvalgte og medlemmer. Flere titalls frivillige og samarbeidspartnere har gjort dagen til en flott opplevelse for alle fremmøtte. Tusen takk til dere alle for en strålende jobb.

Slektsforskerdagen resulterte også i mange nye medlemmer. Hjertelig velkommen til dere!

 

SLEKTSFORSKERDAGEN 2015. Hvem tror du at du er?

Lørdag 31. oktober stiller erfarne slektsforskere opp og hjelper deg å finne din slektshistorie. Helt gratis.

Siste lørdag i oktober markeres Slektsforskerdagen i regi av DIS-Norge, Slekt og Data. Over store deler av landet blir det arrangert en rekke gratis kurs og foredrag om slektsforskning.  Ikke minst sitter det erfarne slektsforskere klare til å hjelpe DEG å finne DIN historie.

Her finner du en liste over HVOR det skjer aktiviteter og HVA som skjer på Slektsforskerdagen.

– Alle familier har sine unike historier, sier Anne Schiøtz, generalsekretær i DIS-Norge, Slekt og Data. Slektsforskerdagen er en anledning til å få hjelp til å komme i gang med egen slektsforskning. 

Har du spørsmål om: 
- hvordan du skal komme i gang med slektsforskning?
- hvilke slektsprogrammer som finnes?
- hvordan søke i kilder?
- tolkning av gotisk skrift?

Ta en tur innom Slektsforskerdagen og få tips, hjelp til å søke eller inspirasjon til å begynne en spennende reise i din egen historie!

 

Nytt forum for oppslag i aviser for DIS-Norges medlemmer!

Nytt forum for oppslag i aviser

 
Nytt forum for oppslag i dødsannonser i avisene er opprettet. I Slektsforum finner du nå et eget forum for å få hjelp med dødsannonser og nekrologer som har stått i aviser og media.

Slektsforum har nær 20.000 registrerte brukere som hjelper hverandre med store og små problemer så her er det bare å legge inn spørsmålene dine. 

Dette forumet er kun tilgjengelig for medlemmer av DIS-Norge og for å få det fram må du huske på å logge deg inn på Slektsforum.

Noen forum er åpne for alle, mens noen er for medlemmer av DIS-Norge, Slekt og data. Når du logger deg på Slektsforum vil du til enhver tid se forum som er åpne for deg.

Dersom du har en eller flere aviser du kan slå opp i for andre er det flott om du også bidrar her. 

 

Lederne i DIS-Norge samlet i helgen

Denne helgen var ledere fra alle landets distriktslag samlet til møte på Gardermoen.

Dette er gjengen som organiserer og legger til rette for at din slektsforskning kan bli enklere. Blant annet organiserer de til sammen over 800 ulike kurs, samlinger og foredrag over hele landet.

Innsatsen som disse tillitsvalgte legger ned er betydelig og innsatsen gir resultater;  På ledermøtet ble blant annet den nylig gjennomførte medlemsundersøkelsen presentert. Undersøkelsen gir gode innspill til videre prioriteringer. Smilet til lederne står i stil med flere av resultatene i undersøkelsen.  Undersøkelsen blir presentert i neste nummer av Slekt og Data. 
 

Syndicate content