DIS-Norge
 
  English Norsk  

Etikk og problemsstillinger

Ulemper ved DNA-testing?

Vi er mange hundretusener som hittil har erfart at DNA-tester for slekt er spennende og gir oss tilleggsinformasjon til vår slektsgransking. Det man likevel bør tenke gjennom før man bestiller en test er eventuelle ulemper og problemer. Her kommer noen punkter:

Usikkerhetsmomenter

DNA-testing for å finne ut av opphav er en helt ny vitenskap - de siste ti år har vist en enorm utviking på feltet. Det har i løpet av disse ti årene vært store endringer i både teorier og beregninger. Fremdeles er mye av det vi antar hypoteser, og det gjenstår å se hva forskning vil vise de neste ti årene, og hvilke nye justeringer som da må gjøres.

Siden beregninger av treff, antatt tid eller generasjoner til felles aner, mengde DNA felles arvet fra felles aner osv, bruker statistikk som eneste mulige metode, fins det selvfølgelig usikkerhet og unntak. Selve resultatene av analysene måler absolutter, enten det er STR-markører eller SNPs, men tolkning og anvendelse er beheftet med mer usikkerhet og justeres jevnlig.

Overtolkning og feiltolkning

Dette henger sammen med usikkerhetsmomentene nevnt over. Siden vi ikke vet alt, er det lett å overtolke. Et eksempel er f eks at firmaet 23andMe lister opp "typisk samisk" i sin beskrivelse av mt-haplogruppe U5b. Mange antar dermed kjapt at de har samisk opphav, selv om det kun er en liten del av alle U5b-folk som har det.

mtDNA-treff har også tidligere vært estimert til mye nærere i tid enn det som trolig er tilfelle for de fleste treff. Om man har svært vanlige haplotyper vil det dermed være vanskeligere å få noe genealogisk interessant ut av et treff, siden man har tusenvis av dem, og felles ane kan være mange tusen år tilbake.

Identitet: hvem er vi?

Siden en DNA-test prøver analysere og fortelle oss noe om hvem vi er, kan resultatene en sjelden gang snu vår oppfatning av vår identitet på hodet. Dette kan føre til svært opprørte følelser, men er forholdsvis sjeldent.

Årsaken til overraskende resultater er i hovedsak:

Det som kalles Non-parental event (NPE): at oppførte/juridiske foreldre ikke er de samme som biologiske foreldre, enten på grunn av udokumenterte adopsjoner, stebarnsadopsjon, fosterforeldre eller utroskap. Dette kan kanskje gjelde en liten prosent. Når vi tester linjer i treet gjennom Y-DNA og mtDNA må vi være forberedt på at vi kan få bevis på at vår slektsgransking er feil - og at vi kanskje ikke kan finne svar på alle gåtene.

En autosomaltest som Family Finder eller Relative Finder vil fortelle noe om etnisk gruppe. Dette kan også gi overraskelser om vårt opphav, selv om disse analysene foreløpig er ganske unøyaktige. Man vil likevel stort sett oppdage om man har jødiske, samiske, afrikanske eller asiatiske gener. For de fleste er slike overraskelser bare spennende, men det kan være opprivende å få snudd oppned på tidligere oppfatninger om identitet.

Det er dyrt

Man har kanskje aller mest utbytte av DNA-testing dersom man kan teste flere familiemedlemmer og slektninger, gjennom de mest omfattende testene. Det sier seg selv at dette blir svært dyrt. Den gode nyheten er at testene over tid blir billigere og billigere. Om man passer på å velge et selskap med gode muligheter for trinnvis oppgradering kan man også starte med de enkleste testene til rundt $99 (ca 550 Nkr) og heller vurdere derfra hvor mye penger man er interessert i å legge i det.

Personvern

Når man tester f eks sin haplogruppe Y-DNA eller mtDNA så er jo denne felles for den direkte fars- eller morslinjen i slekten. Det er svært sjelden resultater her viser noe som gir en indikasjon på helseproblemer, men man bør være oppmerksom på at mtDNA Coding Region-resultater kan vise disposisjon for enkelte sjeldne sykdommer. Disse verdiene bør man dermed ikke publisere med mindre man har undersøkt om noen av mutasjonene kan peke på potensielle helseproblemer. En oversikt over forskjellige gener og SNPs fins bl a på SNPedia.

Autosomene forteller mye om oss, og selv om de fleste testene for slektsgranskere ikke tester områder med helseinformasjon, bør vi også ha et bevisst forhold til dette. Det gjelder spesielt angående hvem vi eventuelt deler rådata fra testene med.

En autosomaltest og treff gir behov for å dele genealogiske data. Her bør man som ved all annen slektsgransking tenke over hva man publiserer for offentligheten og deler med andre mennesker, og være svært forsiktig med data som gjelder eller kan spores til nålevende personer.

Dersom man er meget skeptisk er det også muligheter for å teste seg via et psevdonym, les mer om hvordan i Slektsforum DNA.

DNA forteller ikke alt

Det vil sikkert bli ganske vanlig å kunne teste hele genomet (alle gener man har) om noen år. Dette kan virke skummelt for mange, særlig om feil instanser kan få kloa i informasjonen. Da er det også bra å vite at vårt DNA ikke styrer oss fullstendig, men at det kun er en "plantegning" av oss. Man har nemlig oppdaget at gener slås av og på ut fra forskjellige transkripsjonsfaktorer, slik at eneggete tvillinger (som har identisk DNA) ikke er helt like - og kan ha utviklet helt forskjellige egenskaper selv om DNAet er det samme.

Test før det er for sent

Det er mange av oss som har eldre slektninger uten direkte etterkommere, og som er den eneste kjente gjenlevende i sin direkte fars- eller morslinje. Kanskje bør vi få testet disse (gjerne under psevdonym om man er bekymret for personvern) før det er for sent? Om 20 år vil kanskje andre slektninger ha stort utbytte av at testen finnes.

Videre informasjon og lenker

Bioteknologinemda har en side med informasjon om sykdomstesting.