DIS-Norge
 
  English Norsk  

Gravminner og databasevernet

I ulike kanaler og fora har det dukket opp en del påstander og spørsmål, knyttet til databasen Norwegian Death Index. Blant annet har det uriktig blitt påstått at Slekt og Data har stengt ned denne basen, og en del av synspunktene som har kommet fram, er basert på manglende kunnskap om opphavsrett og databasevern. Slekt og Data ønsker å bidra til å oppklare en del av disse uklarhetene og misforståelsene. Det er også i vår interesse å være klare på hva vi står for, når det gjelder å beskytte det arbeidet våre medlemmer og andre frivillige har bidratt med – dugnadsarbeid har en verdi, også når den er basert på frivillig innsats.

Gravminnebasen

Arbeidet med å bygge opp Gravminnebasen har pågått siden 2004, og det er uendelig mange timer med registreringsarbeid som ligger bak de 2,6 millioner postene som databasen inneholder i dag. Et viktig grunnlag for databasen ble etablert i den avtalen som ble inngått med Kulturdepartementet, og etterhvert Kirkevergene i Norge. Dette forarbeidet, som også omfattet en juridisk klarering av Datatilsynet, var banebrytende i sin tid. Likevel er det selve dugnadsarbeidet som gir databasen den verdien den har i dag. Gravminnebasen stilles gratis tilgjengelig for alle som ønsker å søke, i tråd med den delingskulturen Slekt og Data ønsker å stå for. Likevel legger vi ikke skjul på at nettopp denne datatabasen har bidratt sterkt til Slekt og Datas positive omdømme, og med jevne mellomrom har vi fått henvendelse om å enten overføre dataene fritt og franko til andre, eller selge den. Slike henvendelser har vi avslått.

Databasevernet

De enkelte poster i Gravminnebasen er selvsagt ikke vernet av opphavsretten. Den enkelte kan fritt hente ut opplysninger til eget privat bruk. Det er selve databasen, selve sammenstillingen av dataene, som er vernet. På Gravminnebasens nettsider kan man finne følgende informasjon om denne rettigheten:

Databaser er vernet etter bestemmelsen i åndsverkloven (åvl) § 43, som implementerer en del av EUs databasedirektiv i norsk rett. En database er vernet når den er resultat av en større investering. Det ligger et stort dugnadsarbeid bak innsamling, registrering, kvalitetssikring og presentasjon av opplysninger av gravminner og registre fra kirkeverger, og i tillegg fotomateriale. Det er derfor ikke tillatt for noen å hente ut data fra gravminnebasen og publisere annet sted. Unntaket er selvsagt enkeltopplysninger til privat bruk.

Da vi fra flere av bidragsyterne til Gravminnebasen ble kjent med at det var funnet poster i den nylig lanserte databasen Norwegian Death Index (NDI), som uten tvil var hentet fra Gravminnebasen, kontaktet vi produsenten og eieren av NDI og ba om en redegjørelse for hvordan disse dataene var blitt publisert i hans base. Vi har kunnet dokumentere at det dreide seg om poster som ikke kunne være hentet fra andre kilder – blant annet data som skrev seg fra det store arbeidet frivillige har gjort med avskrifter direkte fra gravsteiner, data som skrev seg fra kildemateriale Slekt og Data gjennom avtaler satt med enerett til å publisere, og ikke minst datamateriale som kun kan hentes ut etter avtale med den enkelte kirkeverge. Med det store antallet kirkeverger i Norge, er dette i seg selv et tidkrevende arbeid.

Slekt og Data og NDI

Eieren av NDI har etter vår mening opptrådt ryddig i denne saken. Da han ble gjort kjent med at NDI inneholdt materiale som var høstet fra Gravminnebasen og lastet opp i NDI-basen, uten at det var innhentet tillatelse fra Slekt og Data, lukket han basen. Han var også villig til å fjerne de filene fra NDI som utgjorde et brudd på databasevernet. Han har gjort rede for at en del slike filer nå er fjernet.

Det er ingen grunn til å tvile på at intensjonen bak dette initiativet har vært god - å lage et databaseverktøy, der frivillige kan laste opp filer. Svakheten har ligget i at det ikke har vært mulig å spore og kontrollere hvor filene er hentet fra. Etter all sannsynlighet er de filene som er høstet fra Slekt og Datas Gravminnebase, høstet og publisert i NDI av tredjepart. Like fullt ligger ansvaret for NDI-basen på eieren av basen.

Styret i Slekt og Data drøftet denne saken i styremøte for en uke siden, og sendte en ny henvendelse til eieren av NDI. Han har nå valgt å "skrinlegge prosjektet", som han kaller det. Det er hans valg.

Slekt og Data har hele tiden invitert til både dialog og samarbeid med eieren av NDI. Vi har valgt denne veien å gå, framfor å la en slik dialog gå i all offentlighet i ulike fora. Etter vår mening kommer man lenger gjennom å snakke sammen, men vi har også et ansvar for å verne det enorme arbeidet som ligger bak Gravminnebasen.

Vi har også innhentet en juridisk vurdering av det vernet Gravminnebasen har gjennom Åndsverkslovens §43, ikke minst fordi vi ser at dette er et felt det ofte synses mye om, men som fortjener å bli belyst med juridiske fakta.

 

Tone Moseid

På vegne av styret i Slekt og Data