H

mt-haplogruppe H er den vanligste i Europa, om omfatter omtrent halvparten av befolkningen. H er en av dattergruppene til mt-haplogruppe HV som også har dattergruppen V. HV som antas å ha vært blant de tidlige europeiske mt-grupper er sjelden i dag, men fins i liten utstrekning mange steder i Europa. H og dens undergrupper ser ut til å ha vunnet terreng i Europa i nyere tid, etter jordbrukets utbredelse.

H er altså svært vanlig, men inneholder svært mange undergrupper. Noen av disse igjen er sjeldne, og som oftest kreves en Full Sequence-test for å finne ut hvilken man tilhører. Phylotree har et oppdatert tre over alle undergruppene for H og HV.

I Norge

Også i Norge tilhører omkring 50 % mt-haplogruppe H. De vanligste undergruppene er H1, H2, H5.

Arkeologisk DNA

Det fins noen funn av mt-haplogruppe H som kan være opptil 10 000 år gamle, men med usikker datering. Både i Østerrike, Tyskland, Moravia og Portugal er det funn av H datert til rundt 5000 f Kr. H3 er funnet i Syria, datert 6800-6000 f Kr. Ellers er det ofte ikke gjort omfattende nok analyser til å plassere disse gamle funnene i undergrupper.

Forskning

Om man har testet gjennom Genographic eller FTDNA, anbefales at man er medlem av H & HV-prosjektene FTDNA der man kan få hjelp til å bli plassert i riktig undergruppe.

Ottoni (2010) har studert utbredelsen av H1 blant tuareg-befolkningen i Nord-Afrika.

Beckstead (2009) har funnet ut at mennesker med mt-haplogruppe H har større sjanse for å klare seg i perioder med sult. Dette kan kanskje være grunnen til at den er så utbredt over hele Europa.

Undergrupper av H

Det fins svært mange undergrupper av mt-haplogruppe H, og vanligvis er en FGS (Full Sequence) test nødvendig for å finne ut hvilken man tilhører. H-prosjektene kan også hjelpe, spesielt om man har uvanlige SNPs i HVR1 og HVR2. Om man bare har tatt en HVR1 eller HVR1+2 er det lurt å se gjennom phylotree-siden fordi mange av de definerende SNPs fins i disse områdene. Noen har HVR1+2 likt eller nesten helt likt CRS (referanseverdiene) som er svært vanlig for mange europeere, og da har man ofte tusenvis av treff også. Da er en FGS eneste mulighet for å finne videre gruppering innenfor H.

• H1 sies å være forholdsvis vanlig i Norge, og mange nordmenn tilhører denne. H1 har også svært mange undergrupper igjen.
• H2 har flere undergrupper
• H5 er vanlig i Kaukasus, men fins mange steder i Europa
• H13 sies å være vanlig i Kaukasus, og det er flere nordmenn som tilhører denne

Eksempelhistorier

En slektsgransker fra Sunnmøre fikk en DNA-test av en amerikansk slektning, som var mest interessert i hans farslinje, men la til en mtDNA-test (HVR1) på den Y-DNA37 som ble bestilt. Morslinjen viste seg å tilhøre H, og gikk tilbake til Ingeleiv Larsdatter Giskemo som bodde på Sjøholt/Ørskog. Dette var en HVR1-test, den enkleste. Når man tilhører H gir denne vanligvis altfor mange treff til at det er nyttig for slektstreet.

Et av de andre medlemmene i Norgesprosjektet som hadde testet Y-DNA så på resultatsidene til Norgesprosjektet at hans morslinje var der allerede; han hadde også Ingeleiv på Giskemo som direkte ane i morslinje. Slektsgranskingen viste at de to var sjumenninger gjennom direkte morslinje.

Den andre personen bestilte også en HVR1-test, og etter noen uker kom svaret: De to er identiske, med samme mutasjon på 16519. Treff på en HVR1 test vil vanligvis gi treff som gir 50 % sjanse for at felles ane er innenfor 52 generasjoner, altså mer enn tusen år. Men i dette tilfelle viser treffet, fordi det er kombinert med tradisjonell slektsgransking, at en morslinje over syv generasjoner er sannsynliggjort gjennom en enkel mtDNA-test.

En match på HVR1 alene med 16519 kan egentlig ikke fortelle noe særlig annet enn at man har felles ane i løpet av de siste 40-50 tusen år. Men når slektsforskningen viser at dette er korrekt linje, og vi vet at morslinjer og dermed mtDNA er noe sikrere enn Y-DNA, så kan denne linjen ansees for sannsynliggjort, om ikke absolutt verifisert.