DIS-Norge
 
  English Norsk  

Kirkebøker og klokkerbøker

Kirkebøker

De første kirkebøker som ble ført i Norge, er fra 1623. Men de var helt frivillig ført av presten, og det var nokså tilfeldig hva som kom med av opplysninger. Etter hvert ble det vanlig at prestene førte bøker over geistlige handlinger, men før 1814 er det ikke fulgt et bestemt, ensartet mønster på hvordan de skulle føres.

Det er alltid spennende når man tar til med en ukjent kirkebok fra de tidligste tider. Hvordan er de ført, hvordan skrev presten og hva har han tatt med?

Noen har gjort et praktarbeide og har forsøkt å rubrisere slik at navn, dato, sted og kirkelig handling er lett å lese. Andre skrev med liten, nesten uleselig skrift, og lot alle innføringene komme tett og fortløpende uten avsnitt. Noen ganger henviser presten i margen til den kirkelige handlingen som er utført.

Først i 1814 kom det spesielle kirkebøker hvor alle kirkelige handlinger skulle føres etter et system og på en bestemt måte. Det var nå ferdigtrykte sider og rubrikker og alle handlingene skulle stå hver for seg i kirkeboken. Det gjør det mye lettere å lese.

Allikevel har de fleste et stort problem med å tyde den gamle gotiske håndskriften i de eldre kirkebøkene. Det kan være til stor nytte å gå et kurs i "gotisk håndskrift". En annen ting er at ved å lese litt i kirkeboken går det lettere å tyde prestens personlige håndskrift. Det finnes bøker om gotisk skrift, en stor og omfattende norsk («Den glemte skriften») og en mindre svensk variant. Det er også slik at lærebok eller kurs ikke alene gjør deg til ekspert. Trening og atter trening må til.

Du kan få god hjelp til tyding i Slektsforums tydeforum som du finner her.

Det er ikke til å legge skjul på at det krever tid å lete opp og binde sammen slekten på en korrekt måte.

 

I kirkebøkene

La oss se litt på hvilke opplysninger som du kan vente finnes i kirkebøkene. De kirkelige handlingene som er innført, er dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse. I tillegg er det som oftest ført inn- og utflytningslister for prestegjeldet, fra 1818.

Selvsagt kreves det at du vet noe om den familien du leter etter. Vet du for eks. når noen er født, kan du lete etter dåpen fra fødselsdagen og utover. I Norge ble barna som oftest døpt fra de var noen dager gamle til de var noen måneder gamle. Det var ikke tillatt å vente for lenge. Hvilke opplysninger finner du så ved de forskjellige innføringene:

Dåp 
Barnets navn, fødselsdag, dåpsdag, om det var født i eller utenfor ekteskap, foreldrenes navn, yrke, bos­ted, navn på faddere (ofte slektninger) og noen ganger når foreldrene var viet.

Konfirmasjon 
Navn, fødsels- og dåpsdato, eventuelt alder, bosted, foreldrenes navn, stilling. I tillegg karakterer ved konfirmasjonen.

Vielse 
Brudgommen og brudens navn, deres bosted, alder, som oftest fødested, brudgommen/brudens fars navn og stilling og forlovere.

Begravelse 
Navn, yrke, bosted, alder, ved barns død farens navn, yrke og bosted i tillegg til barnets navn og alder. Enkelte perioder ble det ført inn hva dødsårsaken var.

 

Hvordan knytte sammen familier ved hjelp av våre kirkebøker

Det gjøres ved systematisk å lete opp familiemedlemmene. Vet du når noen er gift, leter du etter barn fra vielsesdagen og framover. Finner du ett barn, går du i alle fall 9 måneder fram før du begynner å lete etter søsken osv.

Finner du et barn født, og det står at det er født i ekteskap, men ikke vet når foreldrene giftet seg, leter du etter vielsen bakover fra barnets fødselsdag.

Det er bare ved en nøyaktig gransking en kan være sikker på at vi finner hele familien.

Men vi har stor nytte av å bruke bygdebøker, folketellinger og skifter. Dette hjelper oss å få oversikt over familiene. Deretter går vi til kirkebøkene for å hente de nøyaktige datoene osv. Vi bruker også disse offentlige protokollene til å kontrollere opplysningene i bygdebøkene. På den annen side, stemmer ikke fødselsåret i bygdeboka med fødselsåret i kirkeboka, kan det skyldes at foreldrene fikk et barn som døde og så et nytt av samme kjønn. Da fikk gjerne det siste barnet samme navn som den døde søsteren eller broren.

 

Klokkerbøker (Duplikatbøker)

Det var vanlig at alle kirkelige handlinger ble ført i to bøker. Den ene ført av presten, kirkeboken. Den andre ført av klokkeren, klokkerboken (duplikatboken). bDisse bøkene ble oppbevart atskilt og skulle være en sikkerhet for at opptegnelsen ble tatt vare på.

Det var nok meningen at klokkerbøkene skulle innholde færre opplysninger, men erfaringene har vist at klokkerbøkene til sine tider har fyldigere opplysninger enn kirkebøkene og kan være vel så gode å bruke.

 

Gå til kirkebøker på Digitalarkivet

Gå til oversikt over registrerte databaser