DIS-Norge
 
  English Norsk  

mtDNA

Mitokondrie-DNA arves omtrent helt uforandret fra mor til barn. Dette følger derfor den direkte morslinjen vår, mormors mormor og så videre bakover. Alle har mtDNA og kan teste dette, men bare mødre bringer mtDNA videre til sine barn, se figur.

mtDNA

Mitokondriet består av 16569 basepar (SNPs), og man kan analysere hele. Mitokondrie-DNA endres (muterer) svært sjelden, og tidsperspektivet når man følger dette er langt bakover i tid. Gjennomsnittlig mutasjonsrate for mtDNA anslås til 2500 år, dermed vil man stort sett ha identisk mtDNA med alle man er i slekt med gjennom direkte morslinje.

Hanne Finstad skrev i 2006 barneboken Superoldemora som handler om nettopp mitokondrie-DNA og hvordan dette kan brukes i slektsgransking.

Testtyper for mtDNA

Det fins flere forskjellige mitokondrietester på markedet, og det er forskjellig hvor mye de tester.

  • HVR1: basepar 16001-16569 (tilbys ikke lenger av FTDNA)
  • HVR1 + 2: basepar 00001-00574 og HVR1 koster $49
  • Full Genome Sequence (FMS): alle 16569 basepar koster $299 (men følg med på salg og lavere priser)

mt-haplogrupper

Bryan Sykes kom i 2004 med boken Evas sju døtre som beskrev forskningen fram til da, med oppdagelsen av de syv "klanmødre" som er stammødre til alle europeere. Siden den gang er gruppene noe omdefinert og nye er oppdaget, så vi snakker om minst ti som fins i Europa. Her en liten oversikt, følg lenkene for å lese mer.

  • H - den vanligste i Europa, ca 50 %
  • U5
  • T2
  • J
  • K
  • V
  • U4
  • I
  • W
  • X
  • HV - "modergruppen" for H og V

Alle nålevende mennesker stammer i direkte morslinje fra den Mitokondrielle Eva som levde for 150-200 000 år siden i Afrika. Alle mt-haplogruppene nedstammer fra denne kvinnen. Det står mer om dette på svensk Wikipedia, se lenke.

Inndelingen i haplogrupper gjøres på bakgrunn av hvilke mutasjoner som fins, sammenlignet med "Cambridge Reference Sequence" som brukes som utgangspunkt. En oversikt over mt-haplogruppenes trestruktur og definerende mutasjoner (SNPs) fins hos Phylotree.org.

Treff og resultater

Treff på HVR1, dvs at en person har identisk HVR1-sekvens som deg, betyr dette at:

  • det er 50 % sjanse for at man har felles ane innen 52 generasjoner, altså 1300-1500 år
  • felles ane er mest sannsynlig flere titusen år tilbake
  • man har i utgangspunktet bare etablert at man stammer fra samme "stammor" - trolig en av de åtte-ti haplogruppene i Europa

Treff på HVR1 + 2:

  • det er 50 % sjanse for at man har felles ane innen 28 generasjoner, altså ca 700 år
  • felles ane kan fremdeles være flere tusen år tilbake
  • man har kanskje etablert hvilken undergruppe av haplogruppen man tilhører, og dermed en litt mer spesifikk etnisk eller geografisk tilhørighet for denne linjen

Treff på FMS, det vil si at en person har helt identiske mitokondrier:

  • det er 50 % sjanse for at man deler en ane innen 5 (?) generasjoner
  • felles ane kan være alt fra nylig til to-tre tusen år tilbake
  • man har etablert undergruppe av haplogruppen

Oppsummert kan man si at:

  • FMS-tester er normalt det som kreves for å finne treff som er relevante for slektsforskningen
  • Enkle tester (HVR1 og HVR2) vil gi haplogruppe ("stammødre") men treff kan være titusener av år tilbake
  • mtDNA test kan brukes til å verifisere morslinjer funnet via tradisjonell slektsgransking
  • forskjellige haplogrupper gir svært forskjellige resultater og antall treff, så man kan starte med en mindre test for å se om man vil ha nytte av en FMS

En enkel HVR1-test kan likevel være nyttig for selve slektsforskningen, se et eksempel under mt-haplogruppe H.

Les artikler om mtDNA-testing anvendt i slektsforskning, fra Norgesprosjektets nettsider:

mtDNA som kontroll av en morslinje i haplogruppe T2

mtDNA for å finne rett tipptippoldemor: "Er mtDNA nyttig i slektsgranskingen?"