DIS-Norge
 
  English Norsk  

God sommer!

Nå er ferien i gang for mange. Også her på Slekt og Datas kontor. Her finner du informasjon om åpningstider og hvor du kan få hjelp. Slektsforskning

Slekt og Datas kontor vil ha redusert bemanning fra 11. juli til 15. august på grunn av ferieavvikling. Vi holder helt stengt siste uka i juli. Kontortelefonen vil være ubemannet 23. juli til 7. august.

Send oss en gjerne en e-post
Har du et spørsmål til oss disse ukene kan det derfor være lurt å sende oss en e-post på kontor@slektogdata.no.

  • Gjelder spørsmålet ditt brukernavn og passord? Dette kan du få tilsendt fra denne siden.
  • Har du et slektsrelatert spørsmål, noen du ønsker å finne? Da kan du stille dette i vårt Slektsforum.
  • Har du spørsmål om kilder? Da finner du kanskje det du leter etter hos Genress.
  • Informasjon om Gravminnebasen finner du her.
  • Ønsker du å bestille noe fra nettbutikken vår? Send oss en e-post. Bestillinger som kommer inn etter 21. juli vil bli sendt ut når kontoret er fullt bemannet igjen 15. august.

Merk at spørsmål som gjelder informasjon på Digitalarkivets sider må disse rettes til Arkivverket. Spørsmål som gjelder feil i slektsprogram må rettes til den enkelte programleverandør.

Foto: Ukjent/Oslo Museum

 

Skal du på slektstreff eller familiebesøk i sommer?

Hva med å da bruke anledningen til å drive litt muntlig slektsforskning? Her får du noen gode tips til hva du bør spørre om. 

Slektsforskning

Som de fleste vet er slektsforskningens første bud å snakke med alle tilgjengelige, muntlige kilder. Enten det er foreldre, besteforeldre eller kanskje oldeforeldre. De vet mer enn deg. Spør og grav både om deres egen historie, og om familiens. Slektstreff og familiebesøk er ypperlige anledninger til å gjøre nettopp dette.

Slektsforskerrelevante spørsmål er dessuten veldig smalltalk-vennlige. Så om du sliter litt med å finne noe å snakke om med slektninger du ikke kjenner så godt, kan du bruke disse for å få praten til å gå og lære noe i samme slengen.

De spiselige spørsmålene
I slike anledninger foregår gjerne samtalen rundt et måltid. En god start er nettopp å starte med noen matrelaterte spørsmål, som «beskriv en typisk familiemiddag i barndommen din?», «hvem lagde maten?», «hva var favorittretten din?». Når man ikke har så mye å snakke om bruker man ofte til å ty til samtaler om tiden og årstiden man befinner seg i. Om sommeren er ferie det naturlige utgangspunktet. Hvorfor ikke sette samtalen inn i en historisk sammenheng og spørre de som sitter rundt deg om hva som var en typisk ferie i deres barndom?

Objektive spørsmål
Kanskje sitter du et hus eller et område som slekta har bodd i lenge? Da passer det fint at de neste spørsmålene er relatert til det. Hvordan endte familien opp der? Hvem bodde der? Hvordan så huset eller området ut før? Om de finnes gamle ting i omgivelsene rundt det, kan du også stille spørsmål om dem.

 

Kort møte med: Vidar Øverlie

Vidar Øverlie er primus motor for slektforskerprisen i Larvik, som har blitt delt ut til lokale ungdommer i to år. Han sier prosjektet fører til at viktig slektshistorisk informasjon ikke går tapt, og at det kan skape en livsvarig interesse for slektforskning hos nye generasjoner.

Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg har nå vært pensjonist i et par år, etter et yrkesaktivt liv i oljeselskapet Shell, både i Norge og internasjonalt. Av utdannelse er jeg sivilingeniør innen petroleumsteknologi. Jeg er gift, og har to voksne barn og et barnebarn.

Hvorfor begynte du med slektsforskning?
En fetter av meg gjorde slektsforskning kjent for meg som tenåring. Dermed var interessen tent og jeg begynte å dokumentere informasjon i ringpermer etter besøk på statsarkivet. Siden har dette vært en hobby nå i over 50 år, men med lange pauser innimellom.

Hva er ditt beste slektsforskertips?
Det kan høres banalt ut, men det er å snakke med de eldste i slekta og dokumentere den informasjonen som man ikke finner i arkivene. Arkivene kan vente for den informasjonen forsvinner ikke, men det gjør de eldste i slekta.

Har du funnet noe artig underveis arbeidet ditt?
Jeg vet ikke om det er så artig, men jeg ble overrasket da en yDNA-test viste at det høyst sannsynlig har vært en engelskmann i indre Telemark rundt 1600-tallet, som er far til en av mine aner. Hva gjorde engelskmannen der på den tiden? Min dokumenterte farslinje går kun tilbake til 1700-tallet.

Har du en slektsnøtt du ikke har klart å knekke?
Slektsnøtter dukker stadig opp, men en som har vært uløst i svært mange år er hvem som var foreldrene til Svend Pedersen Grubbe, 1700-1761. Han bodde på Veblungsnes ved Åndalsnes i store deler av sitt liv. Jeg tror han kanskje kom fra Lesja, men har ikke klart å dokumentere det.

 

Har du en sjømann i slekta?

I Norge har havet vært levebrød for mange i hundrevis av år, og 25. juni er det Internasjonal dag for sjøfolk. Her får du noen historiske kilder som er knyttet til nettopp denne yrkesgruppen.

Genress finner du mye ved å søke på ordene «sjø» og «sjømenn».  Blant annet har distriktslaget vårt i Vestfold digitalisert mange maritime kilder. Her finner man blant annet flere eksamensprotokoller fra sjømannsskolen i Sandefjord.

Mønstringsregister
Når man skulle til sjøs ble man vanligvis registrert på et mønstringskontor. Her ble personopplysninger som navn, fødselsdato og bosted registrert. Mange av disse sjømannsrullene er nå digitalisert, og du finner dem her. Lurer du på hva de ulike rullene inneholder finner du informasjon om dette på denne siden.

Krigsseilerregister
Sjømenn har alltid lagt ned en viktig jobb, også i vanskelige tider. Krigsseglerne måtte vente lenge på den anerkjennelse de har i dag for jobben de gjorde under 2. verdenskrig. I år ble det laget et eget krigsseilerregister til minne om alle de som seilte i nøytral fart, for Nortraship, i hjemmeflåten, i marinen, for allierte og nøytrale handelsskip, og i alliert marine under krigen. I tillegg skal også utenlandske sjøfolk som seilte for Nortraship og i hjemmeflåten registreres.

Ofret familielivet for sjøen
Å være borte fra familien i månedsvis var daglig kost for mange sjøfolk. Det kunne kanskje være ekstra tøft i høytidene. I dette radioinnslaget fra 1947 får vi en rapport fra julefeiringen i sjømannshuset i Brooklyn. Her får vi høre mer om hva disse sjøfolkene måtte ofre av familieliv for å kunne ha jobben de hadde. Blant annet blir en mann som ikke fikk sett sønnen sin på 15 år intervjuet.

Søppelfylling ble samfunn for norske sjømenn
Og apropos Brooklyn. Fra høsten 1929 rammet den økonomiske depresjonen flere tusen norske sjømenn i USA. Mange av dem slo seg ned på ei søppelfylling i Brooklyn. Mellom tønner, i rør og i bilvrak lagde de seg et hjem, og stedet utviklet seg til et eget lite samfunn som fikk tilnavnet "Ørkenen Sur". Det har blitt laget en egen dokumentarfilm om Ørkenen Sur, som du finner på NRKs nett-tv.

Foto: Leif Ørnehaug/Oslo Museum

 

Nytt Slekt og Data ute

Et nytt nummer av Slekt og Data er nå sendt ut til alle våre medlemmer.

Her kan du blant annet lese om landsmøtet til organisasjonen i april og om sakene som ble tatt opp der. Du kan også lese mer om hanseatene i Bergen og Slekt og Data Hordalands prosjekt med å spore opp deres etterkommere. Du finner også en sak om Astoria, en norsk småby i Midtvesten.

Har du ikke fått bladet?

Da kan de hende at du står registrert med feil adresse i vårt medlemsregister. Ofte kan noe så lite som et postnummerbytte føre til at bladet ikke kommer frem. For å sikre at du får neste nummer av bladet, som kommer ut i høst, ber vi deg om å selv gå inn og endre dette på Min side. Du må logge inn for å få tilgang til denne siden. Har du glemt brukernavn og passord kan du få dette tilsendt fra denne siden. Har du ikke fått bladet i postkassen din, men ønsker likevel å lese det, finner du alle utgaver av bladet på denne siden.

 

Elever og studenter i kildene

I disse dager er elever og studenter på vei inn i sommerferien, etter å ha lagt bak seg nok et skoleår med lesing, pugging, undervisning og eksamener. Så er spørsmålet, hvilke elev- og studentkilder kan vi finne i arkivene?

Skole- og studietiden er noe man husker tilbake på på forskjellig vis. For noen var det den beste tiden i livet, for andre var det mest noen lange og litt uinteressante år og for en tredje gruppe var det kanskje en kombinasjon. Arkivene kan kanskje ikke si så mye om hvordan en elev så på skolegangen, men de er likevel en nyttig kilde. For det finnes nemlig en del arkivmateriell som omhandler nettopp elever og studenter.

Elevprotokoller fra flere deler av landet
Vi kan starte med Slekt og Datas egen kildesamling Genress. Et søk på «skole» gir 133 treff. Blant resultatene finner vi eksamensprotokollen fra Bjørn Farmann videregående skole for perioden 1908-1948. Du finner også skolelister fra Biri for 1836 og 1837 og Elevprotokollen for Kristiansand Katedralskole for åra 1756-1860. Du kan søke på Genress her. Noen av kildene må man være innlogget for å få tilgang til.

På Digitalarkivet ligger det også noen elevprotokoller. I kildekategorien Skoleprotokoller ligger det 15 stykker. Du finner alle her.

 

Roder - men hvilke gatenavn er det snakk om?

Ser du i litt eldre kirkebøker så vil du enkelte steder se at bosted er satt opp med roder og ikke gatenavn. I Bergen ble roder brukt til 1880-årene, før det i 1881 ble det vedtatt å gå over til gatenavn. 

Det ligger en søkbar oversikt i Digitalpensjonatet som Terje E. Skrolsvik har laget med overgang fra roder til gatenavn 1906-1907. Det er helt klart langt enklere å forholde seg til gatenavn enn roder, så dette er en veldig nyttig oversikt for alle som har eldre slekt i Bergen.

Rodene i kirkebøkene
Et eksempel er begravelsen til Frederikke Lovise som du ser som nr 125 i Bergen Domkirkens kirkebok nr E4 – her ser vi at tallene 12-38 står oppført under Opholdsted.
Dette vil si Rode nr 12, husnr. 38

Gatenavn i Bergen
Finner du gatenavnet er det enklere å orientere seg på kart. Da er oversikten til Skrolsvik til veldig god hjelp!
Går vi til den søkbare oversikten ser vi at Rode nr 12, husnr. 38 er gatenavnet Fortunen nr 1

 

Stemmer fra fortiden

«Min stakkars mor var i en forferdelig vanskelig stilling, som nu sat alene med 4 småbarn, jeg den elste 6 år, og den yngste ca 1 år, i bunnløs fattigdom, ja vi var så fattige at uttrykket er helt riktig». Hos Norsk Folkeminnesamling finner du resten av denne historien, og 4599 andre selvbiografiske fortellinger fra 1800-tallet og oppover.

Slektsforskning

Norsk Folkeminnesamling (NFS) skriver selv at dette minnematerialet utgjør en Norgeshistorie skrevet av befolkningen selv, og er en rik kilde til norsk samfunnsliv og hverdag fra 1800-tallets slutt til i dag. Fra alle samfunnslag.

Arkivet inneholder historier fra tre landsomfattende innsamlinger, i 1964, 1981 og 1996. Da inviterte man alle personer født før 1900, 1914 og 1930 til å skrive ned sine livshistorier.

Om man besøker NFS kan man lese alle disse historiene, men noe av materialet finnes også digitalt tilgjengelig. Dette gjelder innsamlingsmateriale fra de to første innsamlingene i følgende fylker: Aust-Agder, Buskerud, Nordland, Oslo, Rogaland, Troms og Østfold.

Jobbet fra 8 til 20 for 22 kroner måneden
Fra Aust-Agder kan man blant annet lese om hvordan det var å få sin første sykkel, etter mange og lange arbeidsdager for å spare opp penger til den: «Jeg kom i arbeide, og i min første post fikk jeg 22 kr. pr. mnd. Jeg arbeidet fra kl. 8 om morgenen til kl. 8 om kvelden. Ferie var det jo ikke tale om, men vi var fornøyd allikevel, og spare penger gjorde vi også. Jeg var 17 år da jeg fikk ny cykkel, og det var et stort øyeblikk da jeg fikk den. Prisen var såmen 140 kr., og det var veldig mange penger i den tiden. Det var få som hadde cykkel da, og det var nok mange som misunte meg den når jeg fòr avsted bortover veiene, så sanden føk om ørene».

 

En reise i gamle fotografier

Veldig mange av oss har gamle fotografier hjemme. Disse er en slektshistorisk skatt som kan krydre slektstreet ditt. Kanskje det finnes fotografier av slektningene dine også utenfor husets fire vegger? Det er nemlig mange databaser med historiske foto der ute. Her kan du lese mer om noen av dem.

Slektsforskning

Blant de største basene finner vi DigitaltMuseum. Målet med DigitaltMuseum er at museenes samlinger skal være lett tilgjengelig for alle interesserte, uavhengig av tid og sted. Her finner vi alt fra museumsgjenstander til fotografier. Basen er enorm og inneholder fotografier fra museer og samlinger over hele landet.

Har du for eksempel slektninger som sang i kor? Da kan du søke på ordet «kor» i søkefeltet og få opp 639 ulike fotografier. Gjør vi det samme med ordet «fabrikk» får vi opp 4687 fotografier. Om du har slekt som holdt til i områder der feriekolonier var vanlige finner du de kanskje ved å søke på «feriekoloni» Da får vi opp 325 fotografier. Man kan også søke på fylker, steder og navn. Et søk på «Hedmark» gir for eksempel 10.3634 fotografier som resultat. I tillegg til fotografier fra Norge kan du finne fotografier fra Sverige på den svenske versjonen av siden.

Over 1 million fotografier
Nasjonalbiblioteket har også mange fotografier i sine databaser. Om du søker på ordet «studenter» får man opp 108 fotografier, mens man med søkeordet «elever» får opp 405 fotografier.

En annen base er Arkivverkets database for historiske fotografier. Denne basen ble lansert i år og blir kontinuerlig oppdatert etter hvert som fotografier blir digitalisert. I alt har Riksarkivet over en million fotografier i sine arkiver.

 

Kort møte med: Heidi Sitara Fjeldvig

Heidi Sitara Fjeldvig gikk nylig ut av Slekt og Datas styre, etter fire års engasjement. Hun trodde lenge at hun ikke hadde noe slekt. Dette endret seg da hun ble invitert på slektstreff. Treffet trigget interessen og siden har hun vært frelst slektsforsker.

Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg er født og delvis oppvokst i Kristiansund, og flyttet til Bergen da jeg var 15 år. Jeg er utdannet på Universitetet i Bergen innen fagene lingvistikk, tysk og informasjonsvitenskap, og har jobbet med det i hele min yrkesaktive tid. I tillegg har jeg jobbet med strategi og virksomhetsutvikling og siden 1990 har jeg vært prosjektleder for ulike IKT-relaterte prosjekter. Jeg jobbet i 9 år med ERP-prosjekter, deretter ble det en del utviklings- og tekniske prosjekter. De siste 7 årene har jeg stort sett jobbet med kvalitetssikring og revisjon av IKT-prosjekter. I dag bor jeg i Oslo, har to voksne sønner og er ansatt som kvalitetssikrer i Politiets IKT Tjenester.

Mine hobbyer er foto, golf og slektsforskning. De senere årene har fokuset dreid seg mer og mer mot bruk av DNA i slektsforskning. For 4 år siden kjøpte vi en leilighet i Spania, og der tilbringer vi så mye tid som mulig og fordriver tiden med turer i fjellet, golf og selvfølgelig slektsforskning.

Hvorfor begynte du med slektsforskning?
Fra jeg var ganske liten har jeg trodd at vi ikke hadde noe slekt. Min far, som døde da jeg var 13, var enebarn, og min mor hadde en søster. Jeg har to søskenbarn, en tante og onkel. Det var det. Men så kom det en invitasjon i posten til et slektstreff på min fars side. Begge mine søstre, min mor og meg selv dro dit, og jeg ble helt overveldet. Der var det godt over 100 mennesker som var i slekt med meg! Vi fikk utdelt et lite hefte om slekten på treffet, og dermed var jeg frelst. Dette var for ca. 37 år siden, og siden har jeg holdt på. Mer eller mindre i perioder riktignok, men fortsatt finner jeg nye medlemmer i slektstreet.

Hva er ditt beste slektsforskertips?
Ikke stol blindt på andres forskning. Sjekk alltid opp kildene selv om du henter info fra seriøse forskere. 

Og: hvis du står helt fast, vurder å ta i bruk DNA tester, det har hjulpet meg på flere av mine "brick walls".

 

Syndiker innhold