DIS-Norge
 
  English Norsk  

Lær mer om slektsforskning med Slekt og Data

Søndag 19. februar er siste episode av «Hvem tror du at du er?» på lufta. Kanskje programmet har inspirert deg til å forske på din egen slekt? 

Det er ikke vanskelig å komme i gang med slektsforskning. Kanskje du allerede har funnet bestemor i folketellingen eller oldefar i kirkeboka? Men vet du hvordan du kommer videre?

Som slektsforsker trenger man kunnskap for å knekke slektsnøttene man har. Noen eksempler på problemstillinger man ofte møter på er:

• Hvordan finner man en person som flyttet?
• Hvor finner man noen som emigrerte?
• Hvor skal man lete for å finne ut mer enn bare navn og datoer?
• Og er du sikker på at du faktisk har funnet rett oldefar?

Som medlem av Slekt og Data får du hjelp og inspirasjon til å finne ut mer om din egen historie. Et medlemskap gir deg muligheten til å delta på kurs og møter over hele landet, hvor du får hjelp med slektsforskningen din. Du får også tilsendt vårt medlemsblad fire ganger i året.

Høres dette interessant ut? Her kan du melde deg inn

Foto: Musea i Nord-Østerdalen.

 

Slekt og Data på besøk hos Bioteknologirådet

Carl Birger van der Hagen og Tone Moseid, leder for Slekt og Data, besøkte nylig frokostmøtet til Bioteknologirådet. Der holdt de et foredrag om de ny mulighetene DNA gir i slektsforskningen.

Du kan se foredraget som ble holdt på Bioteknologirådets egne sider.

I følge en artikkel fra ABC Nyheter, som også var tilstede på møtet, har omtrent 5000 nordmenn og flere enn 20.000 svensker hittil sendt inn DNA-prøve for analyse. De aller fleste prøvene sendes til et til lite antall firmaer i USA.

Carl Birger van der Hagen er både aktiv i Slekt og Data og professor emeritus ved avdeling for medisinsk genetikk ved Universitet i Oslo. Han sier til ABC Nyheter at noe av det viktigste du må tenke over før du sender inn en DNA-test, er hva du vil finne ut. 

– Veldig mange sender avgårde DNA-prøver uten å ha klart for seg hva de ønsker å finne ut av. Du må vite hva du vil vite. Vil du for eksempel ha informasjon om morslinje eller farslinje.

 

Har du samer i slekta?

6. februar er samefolkets dag. For å finne samer i Norge gjør vi som med andre her i landet, vi går til folketellinger og kirkebøker. Men siden en del samer flyttet mye på seg kan det være en utfordring å finne dem i kildene. 

I kirkebøker/folketellinger kan vi se at samer ofte er innført med tilnavnet Lap eller Fin. I områder hvor det er mange samer kan vi også se at de norske har fått tilnavnet Nordmann.
På denne måten kan vi se om personene er samer eller ikke, men dette er nok ikke gjennomført i alle kirkebøker og folketellinger.

Byr det på problemer å finne rett område er det greit å vite at det finnes andre kilder å oppsøke.

Det grenseløse folket
Det finnes flere slektsbøker med oversikt over samiske slekter, men vi vil her trekke fram «Det grenseløse folket» av Aslaug Olsen som har kommet ut i 2 bind – der får du en god innsikt i de omtalte samiske slektene både i Sverige og Norge.

Bind 1: Det grenseløse folket. - slekten Svonni
Denne boken omhandler slekten Svonni i samme område og tidsperiode som bind 1. Den fins foreløpig ikke digitalisert.

Bind 2: Det grenseløse folket. - slekten Partapuoli
Dette bindet omhandler slekten Partapuoli i Norge/Sverige. I Sverige følges slekten fram til 1890, i Norge til 1920. Du finner boka digitalisert i Bokhylla hos Nasjonalbiblioteket
 

 

Finn ut hvem du er med Slekt og Data

Mange følger ivrig med på programmer som «Hvem tror du at du er» og «Anno». For å finne alle de spennende historiene som kommer frem i programmene har man brukt slektsforskning som verktøy. Gjennom å møte opp på et av våre arrangementer får du hjelp til å finne de spennende historiene i din egen familie.

Slekt og Data er en frivillig organisasjon for alle som er interessert i slekts- og personhistorie, uavhengig av kunnskap og erfaring. Dersom du har lyst til å lære mer om hvordan du kan finne din egen historie, er dette organisasjonen for deg.

Arrangementer over store deler av landet

Fremover blir det arrangert en rekke kurs og aktiviteter som kan hjelpe deg i gang med å finne ut hvor du kommer fra.

Blant annet tilbyr våre erfarne medlemmer slektshjelp på Oslo Byarkiv hver torsdag mellom klokken 12 og 18.

I Trondheim tilbys det hjelp på Statsarkivet i Trondheim, Dora, mellom 10 og 13 hver tirsdag.

Det foregår også lignende typer aktiviteter flere andre steder i landet. Du finner en full oversikt over det som skjer her.

Foregår det ingen arrangement der du bor?

Ikke fortvil. I heftet «Slektsforskning på 1-2-3»  finner du enkle tips til hvordan du kan komme i gang med slektsforskningen din på egenhånd. Vi har også et forum du kan oppsøke for å få hjelp til dine slektspørsmål.

Ønsker du å bli medlem?

Et medlemskap inkluderer medlemsbladet Slekt og Data 4 ganger i året, tilgang til nettsidene våre, samt mulighet til å delta på møter, foredrag og kurs. Alt for kun 500 kroner i året.

Velkommen! Her kan du melde deg inn>>

Foto: Finnmark Fylkesbibliotek

 

Slik betaler du medlemskontingenten

Lurer du på hvordan du kan betale denne? Her viser vi deg hvordan.

Det er to ulike måter man kan betale medlemskontingenten på. Via nettbank og med kort på Min side. Noen medlemmer har også eFaktura/Avtalegiro. Det kan være lurt å sjekke om du står oppført med dette før du eventuelt betaler på via nettbank eller med kort.

Nettbank

For å betale kontingenten via nettbank er det viktig å huske på et par småting. For at vi effektivt skal kunne finne og registrere din innbetaling er det viktig at du oppgir KID-nummeret som du finner i betalingsinformasjonen du fikk tilsendt på e-post. Dette skal skrives inn i KID-nummer-feltet i banken.

Skriver du inn KID-nummeret trenger du ikke å skrive inn tekst som «Medlemskontingent 2017 for xxxxxxx», «Kundenummer: xxxxxxxx» osv.

Med kort via Min side

  1. Min side finner du på venstre side på nettsiden vår. Du logger inn med brukernavnet og passordet du har fått av oss tidligere. Om du har glemt dette kan du trykke på Glemt passord, så får du det tilsendt på e-post.

 

Finn den du leter etter i vår kildesamling

Visste du at Slekt og Data har en stor kildesamling som kan hjelpe deg videre i slektsforskningen din? Her får du en guide til hvordan du bruker denne.

Er du på jakt etter slekt i et bestemt område eller søker mer informasjon om utvalgte tema, og er usikker på hvilke kilder som finnes for området eller om temaet? Da kan vår kildesamling Genress lede deg på rett vei. Genress (Genealogiske ressurser) er Slekt og Datas lenke- og ressurssamling. Dette er den mest omfattende samlingen av lenker for slektshistoriske kilder i Norge.

1. Lenkene og ressursene er sortert i kategorier. Man kan gå inn i enkeltkategorier, søke etter bestemte kategorier eller søke etter ressurser/lenker. Om du trykker deg inn på siden vil du få en oversikt over de ulike kategoriene som finnes, samt et søkefelt. Slik ser det ut:

 

 

Har du prøvd å søke etter en person, uten å finne vedkommende?

Da kan det hende at en person står oppført med feilstavet navn i arkivene eller skrev navnet sitt på en annen måte enn det du tror. Her får du et par søketips for Digitalarkivet, slik at du lettere kan finne disse personene i fremtiden.

Verktøyet vi kan bruke for å utvide eller innsnevre søk i Digitalarkivet kaller vi trunkteringstegn/søketegn. Disse er svært nyttige verktøy som både kan brukes alene eller kombineres når du søker.

De ulike tegnene er:

* stjerne kan settes foran, bak og inni et ord

Eksempel: Tegnet kan for eksempel settes inn om du er usikker på hvordan et navn skrives, som Kristoffer. Da kan du skrive *risto*er, og få alle skrivemåter av dette navnet.

| stolpetegnet betyr enten/eller

Eksempel: Vet du at dette navnet enten skrives med enten Kristo eller Christo kan du bruke |- tegnet og skrive Kristo*|Christo*. Da får man opp alle personene som har et navn som starter med disse to alternativene.

+ plusstegnet gir et kombinasjonsøk

Eksempel: Kari + Pettersen. Da får du opp alle Kari Pettersen i området du søker i.

- minustegnet brukes når man vil utelukke noe

Eksempel: Kan brukes om du søker etter noen som heter Andresen, men som du vet at ikke bodde i bestemte byer. Da skriver man inn Andersen - navnet på byene. Husk å ha - mellom hver by du skriver inn. 

Foto: Finnmark Fylkesbibliotek

 

Står du oppført med riktig e-postadresse hos oss?

I uke 2 sender vi ut faktura for medlemskontingenten 2017 til alle våre medlemmer. Denne blir sendt ut på e-post. For at vi skal nå frem til deg er det derfor viktig at du står oppført med riktig e-postadresse i vårt medlemsregister.

Vi ber deg derfor om å logge inn på Min side og sjekke at personopplysningene du står oppført med fremdeles stemmer. Om de ikke gjør det kan du enkelt endre dette selv der. Sjekk også gjerne at du står oppført med riktig adresse, slik at du er sikkert på at du vil motta fremtidige numre av Slekt og Data.

Slik finner du Min side
Du kommer deg inn på Min side ved å logge deg inn via Pålogging, som du finner til venstre under hovedmenyen på nettsiden vår. Innloggingsboksen ser slik ut:  

Har du glemt brukernavnet og passordet ditt kan du få dette tilsendt fra denne siden.

Sikre at du forblir medlem også i 2017 ved å stå oppført med riktig e-postadresse
Om du står oppført med feil e-postadresse vil du ikke få kontingentkravet eller de påfølgende e-postene med purring som vi sender ut. Det kan i ytterste konsekvens føre til at medlemskapet ditt står ubetalt og vil bli stoppet selv om du fortsatt ønsker å være medlem i 2017. Det er kjedelig for både deg og oss!

 

 

Julens mange familieselskap er en gullgruve til informasjon for alle slektsforskere

Julen er en fin tid for muntlig slektsforskning. Her får du noen gode tips til hva du bør spørre om. 

Slektsforskning

Som de fleste vet er slektsforskningens første bud å snakke med alle tilgjengelige, muntlige kilder. Enten det er foreldre, besteforeldre eller kanskje oldeforeldre. De vet mer enn deg. Spør og grav både om deres egen historie, og om familiens. Juleselskap og familiebesøk er ypperlige anledninger til å gjøre nettopp dette.

Slektsforskerrelevante spørsmål er dessuten veldig smalltalk-vennlige. Så om du sliter litt med å finne noe å snakke om med slektninger du ikke kjenner så godt, kan du bruke disse for å få praten til å gå og lære noe i samme slengen.

De spiselige spørsmålene og gamle juletradisjoner
I slike anledninger foregår gjerne samtalen rundt julemat og gamle tradisjoner. En god start er nettopp å starte med noen matrelaterte spørsmål, som «beskriv en typisk julemiddag i barndommen din?», «hvem lagde maten?», «hva var favorittretten din?». «Hva ønsket du deg til jul og hva fikk dere?» Når man ikke har så mye å snakke om bruker man ofte til å ty til samtaler om tiden og årstiden man befinner seg i. Hvorfor ikke sette samtalen inn i en historisk sammenheng og spørre de som sitter rundt deg om hva som var en typisk ferie i deres barndom?

Objektive spørsmål
Kanskje sitter du et hus eller et område som slekta har bodd i lenge? Da passer det fint at de neste spørsmålene er relatert til det. Hvordan endte familien opp der? Hvem bodde der? Hvordan så huset eller området ut før? Om de finnes gamle ting i omgivelsene rundt det, kan du også stille spørsmål om dem.

 

Arkivverket kutter slektshjelp på e-post

Fra og med 1. januar 2017 vil Arkivverket sende ut standardiserte svar på forespørsler som gjelder slektsforskning. Bakgrunnen er at Arkivverket (statsarkivene og Riksarkivet) har investert store ressurser i å gjøre arkivmateriale digitalt tilgjengelig på Digitalarkivet. Dette gjør at du ofte kan finne frem til det du leter etter på egenhånd.

Dette skriver Arkivverket selv på sine nettsider. Konsekvensene endringen får for deg som slektsforsker er at du fra nyttår vil motta et veiledende standardsvar der du oppfordres til å ta i bruk Arkivverkets digitale ressurser. Det gjelder først og fremst Digitalarkivet, som gir tilgang til skannet og transkribert arkivmateriale. Her kan du selv lete, bla og søke i arkivkilder.

Spørsmål om opplysninger fra en enkel, identifiserbar kilde i arkiver som ikke er digitalisert, kan du legge inn på Arkivverkets eget forum. De ber da om at du oppgir kildehenvisning så langt det lar seg gjøre.

Oppsøk lesesalen
Dersom spørsmålet ditt krever mer omfattende arkivundersøkelser i kilder som ikke er tilgjengelige på nett, oppfordrer Arkivverket deg til å oppsøke en av deres lesesaler for å gjennomgå aktuelt materiale på egenhånd. Du kan forberede deg ved å søke i arkivkataloger og bestille materiale på Arkivportalen.no.

Slekt og Data tilbyr hjelp på flere arkiver i Norge.

Få hjelp i Slektsforum
Om du trenger hjelp i slektsforskningen din kan du oppsøke Slektsforum, der mange av våre medlemmer er aktive og hjelper hverandre i små og store spørsmål.

Foto: Arkivverket

 

Syndiker innhold