DIS-Norge
 
  English Norsk  

Julens mange familieselskap er en gullgruve til informasjon for alle slektsforskere

Julen er en fin tid for muntlig slektsforskning. Her får du noen gode tips til hva du bør spørre om. 

Slektsforskning

Som de fleste vet er slektsforskningens første bud å snakke med alle tilgjengelige, muntlige kilder. Enten det er foreldre, besteforeldre eller kanskje oldeforeldre. De vet mer enn deg. Spør og grav både om deres egen historie, og om familiens. Juleselskap og familiebesøk er ypperlige anledninger til å gjøre nettopp dette.

Slektsforskerrelevante spørsmål er dessuten veldig smalltalk-vennlige. Så om du sliter litt med å finne noe å snakke om med slektninger du ikke kjenner så godt, kan du bruke disse for å få praten til å gå og lære noe i samme slengen.

De spiselige spørsmålene og gamle juletradisjoner
I slike anledninger foregår gjerne samtalen rundt julemat og gamle tradisjoner. En god start er nettopp å starte med noen matrelaterte spørsmål, som «beskriv en typisk julemiddag i barndommen din?», «hvem lagde maten?», «hva var favorittretten din?». «Hva ønsket du deg til jul og hva fikk dere?» Når man ikke har så mye å snakke om bruker man ofte til å ty til samtaler om tiden og årstiden man befinner seg i. Hvorfor ikke sette samtalen inn i en historisk sammenheng og spørre de som sitter rundt deg om hva som var en typisk ferie i deres barndom?

Objektive spørsmål
Kanskje sitter du et hus eller et område som slekta har bodd i lenge? Da passer det fint at de neste spørsmålene er relatert til det. Hvordan endte familien opp der? Hvem bodde der? Hvordan så huset eller området ut før? Om de finnes gamle ting i omgivelsene rundt det, kan du også stille spørsmål om dem.

 

Arkivverket kutter slektshjelp på e-post

Fra og med 1. januar 2017 vil Arkivverket sende ut standardiserte svar på forespørsler som gjelder slektsforskning. Bakgrunnen er at Arkivverket (statsarkivene og Riksarkivet) har investert store ressurser i å gjøre arkivmateriale digitalt tilgjengelig på Digitalarkivet. Dette gjør at du ofte kan finne frem til det du leter etter på egenhånd.

Dette skriver Arkivverket selv på sine nettsider. Konsekvensene endringen får for deg som slektsforsker er at du fra nyttår vil motta et veiledende standardsvar der du oppfordres til å ta i bruk Arkivverkets digitale ressurser. Det gjelder først og fremst Digitalarkivet, som gir tilgang til skannet og transkribert arkivmateriale. Her kan du selv lete, bla og søke i arkivkilder.

Spørsmål om opplysninger fra en enkel, identifiserbar kilde i arkiver som ikke er digitalisert, kan du legge inn på Arkivverkets eget forum. De ber da om at du oppgir kildehenvisning så langt det lar seg gjøre.

Oppsøk lesesalen
Dersom spørsmålet ditt krever mer omfattende arkivundersøkelser i kilder som ikke er tilgjengelige på nett, oppfordrer Arkivverket deg til å oppsøke en av deres lesesaler for å gjennomgå aktuelt materiale på egenhånd. Du kan forberede deg ved å søke i arkivkataloger og bestille materiale på Arkivportalen.no.

Slekt og Data tilbyr hjelp på flere arkiver i Norge.

Få hjelp i Slektsforum
Om du trenger hjelp i slektsforskningen din kan du oppsøke Slektsforum, der mange av våre medlemmer er aktive og hjelper hverandre i små og store spørsmål.

Foto: Arkivverket

 

Nytt Slekt og Data i postkassa di

Det nye nummeret av Slekt og Data har et skikkelig kvinneoverskudd. Faktisk er hele bladet viet til fortidenes kvinner og kilder til disse. Med tanke på at kvinner har vært nesten usynlig gjennom store deler av historien synes vi det er vel fortjent. Vi håper bladet kan inspirere deg og hjelpe deg videre forskningen på dine egne kvinner.

Temaet denne gangen er «Kilder til kvinner i historien», og ulike saker relatert til dette.

Du kan blant annet lese et intervju med historieprofessor Hilde Sandvik, der hun gir oss et innblikk i norsk kvinnehistorie gjennom flere hundre år. Hun gir oss i tillegg mange tips til gode kilder man kan finne kvinner i. 

Du finner også to artikler om kvinnelig utvandring, fra to helt forskjellige tidsepoker. Du får lese om kvinnene som dro til Nederland på jakt etter et bedre liv på 1600-tallet, og kvinner fra Agder-fylkene som dro til USA på jakt etter selvstendighet i etterkrigstiden. Du får selvsagt også tips til hvor og hvordan du kan finne disse kvinnene.

Om du lurer på hvordan kvinner som fikk barn utenfor ekteskap har hatt det gjennom tidene, får du også svaret på dette.

Med mye mer!

Vil du lese bladet digitalt?
Har du ikke fått bladet i postkassa di ennå, men vil lese allerede nå? Da finner du bladet digitalt på denne sidenHer finner du også tidligere utgaver av bladet. Husk at du må være logget inn for å lese.

Neste nummer kommer i mars og skal ha temaet «Kyst og hav».

 

 

Trenger du julegavetips?

Hva med å gi bort et medlemskap i Slekt og Data til dine nære og kjære?

Å finne ut hvor man kommer fra er et iboende behov hos de fleste av oss.

Det kan være mange grunner til at man ønsker å finne ut mer om røttene sine. Noen ønsker bare å lære mer om sin egen slekt. Andre har konkrete familienøtter de ønsker å knekke. Kanskje man har familiemedlemmer som aldri ble nevnt? Adopsjoner og barn utenfor ekteskap er eksempel på tema som lenge ikke ble snakket om. Eller kanskje har man kommet over et gammelt bilde som har vekket nysgjerrigheten? 

Medlemsblad, møteplasser og tilgang til nettside

Slekt og Data er veien inn i egen historie. Et medlemskap hos oss koster 450 kroner ut året. Da får man tilgang til flere medlemsfordeler. En av disse er medlemsbladet vårt som kommer ut fire ganger i året. Dette tar opp ulike tema som inspirerer og hjelper en videre i slektsforskningen sin. Man får også muligheten til å delta på flere kurs og møter, som blir arrangert over hele landet. Der møter man likesinnede med samme interesse, og blir en del av et fagmiljø på over 10 000 andre medlemmer.

Høres dette ut som noe for noen du kjenner? Da kan du bestille et gavemedlemskap ved å sende oss en e-post på kontor@slektogdata.no innen 14. desember. Vi sender deg da årets siste nummer av medlemsbladet vårt og en bekreftelse på medlemskapet, slik at du har noe å pakke inn og legge under juletreet til dem du er glad i.

Foto Henriksen& Steen a.s/Oslo Museum

 

Hvilket slektsprogram bør jeg velge?

Om du driver med slektsforskning er det lurt å samle opplysningene du finner i et slektsprogram og ikke bare i notatbøker. Men hvilket slektsprogram skal du velge? Det er et spørsmål Slekt og Data ofte får. Her får du noen faktorer du bør tenke over før du bestemmer deg.

La oss begynne med å si at det å anbefale et spesifikt program er nesten umulig. Det blir som om en bilforhandler skulle anbefale en spesiell bil til alle som kom innom. I dag er de aller fleste biler trygge og gode å bruke, slik er det også med slektsprogram. Man vil derfor høyst sannsynlig ikke risikere å kjøpe katta i sekken uansett hva man velger. Når du har dette i bakhodet kan du derfor begynne å se på hvilke behov akkurat du som bruker har.

Windows eller Mac?
La oss ta et første spørsmål du kan stille deg. Hvilken datamaskin bruker du? Mac eller PC? Har du Mac kan man blant annet velge mellom programmene Reunion, MacFamilyTree, RootsMagic, Heredis, Gramps og FamilyTreeMaker

Har du Windows finnes blant annet Brothers Keeper, Disgen, Legacy, Embla Familie og Slekt, Family Historian, My Heritage, Genbox Family History, Gramps, Heredis, Holger, Min Släkt, Family Tree Builder og RootsMagic.

I tillegg har vi noen programmer som fungerer uavhengig av om du har Mac eller Windows, som Family Search, MyHeritage og Geni. Dette fordi de er nettbaserte og derfor uavhengig av maskinplattform.

Noen ønsker også å bruke slektsprogram på nettbrett eller mobil. Det kan derfor være lurt å sjekke om programmet du vurderer å velge tilbyr en slik tjeneste.

 

Gravminner og databasevernet

I ulike kanaler og fora har det dukket opp en del påstander og spørsmål, knyttet til databasen Norwegian Death Index. Blant annet har det uriktig blitt påstått at Slekt og Data har stengt ned denne basen, og en del av synspunktene som har kommet fram, er basert på manglende kunnskap om opphavsrett og databasevern. Slekt og Data ønsker å bidra til å oppklare en del av disse uklarhetene og misforståelsene. Det er også i vår interesse å være klare på hva vi står for, når det gjelder å beskytte det arbeidet våre medlemmer og andre frivillige har bidratt med – dugnadsarbeid har en verdi, også når den er basert på frivillig innsats.

 

Bli medlem nå og få medlemskap for 2017 på kjøpet!

Slekt og Data er en frivillig organisasjonen for alle som er interessert i slekts- og personhistorie, uavhengig av kunnskap og erfaring. Dersom du har lyst til å lære mer om hvordan du kan finne din egen historie, er dette organisasjonen for deg.

Gratis nybegynnerhefte i slektsforskning som kan hjelpe deg igang
I heftet finner du enkle tips til hvordan du kan søke i folketellinger og kirkebøker.
Her kan du laste ned "Slektsforskning på 1-2-3"

Vet du navnet på alle dine olde- og tippoldeforeldre?
Her kan du laste ned et helt enkelt slektstre som du kan fylle ut. Skriv inn så mange navn du klarer, og du er i full gang med slektsforskning! Jo mer du lærer, og jo flere tilleggsopplysninger du kan finne, jo mer spennende blir det.

Bli medlem nå og få medlemskap for 2017 på kjøpet!
Slekt og Data har ti tusen medlemmer som deler din interesse for person- og slektshistorie og som kan hjelpe deg videre i jakten på å finne dine røtter. Et medlemskap inkluderer medlemsbladet Slekt og Data 4 ganger i året, tilgang til nettsidene våre, samt mulighet til å delta på møter, foredrag og kurs. Alt for kun 450 kroner i året.

Velkommen! Her kan du melde deg inn>>

 

Har du en stortingsrepresentant i slekta?

Da kan du finne ut hva vedkommende har sagt i sin politiske fartstid, eventuelt om han/hun sa noe i det hele tatt.

Stortinget tilbyr nemlig søk i talerregisteret til Stortingsforhandlingene, der man finner referater fra Stortingets debatter tilbake til 1857.

De skriver selv at referatene er en unik kilde til kunnskap om samtidens politikk, språk og personer. Her kan du finne ut hva enkeltpersoner sa, men også få et større overblikk over de sakene som har skapt mye debatt gjennom historien.

Søket er basert på to ulike søkefelt, taler og sak, som kan kombineres eller brukes hver for seg. Du kan søke på bare taler, bare på sak eller på begge deler, om du vet om enkelt. Arkivet går fra 1857 til 2005.

Historiske artikler
Stortinget har også en fin side der de tar opp ulike interessante historiske tema, som kvinner på Stortinget, partienes utvikling og De Castbergske Barnelover. Denne siden finner du her.

Mer kjøtt på beinet
Om du ønsker å søke mer generelt i biografiske opplysninger om stortingsrepresentanter, kan du gå inn har Norsk Senter For Forskningsdata en fin side for dette. Her kan du søke på representanter og få opp opplysninger som fødselsdato og dødsdato, informasjon om bakgrunn, personalia og politisk aktivitet. Her finnes informasjon opp til vår tid.

Bildet: Kong Haakon VII avlegger eden i Stortinget under unionsoppløsningen i 1905.  Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum

 

Skattekiste for kultur- og kunnskapshistorie

Visste du at de i Trondheim har en svært innholdsrik spesialsamling med alt fra store historiske dokumenter til privatarkiv fra enkeltpersoner?

NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamlinger har sin opprinnelse i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab som ble etablert i 1768. De skriver selv at dette dermed er landets eldste vitenskapelige bibliotek. Gjennom snart 250 år har biblioteket gjennom mottak av gaver og innkjøp bygd opp en samling av både regional, nasjonal og internasjonal betydning.

Samlingen består av manuskripter, bokhistoriske samlinger, brev, diplomer, kart, bilder og privatarkiver, og gir med det et mangfoldig bilde av kultur- og kunnskapshistorie. Du kan søke i basen her.

Fra Bjørnson til grunnlovsutkast
Foreløpig er bare en liten del av samlingen digitalisert. Blant det som er digitalisert finner man blant annet Det Adler-Falsenske grunnlovsutkast og Bjørnstjerne Bjørnsons originalmanuskript til «Ja, vi elsker/Norsk Fædrelandssang». Dette er historiske dokumenter, men det finnes også mye spennende blant privatarkivene. Alt fra arkivet til De Arbeidsløses forening i Trondheim til arkivet etter kvinnesaksforkjemper og skolebestyrer Thora Storm.

Det skriver at om du er på utkikk etter noe som du ikke finner i søket blant digitalisert materiale, kan man ta kontakt med samlingen. Dersom det viser seg at de har materiale som du ønsker skal bli digitalisert finnes det en oversikt for hva slike bestillinger vil koste.

Les mer om samlingen her.

Foto: Anton Røske/NTNU UB

 

Nytt Slekt og Data i postkassa di

Hvordan tolker man et skifte? Hva kan man lese ut av gamle bilder? Og hvor går veien videre i kildejungelen, når du er "ferdig" med kirkebøkene og folketellingene? Dette er noe av det du kan få svaret på i det nye nummeret av Slekt og Data.

Du har kanskje lagt merke til at det har skjedd noen endringer i bladet siden sist? Siden forrige nummer har bladet fått en ny redaksjon og en ny grafisk profil. Bladet har også blitt mer temabasert. Vi håper dette faller i smak. Temaet denne gangen er «Finn og bevar den nære historien», og ulike saker relatert til dette.

Du kan blant annet lese et intervju med Trine Skei Grande, der hun forteller om familiehistorien sin. Du finner også tips til slektsforskning i Frankrike og kan få svaret på hvordan tre medlemmer løste en av slektsnøttene sine. Med mye mer!

Vil du lese bladet digitalt?
Har du ikke fått bladet i postkassa di ennå, men vil lese allerede nå? Da finner du bladet digitalt på denne siden. Her finner du også tidligere utgaver av bladet. Husk at du må være logget inn for å lese.

Neste nummer kommer i starten av desember og skal ha temaet kvinnehistorie.

 

Syndiker innhold