DIS-Norge
 
  English Norsk  

Slik betaler du medlemskontingenten

Lurer du på hvordan du kan betale denne? Her viser vi deg hvordan.

Det er to ulike måter man kan betale medlemskontingenten på. Via nettbank og med kort på Min side. Noen medlemmer har også eFaktura/Avtalegiro. Det kan være lurt å sjekke om du står oppført med dette før du eventuelt betaler på via nettbank eller med kort.

Nettbank

For å betale kontingenten via nettbank er det viktig å huske på et par småting. For at vi effektivt skal kunne finne og registrere din innbetaling er det viktig at du oppgir KID-nummeret som du finner i betalingsinformasjonen du fikk tilsendt på e-post. Dette skal skrives inn i KID-nummer-feltet i banken.

Skriver du inn KID-nummeret trenger du ikke å skrive inn tekst som «Medlemskontingent 2017 for xxxxxxx», «Kundenummer: xxxxxxxx» osv.

Med kort via Min side

  1. Min side finner du på venstre side på nettsiden vår. Du logger inn med brukernavnet og passordet du har fått av oss tidligere. Om du har glemt dette kan du trykke på Glemt passord, så får du det tilsendt på e-post.

 

Finn den du leter etter i vår kildesamling

Visste du at Slekt og Data har en stor kildesamling som kan hjelpe deg videre i slektsforskningen din? Her får du en guide til hvordan du bruker denne.

Er du på jakt etter slekt i et bestemt område eller søker mer informasjon om utvalgte tema, og er usikker på hvilke kilder som finnes for området eller om temaet? Da kan vår kildesamling Genress lede deg på rett vei. Genress (Genealogiske ressurser) er Slekt og Datas lenke- og ressurssamling. Dette er den mest omfattende samlingen av lenker for slektshistoriske kilder i Norge.

1. Lenkene og ressursene er sortert i kategorier. Man kan gå inn i enkeltkategorier, søke etter bestemte kategorier eller søke etter ressurser/lenker. Om du trykker deg inn på siden vil du få en oversikt over de ulike kategoriene som finnes, samt et søkefelt. Slik ser det ut:

 

 

Trenger du en oversikt over hvordan et navn kan skrives?

I slektsforskningen kan det være lurt å kjenne til de ulike stavemåtene et navn kan ha for å finne den man leter etter. Men det er ikke alltid så lett å vite hvilke stavemåter som faktisk finnes. Derfor gir vi deg nå en oversikt over de ulike variasjonene slik at du enkelt kan finne frem neste gang du søker.

Vi gav deg nylig tips til hvordan du med noen enkle søketegn kan snevre inn eller utvide søkene dine på Digitalarkivet, og dermed enklere finne dem du leter etter.

Men så er det kanskje slik at du ønsker å søke etter en person også uten disse. Da kan det være greit å kjenne til de ulike måtene et navn kan bli stavet på.

Få en enkel oversikt

Vårt distriktslag i Hordaland har laget en oversikt over ulike stavemåter et navn kan ha, basert på opplysningen fra folketellingen i 1900. Du finner oversikten på denne siden. Merk at du må være medlem for å få tilgang.

Denne oversikten er svært nyttig med tanke på at navnet Fritjof for eksempel kan skrives på 90 ulike måter, og at Bergliot finnes i over 50 ulike variasjoner.

Også etternavn, steder, gårder og yrker

I tillegg til fornavn finner du også en oversikt over etternavn, fødested/sted, gårder og yrker/stand. Alt inndelt alfabetisk, slik at du enkelt kan finne frem.

På bildet: Bergljot Larrson, forstanderinne i Norsk Sykepleierforbund. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

 

Har du prøvd å søke etter en person, uten å finne vedkommende?

Da kan det hende at en person står oppført med feilstavet navn i arkivene eller skrev navnet sitt på en annen måte enn det du tror. Her får du et par søketips for Digitalarkivet, slik at du lettere kan finne disse personene i fremtiden.

Verktøyet vi kan bruke for å utvide eller innsnevre søk i Digitalarkivet kaller vi trunkteringstegn/søketegn. Disse er svært nyttige verktøy som både kan brukes alene eller kombineres når du søker.

De ulike tegnene er:

* stjerne kan settes foran, bak og inni et ord

Eksempel: Tegnet kan for eksempel settes inn om du er usikker på hvordan et navn skrives, som Kristoffer. Da kan du skrive *risto*er, og få alle skrivemåter av dette navnet.

| stolpetegnet betyr enten/eller

Eksempel: Vet du at dette navnet enten skrives med enten Kristo eller Christo kan du bruke |- tegnet og skrive Kristo*|Christo*. Da får man opp alle personene som har et navn som starter med disse to alternativene.

+ plusstegnet gir et kombinasjonsøk

Eksempel: Kari + Pettersen. Da får du opp alle Kari Pettersen i området du søker i.

- minustegnet brukes når man vil utelukke noe

Eksempel: Kan brukes om du søker etter noen som heter Andresen, men som du vet at ikke bodde i bestemte byer. Da skriver man inn Andersen - navnet på byene. Husk å ha - mellom hver by du skriver inn. 

Foto: Finnmark Fylkesbibliotek

 

Står du oppført med riktig e-postadresse hos oss?

I uke 2 sender vi ut faktura for medlemskontingenten 2017 til alle våre medlemmer. Denne blir sendt ut på e-post. For at vi skal nå frem til deg er det derfor viktig at du står oppført med riktig e-postadresse i vårt medlemsregister.

Vi ber deg derfor om å logge inn på Min side og sjekke at personopplysningene du står oppført med fremdeles stemmer. Om de ikke gjør det kan du enkelt endre dette selv der. Sjekk også gjerne at du står oppført med riktig adresse, slik at du er sikkert på at du vil motta fremtidige numre av Slekt og Data.

Slik finner du Min side
Du kommer deg inn på Min side ved å logge deg inn via Pålogging, som du finner til venstre under hovedmenyen på nettsiden vår. Innloggingsboksen ser slik ut:  

Har du glemt brukernavnet og passordet ditt kan du få dette tilsendt fra denne siden.

Sikre at du forblir medlem også i 2017 ved å stå oppført med riktig e-postadresse
Om du står oppført med feil e-postadresse vil du ikke få kontingentkravet eller de påfølgende e-postene med purring som vi sender ut. Det kan i ytterste konsekvens føre til at medlemskapet ditt står ubetalt og vil bli stoppet selv om du fortsatt ønsker å være medlem i 2017. Det er kjedelig for både deg og oss!

 

 

Julens mange familieselskap er en gullgruve til informasjon for alle slektsforskere

Julen er en fin tid for muntlig slektsforskning. Her får du noen gode tips til hva du bør spørre om. 

Slektsforskning

Som de fleste vet er slektsforskningens første bud å snakke med alle tilgjengelige, muntlige kilder. Enten det er foreldre, besteforeldre eller kanskje oldeforeldre. De vet mer enn deg. Spør og grav både om deres egen historie, og om familiens. Juleselskap og familiebesøk er ypperlige anledninger til å gjøre nettopp dette.

Slektsforskerrelevante spørsmål er dessuten veldig smalltalk-vennlige. Så om du sliter litt med å finne noe å snakke om med slektninger du ikke kjenner så godt, kan du bruke disse for å få praten til å gå og lære noe i samme slengen.

De spiselige spørsmålene og gamle juletradisjoner
I slike anledninger foregår gjerne samtalen rundt julemat og gamle tradisjoner. En god start er nettopp å starte med noen matrelaterte spørsmål, som «beskriv en typisk julemiddag i barndommen din?», «hvem lagde maten?», «hva var favorittretten din?». «Hva ønsket du deg til jul og hva fikk dere?» Når man ikke har så mye å snakke om bruker man ofte til å ty til samtaler om tiden og årstiden man befinner seg i. Hvorfor ikke sette samtalen inn i en historisk sammenheng og spørre de som sitter rundt deg om hva som var en typisk ferie i deres barndom?

Objektive spørsmål
Kanskje sitter du et hus eller et område som slekta har bodd i lenge? Da passer det fint at de neste spørsmålene er relatert til det. Hvordan endte familien opp der? Hvem bodde der? Hvordan så huset eller området ut før? Om de finnes gamle ting i omgivelsene rundt det, kan du også stille spørsmål om dem.

 

Arkivverket kutter slektshjelp på e-post

Fra og med 1. januar 2017 vil Arkivverket sende ut standardiserte svar på forespørsler som gjelder slektsforskning. Bakgrunnen er at Arkivverket (statsarkivene og Riksarkivet) har investert store ressurser i å gjøre arkivmateriale digitalt tilgjengelig på Digitalarkivet. Dette gjør at du ofte kan finne frem til det du leter etter på egenhånd.

Dette skriver Arkivverket selv på sine nettsider. Konsekvensene endringen får for deg som slektsforsker er at du fra nyttår vil motta et veiledende standardsvar der du oppfordres til å ta i bruk Arkivverkets digitale ressurser. Det gjelder først og fremst Digitalarkivet, som gir tilgang til skannet og transkribert arkivmateriale. Her kan du selv lete, bla og søke i arkivkilder.

Spørsmål om opplysninger fra en enkel, identifiserbar kilde i arkiver som ikke er digitalisert, kan du legge inn på Arkivverkets eget forum. De ber da om at du oppgir kildehenvisning så langt det lar seg gjøre.

Oppsøk lesesalen
Dersom spørsmålet ditt krever mer omfattende arkivundersøkelser i kilder som ikke er tilgjengelige på nett, oppfordrer Arkivverket deg til å oppsøke en av deres lesesaler for å gjennomgå aktuelt materiale på egenhånd. Du kan forberede deg ved å søke i arkivkataloger og bestille materiale på Arkivportalen.no.

Slekt og Data tilbyr hjelp på flere arkiver i Norge.

Få hjelp i Slektsforum
Om du trenger hjelp i slektsforskningen din kan du oppsøke Slektsforum, der mange av våre medlemmer er aktive og hjelper hverandre i små og store spørsmål.

Foto: Arkivverket

 

Nytt Slekt og Data i postkassa di

Det nye nummeret av Slekt og Data har et skikkelig kvinneoverskudd. Faktisk er hele bladet viet til fortidenes kvinner og kilder til disse. Med tanke på at kvinner har vært nesten usynlig gjennom store deler av historien synes vi det er vel fortjent. Vi håper bladet kan inspirere deg og hjelpe deg videre forskningen på dine egne kvinner.

Temaet denne gangen er «Kilder til kvinner i historien», og ulike saker relatert til dette.

Du kan blant annet lese et intervju med historieprofessor Hilde Sandvik, der hun gir oss et innblikk i norsk kvinnehistorie gjennom flere hundre år. Hun gir oss i tillegg mange tips til gode kilder man kan finne kvinner i. 

Du finner også to artikler om kvinnelig utvandring, fra to helt forskjellige tidsepoker. Du får lese om kvinnene som dro til Nederland på jakt etter et bedre liv på 1600-tallet, og kvinner fra Agder-fylkene som dro til USA på jakt etter selvstendighet i etterkrigstiden. Du får selvsagt også tips til hvor og hvordan du kan finne disse kvinnene.

Om du lurer på hvordan kvinner som fikk barn utenfor ekteskap har hatt det gjennom tidene, får du også svaret på dette.

Med mye mer!

Vil du lese bladet digitalt?
Har du ikke fått bladet i postkassa di ennå, men vil lese allerede nå? Da finner du bladet digitalt på denne sidenHer finner du også tidligere utgaver av bladet. Husk at du må være logget inn for å lese.

Neste nummer kommer i mars og skal ha temaet «Kyst og hav».

 

 

Trenger du julegavetips?

Hva med å gi bort et medlemskap i Slekt og Data til dine nære og kjære?

Å finne ut hvor man kommer fra er et iboende behov hos de fleste av oss.

Det kan være mange grunner til at man ønsker å finne ut mer om røttene sine. Noen ønsker bare å lære mer om sin egen slekt. Andre har konkrete familienøtter de ønsker å knekke. Kanskje man har familiemedlemmer som aldri ble nevnt? Adopsjoner og barn utenfor ekteskap er eksempel på tema som lenge ikke ble snakket om. Eller kanskje har man kommet over et gammelt bilde som har vekket nysgjerrigheten? 

Medlemsblad, møteplasser og tilgang til nettside

Slekt og Data er veien inn i egen historie. Et medlemskap hos oss koster 450 kroner ut året. Da får man tilgang til flere medlemsfordeler. En av disse er medlemsbladet vårt som kommer ut fire ganger i året. Dette tar opp ulike tema som inspirerer og hjelper en videre i slektsforskningen sin. Man får også muligheten til å delta på flere kurs og møter, som blir arrangert over hele landet. Der møter man likesinnede med samme interesse, og blir en del av et fagmiljø på over 10 000 andre medlemmer.

Høres dette ut som noe for noen du kjenner? Da kan du bestille et gavemedlemskap ved å sende oss en e-post på kontor@slektogdata.no innen 14. desember. Vi sender deg da årets siste nummer av medlemsbladet vårt og en bekreftelse på medlemskapet, slik at du har noe å pakke inn og legge under juletreet til dem du er glad i.

Foto Henriksen& Steen a.s/Oslo Museum

 

Hvilket slektsprogram bør jeg velge?

Om du driver med slektsforskning er det lurt å samle opplysningene du finner i et slektsprogram og ikke bare i notatbøker. Men hvilket slektsprogram skal du velge? Det er et spørsmål Slekt og Data ofte får. Her får du noen faktorer du bør tenke over før du bestemmer deg.

La oss begynne med å si at det å anbefale et spesifikt program er nesten umulig. Det blir som om en bilforhandler skulle anbefale en spesiell bil til alle som kom innom. I dag er de aller fleste biler trygge og gode å bruke, slik er det også med slektsprogram. Man vil derfor høyst sannsynlig ikke risikere å kjøpe katta i sekken uansett hva man velger. Når du har dette i bakhodet kan du derfor begynne å se på hvilke behov akkurat du som bruker har.

Windows eller Mac?
La oss ta et første spørsmål du kan stille deg. Hvilken datamaskin bruker du? Mac eller PC? Har du Mac kan man blant annet velge mellom programmene Reunion, MacFamilyTree, RootsMagic, Heredis, Gramps og FamilyTreeMaker

Har du Windows finnes blant annet Brothers Keeper, Disgen, Legacy, Embla Familie og Slekt, Family Historian, My Heritage, Genbox Family History, Gramps, Heredis, Holger, Min Släkt, Family Tree Builder og RootsMagic.

I tillegg har vi noen programmer som fungerer uavhengig av om du har Mac eller Windows, som Family Search, MyHeritage og Geni. Dette fordi de er nettbaserte og derfor uavhengig av maskinplattform.

Noen ønsker også å bruke slektsprogram på nettbrett eller mobil. Det kan derfor være lurt å sjekke om programmet du vurderer å velge tilbyr en slik tjeneste.

 

Syndiker innhold