DIS-Norge
 
  English Norsk  

Statsbudsjettet 2016. Vil politikerne bare bevare halve historien?

Statsbudsjettet bevarer bare halve historienEt av de overordnede målene for bevilgningene til kulturformål er å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv. DIS-Norge, Slekt og Data, er med sine 10.000 medlemmer landets største organisasjon for slektsforskere. Sammen med Norsk slektshistorisk forening og Landslaget for lokalhistorie er vi med på å ta vare på viktig slekts- og personhistorie før det går tapt. Til dette arbeidet bidrar staten med kroner null.

Hvilken verdi har det å ta vare på kjøretøy, gjenstander eller bygninger, hvis vi ikke vet hvordan de ble brukt, eller hvordan de levde de som bodde der? Det blir som å fortelle bare halve historien.

Medlemsorganisasjonene i Kulturvernforbundet må sidestilles - vi bidrar alle til å ta vare på vår felles kulturarv, enten det er biler, båter, gjenstander, eller slekts- og personhistorie. DIS-Norge, Slekt og Data, deltar i prosjektsamarbeid med offentlige virksomheter og andre frivillige organisasjoner. Det dreier seg om alt fra bevaring av kilder før de går tapt, kursvirksomhet på mange ulike fagområder og nivå - vi snakker ikke lenger om de glade amatørene - i dag er kravet til kunnskap høyt også i frivillig sektor. Alt dette gjør vi for noen hundrelapper i året - det vil si, medlemmene våre betaler sin medlemskontingent, og i tillegg bidrar de med tusenvis av timer med frivillig innsats som kommer andre medlemmer og samfunnet ellers til gode.

 

Ny på slektsforsking? Har du slektsprogram?

Har du ikke slektsprogram så skaff deg et program å registrere slekten din i, jo før jo heller! Der kan du registrere alt du får/finner av informasjon i tillegg til å registrere kilder.

Hvilket program skal jeg velge? Hvor finner jeg det?
Du kan finne en oversikt over programmer på DIS-Norges nettsider: Slektsprogram Å anbefale et program er umulig, det kommer helt an på både datakunnskaper og behov hos deg som bruker. Noen programmer er enklere å sette seg inn i, mens andre igjen har flere muligheter. Det vi foreslår er å laste ned prøveversjoner av 2-3 programmer, legge inn litt informasjon om noen få personer  og så velge det du liker best og som har de mulighetene du trenger.

Det finnes to hovedgrupper av type program:

  1. De programmene du installerer på din egen maskin og som bare du kan se, som de i listen jeg linket til over her.
  2. Nettbaserte løsninger som f.eks. MyHeritage, Ancestry, SmartSlekt og Geni.

Hva koster et program?
Her er prisene alt fra et par hundrelapper og oppover som engangssum for de nedlastbare programmene, til årlige avgifter fra 7-800 kroner for de nettbaserte løsningene.
Vi oppfordrer deg til å sjekke dette på de enkelte programmenes nettsider.

Hva hvis jeg ønsker å bytte program?
En annen ting som er viktig å sjekke før du bestemmer deg er muligheten til å få ut dataene dine hvis du ønsker å skifte program senere. Til dette brukes et filformat som heter gedcom (.ged) - se om dette er mulig å gjøre fra programmet du velger.

 

Kort møte med: Ingmar Seth, DIS-Møre og Romsdal

    Ingmar Seth, DIS-Møre og Romsdal

DIS-Norge, Slekt og Data er privilegert med mange kvalifiserte og hjelpsame medlemer som er villige til å strekkja seg ut over det å arbeida med eiga slekt. Desse medlemene ynskjer me å gjera meir synlege. Denne gongen er det Ingmar Seth, DIS-Møre og Romsdal som vert trekt fram.

Kven er Ingmar Seth?                                        
Eg er ein ung/gammal mann på 59 år, sjømann, har seilt i utenriksfart sidan 1975, hovedsakeligt på kjemikalietankere, men har også 3 år på ein gasstanker - dei siste 28 åra som maskinsjef og alle mine 40 år til sjøs for samme arbeidsgiver. Fødd og oppvokst i Søvik på Sunnmøre, ei fin lita bygd som kan skrive si historie antageligt eit par tusen år bakover.

Kvifor jobbe med slekt?                                               
Tja sei det, eg trur nesten at eg må skylde litt på mor mi, i alle fall i utgangspunktet. Det var snakk om ein gang at dikterpresten Anders Hovden var i slekta, men det stemte ikkje heilt så langt som eg har funnet ut, men han vart inngifta og det blir nesten det samme. På farssida så har eg ein bestemor som var fødd oppe på Skageflå og på den delen av slekta så har eg omtrent noko frå alle fjellgardane inne i Storfjorden og det har nok trigga meg også.

 

Slektsforskerdagen 2015 nærmer seg!

Slektsforskning, slektsgransking, slekt, søk  Slektsforskerdagen illustreres med et bilde fra
  DIS-Oslo/Akershus i 2013 hvor det blir gitt hjelp til søking
  etter slekt

Slektsforskerdagen er et årlig arrangement i regi av DIS-Norge, Slekt og Datas mange distriktslag og lokale grupper. Sett av dagen allerede nå!

Dagen arrageres i hele landet, fra de små lokale stedene til de store byene. Den arrangeres som alltid den siste dagen i oktober, som i år faller på den 31. oktober!

Slektsforskerdagen så dagens lys i Rogaland midt på 1990-tallet og har nå fått fotfeste i alle distriktslag og grupper over det ganske land. På det meste har det vært rundt 40 arrangementer i hele landet, kanskje det i år er et arrangement i nærheten av deg?

Hva skjer på Slektsforskerdagen?
Det du kan forvente å finne rundt omkring på de ulike arrangementene er alt fra store foredrag, utstillinger, kurs, informasjon om programmer, informasjon om andre foreninger/organisasjoner og ikke minst flere stands med tilbud og informasjon. Hvor omfattende arrangemntet er varierer veldig, alt fra det i Oslo hvor vi finner vi det største og mest omfattende – til de mindre stedene med bare et informasjonsbord hvor du får en nærere og mer direkte kontakt. Uavhengig av størrelsen på arrangementet, her er det store muligheter til å knytte kontakter og tilegne seg ny lærdom - kanskje noen/noe du ikke kjente til fra før?
Bare det å komme i prat med andre slektsforskere kan ha stor nytteverdi!

Hvor finner jeg arrangementene?
Ved å klikke deg inn på den siste lørdagen i oktober i Aktivitetskalenderen til høyre kan du få oversikt over alle de arrangementene som er lagt inn! Er du ute etter hva som skjer i et bestemt fylke velger du først distriktslaget og deretter klikker på rett dato i kalenderen.

Alle arrangementer er sikkert ikke registrert enda, så følg med på kalenderen utover i oktober!

 

Velkommen til Slektsforskerdagen 2015!

 

DIS-Norges medlemsblad Slekt og Data er snart i en postkasse nær deg!

Denne uken vil de fleste medlemmer i DIS-Norge motta medlemsbladet Slekt og Data! Her er det et variert stoff som sikkert vil falle i smak. I bladet kan du lese om middelalderfestivaler og slektstevner, om gravminnebasen og grunnleggelsen av DIS-Norge, om hanseatere i Bergen og mye mye mer. Klarer du ikke å vente til bladet er i postkassen, kan du ta en titt her:
Slekt og Data nr 3/2015. Gled deg!

Ved å melde deg inn i DIS-Norge vil du også få tilsendt Slekt og Data 4 ganger i året!
Innmelding gjør du herfra: Bli medlem

Redaktør Aina Johnsen Rønning sier i redaktørens leder i bladet: Sommer for slektsforskerne - men ikke alle tar fullstendig fri. Slektstreff og middelalderfestivaler gir gode muligheter til fyllstoff i slektsboka di. Slekt og Data har i sommer både vært på festival i Trondheim og på slektstreff i Lier. Der fant vi fargerike folk og gode historier.

Små utdrag fra bladet:

- Vi er snart i mål med førstegangsregistreringen av Gravminner, og det var det som var
viktigst. De gravene som fjernes før vi får registrert dem første gangen, er tapt for alltid

En av stifterne av DIS-Norge sier:
- Jeg synes DISNorge har utviklet seg fenomenalt. De har vært flinke, særlig når det gjelder disse TVprogrammene

- Hanseaterprosjektet håper på å kunne bli en like god database over hanseatenes slekt, som
eidsvollsmannsprosjektet var det for etterkommerne deres, sier Tore Mehl i DIS-Hordaland.

En annen interessant sak er om Reinholtætta:
Slektsforskere pleier å si at har du en kriminell i slekta, er du heldig. Da finner du mye spennende historisk materiale. Dette gjelder ikke minst Reinholtætta. Norge største taterslekt fra en tid der selv det å mangle jobb og bolig var ulovlig.

 

Dugnad for dødsfallsregistrering - noe for deg?

DIS-Norge, Slekt og Data oppfordrer til å delta på dugnad for dødsfallsregistrering. Dette vil komme oss alle til nytte - så meld deg gjerne til tjeneste!

Det er Digitalarkivet som administrerer denne dugnaden, og registreringene kommer ut på deres sider etterhvert som de blir klare for publisering.

Alle kan delta, kriteriet er kun at du kan tyde det som står i kirkeboken! 

Digitalarkivet kan fortelle:
- Dette inngår i Historisk befolkningsregister (HBR) hvor det jobbes med å samle inn all historisk person- og stedsinformasjon knyttet til personer i Norge helt fram til opprettelsen av det sentrale folkeregister (DSF) i 1964.

- For å unngå dobbeltarbeid vil vi føre en oversikt over hvem som jobber med hvilke kirkebøker. Derfor er det viktig at man reserverer kirkeboken for transkribering før oppstart. Dette gjøres pr mail til digitalarkivet@arkivverket.no

Les mer om dette hos digitalarkivet: Dugnad for dødsfallsregistrering

Kilde: Digitalarkivet

 

Nytt medlemstilbud: Boken "Skriv ditt liv" av Kjersti Wold

Forfatter Kjersti Wold har kommet ut med boken "Skriv ditt liv" - noe som er en aktuell bok for enhver slektsforsker og andre som er opptatt av å nedtegne sin egen historie. Vi tilbyr nå denne boken som et medlemstilbud!

Kjersti Wold er en kjent forfatter som har utgitt flere bøker for både barn og voksne - både fagbøker og skjønnlitterære bøker.
Hun holder også kreative skrivekurs i både inn- og utland.

Boken finner du i DISbutikken, under kategori Bøker
Dette er en bok skrevet på en veldig inspirerende måte og som gir deg lyst til å begi deg i gang med nedskriving av egen historie!

Boken er delt inn i flere kapitler - som inneholder noe av dette:

  • Et minnegalleri i tekst og bilder som får deg til å huske det du trodde du hadde glemt
  • En enkel guide for deg som vil skrive for barnebarna
  • Slektsforskning for nybegynnere
  • Morsomme skriveoppgaver og et mini-skrivekurs
  • Råd og veiledning for deg som vil utgi bok
 

Hele 1891-tellingen er nå publisert på Digitalarkivet!

Folketellingsskjema 1891Digitalarkivet jobber stadig med å publisere nye kilder, siste skudd på stammen er den landsdekkende folketelling for 1891

Denne tellingen er publisert i skannet form, det vil si at den ikke er søkbar men vi må bla oss igjennom som i en bok. Det jobbes med å få den søkbar, men så langt er bare 32 av 559 byene, ladestedene og herredene som fantes i Norge på tellingstidspunktet transkribert, kan Digitalarkivet fortelle. 

Hva kan jeg finne i 1891-tellingen?
Folketellingen inneholder følgene dokumenter:

  • Hovedsammendraget gir en oversikt over alle tellingskretsene i et herred eller en by.
  • For hver tellingskrets er det en hovedliste som viser hvilke bosteder som tellingskretsen omfatter.
  • For hvert bosted er det en husliste med opplysninger om bostedet.
  • For hver person er det en personseddel med opplysninger om personen.
  • Egne sedler med opplysninger om jordbruk er stort sett gått tapt, men er bevart for enkelte herreder.

Hvordan finner jeg fram?
Det første vi må gjøre er å se på hovedsammendraget for å finne riktig tellingskrets og hvilket huslistenummer bostedet har.
Deretter går man tilbake på innholdslisten og klikker på tellingskretsen du fant som ligger under Hovedlister for å finne huslistenummeret til bostedet.
Når du kjenner huslistenummeret leter du deg fram til dette på Innholdslisten.
Så klikker du deg inn på huslister i din tellingskrets og blar deg fram til nummeret du vil se på. Der vil du finne hovedpersonen på bostedet, ofte husfaderen.
For å se hvem som bodde i husstanden klikker du på Personsedler på tellingskretsen og blar deg fram til riktig husliste hvor du vil finne en seddel for hver person.

Som vi skjønner krever dette litt mer informasjon for å finne fram enn på søkbare tellinger, men absolutt fullt mulig å finne fram i!

På mitt eksempel kan vi se (klikk på bildet for å få opp hele): Personens navn, familiestilling, ekteskapelig stilling, fødselsår, erhverv (yrke), etnisitet-språk-fastboende. Siden dette var en same får vi også fram litt ekstra opplysninger som om personen var fastboende eller "nomadiserende" - interessant opplysning for denne etnisiteten!

 

På vei over Atlanteren

USA-tur 2015 med DIS-NorgeDIS-ere klare for 14-dagers studietur i USA. Første stopp er Chicago. 

Turleder Jonny Lyngstad og Inger-Torill Kirkeby er klare til å guide 35 DIS-ere gjennom flere av de områdene hvor det var store norske bosettinger. Det blir besøk ved muséer og arkiver og stopp på steder med viktige historiske hendelser. Gruppen får møte og utveksle historier med norsk-amerikanere som er interessert i sine røtter, ikke minst i Minot i Nord-Dakota der de får delta i den tradsjonsrike festivalen «Norsk Hostfest». Dette blir den tredje gruppereisen til USA i DIS-Norges regi.

14 dager med opplevelser
Første stopp er Chicago IllinoisHer fant mange nordmenn sitt hjem fra 1836 og utover, og rundt 1850 var nordmenn faktisk den tredje største innvandrergruppa i Chicago etter tyskerne og irene. Fredag bærer det videre til MADISON Wisconsin hvor det blir besøk på Norwegian American Genealogical Center - Naeseth Library. Det over 40 år gamle senteret er anerkjent både for sin store samling av historiske data og som formidler av kunnskap om norsk innvandring til USA.

Her finner du hele reiseruten. Kanskje du får noen tips til egen tur, eller får lyst til å bli med neste gang?

 

Styrker samarbeidet

Norsk Slektshistorisk Forening og DIS-Norge, Slekt og Data, gir hverandre medlemskap i gave.

Tone Moseid, styreleder i DIS-Norge, Slekt og Data og Rune Nedrud, formann i NSF har nå tatt det første skrittet på vei mot videre samarbeid.

 -  Vi har en felles interesse i å styrke slektsforskningens betydning, og tydeliggjøre overfor politikere og andre at slekts- og personhistorie er en sentral del av vår kulturarv, sier Tone  Moseid, styreleder i DIS-Norge.

- Jeg håper dette vil være til god nytte for alle organiserte slektsforskere, og styrke samarbeidet mellom de to store nasjonale foreningene innen slektsforskning, sier Rune Nedrud, formann i Norsk Slektshistorisk Forening.


Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) er landets eldste nasjonale forening for slektsforskere. Foreningens hovedmål er å publisere artikler og annen litteratur i den hensikt å øke kunnskapen og interessen for slektshistorie i Norge. Foreningen ble etablert i 1926 og har i dag ca. 2 000 medlemmer i Norge og utlandet.

DIS-Norge, Slekt og Data er landets største forening for slektsforskere. Organisasjonen skaper digitale- og lokale møteplasser for alle som er interessert i slekts- og personhistorie, sprer kunnskap om dette, og stimulerer for øvrig til bevaring, dokumentasjon og formidling av slekts- og personhistorier. Foreningen ble etablert i 1990 og har i dag ca. 10 000 medlemmer.

 

Syndiker innhold