DIS-Norge
 
  English Norsk  

Gravminner og databasevernet

I ulike kanaler og fora har det dukket opp en del påstander og spørsmål, knyttet til databasen Norwegian Death Index. Blant annet har det uriktig blitt påstått at Slekt og Data har stengt ned denne basen, og en del av synspunktene som har kommet fram, er basert på manglende kunnskap om opphavsrett og databasevern. Slekt og Data ønsker å bidra til å oppklare en del av disse uklarhetene og misforståelsene. Det er også i vår interesse å være klare på hva vi står for, når det gjelder å beskytte det arbeidet våre medlemmer og andre frivillige har bidratt med – dugnadsarbeid har en verdi, også når den er basert på frivillig innsats.

 

Bli medlem nå og få medlemskap for 2017 på kjøpet!

Slekt og Data er en frivillig organisasjonen for alle som er interessert i slekts- og personhistorie, uavhengig av kunnskap og erfaring. Dersom du har lyst til å lære mer om hvordan du kan finne din egen historie, er dette organisasjonen for deg.

Gratis nybegynnerhefte i slektsforskning som kan hjelpe deg igang
I heftet finner du enkle tips til hvordan du kan søke i folketellinger og kirkebøker.
Her kan du laste ned "Slektsforskning på 1-2-3"

Vet du navnet på alle dine olde- og tippoldeforeldre?
Her kan du laste ned et helt enkelt slektstre som du kan fylle ut. Skriv inn så mange navn du klarer, og du er i full gang med slektsforskning! Jo mer du lærer, og jo flere tilleggsopplysninger du kan finne, jo mer spennende blir det.

Bli medlem nå og få medlemskap for 2017 på kjøpet!
Slekt og Data har ti tusen medlemmer som deler din interesse for person- og slektshistorie og som kan hjelpe deg videre i jakten på å finne dine røtter. Et medlemskap inkluderer medlemsbladet Slekt og Data 4 ganger i året, tilgang til nettsidene våre, samt mulighet til å delta på møter, foredrag og kurs. Alt for kun 450 kroner i året.

Velkommen! Her kan du melde deg inn>>

 

Har du en stortingsrepresentant i slekta?

Da kan du finne ut hva vedkommende har sagt i sin politiske fartstid, eventuelt om han/hun sa noe i det hele tatt.

Stortinget tilbyr nemlig søk i talerregisteret til Stortingsforhandlingene, der man finner referater fra Stortingets debatter tilbake til 1857.

De skriver selv at referatene er en unik kilde til kunnskap om samtidens politikk, språk og personer. Her kan du finne ut hva enkeltpersoner sa, men også få et større overblikk over de sakene som har skapt mye debatt gjennom historien.

Søket er basert på to ulike søkefelt, taler og sak, som kan kombineres eller brukes hver for seg. Du kan søke på bare taler, bare på sak eller på begge deler, om du vet om enkelt. Arkivet går fra 1857 til 2005.

Historiske artikler
Stortinget har også en fin side der de tar opp ulike interessante historiske tema, som kvinner på Stortinget, partienes utvikling og De Castbergske Barnelover. Denne siden finner du her.

Mer kjøtt på beinet
Om du ønsker å søke mer generelt i biografiske opplysninger om stortingsrepresentanter, kan du gå inn har Norsk Senter For Forskningsdata en fin side for dette. Her kan du søke på representanter og få opp opplysninger som fødselsdato og dødsdato, informasjon om bakgrunn, personalia og politisk aktivitet. Her finnes informasjon opp til vår tid.

Bildet: Kong Haakon VII avlegger eden i Stortinget under unionsoppløsningen i 1905.  Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum

 

Skattekiste for kultur- og kunnskapshistorie

Visste du at de i Trondheim har en svært innholdsrik spesialsamling med alt fra store historiske dokumenter til privatarkiv fra enkeltpersoner?

NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamlinger har sin opprinnelse i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab som ble etablert i 1768. De skriver selv at dette dermed er landets eldste vitenskapelige bibliotek. Gjennom snart 250 år har biblioteket gjennom mottak av gaver og innkjøp bygd opp en samling av både regional, nasjonal og internasjonal betydning.

Samlingen består av manuskripter, bokhistoriske samlinger, brev, diplomer, kart, bilder og privatarkiver, og gir med det et mangfoldig bilde av kultur- og kunnskapshistorie. Du kan søke i basen her.

Fra Bjørnson til grunnlovsutkast
Foreløpig er bare en liten del av samlingen digitalisert. Blant det som er digitalisert finner man blant annet Det Adler-Falsenske grunnlovsutkast og Bjørnstjerne Bjørnsons originalmanuskript til «Ja, vi elsker/Norsk Fædrelandssang». Dette er historiske dokumenter, men det finnes også mye spennende blant privatarkivene. Alt fra arkivet til De Arbeidsløses forening i Trondheim til arkivet etter kvinnesaksforkjemper og skolebestyrer Thora Storm.

Det skriver at om du er på utkikk etter noe som du ikke finner i søket blant digitalisert materiale, kan man ta kontakt med samlingen. Dersom det viser seg at de har materiale som du ønsker skal bli digitalisert finnes det en oversikt for hva slike bestillinger vil koste.

Les mer om samlingen her.

Foto: Anton Røske/NTNU UB

 

Nytt Slekt og Data i postkassa di

Hvordan tolker man et skifte? Hva kan man lese ut av gamle bilder? Og hvor går veien videre i kildejungelen, når du er "ferdig" med kirkebøkene og folketellingene? Dette er noe av det du kan få svaret på i det nye nummeret av Slekt og Data.

Du har kanskje lagt merke til at det har skjedd noen endringer i bladet siden sist? Siden forrige nummer har bladet fått en ny redaksjon og en ny grafisk profil. Bladet har også blitt mer temabasert. Vi håper dette faller i smak. Temaet denne gangen er «Finn og bevar den nære historien», og ulike saker relatert til dette.

Du kan blant annet lese et intervju med Trine Skei Grande, der hun forteller om familiehistorien sin. Du finner også tips til slektsforskning i Frankrike og kan få svaret på hvordan tre medlemmer løste en av slektsnøttene sine. Med mye mer!

Vil du lese bladet digitalt?
Har du ikke fått bladet i postkassa di ennå, men vil lese allerede nå? Da finner du bladet digitalt på denne siden. Her finner du også tidligere utgaver av bladet. Husk at du må være logget inn for å lese.

Neste nummer kommer i starten av desember og skal ha temaet kvinnehistorie.

 

Ser du på Alt for Norge?

Tolv nye norsk-amerikanere er i full gang med å følge drømmen om å dra tilbake til røttene sine. Kanskje er du blant dem som har familie i nettopp USA? Her får du noen tips til hvordan du kan finne dine amerikanske røtter.

Emigrantprotokoller fra Norge finner du på Digitalarkivet. Liste over immigranter til USA finner du på Ellis Island Foundation. Begge sidene har søkbare baser.

Norway Heritage finner du en oversikt over skip og passasjerlister.

Folketellinger kan du blant annet finne hos National Archives. Den siste tilgjengelige folketellingen er fra 1940. Der finner du også mange andre kilder.

Ønsker du å gå inn på en spesifikk stat finner du en oversikt her: 50states. Der kan du finne kart, statsflagg og statssegl, i tillegg til annen informasjon om staten du har valgt.

Aviser kan være nyttig til både å få opp saker der din slektning er omtalt, samt Obituaries (nekrologer) som er en mer fyldig omtale av de nærmeste slektningene til en avdød enn det vi er vant til i Norge. Merk at dette er en betal-side, men du kan få sju dager gratis.

Vil du finne enda flere kilder for USA kan du gå inn på Genress og underkategorien Slektshistoriske kilder utenfor Norge.

Foto: Tormod Leet/TV-Norge

 

Nyhetsbrev september 2016 utsendt til alle medlemmer

Alle medlemmer har i dag fått tilsendt nyhetsbrev for september 2016!

Har du ikke fått det til din e-post i dag så ligger det også på nettsiden (husk innlogging) her: Nyhetsbrev Slekt og Data

Har du fått det flere ganger så beklager vi, bare slett det du ikke trenger.

Håper det ellers faller i smak!

 

SeniorSurf-dagen i samarbeid med Slekt og Data

Seniornett Norge arrangerer den årlige landsdekkende SeniorSurf-dagen 22. september 2016. I år har de et spesielt fokus på slektsforskning. Slektsforskning

SeniorSurf-dagen er Norges største landsdekkende IT-arrangement, med lokale arrangementer på bibliotek, frivilligsentraler, lokale Seniornett-foreninger og andre steder. De skriver at dagen er ment som et lavterskel-tilbud for seniorer, hvor de kan få en innføring i ulike temaer.

Læremateriell
I samarbeid med Slekt og Data, har det blitt utarbeidet lærestoff om slektsforskning for nybegynnere. Disse vil bli benyttet på de ulike møteplassene om de ønsker å ha slektsforskning som tema.

Alle møteplassene vil også motta SeniorSurf-magasinet. Her har Slekt og Data bidratt med en stor artikkel om hvordan man kommer i gang med slektsforskning.

Du kan finne mer informasjon, materiell og en oversikt over de ulike arrangementene her.

 

 

Med røtter i Tornedalen

Foreningene Slekt og Data og Norske Kveners Forbund/Ruijan Kvenniliitto arrangerte i sommer en fire dagers slektsforskertur langs Tornedalen. Det ble en reise tilbake til røttene for deltakerne.

Turen var for medlemmer av lokale Slekt og Data-grupper og Kvenforeninger i Finnmark og Troms. Turdeltakerne hadde, som svært mange her nord, aner fra området.

Underveis vekslet vi med å besøke ulike steder på finsk og svensk side av grenseelven. Vi startet torsdag 11. august med en buss fra Alta og et følge fra Tromsø, som møttes og dro videre sammen i felles buss.

Skiløper og Lars Levi Læstadius
Av stedene vi besøkte var Pajala, hvor vi fikk et interessant foredrag av representant fra Svenska Tornedalingars Riksförbund. Her besøkte vi kirkegården, hvor Lars Levi Læstadius ligger begravet, før vi dro til Læstadiusmuseet. I Sattajärvi traff vi DIS-Nord, Sverige, i deres hyggelige møtelokale. I forbindelse med overnatting i Pello, fikk vi tatt gruppebilde ved statuen til skiløperen Eero Mäntyranta, født i 1937. Han var i sin tid en av de mestvinnende langrennsløpere i Finland, og vant syv OL-medaljer.

Kjente slektsnavn på lokal kirkegård
I Svanstein fikk vi sett deres gamle, vakre kirke. Her vandret vi også rundt på kirkegården, og kunne se flere slektsnavn som vi kjenner igjen fra Nord-Norge. Det samme gjaldt på gravstøttene litt lenger sør, i Hietaniemi på Finsk side. I området fant vi også monumentet etter Arendt Grape, som midt på 1600-tallet grunnla jernverket Kengis bruk i nærheten av Pajala. Da bruket brant i 1879, og de ansatte måtte finne et annet utkomme, har flere av arbeiderne vandret nordover til Ruija (kysten av Nord-Norge). Her var det fremtidsmuligheter blant annet ved gruvedriften i Kåfjord i Alta.

Nordkalottbiblioteket er en nyttig kilde
Neste stopp var ved Nordkalottbiblioteket i Övertorneå. Her finnes en unik samling av både eldre og nyutgitt litteratur, slektsmateriale, arkivmateriale, lydband og presseklipp fra nordområdene. Med røtter i Tornedalen og interesse for slektsforskning, vil man absolutt kunne ha interesse og nytte av å ta turen hit.

Kukkolakoski (Kukkolafossen), som vi heller ville betegne som et stryk, fikk vi også med oss før ferden endte opp i Haparanda. Her hadde vi en hyggelig kveld, med god middag og sosialt samvær med ulike innslag, på staselige Stadshotellet. Da vi søndag vendte nesen hjemover, satt enhver igjen med hyggelige minner og nye bekjentskaper. Flere var underveis blitt overrasket over å finne nye slektninger blant de andre busspassasjerene.

 

Gode nyheter om 1875-tellingen!

Folketelling 1875 var en landsomfattende folketelling som ble utført den 3. januar 1876. Den viser at Norge hadde 1 813 424 innbyggere.

Skjema for folketelling 1875Litt historikk:
I 2011 startet dette som et samarbeidsprosjekt mellom DIS-Norge og FamilySearch og hvem som helst kunne bli med i registreringsarbeidet. Det var ingen krav om forkunnskaper eller tilknytning til Norge så registreringene inneholdt endel skrivefeil. For et par år siden tok Registreringssentralen for Historiske Data i Tromsø over ansvaret for å få det registrerte materialet korrekturlest. Dette er de nå i full gang med, som vi kan lese om her: Arbeidet med 1875-tellingen

Hva er status nå?
RHD kan melde om gode nyheter!
De får fortløpende tilsendt det registrerte materialet fra FamilySearch for korrekturlesing. Store deler av Østlandet er nå bearbeidet og det jobbes nå med Aust-Agder. Deretter står Telemark og Vest-Agder for tur. Møre og Romsdal jobbes det med som et samarbeid mellom RHD og Slekt og Data Møre og Romsdal.

RHD kan fortelle at det som gjenstår av det ikke-transkriberte er deler av Hordaland samt Sogn og Fjordane, som Arkivverket har påtatt seg som «sin» andel. De har godt håp om at dette også skal være på plass tidlig i 2017 slik at 1875-tellinga blir landsdekkende.

Det kan søkes i tellingen hos Digitalarkivet og hos RHD
RHD har også laget en oversikt over hvor mye de har transkribert for de enkelte kommunene.

 

Syndiker innhold