DIS-Norge
 
  English Norsk  

I spora til ei avfotografert fortid

På Norsk Folkeminnesamling ligg eit gamal fotoalbum frå 1890 med påskrifta Telemarken Dette vekte nysgjerrigheita til Kyrre Kverndokk, professor i kulturvitskap, og tre kollegaer, og sidan 2013 har dei prøvd å spore opp historia til dei 48 fotografia.

Dei fire forskarane visste at fotoalbumet inneheldt foto frå Moltke Moe sitt feltarbeid, men utover dette hadde dei få opplysningar. Moe var Nordens første professor i folkloristikk og drog på fleire lange innsamlingsreiser for å dokumentere norske folketradisjonar. Mellom 1878 og 1891 hadde han i alt seks reiser til Telemark for å samle inn eventyr og balladar.

Draktmysteriet
Bileta i albumet vart teken av amatørfotograf og forleggar Jacob Dybwad. Om ein har i bakhovudet at albumet har påskrifta Telemarken og ein veit at to kjente folkeminneinformantar frå Vest-Telemark var avbilda, skulle ein tru det var lett å finne ut kor bileta vart teken. Det er ikkje nødvendigvis slik, for eit element forvirra forskarane. Det dukka nemleg opp personar i setesdaldrakter på nokre av bileta. Ein kunne difor ikkje vere sikker på om bilda stamma frå same stad og frå same feltarbeid.

Tilfeldig gjennombrot
Dei fire forskarane leste faghistorisk litteratur og prata med kollegaer for å kome nærare inn i historia til albumet, men det skulle snart dukke opp ein snarveg som sparte dei for mykje arbeid. Ein av forskarane, Line Esborg, tok nemleg med ei gruppe studentar til Norsk Folkeminnesamling og viste dei albumet. Då rakk ein av studentane opp handa og sa «Eg trur det er garden heime». Dei hadde då fått plassert garden Nordstog i grenda Felland på eit bilda.

 

Gladnyhet til alle Genress-brukere

Genress (Genealogiske ressurser) er DIS-Norge, Slekt og Datas lenke- og ressurssamling. Nå har den kommet i ny drakt. 

Slektsforskning

Genress er den mest omfattende samlingen av lenker til slektshistoriske kilder i Norge. Den bygger på en database som opprinnelig ble etablert av Asle Jonassen, men har i årenes løp blitt supplert med utallige ressurser.

Brukermedvirkning
De største endringene mellom gammel og ny løsning er at den nye versjonen av Genress er mindre tekstrik, at man kan "Vise Detaljer", inklusive omslagsfoto, på den enkelte ressurs, samt at besøkende gis mulighet til å legge inn endringsforslag på ressursinformasjon og kategoribeskrivelser, som må godkjennes av administratorer. Medlemmer er videre gitt mulighet til å rapportere dødelenker direkte på siden. Vi har oppdatert en rekke døde lenker, men vil oppfordre besøkende, medlemmer som ikke-medlemmer, til å sende inn tips på nettsiden om døde lenker eller sende inn et endringsforslag.

Veiledningsverktøy
En av de største endringene er at kun kategoriene "Bygdebøker, tidsskrifter mv.", "Folketellinger og manntall", "Kirkebøker" og "Gravsteder" under "Slektshistoriske ressurser i Norge" er åpne for allmennheten, mens man må være medlem for å få tilgang til de øvrige kategorier. Den nye versjonen av Genress viser videre om ressursen som det lenkes til kun er for medlemmer eller åpen for allmennheten, om den ligger på ekstern betalingstjeneste med mer. På dette vis vil den nye Genress i større grad bli et veiledningsverktøy.

 

Landsmøte 2016

Velkommen til DIS-Norge, Slekt og Datas landsmøte 2016

23. og 24. april på Grand Terminus i Bergen. Her kan dere laste ned landsmøtepapirer.

I helgen samles medlemmer og tillitsvalgte fra hele landet til landsmøte i vakre Bergen. Det blir spennende landsmøtesaker og vi gleder oss til gode diskusjoner. Selvsagt blir det også en smakebit av Bergen i et slektshistorisk perspektiv. DIS-Hordaland arrangerer omvisning på Det Hanseatiske Museum og en felles rusletur på Bryggen. En spasertur gjennom de trange passasjene og mørke svalgangene er som å bevege seg bakover i tiden, inn i historiens halvmørke fra middelalderen til nåtid.

Landsmøtet starter lørdag med registrering og lunsj fra kl. 11.30.
Selve landsmøtet settes klokken 13.00 og avsluttes søndag innen kl. 16.30.


Sakspapirer kan lastes ned her (kun for medlemmer).

 

Et arkiv for den skeive historien

11.april vedtok Kirkerådet at homofile får gifte seg i kirken. Visste du at det også finnes et eget arkiv for homofiles historie i Norge? 

Skeivt arkiv tar vare på, dokumenterer og formidler skeiv historie eller LHBT-historie. Arkivet er en del av Avdeling for spesialsamlinger ved Universitetsbiblioteket i Bergen, og gir en samfunnsmessige forståelsene for hvordan det har vært å være homofil gjennom historien.

Medlemsblad fra forbuden tid
I Skeivt arkiv finner du blant annet arkivet etter Kim Friele, som er en av de aller fremste forkjemperne for homofiles rettigheter i Norge. Arkivet hennes består av 15 hyllemeter med ulike materialer. Noe av arkivet hennes er digitalisert, blant annet tidlige utgaver av Klubbnytt som var medlemsbladet til Det Norske Forbund av 1948. Organisasjonen ble stiftet i 1953, i en tid der mannlig homofili fremdeles var straffbart i Norge, og var en av forløperne til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH). Du finner også mange avisutklipp, taler og pressemeldinger i arkivet hennes.

Homopioneren Bjørnson
Du finner også Skeivopedia, et leksikon over homofiles historie og viktige personer i den. Visste du for eksempel at Bjørnstjerne Bjørnson var kjent som en forsvarer for homofiles rettigheter? I desember 1901 ble han blant annet internasjonalt kjent da han gav sin støtte til den tyske seksualforskeren Magnus Hirschfelds kampanje mot den tyske straffeloven § 175 som kriminaliserte sex mellom menn.

 

Kjenner du utenlandske slektsforskere som forsker i Norge?

Da kan har vi et tips du kan dele med dem. Nå har nemlig Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet og DIS-Norge, Slekt og Data lansert en brosjyre på engelsk med tips til slektsforskning i Norge. 

Norge har i perioder hatt stor utvandring til utlandet. På 1800- og 1900-tallet reiste blant annet rundt 800.000 nordmenn til USA, og også mange andre land tok i mot nordmenn på jakt etter et nytt liv. Mange av deres etterkommere driver slektsforskning for å komme nærmere disse røttene, og mange reiser til Norge for å se hvor og hvordan forfedrene bodde. Men når du skal drive slektsforskning i Norge uten å ha noen store bakgrunnskunnskaper om land og historikk fra før kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Det nye hefte kan derfor være en hjelpende hånd på veien.

Går gjennom kildene
Brosjyren går gjennom de grunnleggende norske kildene: kirkebøker, folketellinger og bygdebøker, og forklarer hva disse er. Den går også gjennom noen amerikanske kilder hvor man kan finne nordmenn.

Innføring i norsk historie
I tillegg til kildene tar den også for seg norsk emigranthistorie, norske navneskikker og hvilke kilder som er tilgjengelige.

Du kan laste ned brosjyren her.

Foto: David O./Flickr

 

 

Hva er Norges viktigste dokumenter og arkiver?

Det kan du være med å bestemme. Nå er nemlig tiden inne for å nominere dokumenter, arkivserier eller arkiver til Norges dokumentarv. 

Kulturrådet skriver at Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Norges dokumentarv skal synliggjøre kulturarv i Norge i form av blant annet dokumenter, arkiv, manuskripter og audiovisuelt materiale. Fram til 20. juni kan du nominere dokumenter, arkivserier eller arkiver til Norges dokumentarv.

Fra middelalderen og opp til i dag
Norges dokumentarv-registret ble lansert i 2012, og inneholder i dag 91 registreringer. I forrige runde ble 29 dokumenter og arkiv fra middelalderen opp til vår tid tatt inn. Blant disse 29 fant man blant annet Kim Frieles arkiv for historien til norske homofile, arkivet etter Camilla Collett og «Almanakk for 1644», som er den første boka som ble trykt i Norge. Du finner en oversikt over alle dokumenter og arkiver i registeret på denne siden.

Lansering høsten 2016
Kulturrådet skriver at dokumentene som blir tatt opp i Norges dokumentarv vil presenteres på et lanseringsseminar høsten 2016.

Om du ønsker å nominere noe til Norges dokmentarv kan du lese mer om dette her.

Foto: Arkivet etter fotograf Anders Beer Wilse er registrert i Norges dokumentarv. Dette er et av hans bilder, og er hentet fra Digitalarkivet.

 

Ukens kilde: Har du samer i slekta?

For å finne samer i Norge gjør vi som med andre her i landet, vi går til folketellinger og kirkebøker. Men siden en del samer flyttet mye på seg kan det være en utfordring å finne dem i kildene. 

I kirkebøker/folketellinger kan vi se at samer ofte er innført med tilnavnet Lap eller Fin. I områder hvor det er mange samer kan vi også se at de norske har fått tilnavnet Nordmann.
På denne måten kan vi se om personene er samer eller ikke, men dette er nok ikke gjennomført i alle kirkebøker og folketellinger.

Byr det på problemer å finne rett område er det greit å vite at det finnes andre kilder å oppsøke.

Det grenseløse folket
Det finnes flere slektsbøker med oversikt over samiske slekter, men vi vil her trekke fram «Det grenseløse folket» av Aslaug Olsen som har kommet ut i 2 bind – der får du en god innsikt i de omtalte samiske slektene både i Sverige og Norge.

Bind 1: Det grenseløse folket. - slekten Partapuoli
Dette bindet omhandler slekten Partapuoli i Norge/Sverige. I Sverige følges slekten fram til 1890, i Norge til 1920. Du finner boka digitalisert i Bokhylla hos Nasjonalbibliteket

Bind 2: Det grenseløse folket. - slekten Svonni
Denne boken omhandler slekten Svonni i samme område og tidsperiode som bind 1. Den fins foreløpig ikke digitalisert.

 

Er du interessert i heraldikk?

Då kan dei nye temasidene til Arkivverket vere noko for deg. Her finn du en fullstendig oversikt over norske kommunevåpen, samt regelverk knytt til desse. 

Arkivverket skriv at heraldikk er læra om våpenskjold og motiva på desse. Samstundes er heraldikken ei kunstnerisk uttrykksform som er bunden av spesielle reglar. Reglane om heraldikk er historisk forankra, og heraldiske teikningar og andre dokument av betydning er å finne i arkiva.

Relevant i kommunesamanslåinga
Dei skriv vidare at ein på dei nye temasidene får ei fullstendig oversikt over dei norske kommunevåpena, og ei forklaring på kva reglar som gjeld. Dette er særleg aktuelt i samband med dei planlagde kommunesamanslåingane.

Du finn temasidene her.

Foto: Wikimedia Commons

 

Ukens kilde: Dei geistlige kjeldene

No er påska her, og nokre travle dagar ventar for landets prestar. Har du kanskje ein prest i slekta? Då kan det ofte vere ein del spennande informasjon å finne om vedkommande i kjeldene. Her får du eit lite utval.

Det finst eit par tjukke bøker som er skrive om prestar i Noreg. Boka «Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Biografiske Efterretninger» frå 1895 tek for seg biografien til alle prestar frå Hordaland til Sunnmøre, frå reformasjonen til perioden boka vart skrive. Du finn bind nummer ein her og bind nummer to her.

Interessant, men kanskje ikkje alltid heilt korrekt
Boka er eit grundig arbeid og er veldig nyttig då den ramsar opp ting som kone, barn og kven prestedøtrene vart gift med. Minuset med boka er at den er gamal og dels full av feil. Det er mellom anna lite kjeldehenvisningar i den. Det betyr likevel ikkje at forfattaren har dikta opp det som står skrive, men at kjeldene kan ha vore munnlege, at han har funne dei i ei bok utan å referere til den eller at ting rett og slett har blitt tolka feil.

Prestekjelder
Det er også skrive ein del om prestar i andre prestegjeld. Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) har mellom anna over tid hatt eit presteprosjekt. Du kan lese meir om prosjektet og sjå dei ulike biografiane på NSF sine nettsider.

Eige skifteoppgjer
Ei anna geistlige kjelde er dei geistlige skiftene. Når ein geistlig person døydde vart nemleg ikkje vanlege rutinar for skifteoppgjer følgde. Då var det eigne tilsette i kyrkja som tok seg av dette, ikkje sorenskrivaren. Noko av grunnen kunne vere at dei geistlege hadde større formue og at ein ville påsjå at presteenkene sat att med solide rettar når mannen var død. Prestane kom også ofte utanfrå og kunne difor, i motsetjing til dei andre i bygda, skulde pengar rundt om i landet. Det geistlige arkivet kan du finne hos Digitalarkivet.

Gjeremålsregister
Har du ein prest i familien kan det kanskje vere morosamt å sjå kor han befant seg til ulike tidspunkt? Det har du faktisk moglegheit til i enkelte tilfelle. For mange prestar skreiv det vi kallar dagregister. Der oppgav dei kor og kva dei skulle til ulike tidspunkt. Desse kan du også finne hos Digitalarkivet.

Foto: Digitalarkivet

 

Gratulerer med dagen til alle kvener!

16.mars er kvenfolkets dag. DIS-Norge, Slekt og Data gratulerer. 

Kvener er en etnisk gruppe i Nord-Norge som nedstammer fra finske bønder og fiskere som emigrerte fra nordlige deler av Finland og Sverige til Nord-Norge fra 1500-tallet og utover. Det finnes omtrent 10.000 - 15.000 kvener i dag.

Kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge i 1998. Andre nasjonale minoriteter er jøder, rom (sigøynere), romanifolket (taterne/de reisende) og skogfinner.

I 2005 ble kvensk anerkjent som et minoritetsspråk i Norge.

Samarbeid med DIS-Norge, Slekt og Data
DIS-Norge, Slekt og Data inngikk høsten 2015 et samarbeid med Norske Kveners Forbund.

Her finner du oversikt over markeringer over hele landet.

Her finner du en fin side med mye nyttig informasjon og flere interessante videoer om kvener.

Foto: Wikimedia Commons

 

 

Syndiker innhold