DIS-Norge
 
  English Norsk  

Kartverket frigjør tusenvis av gamle kart!

Aftenposten kunne i en artikkel den fortelle:

Dette var det første trykte kartet som viste hele Norge og var tegnet av en norsk kartograf, Ove Andreas Wangensteen i 1761.

FOTO: KARTVERKET

Les hele artikkelen her: Tusenvis av gamle kart

Nåtidens kartbrukere tenker ikke over det, og tar nøyaktighet ned til minste meter som en selvfølgelighet. Det er mulig takket være moderne teknologi og fotografering fra fly og satellitter.

Slik var det ikke i kartenes barndom. Og skal vi snakke om virkelig barndom, må vi helt tilbake til oldtiden. Da, og nesten helt opp til våre dager, var det et nitid arbeid ute i terrenget, og senere med penn og papir på tegnebordet.

Et land av sjørøvere?

Midt på 1700-tallet tjenestegjorde en 19 år gammel dansk kadett i Kongens Regiment i Norge. Han hadde tegneferdigheter som gikk utenpå de fleste, og han var interessert i kart.Sececa Otto Falckenskjold skapte et flott kart over Norge, datert 1757, og var ikke snauere enn at han føyde til en lang tekst på latin med beskrivelse av landet samt noen teorier om hvordan det var befolket.

«Når og hvorfra denne landmassen først fikk levende liv eller hvem som først begynte å bebo den, vil ikke lett kunne avgjøres», skriver unge Falckenskjold.

 

1814-prosjektet snart i hamn

Arkivverket kan fortelle:

Trulova og vigde i 1802 i kyrkjeboka frå St. Jørgen i Bergen

For under eit år sidan starta dugnaden med å transkribera alle døypte, vigde og gravlagde frå dei norske kyrkjebøkene frå perioden 1801-1814. Takka vera stor frivillig innsats er nesten alle listene frå kyrkjebøkene registrert. Men det er framleis behov for eit siste krafttak for å koma i mål. Vil du vera med og se prosjektet i hamn?

For å søke kan du gå til Finn kilde  og der velger du Kirkebøker, tidsperiode 1801-1814 og evt. geografisk område, 

Registreringsarbeidet dannar grunnlaget for eit større prosjekt, Historisk befolkningsregister (HBR) . Her vil ein få eit oversyn over befolkninga i Noreg frå 1801 og fram til moderne tid ved at informasjonen om ein person frå ulike kjelder koplast saman. Men før ein kjem dit, startar ein i det små med Det norske folk i 1814 (DNF1814) . Her vil ein kopla saman personinformasjon frå folketeljinga 1801 og dei transkriberte kyrkjebøkene frå perioden 1801-1814. På det viset vil ein kunna følgja livsløp til personar i Noreg for 200 år sidan.

Transkriberingsdugnaden for kyrkjebøkene har gått overmåte bra. No står berre 5 vigselslister att å registrera, medan det for døypte gjenstår 48 lister og for gravlagde 45. (Sjå detaljerte lister til høgre.)

Det er flest ledige lister på Austlandet: Østfold, Akershus, Hedmark, Vestfold og Telemark. 

Det er ein imponerande innsats som er lagt ned i dette arbeidet. Privatpersonar og foreiningar har meldt seg til arbeid og sommaren har ikkje lagt ein dempar på innsatsen. Me vil svært gjerne avslutta prosjektet før året er omme. Om du vil ta del i transkriberingsarbeidet så er det berre å kontakta 1814-prosjektet@arkivverket.no  Me ser fram til å høyra frå deg!

 

"I en sofa på arkivet" høstens program er klart!

Riksarkivet ønsker velkommen til "I en sofa på arkivet" høsten 2014.

Forsiden på brosjyren for "I en sofa på arkivet", høsten 2014
  • Tirsdag 16. september kl. 18.00: Om menn, av menn og for menn? Arnhild Skre i samtale med Mari Torsdotter Hauge og Odd Arvid Storsveen.

  • Tirsdag 14. oktober kl. 18.00: Fantasi eller virkelighet?
    Marlen Ferrer i samtale med Aina Basso og Bergsveinn Birgisson.

  • Tirsdag 11. november kl. 18.00: Norge og første verdenskrig
    Guri Hjeltnes i samtale med Øystein Sørensen og Ola Teige.
  • Tirsdag 25. november kl. 18.00: Dikteren og diktatoren
    Mona Ringvej i samtale med Tore Rem og Frode L. Boasson.
  • Tirsdag 9. desember kl. 18.00: Historien sett fra kjøkkenbenken
    Torgrim Eggen i samtale med Maria Berg Reinertsen og Bente Engelsen

Riksarkivbygningen er en naturlig ramme for samtaler om historie. I magasinene våre ligger 150 kilometer arkiver som dokumenterer menneskers liv gjennom mer enn 1000 år.

Arkivene vi forvalter er av stor betydning for rettssikkerhet og demokrati, og skaper broer mellom fortid, nåtid og samtid. Hvordan vi fremstiller og forholder oss til fortiden står i fokus i høstens program.

Denne høsten blir det hele fem sofakvelder å velge mellom! Alle arrangementene er gratis og åpne for alle, og det blir servering av drikke og noe å bite i.

 

Snart premierestart for Alt for Norge, sesong 5

"Alt for Norge" har premiere på TV Norge søndag 31 august kl 20.00! Det er bare en drøy uke til! 

Møt 12 elleville norskamerikanere som konkurrerer om å bli den ene som får møte den norske slekten sin.

Følg med følg med!

Som tidligere år er det DIS-Norge, Slekt og Data som har gjort slektsforskingen for denne serien

Bildet under er gjengitt med tillatelse fra TV-Norge - her kan du lese mer om serien: Alt for Norge, sesong 5

Foto: Tom Sinding-Larsen
Bak fra venstre: Guy Seese, Kent Luetzen, Kyle deMontmorency, Brandon Brones 
I midten: Marshell Moy, David Knudson, programleder Henriette Bruusgaard, Ruth Hetland, Beth Butala
Foran: Candice Peters, Leah Perzichilli, Breyanne Nordtvedt, Norris Nelson Comer

 

Dødsannonser i avisene

Det kan se ut som det er en ny trend i landets aviser å gjøre dødsannonser tilgjengelig for oss alle - veldig bra!

Bruker du AdBlock, eller lignende, (for å hindre reklame) på nettleseren du bruker så må du få denne til å godta disse sidene.


Eksempelet over er fra Drammens Tidende

Her er et knippe med dødsannonser fra avisene - det finnes sikkert flere!
En liten oppfordring, vet du om andre aviser som også legger ut dødsannonser åpent for alle så send de inn til Genealogiske Ressurser via "Foreslå lenke"!

Adresseavisen - Trondheim i Sør-Trøndelag

Tønsberg Blad - Tønsberg og omegn i Vestfold

Sandefjords Blad - Sandefjord og omegn i Vestfold

Laagendalsposten - Kongsberg, Hvittingfoss, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal i Buskerud

Ringerikes BladRingerike og Hole i Buskerud og Jevnaker i Oppland

Drammens Tidende - Drammen i Buskerud

 

En god nyhet fra Statens Arkiver i Danmark!

7000 kirkebøker på Arkivalieronline i forbedret kvalitet!

Familieretlige sager i Københavns Overpræsidium

Find sager vedrørende adoption, skilsmisser, faderskabs- og børnebidragssager i Københavns Overpræsidiums journaler.

Statens Arkiver i Danmark har nå skannet inn kirkebøker fra før 1892 i gråtoner! Fra før var de skannet i sort/hvitt og mange kirkebøker ble nærmest uleselige. Dette er virkelig en god nyhet for alle med slekt i Danmark!

Her kan du hente de danske kirkebøkene og mange andre skannede kilder

De sier selv blant annet dette:

Alle kirkebøger fra før 1892 publiceres på Arkivalieronline i ny udgave i 2014. I første omgang 1.275.000 filer.

Kirkebøgerne fra sognene på Fyn og fra sognene på Sjælland, Bornholm, Lolland-Falster og Møn kommer først ud på Arkivalieronline. Derefter følger Sønderjylland og Nørrejylland løbende.

To udgaver af samme kirkebog

Indtil videre kan du se kirkebøger i to udgaver, nemlig i gråtoner og i sort/hvid. Kirkebøger i gråtoner er markeret med (Ny udgave).

Kirkebøgerne i de to udgaver svarer ikke altid fuldstændigt til hinanden. Det gælder især for perioden 1813-1891, fordi det i den ene udgave er sognepræstens eksemplar, og i den anden udgave er kordegnens eksemplar (kontraministerialbogen).

Hele teksten kan du lese her: Kirkebøker i forbedret kvalitet

 

Bli medlem i DIS-Norge fra 16. august og betal kun kr. 250,- ut året!

Fra og med lørdag 16. august vil medlemskontingenten i DIS-Norge, Slekt og Data være kun
kr. 250,- for resten av året.

Benytt anledningen nå så får du tilsendt 2 utgaver av medlemsbladet Slekt og Data fram til desember!

Hvilke fordeler får du som medlem i DIS-Norge?

DIS-Norge, Slekt og Data har nærmere 10.000 medlemmer og er Norges største organisasjon for slektsforskere. Som medlem i DIS-Norge blir du tilknyttet et av våre 20 distriktslag. Herunder finnes også flere lokale lag og grupper. Lagene arrangerer ulike aktiviteter, møter og kurs som både er nyttige og sosiale. Du vil få jevnlig informasjon om dette pr. e-post. 

  • Motta medlemsbladet Slekt og Data 4 ganger i året, lese tidligere utgaver i PDF-format på nett
  • 1 time gratis veiledning i slektsforskning pr. e-post
  • Søke i baser som Våre Falne og Koblede manntall for Møre og Romsdal mm.
  • Mulighet til å laste opp digitale slektstrær i DIStreff og få tilgang til andres trær
  • Gode medlemstilbud på bøker, anetavler og andre slektsrelaterte produker i vår DISbutikk
  • Rabatter hos bl.a. Interoptik og Brilleland, bredbånd fra Telenor mm.
  • Få tilgang til ulike hjelpemidler som amtskart, anetavler og skjemaer
  • Deltakelse i et hyggelig og faglig sterkt miljø
 

Passtvang i Norge


Fra Statsarkivet i Bergen har vi fått følgende nyhet:

Bildet viser Michael Krohns reisepass fra 1822

Vi har skannet og transkribert reisepass for Bergen for perioden 1816-1822. I Digitalarkivet kan du søke i passregisteret der finner du også lenker til de skannede passene

Du måtte ha pass for å kunne reise innenlands i Norge helt fram til 1860. Les mer om passene og hva slags opplysninger du finner i dem i artikkelen til Renathe-Johanne Wågenes.

Hele artikkelen til Renathe kan du lese her: Reisepass

 

Dokumentene forteller: Kongeblod

På Riksarkivets blogg, Dokumentene forteller, kan vi lese følgende:

Kongeblod

Forestillingen ”Kongeblod” har snart premiere på Akershus, og ettersom arrangørene selv forteller at stykket handler om mordet på Knut Alvsson, er det ikke noen spoiler fra vår side å skrive litt om nettopp det. Og det vil vi så gjerne, for i Riksarkivets magasiner har vi noen av de samtidige dokumentene forestillingen bygger på!

Først litt om bakgrunnen: Knut Alvsson – ridder, Norges største godseier og tidligere høvedsmann på Akershus – hadde gått til opprør mot kong Hans med støtte fra bønder på Østlandet. I august 1502 møtte han kongens representant, Henrik Krummedike, til forhandlinger i Oslo. Han var lovet fritt leide, men 18. august ble han likevel myrdet under møtet om bord på Krummedikes skip. Dette var ikke så bra for Krummedike, – å drepe noen med leidebrev var en rettsstridig og æreløs gjerning. Men Krummedike tok selv grep og sørget for at det ble innkalt til et ekstraordinært rettsmøte på torget i Oslo – det som nå er Gamlebyen – den 26. august 1502.

På dette møtet klarte Krummedike å legge skylden på den drepte selv ved å si at Knut hadde forbrutt seg mot vilkårene i leidebrevet. Retten dømte derfor Knut fredløs og fritok gjerningsmennene for all skyld. Det ble også slått fast at Knut var en landsforræder, så han ble fradømt alt sitt gods til fordel for kongen. Og på grunn av sine ”umilde og uærlige” gjerninger ble han heller ikke gravlagt i vigslet jord, men lå på Akershus helt til han i 1514 ble posthumt benådet og begravet i Mariakirken.

I Riksarkivet har vi dette domsbrevet fra rettsmøtet, utstedt av lagmennene i Tønsberg og Oslo og to borgermestre i Oslo. I Diplomatarium Norvegicum (DN XII 269) kan du lese en avskrift av brevet i original språkdrakt.

Riksarkivets diplomsamling, D 9 Norge 65, 26. august 1502

 

Rensing av gravstener med stålbørste!

Da jeg leste om dette fikk jeg nærmest grøsninger. Denne saken skjedde i USA, og heldigvis ikke innenfor DIS-Norges gravminneregistrering. For sikkerhets skyld vil jeg minne om retningslinjer for gravminnefotografering i forhold til rengjøring:
Det er etter loven ikke tillatt å vaske, skrape eller lignende på gravminnene. For eksempel fjerning av mose eller fjerning av beplantning. Man skal behandle gravminnene med forsiktighet og respekt.

Nettstedet Slekt1.com skrev følgende om denne saken (som i sin helhet sto å lese hos TimesNews):

En ivrig bidragsyter for www.findagrave.com, ønsket å gjøre teksten på gravstøttene mer lesbare før han fotograferte dem. Mannen hadde derfor med seg en stålbørste på sitt besøk ved en kirkegård i Surgoinsville i USA. 

Stålbørsten brukte han til å børste flere av de nær tre hundre år gamle gravstene, hvorav enkelte også tilhørte veteraner fra den amerikanske borgerkrigen.

Dessverre ble de historiske gravstenene skadet av den ivrige mannen, som nesten børstet inskripsjonene så godt at flere av dem nå nærmest er usynlige.

Møre Gravmonumenter sier blant annet dette om vedlikehold av gravminner: "Det er viktig å huske at man aldri skal bruke børster av stål eller andre metaller som kan forårsake rustdannelser og riper. Det er også viktig at man er svært forsiktig når man vasker i nærheten av inskripsjonen eller ornamenter på gravsteinen. Bokstavene og ornamentene er gjerne fylt med gull, sølv eller lakk, og kan fort bli skadet av en børste. Hvis det har begynt å gro mose eller lav i skriften på gravstein, kan man forsiktig forsøke å fjerne dette med et verktøy av hard plast eller tre."

For den ivrige bidragsyteren sin del er han fortsatt kun mistenkt i saken, og den lokale politimesteren i Surgoinsville vil nå høre med riksadvokaten om han skal anmeldes for handlingen.

 

Syndiker innhold