DIS-Norge
 
  English Norsk  

Vil du være med på slektsforskertur til Tornedalen?

DIS-Nord og Norske Kveners Forbund inviterer sine medlemmer til en busstur gjennom Tornedalen i sommer. Vil du gjøre som over 30 andre og være med? Det er fremdeles ledige plasser og medlemmer fra alle distriktslag er velkommen.

Turen starter 11.august, og du kan enten reise fra Alta eller Tromsø. De to bussene møtes nemlig i Palojuensuu og fortsetter derfra i én buss. På samme måte vil turen avsluttes i Alta og Tromsø den 14.august.

Kirker, treff og museum
På turen tar man blant annet turen innom Lestadiusmuseet, samt har et treff med Svenske Tornedalers Riksforbund. Man skal også besøke kirkegårdene i Kengis og Hietaniemi, samt Mäntyranta-museet og Nordkalottbiblioteket i Matarengi.

Syns du turen høres spennende ut? Du kan lese mer om priser og påmelding på denne siden. Påmeldingsfristen er forlenget til 5.mars.

Foto: Hietaniemi kirke/Alf E.Hansen 

 

Ukens kilde: DIStreff

Leter du etter slekt og lurer på om andre forsker på det samme som deg, eller kanskje du ønsker å finne nålevende slekt? Et søk i DIStreff kan gi deg nyttige resultater.

DIStreff er en søkbar database som medlemmer i DIS-Norge kan sende inn sine slektsopplysninger til. Dette er ingen direkte kilde, så det oppfordres til å ta kontakt med den som har sendt inn slektsdata. Likevel er tjenesten et godt verktøy for slektsforskere, så den er vel verdt et besøk. Tjenesten kan gi deg hint om hvor du kan lete videre og hvem du kan kontakte for utveksling av data. Databasen er søkbar for alle, men medlemmer ser mer informasjon. Har du sendt inn egne data kan du også klatre i andres slektstrær.

Kontakt med andre slektsforskere
For å finne DIStreff klikker du deg inn på Flere snarveier. Husk å logge deg på med brukernavnet og passordet ditt. Når du har logget deg inn kan du komme i kontakt med andre som forsker på det samme som deg. Tjenesten gir deg også en oversikt over andre slektsforskere som arbeider med samme slekt som deg, disse kan også gi deg tilbakemeldinger slik at du kan forbedre dine eigen dataer.

Har du sendt inn egne bidrag kan du få enn oversikt over dine på denne siden. Her kan du også fjerne dine bidrag eller endre tilgangsrettigheter på dem. Nye opplysninger legges stadig inn i egen base, så vi ønsker derfor at medlemmer sender inn sine data årlig.

Lett å bidra
Virker det fristende å bidra? Da lager du en gedcom-fil fra ditt slektsprogram og sender den inn via denne siden. Du trenger ikke å fjerne nålevende fra gedcom-filen, disse fjernes før dine data legges til.

 

 

Er du glad i Anno?

Da kan vi glede deg med nyheten om at det blir en tredje sesong av serien. Denne blir lagt til år 1537 og Trondheim.

NRK skriver at byen var Norges religiøse senter på denne tiden, men at også den politiske og økonomiske makten var samlet her.

– For Anno og Annos seere representerer dette noe helt nytt, en helt ny epoke og en helt ny del av Norges historie, sier Annos prosjektredaktør, Unni Ødegård til kanalen.

Brytningstid
På spørsmål om hvorfor det er akkurat 1500-tallet er tema for den nye sesongen sier Ødegård at brytningstiden som foregikk på denne tiden er spennende å fortelle om.

– Europa gjennomgår en religiøs omveltning, og 1537 er året Trondheim står i sentrum av et maktspill mellom konge og kirke som skal endre Norge for all ettertid. ​Og overbygningen over det hele er historien om overgangen fra kirkens strenge kontroll til større frihet, sier hun til NRK.

Vil du være med?
Kanalen har også publisert et påmeldingsskjema på sine nettsider. Alle mellom 20 og 80 år kan melde seg på, og man trenger ikke ha forhåndskunnskap, eller være god i håndverk.

Bildekilde: DymphieH/Flickr

 

Vil du ha ein laurdag med ny kunnskap?

Frå riksantikvaren til Hans-Wilhelm Steinfeld. Lista over føredragshaldarar på Kulturvernkonferansen 2016 spenner vidt. Og det som kanskje er enno betre enn den varierte føredragsmenyen er at konferansen er gratis for alle medlemmer i DIS-Norge.

Konferansen, som går av stabelen 12.mars, har den immaterielle kulturarven og kompetanse og kunnskap i kulturvernet som fokus. Det er første gong den immaterielle kulturarven er tema på denne konferansen.

Frå handverk til det skrivne ord
Programmet vil ta for seg kulturvernorganisasjonane sitt arbeid med den immaterielle kulturarven, med fokus på kompetanse, handverk, det skrivne ord og lokalhistorie. Det vil også sjå på korleis vi tar vare på dokumentasjon om  kulturarven.

Frå bygdebok til diktaturfall
På lista over føredragshaldarar finn vi mellom anna riksantikvar Inga Bolstad, som skal snakke om «Arkiv - i går, i dag, i morgen», og Hans Wilhelm Steinfeldt og hans foredrag «Da kulturvernet brøt ned diktaturet». Andre føredrag er «Overgang til nye kanaler og metoder: Bygdebøker og lokalhistoriewiki» og «Immaterielt kulturvernarbeid ute i felt». Resten av programmet finn du på Kulturvernforbundet sine sider.

Der kan du også melde deg på konferansen. Den finn stad på Gamle Logen i Oslo. Den ordinære deltakaravgifta er på 600 kroner, men konferansen er gratis for studenter, tillitsvalgte og medlemmer i kulturvernorganisasjonane. DIS-Norge er ein av desse organisasjonane. Til no er det kring 170 påmeldte, og om du er rask rekk du å sikre deg plass innan fristen 1.mars.

Bildekilde: Wikimedia Commons

 

Ukens kilde: Fattigvesenet i Norge

Gjennom vår slektsforskning kan de fleste av oss komme innom de som ble klassifisert som fattigfolk. Her kan du lese mer om fattigvesenet.

Det var kirkens oppgave å ta seg av de som ikke hadde til livets opphold gjennom en del av tiendeskatten.

På 1700-tallet ble det opprettet fattigkommisjoner i flere byer (og et fylke):

  • Kristiania i 1714
  • Akershus i 1741
  • Bergen i 1755
  • Kristiansand i 1786
  • Trondheim i 1789

Publiserte protokoller
Digitalarkivet har publisert fattigvesenets protokoller i Bergen og Kristiania.

Du kan lese mer om fattigvesenet i Bergen her: Fattigvesenet i Bergen 1755-2005
Det fins også et register hvor du kan søke opp personer: Søk i register til fattigmanntal for Bergen 1864-1895

For Kristiania er det publisert hjemstavnsregister i skanna form (ikke søkbare) for perioden 1881-1916 og disse er indeksert alfabetisk på etternavn. Protokollene fra Kristiania finner du her: Fattigvesenet i Kristiania

Ulike skjebner
Det kunne være flere grunner til at man ble satt under Fattigvesenets ansvar.

Et eksempel er en familie i Kristiania på 1880-tallet med seks småbarn hvor moren døde da flere av barna var under skolepliktig alder. Faren hadde ikke mulighet til å sørge for økonomisk innkomst i tillegg til å ta seg av barna, så de ble satt bort til ulike familier på Gjerdrum og pleiefamiliene fikk støtte fra Fattigvesenet.

Bildekilde: Statsarkivet i Bergen

 

Ukens kilde: Har du slekt i Trøndelag?

Vi besøkte nylig DIS-Sør-Trøndelag på Arkivsenteret Dora. Der driver en hard kjerne på ti personer slektsverksted for alle som er nysgjerrig på sin egen slekt. I tillegg til kirkebøker og folketellinger er Trøndelag også representert i annet kildemateriale. Dette er interessant for alle som har, eller tror de har, slektninger i området.

  • DIS-Nea har lenket sammen utvandrere fra Selbu og lagt til slektninger fra Selbu. Håpet er at basen kan bli et hjelpemiddel for å knytte sammen slekt i USA og i Norge. Basen finnes her. Selbuboka finnes digitalisert her.
  • Trondheimsbilder er et samarbeid mellom Trondheim byarkiv, Trondheim folkebibliotek, Universitetsbiblioteket i Trondheim og Sverresborg Trøndelag folkemuseum. I tillegg har Trondheim byarkiv mange bilder på Flickr.
  • Trondheim folkebibliotek har digitalisert «Adressebog for Trondhjem» for perioden 1888 til 1925 og gjort den tilgjengelig på internett.
  • WikiStrinda er Strinda historielag sitt leksikon over historisk personer, begivenheter og bilder i Strinda kommune.
 

Ukens kilde: Har du møtt innsynsveggen?

Ved søk i de digitaliserte kirkebøkene hos Digitalarkivet kan vi alle oppleve å komme inn på lister som er sperra for innsyn. Her får du reglene for sperrefrister.

På grunn av personvernhensyn kan ikke alle kirkebokslistene legges ut på nettet helt frem til vår tid. Med utgangspunkt i lovverket er det fastsatt grenser for de "nyere" listetypene. Den generelle klausulen er 60 år, men for listetyper som kan vise dødsårsak er klausulen utvidet til 80 år. Døpte og konfirmerte kommer i en særstilling. Dette fordi listetypene rammes av at opplysninger om adopsjoner foretatt etter adopsjonsloven av 1935 krever 100 års klausul.

Utvidet med et år
Noen av handlingene er nå utvidet med et år. Per. 1. januar 2016 gjelder altså disse sperrefristene:

  - Fødte og døpte t.o.m. 1929
  - Konfirmerte t.o.m. 1934
  - Viede, trolovede og lysninger - ingen begrensning
  - Viede (borgelig) t.o.m. 1955
  - Døde, begravede og dødfødte t.o.m. 1935
  - Inn- og utflyttede - ingen begrensning
  - Inn- og utmeldte av statskirken t.o.m. 1955
  - Lister angående dissentere t.o.m. 1954

 

Landslaget for lokalhistorie, NSF og DIS-Norge sammen på Stortinget

Slektsforskning, Anne Schiøtz, Rune Nedrud, Elin MyhreMed mål om å sette den immaterielle kulturarven enda sterkere på dagsorden, møtte i dag våre tre organisasjoner Geir Jørgen Bekkevold fra Kristelig Folkeparti. Med 80.000 medlemmer og mange tusen timers frivillig arbeid utgjør vi en betydelig ressurs for å bevare nasjonens hukommelse.

På nyåret bestemte våre tre organisasjoner å drive felles lobbyarbeid i tiden fremover. Felles hovedfokus for alle tre er at vi tar vare på den den immaterielle kulturarven. Budskapet på Stortinget var at uten lokal- og personhistorier risikerer vi å gå glipp av halve historien. For hvilken verdi har gamle hus, hvis vi ikke vet hvem som bygde dem og levde der? På grunn av sin egenart er immateriell kulturarv gjerne usynlig i forhold til den materielle og faller derfor utenfor mange støtteordninger. Kunnskap om mennesker som levde før oss gir oss verdifull innsikt i vår egen identitet. I en tid med stor mobilitet kan slektsforskning og lokalhistorie hjelpe oss å forstå samtiden og gi gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en raus måte.

Vi mener at kulturvernorganisasjonene må likestilles og at den immaterielle kulturarven må forankres statsbudsjettet.

 

 

Den store slektsforskarkonferansen RootsTech startar i dag

Men du treng ikkje dra til USA for å vere med. Du treng ikkje eingong å forflytte deg ut av di eiga stove.

Det finst konferansar for det meste. Også slektsforsking. I dag, 3.februar, startar den store årlige konferansen RootsTech i Salt Lake City i Utah. Her skal slektsforskarar frå heile verda samlast i tre dagar for utstillingar og føredrag.

For å forstå omfanget av konferansen, kor stor den eigentleg er, kan ein til dømes nemne at det i 2015 var 23.000 registrerte deltakarar frå 49 statar i USA og 39 land på konferansen. Det var også 200 utstillarar og 100 bloggarar til stades.

Konferansen vert streama
Det er ikkje alle som kan dra over Atlanteren for å vere på ein slik konferanse, men heldigvis fins det moglegheit for å delta litt likevel. Mykje av programmet blir nemleg filma, slik at du kan følgje dette heime frå di eiga stove. Dette finn du meir informasjon om på denne sida.

På lista over dei som skal halde foredrag og kurs finn vi mellom anna norske Finn Karlsen. Han skal halde eit kurs i korleis ein søker i det norske digitalarkivet.

Bildekilde: Flickr/Andrew Smith

 

Kort møte med: Gunnar Borvik, DIS-Rogaland

DIS-Norge, Slekt og Data er privilegert med mange kvalifiserte og hjelpsomme medlemmer, som strekker seg ut over arbeid med egen slekt. Disse ønsker vi å synliggjøre. Denne gang presenterer vi Gunnar Borvik, DIS-Rogaland. Vi lar han fortelle selv…

Slektsforskning

I forhold til DIS nevner jeg litt om bakgrunnen min, og først og fremst det som hører databruk til. Jeg er egentlig utdannet til svakstrømstekniker i Televerket, som det het den gangen. Halvleder var knapt kjent tidlig i 60-årene, men selvstudium gjorde at jeg kom inn i dataalderen på tidligst mulig tidspunkt.

Lærte programmering
Til femtiårsdagen i 1980 fikk jeg den datamaskinen som NTH (NTNU) i Trondheim benyttet, AIM65. Det står for Advanced Interactiv Microcomputer med prosessor 6502. Ved selvstudium lærte jeg maskinspråket for programmering. Da jeg hadde programmert maskinen til å spille ’Mens mannen var ut etter øl’, forsto jeg mye om hva programmering gikk ut på. ’Musikken’ laget jeg med innebygde tellere.

AIM65 var ikke en PC (personal computer), men alt var bygd inn i en kasse som kunne likne på en reiseskrivemaskin. Tastaturet var greitt, skjermen hadde 40 karakterer på én linje. Skriveren var en termisk nåleskriver og liknet mye på en regnemaskin-skriver.

Min første skikkelige PC var Sanyo MBC 555, med 32 tommers skjerm og software (WordStar/CalcStar), til den nette pris av 15 720 kroner (1984-kroner).

DIS-Rogaland
I 1993 inviterte DIS-Norge til en slektsgransker-samling på Museet i Stavanger. Det var 35 tilstede, hvorav 25 tegnet seg som medlemmer. Jeg var blant dem.  Noen måneder senere, 17.  januar 1994, ble DIS-Rogaland stiftet som lokallag av DIS-Norge. Ved årsskiftet 1993-1994 var det 101 personlige medlemmer i mor-foreningen totalt, og 48 av disse hørte hjemme i DIS-Rogaland. Det første styret besto av leder Jørg Eirik Waula, Gunnar Aase, Georg Klepp, Jan A. Wiik og Rita Aase Austvoll.  På høsten 1994 holdt Vidar Øverlie foredrag og demonstrasjon av BBS (Bulletin Board System). Det var forløperen til internett.

Sent i 1990 tok jeg kontakt med  RHD (Registreringssentralen for historiske data) og fikk hjelp til formatet for ønsket struktur på folketellingene og en editor under Pascal.

I 1994 kunne vi i Klepp Historielag (jeg red to hester) ferdigstille registrering av folketellingen 1900 for Klepp kommune, og i 1995 også folketellingen for 1875. Folketellingen 1900 for Klepp ble senere registrert av TNM (Televerkets nye muligheter – overtallig personale.

 

Syndiker innhold