DIS-Norge
 
  English Norsk  

Hva er Norges viktigste dokumenter og arkiver?

Det kan du være med å bestemme. Nå er nemlig tiden inne for å nominere dokumenter, arkivserier eller arkiver til Norges dokumentarv. 

Kulturrådet skriver at Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Norges dokumentarv skal synliggjøre kulturarv i Norge i form av blant annet dokumenter, arkiv, manuskripter og audiovisuelt materiale. Fram til 20. juni kan du nominere dokumenter, arkivserier eller arkiver til Norges dokumentarv.

Fra middelalderen og opp til i dag
Norges dokumentarv-registret ble lansert i 2012, og inneholder i dag 91 registreringer. I forrige runde ble 29 dokumenter og arkiv fra middelalderen opp til vår tid tatt inn. Blant disse 29 fant man blant annet Kim Frieles arkiv for historien til norske homofile, arkivet etter Camilla Collett og «Almanakk for 1644», som er den første boka som ble trykt i Norge. Du finner en oversikt over alle dokumenter og arkiver i registeret på denne siden.

Lansering høsten 2016
Kulturrådet skriver at dokumentene som blir tatt opp i Norges dokumentarv vil presenteres på et lanseringsseminar høsten 2016.

Om du ønsker å nominere noe til Norges dokmentarv kan du lese mer om dette her.

Foto: Arkivet etter fotograf Anders Beer Wilse er registrert i Norges dokumentarv. Dette er et av hans bilder, og er hentet fra Digitalarkivet.

 

Ukens kilde: Har du samer i slekta?

For å finne samer i Norge gjør vi som med andre her i landet, vi går til folketellinger og kirkebøker. Men siden en del samer flyttet mye på seg kan det være en utfordring å finne dem i kildene. 

I kirkebøker/folketellinger kan vi se at samer ofte er innført med tilnavnet Lap eller Fin. I områder hvor det er mange samer kan vi også se at de norske har fått tilnavnet Nordmann.
På denne måten kan vi se om personene er samer eller ikke, men dette er nok ikke gjennomført i alle kirkebøker og folketellinger.

Byr det på problemer å finne rett område er det greit å vite at det finnes andre kilder å oppsøke.

Det grenseløse folket
Det finnes flere slektsbøker med oversikt over samiske slekter, men vi vil her trekke fram «Det grenseløse folket» av Aslaug Olsen som har kommet ut i 2 bind – der får du en god innsikt i de omtalte samiske slektene både i Sverige og Norge.

Bind 1: Det grenseløse folket. - slekten Partapuoli
Dette bindet omhandler slekten Partapuoli i Norge/Sverige. I Sverige følges slekten fram til 1890, i Norge til 1920. Du finner boka digitalisert i Bokhylla hos Nasjonalbibliteket

Bind 2: Det grenseløse folket. - slekten Svonni
Denne boken omhandler slekten Svonni i samme område og tidsperiode som bind 1. Den fins foreløpig ikke digitalisert.

 

Er du interessert i heraldikk?

Då kan dei nye temasidene til Arkivverket vere noko for deg. Her finn du en fullstendig oversikt over norske kommunevåpen, samt regelverk knytt til desse. 

Arkivverket skriv at heraldikk er læra om våpenskjold og motiva på desse. Samstundes er heraldikken ei kunstnerisk uttrykksform som er bunden av spesielle reglar. Reglane om heraldikk er historisk forankra, og heraldiske teikningar og andre dokument av betydning er å finne i arkiva.

Relevant i kommunesamanslåinga
Dei skriv vidare at ein på dei nye temasidene får ei fullstendig oversikt over dei norske kommunevåpena, og ei forklaring på kva reglar som gjeld. Dette er særleg aktuelt i samband med dei planlagde kommunesamanslåingane.

Du finn temasidene her.

Foto: Wikimedia Commons

 

Ukens kilde: Dei geistlige kjeldene

No er påska her, og nokre travle dagar ventar for landets prestar. Har du kanskje ein prest i slekta? Då kan det ofte vere ein del spennande informasjon å finne om vedkommande i kjeldene. Her får du eit lite utval.

Det finst eit par tjukke bøker som er skrive om prestar i Noreg. Boka «Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Biografiske Efterretninger» frå 1895 tek for seg biografien til alle prestar frå Hordaland til Sunnmøre, frå reformasjonen til perioden boka vart skrive. Du finn bind nummer ein her og bind nummer to her.

Interessant, men kanskje ikkje alltid heilt korrekt
Boka er eit grundig arbeid og er veldig nyttig då den ramsar opp ting som kone, barn og kven prestedøtrene vart gift med. Minuset med boka er at den er gamal og dels full av feil. Det er mellom anna lite kjeldehenvisningar i den. Det betyr likevel ikkje at forfattaren har dikta opp det som står skrive, men at kjeldene kan ha vore munnlege, at han har funne dei i ei bok utan å referere til den eller at ting rett og slett har blitt tolka feil.

Prestekjelder
Det er også skrive ein del om prestar i andre prestegjeld. Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) har mellom anna over tid hatt eit presteprosjekt. Du kan lese meir om prosjektet og sjå dei ulike biografiane på NSF sine nettsider.

Eige skifteoppgjer
Ei anna geistlige kjelde er dei geistlige skiftene. Når ein geistlig person døydde vart nemleg ikkje vanlege rutinar for skifteoppgjer følgde. Då var det eigne tilsette i kyrkja som tok seg av dette, ikkje sorenskrivaren. Noko av grunnen kunne vere at dei geistlege hadde større formue og at ein ville påsjå at presteenkene sat att med solide rettar når mannen var død. Prestane kom også ofte utanfrå og kunne difor, i motsetjing til dei andre i bygda, skulde pengar rundt om i landet. Det geistlige arkivet kan du finne hos Digitalarkivet.

Gjeremålsregister
Har du ein prest i familien kan det kanskje vere morosamt å sjå kor han befant seg til ulike tidspunkt? Det har du faktisk moglegheit til i enkelte tilfelle. For mange prestar skreiv det vi kallar dagregister. Der oppgav dei kor og kva dei skulle til ulike tidspunkt. Desse kan du også finne hos Digitalarkivet.

Foto: Digitalarkivet

 

Gratulerer med dagen til alle kvener!

16.mars er kvenfolkets dag. DIS-Norge, Slekt og Data gratulerer. 

Kvener er en etnisk gruppe i Nord-Norge som nedstammer fra finske bønder og fiskere som emigrerte fra nordlige deler av Finland og Sverige til Nord-Norge fra 1500-tallet og utover. Det finnes omtrent 10.000 - 15.000 kvener i dag.

Kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge i 1998. Andre nasjonale minoriteter er jøder, rom (sigøynere), romanifolket (taterne/de reisende) og skogfinner.

I 2005 ble kvensk anerkjent som et minoritetsspråk i Norge.

Samarbeid med DIS-Norge, Slekt og Data
DIS-Norge, Slekt og Data inngikk høsten 2015 et samarbeid med Norske Kveners Forbund.

Her finner du oversikt over markeringer over hele landet.

Her finner du en fin side med mye nyttig informasjon og flere interessante videoer om kvener.

Foto: Wikimedia Commons

 

 

Gir kjøt på beinet til alle som slektsforskar i Vestfold

I 2011 inngjekk DIS-Vestfold eit samarbeid med fleire vestfoldkommunar om å digitalisere gamle arkivprotokollar. Resultatet er mange, mange, meter med tilgjengeleggjort materiale for alle slektsinteresserte. 

Slektsforskning

– Dei aller fleste kommunane i Vestfold, 13 av 14, er medeigarar i Interkommunalt Arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark, som ligg på Kongsberg, og har avlevert sine eldre arkiv dit. DIS-Vestfold har innhenta løyve frå dei fleste kommunane i Vestfold til å digitalisere og publisere eldre arkivkjelder frå desse kommunane på nett, seier Morten Thorvaldsen i DIS-Vestfold.

Intervju frå fortida
Blant arkivmaterialet som er skanna til no finn ein protokollar frå fattigvesenet, mannskapslister frå skip og kvalfangst, flyttemateriale, passprotokollar, fengselsprotokollar, emigrantprotokoll frå Larvik, adressebøker for Vestfold og telefonkatalogar for Sør-Aust-Noreg.

– Vi har også digitalisert ei samling med folkeminneintervju som vart gjort av historikar Tone Gjelstad på 40-talet. Ho intervjua folk som var fødd på 1850-1870-talet, seier Thorvaldsen.

Transkriberte vitnemål
Ei gruppe på 4-5 personar sit på Vestfoldarkivet i Sandefjord og skannar materiale der. 2-3 personar reiser også til Statsarkivet på Kongsberg og fotograferer materiale som er relevant for Vestfold.

– Vi har nokre personar som transkriberer materiale i tillegg. Mellom anna har vi ei søkbar liste for medlemmer med transkriberte vitnemål for skipperelevar.

 

Ukens kilde: Gårdsmatrikler

Kommer du over navn på gårder eller plasser du ikke vet hvor tilhørte? Da kan et søk i gårdsmatrikler hjelpe deg.

Matrikler er et offentlig register over grunneiendommer. Ved å gjøre et søk i GenRess på ordet «matrikler» vil du se at det kommer opp mange treff, både i Digitalarkivet til de skanna utgavene og til Registreringssentralen for Historiske Data (RHD).

Vi vil her trekke fram gårdsmatrikkel 1886 hos RHD som både er søkbar og nedlastbar som Excel (regneark). Du finner den ved å søke på «gårdsmatrikkel 1886» i GenRess, eller ved å gå direkte til RHD.

Søke eller laste ned?
Får du ikke treff når du søker i RHD må du bruke trunkering (erstatningstegn). Hos RHD er dette tegnet et % og ikke stjerne som mange andre steder. Du kan sette inn % i begynnelsen eller inne i et ord for å få treff på ord som har usikker stavemåte først og inne i ordet. Du trenger ingen trunkering i slutten av et ord.

Et eksempel:
Om du for eksempel skal finne gården Waggesten med alle tenkbare stavemåter gjør du slik:

  • Søk på «Waggesten», ga ingen treff
  • Søk på %aggest ga en del treff, der ser vi at gården står som Vaggestein
  • Søk på %ag%est ga veldig mange treff, men ved å hake av fylke (Akershus i dette tilfellet) fikk vi akkurat de som vi var ute etter.
 

Frem fra skyggen

SlektsforskningI dag, 8.mars, feirer vi Den internasjonale kvinnedagen. Kvinner har gjennom tidene hatt ulike roller og synlighet i samfunnet. Det kan også påvirke slektsforskningen vår. Her får du noen tips til hva du bør være oppmerksom på når du forsker på kvinnene i slekta di.

Idéen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter. Kvinnedagen ble i utgangspunktet vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908, og den første markeringen ble avholdt 28. februar 1909.

I 1910 ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i København, og den tyske marxisten Clara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag den 8. mars. Målet var at dagen skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, i første omgang som et redskap i kampen for kvinnelig stemmerett.

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet folkemøte for fred, og Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo. Siden har markeringen blitt markert i større og mindre grad gjennom årene, med et oppsving de seneste årene.

I skyggen
Kvinnedagen ble et verktøy for å gi kvinnene i en stemme i samfunnet. For kvinner har gjennom historien oftest hatt en svakere røst og mindre synlighet enn mennene. Det kan også påvirke slektsforskningen vår.

 

Kort møte med: Kari Bruvold, DIS-Hedmark

DIS-Norge, Slekt og Data er privilegert med mange kvalifiserte og hjelpsomme medlemmer, som strekker seg ut over arbeid med egen slekt. Disse ønsker vi å synliggjøre. Denne gang presenterer vi Kari Bruvold, DIS-Hedmark.

Hvem er Kari Bruvold?

Jeg er ei dame på 54 år med natur og fotografering som hobbyer, i tillegg til slektsforskning da selvfølgelig. Født og oppvokst i Oslo, men pakket unger, møbler og en katt og flyttet til Trysil for 11 års siden. Her har jeg slått røtter.

Hvorfor jobbe med slekt?

Mine foreldre begynte tidlig med slektsforskning og satt time etter time i arkivene og lette. Interessen smittet etter hvert over på meg. På slutten av 1990-tallet, når opplysningene begynte å sive ut på nettet, ble jeg for alvor «hekta på slekta» 

Noe artig du har funnet?

Jeg kom, for et par år siden, over en gullbryllupssang fra 1948 som var skrevet til mine oldeforeldre fra deres barn. Min oldefar var rallar og bodde på Grua på Hadeland. I et av versene i sangen står det at han var med og bygde Trysilveien og at han bodde i Nybergsund. Det var dit jeg flyttet flere år senere. Det har dessverre ikke lykkes meg å finne ut hvilket hus han bodde i mens han drev anleggsarbeid der.

Slektsnøtten du ikke har knekt?

Jeg har flere, men én jeg ikke regner med å finne ut av på en stund, er mine tippoldeforeldre på morfar sin side.  Da min tippoldefar ble døpt i 1835, het hans far Lars Olsen og da tippoldefar ble gift i 1877 hadde hans far byttet navn til Lars Thorvaldsen. Ikke vet jeg hvor han kom fra heller.  Er redd det blir en vrien nøtt å knekke.

 

Ukens kilde: Er du i slekt med en stortingspolitiker?

For 150 år siden, 5.mars 1866, ble stortingsbygningen innviet. Den ferdige bygningen satte fart i den demokratiske utviklingen i Norge, og siden den gang har hundrevis av menn og kvinner hatt sitt politiske virke der. Kanskje noen av de er i slekt med deg?

Stortinget skriver på sine nettsider at det tok over femti år før Stortinget fikk sin egen bygning. Riksforsamlingen på Eidsvoll bestemte at Stortinget skulle samles i rikets hovedstad, men ikke hvor de folkevalgte skulle holde møtene sine.

De første førti årene holdt Stortinget til i Katedralskolens lokaler i Dronningens gate, og fra 1854 ble festsalen i den nye universitetsbygningen benyttet til plenumsmøtene.

Profesjonalisering
De skriver videre at da Stortinget endelig fikk sin egen bygning i Karl Johans gate 22 i 1866, var den et resultat av en 30 år lang debatt om plassering og utforming. Å få et eget arbeidsrom for å utforme politikk og holde årlige møter satte fart på den demokratiske utviklingen i Norge. Parlamentarismen ble født, partiene vokste frem og politikken ble profesjonalisert.

Søkbart register
Mange slektsforskere har kanskje en stortingspolitiker i slekta? Eller kanskje man har en mistanke om at man har det? På siden PolSys – Data om det politiske systemet, som hører til Norsk senter for forskningsdata, kan man søke etter representanter fra 1814 til dags dato. Man kan videre trykke seg inn på enkeltpersoner og lese mer om disse. Noen biografier inneholder ikke så mye, mens andre lister opp informasjon om utdanning, fødsels- og dødsdato, yrke og lignende.

 

Syndiker innhold