DIS-Norge
 
  English Norsk  

Ukens kilde: Fattigvesenet i Norge

Gjennom vår slektsforskning kan de fleste av oss komme innom de som ble klassifisert som fattigfolk. Her kan du lese mer om fattigvesenet.

Det var kirkens oppgave å ta seg av de som ikke hadde til livets opphold gjennom en del av tiendeskatten.

På 1700-tallet ble det opprettet fattigkommisjoner i flere byer (og et fylke):

  • Kristiania i 1714
  • Akershus i 1741
  • Bergen i 1755
  • Kristiansand i 1786
  • Trondheim i 1789

Publiserte protokoller
Digitalarkivet har publisert fattigvesenets protokoller i Bergen og Kristiania.

Du kan lese mer om fattigvesenet i Bergen her: Fattigvesenet i Bergen 1755-2005
Det fins også et register hvor du kan søke opp personer: Søk i register til fattigmanntal for Bergen 1864-1895

For Kristiania er det publisert hjemstavnsregister i skanna form (ikke søkbare) for perioden 1881-1916 og disse er indeksert alfabetisk på etternavn. Protokollene fra Kristiania finner du her: Fattigvesenet i Kristiania

Ulike skjebner
Det kunne være flere grunner til at man ble satt under Fattigvesenets ansvar.

Et eksempel er en familie i Kristiania på 1880-tallet med seks småbarn hvor moren døde da flere av barna var under skolepliktig alder. Faren hadde ikke mulighet til å sørge for økonomisk innkomst i tillegg til å ta seg av barna, så de ble satt bort til ulike familier på Gjerdrum og pleiefamiliene fikk støtte fra Fattigvesenet.

Bildekilde: Statsarkivet i Bergen

 

Ukens kilde: Har du slekt i Trøndelag?

Vi besøkte nylig DIS-Sør-Trøndelag på Arkivsenteret Dora. Der driver en hard kjerne på ti personer slektsverksted for alle som er nysgjerrig på sin egen slekt. I tillegg til kirkebøker og folketellinger er Trøndelag også representert i annet kildemateriale. Dette er interessant for alle som har, eller tror de har, slektninger i området.

  • DIS-Nea har lenket sammen utvandrere fra Selbu og lagt til slektninger fra Selbu. Håpet er at basen kan bli et hjelpemiddel for å knytte sammen slekt i USA og i Norge. Basen finnes her. Selbuboka finnes digitalisert her.
  • Trondheimsbilder er et samarbeid mellom Trondheim byarkiv, Trondheim folkebibliotek, Universitetsbiblioteket i Trondheim og Sverresborg Trøndelag folkemuseum. I tillegg har Trondheim byarkiv mange bilder på Flickr.
  • Trondheim folkebibliotek har digitalisert «Adressebog for Trondhjem» for perioden 1888 til 1925 og gjort den tilgjengelig på internett.
  • WikiStrinda er Strinda historielag sitt leksikon over historisk personer, begivenheter og bilder i Strinda kommune.
 

Ukens kilde: Har du møtt innsynsveggen?

Ved søk i de digitaliserte kirkebøkene hos Digitalarkivet kan vi alle oppleve å komme inn på lister som er sperra for innsyn. Her får du reglene for sperrefrister.

På grunn av personvernhensyn kan ikke alle kirkebokslistene legges ut på nettet helt frem til vår tid. Med utgangspunkt i lovverket er det fastsatt grenser for de "nyere" listetypene. Den generelle klausulen er 60 år, men for listetyper som kan vise dødsårsak er klausulen utvidet til 80 år. Døpte og konfirmerte kommer i en særstilling. Dette fordi listetypene rammes av at opplysninger om adopsjoner foretatt etter adopsjonsloven av 1935 krever 100 års klausul.

Utvidet med et år
Noen av handlingene er nå utvidet med et år. Per. 1. januar 2016 gjelder altså disse sperrefristene:

  - Fødte og døpte t.o.m. 1929
  - Konfirmerte t.o.m. 1934
  - Viede, trolovede og lysninger - ingen begrensning
  - Viede (borgelig) t.o.m. 1955
  - Døde, begravede og dødfødte t.o.m. 1935
  - Inn- og utflyttede - ingen begrensning
  - Inn- og utmeldte av statskirken t.o.m. 1955
  - Lister angående dissentere t.o.m. 1954

 

Landslaget for lokalhistorie, NSF og DIS-Norge sammen på Stortinget

Slektsforskning, Anne Schiøtz, Rune Nedrud, Elin MyhreMed mål om å sette den immaterielle kulturarven enda sterkere på dagsorden, møtte i dag våre tre organisasjoner Geir Jørgen Bekkevold fra Kristelig Folkeparti. Med 80.000 medlemmer og mange tusen timers frivillig arbeid utgjør vi en betydelig ressurs for å bevare nasjonens hukommelse.

På nyåret bestemte våre tre organisasjoner å drive felles lobbyarbeid i tiden fremover. Felles hovedfokus for alle tre er at vi tar vare på den den immaterielle kulturarven. Budskapet på Stortinget var at uten lokal- og personhistorier risikerer vi å gå glipp av halve historien. For hvilken verdi har gamle hus, hvis vi ikke vet hvem som bygde dem og levde der? På grunn av sin egenart er immateriell kulturarv gjerne usynlig i forhold til den materielle og faller derfor utenfor mange støtteordninger. Kunnskap om mennesker som levde før oss gir oss verdifull innsikt i vår egen identitet. I en tid med stor mobilitet kan slektsforskning og lokalhistorie hjelpe oss å forstå samtiden og gi gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en raus måte.

Vi mener at kulturvernorganisasjonene må likestilles og at den immaterielle kulturarven må forankres statsbudsjettet.

 

 

Den store slektsforskarkonferansen RootsTech startar i dag

Men du treng ikkje dra til USA for å vere med. Du treng ikkje eingong å forflytte deg ut av di eiga stove.

Det finst konferansar for det meste. Også slektsforsking. I dag, 3.februar, startar den store årlige konferansen RootsTech i Salt Lake City i Utah. Her skal slektsforskarar frå heile verda samlast i tre dagar for utstillingar og føredrag.

For å forstå omfanget av konferansen, kor stor den eigentleg er, kan ein til dømes nemne at det i 2015 var 23.000 registrerte deltakarar frå 49 statar i USA og 39 land på konferansen. Det var også 200 utstillarar og 100 bloggarar til stades.

Konferansen vert streama
Det er ikkje alle som kan dra over Atlanteren for å vere på ein slik konferanse, men heldigvis fins det moglegheit for å delta litt likevel. Mykje av programmet blir nemleg filma, slik at du kan følgje dette heime frå di eiga stove. Dette finn du meir informasjon om på denne sida.

På lista over dei som skal halde foredrag og kurs finn vi mellom anna norske Finn Karlsen. Han skal halde eit kurs i korleis ein søker i det norske digitalarkivet.

Bildekilde: Flickr/Andrew Smith

 

Kort møte med: Gunnar Borvik, DIS-Rogaland

DIS-Norge, Slekt og Data er privilegert med mange kvalifiserte og hjelpsomme medlemmer, som strekker seg ut over arbeid med egen slekt. Disse ønsker vi å synliggjøre. Denne gang presenterer vi Gunnar Borvik, DIS-Rogaland. Vi lar han fortelle selv…

Slektsforskning

I forhold til DIS nevner jeg litt om bakgrunnen min, og først og fremst det som hører databruk til. Jeg er egentlig utdannet til svakstrømstekniker i Televerket, som det het den gangen. Halvleder var knapt kjent tidlig i 60-årene, men selvstudium gjorde at jeg kom inn i dataalderen på tidligst mulig tidspunkt.

Lærte programmering
Til femtiårsdagen i 1980 fikk jeg den datamaskinen som NTH (NTNU) i Trondheim benyttet, AIM65. Det står for Advanced Interactiv Microcomputer med prosessor 6502. Ved selvstudium lærte jeg maskinspråket for programmering. Da jeg hadde programmert maskinen til å spille ’Mens mannen var ut etter øl’, forsto jeg mye om hva programmering gikk ut på. ’Musikken’ laget jeg med innebygde tellere.

AIM65 var ikke en PC (personal computer), men alt var bygd inn i en kasse som kunne likne på en reiseskrivemaskin. Tastaturet var greitt, skjermen hadde 40 karakterer på én linje. Skriveren var en termisk nåleskriver og liknet mye på en regnemaskin-skriver.

Min første skikkelige PC var Sanyo MBC 555, med 32 tommers skjerm og software (WordStar/CalcStar), til den nette pris av 15 720 kroner (1984-kroner).

DIS-Rogaland
I 1993 inviterte DIS-Norge til en slektsgransker-samling på Museet i Stavanger. Det var 35 tilstede, hvorav 25 tegnet seg som medlemmer. Jeg var blant dem.  Noen måneder senere, 17.  januar 1994, ble DIS-Rogaland stiftet som lokallag av DIS-Norge. Ved årsskiftet 1993-1994 var det 101 personlige medlemmer i mor-foreningen totalt, og 48 av disse hørte hjemme i DIS-Rogaland. Det første styret besto av leder Jørg Eirik Waula, Gunnar Aase, Georg Klepp, Jan A. Wiik og Rita Aase Austvoll.  På høsten 1994 holdt Vidar Øverlie foredrag og demonstrasjon av BBS (Bulletin Board System). Det var forløperen til internett.

Sent i 1990 tok jeg kontakt med  RHD (Registreringssentralen for historiske data) og fikk hjelp til formatet for ønsket struktur på folketellingene og en editor under Pascal.

I 1994 kunne vi i Klepp Historielag (jeg red to hester) ferdigstille registrering av folketellingen 1900 for Klepp kommune, og i 1995 også folketellingen for 1875. Folketellingen 1900 for Klepp ble senere registrert av TNM (Televerkets nye muligheter – overtallig personale.

 

Ukens kilde: Søk i dødsannonser

Har du kanskje slekt i Hedmark eller i Østfold? Da er dette noe for deg. DIS-Norges medlemmer kan nemlig søke i over 80.000 dødsannonser fra disse områdene. 

Slektsforskning kilder

Siste publiserte folketelling på Digitalarkivet er fra 1910. Dødsannonser blir dermed en veldig viktig kilde til opplysninger om personer og slektninger som har levd fra 1910 og fram til i dag. Dødsannonser er i tillegg en unik kilde til informasjon om avdødes bosted og slektninger.

Over 80.000 annonser
Dødsannonser fra avisen Glåmdalen er fra perioden 1943 til 2015, og teller over 60.000 annonser. Glåmdalen dekker Nes i Akershus, Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Eidskog, Våler, Grue og Åsnes. Mange har flyttet ut, men har familie igjen som setter inn dødsannonsen i avisen. Disse er kun tilgjengelig for medlemmer.

Skjeberg Historielag har gitt DIS-Norge tilgang til sin samling på over 21.000 dødsannonser. Dødsannonsene fra Skjeberg Historielag stammer fra avisene Sarpsborg Arbeiderblad, Sarpsborgpressen, Sarpsborg Dagblad, Den Nye Tid, Glommen og Sarpen. Disse er tilgjengelig for alle gjennom et eget søkeprogram.

Slik søker du i dødsannonsene
Du bruker DISann-programmet for å søke i annonsene:

  • Klikk på knappen «Søk i dødsannonser».
  • Du vil da få opp en henvisning til Java-søk som du må lagre.
  • Åpne den lagrede filen og Java-vinduet åpnes. Får du spørsmål om godkjenning, så velg Kjør/Run.
  • I neste vindu må du logge deg inn med brukernavn og passord, klikk så på «Sjekk!».
  • Da åpner basen med dødsannonser seg og du kan starte med søk.
 

Er du ny i slektsforskning og har spørsmål du brenner inne med?

Folketelling. Manntall. Trunkeringstegn. Høres disse ordene litt gresk ut for deg? Vi veileder deg inn på slektsforskningens sti, og gir deg svar på de første spørsmålene du trolig kommer til å stille deg.

I disse dager starter det mange kurs i DIS-Norge. Et av disse er innføringskurset i slektsforskning. Her starter de fra begynnelsen og går detaljert gjennom alle de viktigste kildene, hva disse forteller og hvordan man kan bruke de. I denne teksten gir vi deg en smakebit på første dag i et slikt kurs. Vi vil ta for oss hvordan man tar sine første skritt inn i kildematerialet, og gir deg svar på de første spørsmålene man ofte vil støte på når man har begynt.

Befolkningsoversikt og potensielle hærer
La oss starte med kildene. De første kildene man begynner med som slektsforsker er ofte folketellinger, manntall og kirkebøker Så hva er egentlig disse kildene?

Forskjellen på manntall og folketelling kan være forvirrende. Den første folketellingen ble gjort i 1769. Folketellinger telte alle personer som levde da tellingen ble gjort. Så om man ser på folketellingen fra 1910 vil altså denne vise hvordan befolkningen så ut i nettopp i 1910.

De første manntallene som ble gjort, på 1600-tallet, telte i utgangspunktet mannlige borgere. Målet var å kunne skaffe en oversikt over skatteinnkreving og hvor godt rustet man var i forhold til en eventuell framtidig krig. Manntallene er dermed eldre enn folketellingene. Dessverre er mye av manntallet er tapt, men noe finner du på Digitalarkivet. Det er også verdt å notere seg at ordet manntall i dag brukes om oversikten over alle som har stemmerett i Norge.

Folketellingene blir frigjort og offentlig tilgjengelig når det har gått 100 år siden tellingen ble gjort. 1910 er dermed den siste vi har tilgjengelig. På Digitalarkivet finner vi folketellinger fra 1801, 1865, 1875, 1885, 1891, 1900 og 1910. De fleste av disse er landsdekkende, og bortsett fra 1875 er alle ferdig publisert. Noen kommuner gjorde også egne tellinger.

 

Det er ennå ikke for sent å betale medlemskapet ditt for 2016

20.januar gikk fristen ut for å betale medlemskontingenten for 2016. Vi er kjempeglade for at så mange har betalt denne og sikret seg videre medlemskap Norges største organisasjon for slektsforskere.

Har du glemt å betale denne fakturaen? Ikke fortvil! Det kommer flere sjanser. På mandag sender vi ut purremail til de som ikke har betalt ennå. Lurer du på hvorfor du bør fortsette å være medlem? Her kommer noen gode grunner til å opprettholde medlemskapet sitt også i 2016:

  • Som medlem i DIS-Norge, Slekt og Data er du en del av et faglig fellesskap med over ti tusen andre som deler din interesse for slekts- og personhistorie, og som kan hjelpe deg videre i jakten på å finne dine røtter. 
  • Som medlem får du blant annet tilbud om kurs og foredrag. Du får også mulighet til å delta på medlemsmøter hvor du møter andre som deler din interesse for slektsforskning. 
  • Du får medlemsbladet Slekt og Data fire ganger i året, og tilgang til lokale magasiner fra flere distriktslag.  
  • På nettsidene våre finner du Norges største samling av kilder og informasjon som hjelper deg videre med din slektsforskning.

Inntil du eventuelt hører fra oss igjen på mandag vil vi på DIS-kontoret ønske deg en riktig god helg!

Bildekilde: Flickr

 

Ukens kilde: Hva kan skiftene fortelle oss?

Skiftene er en kjent og kjær kilde for mange. Her kan du finne opplysninger om blant annet arvinger og dødsdato. 

Det skanna skiftematerialet inneholder mange ulike typer dokumenter, men de man kan få mest bruk for i første omgang er dødsfallregisteret, dødsfall/skifteprotokoller og skiftekort. Der kan du finne mange nyttige opplysninger som dødsdato og arvinger.

Litt om skifter
Offentlig arveskifte ble innført i Norge omkring midten av 1600-tallet. Et offentlig skifte er et alternativ til privat skifte. Det innebærer at skifteretten tok hånd om skiftet.Et privat skifte vil si at arvingene håndterer skiftet selv.Et skifte er et oppgjør og fordeling av et bo til arvingene.

Begrepene i skannet skiftemateriale:

 

Syndiker innhold