DIS-Norge
 
  English Norsk  

DIS-NORGES SLEKTSFORSKERREGISTER

Som Norges største organisasjon for slektsforskere får DIS-Norge jevnlig forespørsler om vi kan henvise til medlemmer som kan påta seg enkeltoppdrag mot betaling. Dette kan dreie seg om advokater som leter etter arvinger ved arveoppgjør, men også etterkommere etter norske utvandrere som trenger hjelp til å finne norske slektninger, og som er villig til å betale noen for å gjøre jobben. Dette er ikke henvendelser om generell hjelp til slektsforskning - der har vi gode arenaer å vise til, som for eksempel Slektsforum.

En rekke av DIS-Norges medlemmer er i stand til å påta seg slike betalingsoppdrag. For å kunne formidle kontakt mellom de som ønsker oppdrag utført mot betaling, og de av våre medlemmer som ønsker å utføre slike oppdrag, lager DIS-Norge nå en liste over slektsforskere som ønsker å påta seg oppdrag mot betaling.

 

DISposten nr 3/2014 for alle medlemmer!

Som medlem i DIS-Norge, Slekt og Data kan du nå lese DISposten nr 3 for 2014!

Dette er et nyhetsbrev som vil komme ut hver måned og blir sendt til alle medlemmer.
Nyhetsbrevet er laget som en pdf-fil,  det åpnes i Acrobat Reader som du kan laste ned herfra: Adobe Acrobat Reader

Du vil også finne alle utgaver her: DISposten

 

Gode nyheter fra Digitalarkivet!

Digitalarkivet sier
Da greide vi å få serveren i gang igjen, og kirkebøker med mer er oppe igjen. God helg!

 

Strømløst ved Statsarkivet i Bergen

Viktig medling fra Arkivverket!!

Statsarkivet i Bergen har verken telefon eller dataforbindelse i dag, fredag 3. oktober 2014. Dette har konsekvenser for deler av Digitalarkivet.

Dette gjelder spesielt skannet materiale og "gamle" digitalarkivet. Vi vet ikke hvor lenge dette vil vare.

Oppdatert info fra Digitalarkivets facebookside:
Vi har trøbbel med å få opp serveren med de skannede matriale, slik som kirkebøker og tinglysninger.Vi jobber med saken, men det ser dårlig ut for øyeblikket. Det er mulig strømforsyningen må skiftes, og da står den antagelig til over helgen.

 

Farens dagbok skjult i nesten 70 år

NRK Sápmi dukket denne nyheten opp i går - du kan lese hele nyheten og se filmsnutter og bilder her: Farens dagbok
(Gjengitt med tillatelse)


Farens dagbok skjult i nesten 70 år

Gunnvei mistet kontakten med sin far Johan da hun var 5 år gammel. Nå har dagboken faren skrev under andre verdenskrig kommet ut av skjul, og endelig får Gunnvei innblikk i farens liv.

Jan Cato Daniel Hætta kjøpte seg et gammelt ubebodd hus i Kautokeino. Godt i gang med oppussingen inne i huset oppdaget han noe som sannsynligvis har vært skjult der siden huset ble bygget i 1947.

– Jeg syntes jeg så noe opp under taket, så jeg brøt løs en takplanke. En bok.

Tydeligvis gjemt så ingen skulle kunne finne den.

– Jeg måtte få tak i et kosteskaft for å få tak i den og da jeg åpnet boka, så jeg at det var en dagbok, forteller Jan Cato.

16 år da han skrev under krigen

Det var ikke en hvilken som helst dagbok, men en dagbok skrevet i 1944 – mens tyske soldater okkuperte Finnmark.

Johan Persen Pentha var bare 16 år da han skrev i dagboken. Han skrev fra våren til høsten om livet i Kautokeino.
Med pennen førte han ting som opptok han i hverdagen, som fiske, fangst, og om hvilke personer som befant seg i bygda.

 

Slekt og Data nr 3/2014 er rett rundt hjørnet!

Har du ikke allerede fått det i postkassen din så kommer det en av de nærmeste dagene.

Det lastes opp til våre nettsider som du vil få opp ved å logge deg inn - dette er nok et flott blad med variert innhold.

I tillegg til Slekt og Data er det flere distriktslag som gir ut egne blader, har du sjekket om ditt ditriktslag er en av de som har dette?

Det kan være at det ikke kommer fram før du er innlogget på lagets nettside - så ta en tur på ditt distriktslags nettside og se om de har!

 

Utskriftsfiler av 1801-tellingen



Digitalarkivet informerer om at utskriftsfiler kan lastes ned som pdf og dermed skrives ut for å få de på papir, for de som ønsker det.

De sier:


For å laste ned utskriftsversjon av folketellingen 1801 velger du et fylke i menyen til venstre her:
http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Organ...

Utskriftsfilene er pdf-filer og du trenger Adobe Reader for å åpne dem. Det er gratis å laste dem ned.

Heftene er bygget på de dataene som er tilgjengelig for søk på nettsidene våre. De er fortløpende tellingslister, supplert med register for fornavn, etternavn, gårder/eiendommer og fødested.

Hvis du ikke selv har mulighet for å skrive ut hefter fra 1801-tellingen, kan du bestille hefter fra oss. Se i menyen til høyre for priser og bestillingsskjema.

 

Historisk kokekunst - æblekager fra 1814!

Riksarkivet har sin egen matblogg med oppskrifter de har funnet i arkivet fra tiden rundt 1814

De sier selv om denne bloggen:
Utgangspunkt for denne bloggen er en nesten 300 år gammel bok med en lang tittel: ”Familie-Stamrulle vedkommende Eliesonske, Ankerske, Collettske, Kiønigske m.m.m. Familier, fra Slutningen av 1600 til 1874 o.s.v.”.  Vi kom over den under planlegging av grunnlovsjubileet i 2014, for slektene i tittelen var politisk med i 1814, og et historisk søk ga blant annet dette treffet. Kunne familienedtegnelsene kaste lys over begivenhetene dette året?

Det siste innlegget handler om epleskiver stekt i stekeovn med dertil hørende indigrienser - kanskje det kan bli et tilskudd til julebaksten?

Jeg limer inn noe fra dette innlegget under her - hele innlegget kan leses her: Æble Skiver: Yes, you can!

Vi var litt usikre på denne oppskriften. Er det for vanskelig å lage? Vi snakker tross alt om koking/steking i smult, er ikke det litt avansert i vår travle tid, vil ikke dere lesere synes det høres for vrient ut til å gå løs på?

Hege Brit bedyrer: Nix!

Nå har hun jo selv knekket koden i forhold til mål og vekt av ingredienser – oppskriften lot oss som vanlig temmelig blanke der. Men fru Kirsten (dette er hennes oppskrift) noterte omkring 1814 at tykkelsen skulle være som pannekakerøre, og det klarnete smøret man brukte den gang, der vi bruker smult, skulle koke ”ligesom til Sprut-Bakkels”. Da ble Hege Brit inspirert til å konsultere sin egen oppskrift på Rosett-bakkels som nøkkel til blandingsforhold av fløte, sukker, mel og eggehvite. Det er den slags vi snakker om her.

”Ikke slankekost”, kommenterte Gerd, tok én til, og fortsatte: ”… og hvis man serverer dem til dessert, kan man jo gjøre dem enda mindre slankende og servere vaniljeis til…!” Det var alle enige i. Og Åse brøt ut i konklusjon: ”Dette er så MORSOMT!”

Ja, det er det. Og det fine er at man behøver ikke stå ved smultgryta mens gjestene sitter og venter. Hege utfoldet seg på kveldstid i går og brakte sakene med på jobb i en plastboks. Vi varmet på plate i stekeovn på 200 grader varmluft noen få minutter, og de hevet seg og ble delikat nystekte. Her er det historiske utgangspunktet:

Æble Skiver
Tag sød fløde stødt Caneel og Sukker 4 Ægge Hviider rør det vel om, kom saa Hveede-Meel deri at det bliver som en Pande-Kage-Røre. Tag saa skrælte Æbler, skiær i Skiver, tag Æble-Huset ud med en spids Kniv at dog Huset bliver helt dypp det i Røren og kom det i afklaret Smør som koger ligesom til Sprut-Bakkels.

 

Gravminner på Grue kirkegård fotograferes

Med tillatelse av skribent og fotograf Kenneth Mellem i Glåmdalen publiseres denne nyheten.
Bildene sendes til DIS-Norges gravminnebase når alle gravminnene er fotografert!
Du kan lese hele oppslaget her: Foreviger alle gravminnene


 

GRUE: Kirkegården blir digital, og gravstedene fotograferes. En drøm for slektsforskere.

– Kirkegården er vel allerede digital, registrene er lagt ut. Men nå fotograferer vi. Det er mange graver, og vi har over 8000 navn på listene, sier Erik Kvesetberg i Solør Slektshistorielag. Olav Nysæter, Svein Bonsted og Øyvind Tegelsrud er allerede i gang med å fotografere gravminnene ved Grue kirkegård, og i løpet av neste år håpet Kvesetberg at disse er lagt ut på nettet.

– På Grue Finnskog er de allerede ferdig, så der får man opp bilder om man går inn på gravminner og søker, sier Erik Kvesetberg, og forteller at det skal bli et landsdekkende register over gravsteder.

Finner forfedrene

– Nå skal det være mulig å finne fram til forfedrene sine. Ut ifra de registrene vi har fått over kirkegården i Grue, kan vi gå tilbake til 1880. Men registrene fra da kirkegården var ny tidlig på 1800-tallet, finner vi ikke igjen. Vi har derimot kirkebøker helt tilbake fra 1711 i Grue, fra den gangen kirken lå nede på Skulstad, sier Erik Kvesetberg.

Kister fra den gamle kirkegården ble flyttet etter brannen og før elva tok kirkegården. Disse ble plassert i ei fellesgrav.

Samtlige gravminner på Grue kirkegård skal
fotograferes, kobles til kart og register og så
ut på nett.
Fra venstre: Svein Bonsted, Erik Kvesetberg og Øyvind Tegelsrud. Foto: Kenneth Mellem

 

 

 

 

Nytt fra styret - september 2014

Sist helg hadde styret i DIS-Norge sitt andre styremøte etter valget i april.
Hvem som er med i styret 2014-2015 kan du se her: Hovedstyret

Styremøtet ble holdt i organisasjonens lokaler i Øvre Slottsgt 2B i Oslo og et hurtigreferat er nå lagt ut på DIS-Norges nettsider under "Nytt fra styret".

Referatet er kun tilgjengelig for medlemmer så husk å logge deg inn!

Referatet finner du her: Styremøte september 2014

 

Syndiker innhold