DIS-Norge
 
  English Norsk  

DIS-Norge, Slekt og Data bytter navn

Slekt og DataSlekt og Data er nå navnet på Norges største organisasjon for alle som er interessert i person- og slektshistorie. På landsmøtet i Bergen ble forenklingen og tydeliggjøringen av organisasjonens navn vedtatt med solid flertall.

Navnet vårt har endret seg litt gjennom tidene. Organisasjonen ble stiftet 12. januar 1990 og fikk navnet DIS-Norge. Initiativtakerne var en fremsynt datainteressert gjeng. De ønsket å ta i bruk dataverktøy i slektsforskningen, i en tid da PC-er ennå ikke var allemannseie. DIS stod for Databehandling I Slektsforskning. Datamaskiner, internett og digitalisering har skapt en ny verden også for slektsforskere og her ligger fremdeles enorme muligheter.

I 2012 ble organisasjonens navn DIS-Norge, Slekt og Data, en kombinasjon av det opprinnelige navnet og navnet på medlemsbladet til organisasjonen. Og i 2016 har landsmøtet valgt å forkorte navnet til Slekt og Data. 

Ord med flere betydninger
Slekt og Data henspiller både til utgangspunktet for organisasjonen, og selve betydningen av begrepet data. Ordet data betyr i denne sammenhengen ikke bare et teknologisk verktøy. Begrepet kan også forstås som de nøytrale bitene med informasjon som du bruker til å sette sammen din egen historie. Det er når bruddstykker av historier og fakta settes sammen, at vi danner et meningsfullt og helhetlig bilde av våre forfedre – og din og min slektshistorie.

Med navneskifte følger også ny logo og ny profil som vil bli tatt i bruk i løpet av 2016. Logoen og en smakebit av profilen kan du se på bildet.

 

Nytt styre i landets største organisasjon for slektsforskere

Landsmøtet i Bergen er nå over. Der ble nytt styre for de to neste årene valgt. 

Tone Moseid fra Vestfold ble enstemmig gjenvalgt til styreleder. Ellers ble fire nye medlemmer valgt inn, og tre gjenvalgt. Disse er:

  • Morten Thorvaldsen (1978) fra Vestfold, styremedlem
  • Per Ove Uthaug (1948) fra Hordaland, styremedlem.
  • Jonny Lyngstad (1950) fra Møre og Romsdal, styremedlem.
  • Bente Nordhagen (1955) fra Nord, styremedlem.
  • Viggo Eide (1955) fra Salten, styremedlem.
  • Trond Gangnes (1956) fra Oppland, styremedlem.
  • Cathrine Apelseth-Aanensen (1966) fra Østfold, varamedlem.
  • Harald Djupvik (1957) fra O/A, varamedlem.
 

Hedersbevis for gravminneengasjement

Under landsmøtemiddagen lørdag 23.april fikk Renathe-Johanne Wågenes tildelt DIS-Norge, Slekt og Datas hedersbevis 2016 for sitt arbeid med organisasjonens gravminneprosjekt. 

Renathe-Johanne Wågenes bor på Askøy og jobber til daglig på Statsarkivet i Bergen. Hun tok initiativ til å opprette en søkbar base for gravminner, etter å selv ha besøk mange gravplasser gjennom årene i forbindelse med sin slektsforskning. I 2004 ble prosjektet vedtatt som et nytt satsingsområde av DIS-Norge, Slekt og Data.

Over 100 millioner søk Databasen bygd opp av frivillige over tid og har i dag over 2,5 millioner registrerte poster og unike bilder av gravminner. Tilgangen til folketellinger og kirkebøker er begrenset i tidsrommet etter 1900. Gravminnebasen fyller dette tomrommet og har siden oppstarten i 2004 hatt over 100 millioner søk.

 

En guide til Digitalarkivets nye løsning

Ser du med gru frem til den dagen Digitalarkivet endrer sine løsninger for kirkebøker og tinglysningsmateriale? Ikke fortvil. Her får du en forklaring på hvordan den nye løsningen fungerer.

Digitalarkivet kunne nylig informere om at de onsdag 27. april og mandag 2. mai går offisielt over til de nye løsningene for skannet tinglysingmateriale og skannede kirkebøker. Dette innebærer at lenker til gamle løsninger omdirigeres og heretter vil peke til de nye løsningene. De gamle løsningene for skannede kirkebøker og tinglysingmateriale vil ikke lenger være tilgjengelige etter denne omleggingen. Tinglysningsmateriell blir lagt om først, og så følger kirkebøkene etter noen dager etterpå.

Steg for steg
Ved første øyekast ser den nye løsningen kanskje veldig ukjent ut for mange, så vi skal derfor forklare nærmere hvordan den kan brukes.
Se veiledningen til Digitalarkivets nye løsning her> (Kun for medlemmer).

 

Er du ein ekte hanseat?

DIS-Hordaland har dei siste to åra hatt eit ekstra fokus på hanseatane. Målet er å lage ei oversikt over dei 2500 hanseatane som busette seg i Norge og deira etterkommarar. Når DIS-Norge, Slekt og Data vert samla til landsmøtet i Bergen 23-24.april vil ein få eit nærmare innblikk i arbeidet som er gjort. 

9-12.juni er det venta opptil 500.000 besøkande i Bergen sentrum når byen er vertskap for Hansadagene. Arrangementet rullerer mellom byar tilknytt Hansanettverket, som er eit nettverk av byar som historisk var tilknytt kvarandre gjennom middelalderens hanseatiske liga.

I forbindelse med arrangementet starta DIS-Hordland eit eige hanseat-prosjekt for to år sidan i samarbeid Det Hanseatiske Museum. Målet er å lage ei oversikt over dei 2500 hanseatane som busette seg i Norge, og deira etterkommarar.

– Det er skrive veldig mykje om hanseatane, om historiene deira og handelverksemda deira, men veldig lite om personane. Det finst også mange slektsbøker om enkelslekter, men ingen samla oversikt over alle hanseatslektene. Det er det vi ønska å lage med dette prosjektet, seier Tore Mehl, leiar i DIS-Hordaland.

Hansaforbundet
Det Hanseatiske Museum skriv at ordet hanseat kjem frå hansa eller hanse som omreisande kjøpmenn i Nord–Europa var kalla. I tidleg middelalder reiste kjøpmennene frå stad til stad med varene sine. For å stå sterkare utad og for å fremme sin egen handel byrja desse byane å samarbeide. På 1200-tallet utviklar dette samarbeidet seg til det ein kallar Hansaforbundet.

Dei ulike byene i forbundet var underlagt ulike overherredømmer og lover. Hansaforbundet kunne difor ikkje lovregulere samarbeidet mellom byane, og var avhengig av at byene ønska å følge forbundet sitt regelverk. Byane som var medlem av Hansaforbundet kalte seg Hansabyer, og kjøpmennene derfra ble kalt hanseater.

Spreidde seg for alle vindar
Hansaforbundet hadde fire Kontorer i byar som ikkje var medlem av Hansaforbundet. Alle Kontorene hadde ei fast tysk bosetjinga. Ein av desse var Bergen. Ein del av kjøpmennene som kom drog heimatt etter ei tid, men også mange blei verande att i Norge.

 

I spora til ei avfotografert fortid

På Norsk Folkeminnesamling ligg eit gamal fotoalbum frå 1890 med påskrifta Telemarken Dette vekte nysgjerrigheita til Kyrre Kverndokk, professor i kulturvitskap, og tre kollegaer, og sidan 2013 har dei prøvd å spore opp historia til dei 48 fotografia.

Dei fire forskarane visste at fotoalbumet inneheldt foto frå Moltke Moe sitt feltarbeid, men utover dette hadde dei få opplysningar. Moe var Nordens første professor i folkloristikk og drog på fleire lange innsamlingsreiser for å dokumentere norske folketradisjonar. Mellom 1878 og 1891 hadde han i alt seks reiser til Telemark for å samle inn eventyr og balladar.

Draktmysteriet
Bileta i albumet vart teken av amatørfotograf og forleggar Jacob Dybwad. Om ein har i bakhovudet at albumet har påskrifta Telemarken og ein veit at to kjente folkeminneinformantar frå Vest-Telemark var avbilda, skulle ein tru det var lett å finne ut kor bileta vart teken. Det er ikkje nødvendigvis slik, for eit element forvirra forskarane. Det dukka nemleg opp personar i setesdaldrakter på nokre av bileta. Ein kunne difor ikkje vere sikker på om bilda stamma frå same stad og frå same feltarbeid.

Tilfeldig gjennombrot
Dei fire forskarane leste faghistorisk litteratur og prata med kollegaer for å kome nærare inn i historia til albumet, men det skulle snart dukke opp ein snarveg som sparte dei for mykje arbeid. Ein av forskarane, Line Esborg, tok nemleg med ei gruppe studentar til Norsk Folkeminnesamling og viste dei albumet. Då rakk ein av studentane opp handa og sa «Eg trur det er garden heime». Dei hadde då fått plassert garden Nordstog i grenda Felland på eit bilda.

 

Gladnyhet til alle Genress-brukere

Genress (Genealogiske ressurser) er DIS-Norge, Slekt og Datas lenke- og ressurssamling. Nå har den kommet i ny drakt. 

Slektsforskning

Genress er den mest omfattende samlingen av lenker til slektshistoriske kilder i Norge. Den bygger på en database som opprinnelig ble etablert av Asle Jonassen, men har i årenes løp blitt supplert med utallige ressurser.

Brukermedvirkning
De største endringene mellom gammel og ny løsning er at den nye versjonen av Genress er mindre tekstrik, at man kan "Vise Detaljer", inklusive omslagsfoto, på den enkelte ressurs, samt at besøkende gis mulighet til å legge inn endringsforslag på ressursinformasjon og kategoribeskrivelser, som må godkjennes av administratorer. Medlemmer er videre gitt mulighet til å rapportere dødelenker direkte på siden. Vi har oppdatert en rekke døde lenker, men vil oppfordre besøkende, medlemmer som ikke-medlemmer, til å sende inn tips på nettsiden om døde lenker eller sende inn et endringsforslag.

Veiledningsverktøy
En av de største endringene er at kun kategoriene "Bygdebøker, tidsskrifter mv.", "Folketellinger og manntall", "Kirkebøker" og "Gravsteder" under "Slektshistoriske ressurser i Norge" er åpne for allmennheten, mens man må være medlem for å få tilgang til de øvrige kategorier. Den nye versjonen av Genress viser videre om ressursen som det lenkes til kun er for medlemmer eller åpen for allmennheten, om den ligger på ekstern betalingstjeneste med mer. På dette vis vil den nye Genress i større grad bli et veiledningsverktøy.

 

Landsmøte 2016

Velkommen til DIS-Norge, Slekt og Datas landsmøte 2016

23. og 24. april på Grand Terminus i Bergen. Her kan dere laste ned landsmøtepapirer.

I helgen samles medlemmer og tillitsvalgte fra hele landet til landsmøte i vakre Bergen. Det blir spennende landsmøtesaker og vi gleder oss til gode diskusjoner. Selvsagt blir det også en smakebit av Bergen i et slektshistorisk perspektiv. DIS-Hordaland arrangerer omvisning på Det Hanseatiske Museum og en felles rusletur på Bryggen. En spasertur gjennom de trange passasjene og mørke svalgangene er som å bevege seg bakover i tiden, inn i historiens halvmørke fra middelalderen til nåtid.

Landsmøtet starter lørdag med registrering og lunsj fra kl. 11.30.
Selve landsmøtet settes klokken 13.00 og avsluttes søndag innen kl. 16.30.


Sakspapirer kan lastes ned her (kun for medlemmer).

 

Et arkiv for den skeive historien

11.april vedtok Kirkerådet at homofile får gifte seg i kirken. Visste du at det også finnes et eget arkiv for homofiles historie i Norge? 

Skeivt arkiv tar vare på, dokumenterer og formidler skeiv historie eller LHBT-historie. Arkivet er en del av Avdeling for spesialsamlinger ved Universitetsbiblioteket i Bergen, og gir en samfunnsmessige forståelsene for hvordan det har vært å være homofil gjennom historien.

Medlemsblad fra forbuden tid
I Skeivt arkiv finner du blant annet arkivet etter Kim Friele, som er en av de aller fremste forkjemperne for homofiles rettigheter i Norge. Arkivet hennes består av 15 hyllemeter med ulike materialer. Noe av arkivet hennes er digitalisert, blant annet tidlige utgaver av Klubbnytt som var medlemsbladet til Det Norske Forbund av 1948. Organisasjonen ble stiftet i 1953, i en tid der mannlig homofili fremdeles var straffbart i Norge, og var en av forløperne til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH). Du finner også mange avisutklipp, taler og pressemeldinger i arkivet hennes.

Homopioneren Bjørnson
Du finner også Skeivopedia, et leksikon over homofiles historie og viktige personer i den. Visste du for eksempel at Bjørnstjerne Bjørnson var kjent som en forsvarer for homofiles rettigheter? I desember 1901 ble han blant annet internasjonalt kjent da han gav sin støtte til den tyske seksualforskeren Magnus Hirschfelds kampanje mot den tyske straffeloven § 175 som kriminaliserte sex mellom menn.

 

Kjenner du utenlandske slektsforskere som forsker i Norge?

Da kan har vi et tips du kan dele med dem. Nå har nemlig Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet og DIS-Norge, Slekt og Data lansert en brosjyre på engelsk med tips til slektsforskning i Norge. 

Norge har i perioder hatt stor utvandring til utlandet. På 1800- og 1900-tallet reiste blant annet rundt 800.000 nordmenn til USA, og også mange andre land tok i mot nordmenn på jakt etter et nytt liv. Mange av deres etterkommere driver slektsforskning for å komme nærmere disse røttene, og mange reiser til Norge for å se hvor og hvordan forfedrene bodde. Men når du skal drive slektsforskning i Norge uten å ha noen store bakgrunnskunnskaper om land og historikk fra før kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Det nye hefte kan derfor være en hjelpende hånd på veien.

Går gjennom kildene
Brosjyren går gjennom de grunnleggende norske kildene: kirkebøker, folketellinger og bygdebøker, og forklarer hva disse er. Den går også gjennom noen amerikanske kilder hvor man kan finne nordmenn.

Innføring i norsk historie
I tillegg til kildene tar den også for seg norsk emigranthistorie, norske navneskikker og hvilke kilder som er tilgjengelige.

Du kan laste ned brosjyren her.

Foto: David O./Flickr

 

 

Syndiker innhold