DIS-Norge
 
  English Norsk  

Ukens kilde: Søk i dødsannonser

Har du kanskje slekt i Hedmark eller i Østfold? Da er dette noe for deg. DIS-Norges medlemmer kan nemlig søke i over 80.000 dødsannonser fra disse områdene. 

Slektsforskning kilder

Siste publiserte folketelling på Digitalarkivet er fra 1910. Dødsannonser blir dermed en veldig viktig kilde til opplysninger om personer og slektninger som har levd fra 1910 og fram til i dag. Dødsannonser er i tillegg en unik kilde til informasjon om avdødes bosted og slektninger.

Over 80.000 annonser
Dødsannonser fra avisen Glåmdalen er fra perioden 1943 til 2015, og teller over 60.000 annonser. Glåmdalen dekker Nes i Akershus, Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Eidskog, Våler, Grue og Åsnes. Mange har flyttet ut, men har familie igjen som setter inn dødsannonsen i avisen. Disse er kun tilgjengelig for medlemmer.

Skjeberg Historielag har gitt DIS-Norge tilgang til sin samling på over 21.000 dødsannonser. Dødsannonsene fra Skjeberg Historielag stammer fra avisene Sarpsborg Arbeiderblad, Sarpsborgpressen, Sarpsborg Dagblad, Den Nye Tid, Glommen og Sarpen. Disse er tilgjengelig for alle gjennom et eget søkeprogram.

Slik søker du i dødsannonsene
Du bruker DISann-programmet for å søke i annonsene:

  • Klikk på knappen «Søk i dødsannonser».
  • Du vil da få opp en henvisning til Java-søk som du må lagre.
  • Åpne den lagrede filen og Java-vinduet åpnes. Får du spørsmål om godkjenning, så velg Kjør/Run.
  • I neste vindu må du logge deg inn med brukernavn og passord, klikk så på «Sjekk!».
  • Da åpner basen med dødsannonser seg og du kan starte med søk.
 

Er du ny i slektsforskning og har spørsmål du brenner inne med?

Folketelling. Manntall. Trunkeringstegn. Høres disse ordene litt gresk ut for deg? Vi veileder deg inn på slektsforskningens sti, og gir deg svar på de første spørsmålene du trolig kommer til å stille deg.

I disse dager starter det mange kurs i DIS-Norge. Et av disse er innføringskurset i slektsforskning. Her starter de fra begynnelsen og går detaljert gjennom alle de viktigste kildene, hva disse forteller og hvordan man kan bruke de. I denne teksten gir vi deg en smakebit på første dag i et slikt kurs. Vi vil ta for oss hvordan man tar sine første skritt inn i kildematerialet, og gir deg svar på de første spørsmålene man ofte vil støte på når man har begynt.

Befolkningsoversikt og potensielle hærer
La oss starte med kildene. De første kildene man begynner med som slektsforsker er ofte folketellinger, manntall og kirkebøker Så hva er egentlig disse kildene?

Forskjellen på manntall og folketelling kan være forvirrende. Den første folketellingen ble gjort i 1769. Folketellinger telte alle personer som levde da tellingen ble gjort. Så om man ser på folketellingen fra 1910 vil altså denne vise hvordan befolkningen så ut i nettopp i 1910.

De første manntallene som ble gjort, på 1600-tallet, telte i utgangspunktet mannlige borgere. Målet var å kunne skaffe en oversikt over skatteinnkreving og hvor godt rustet man var i forhold til en eventuell framtidig krig. Manntallene er dermed eldre enn folketellingene. Dessverre er mye av manntallet er tapt, men noe finner du på Digitalarkivet. Det er også verdt å notere seg at ordet manntall i dag brukes om oversikten over alle som har stemmerett i Norge.

Folketellingene blir frigjort og offentlig tilgjengelig når det har gått 100 år siden tellingen ble gjort. 1910 er dermed den siste vi har tilgjengelig. På Digitalarkivet finner vi folketellinger fra 1801, 1865, 1875, 1885, 1891, 1900 og 1910. De fleste av disse er landsdekkende, og bortsett fra 1875 er alle ferdig publisert. Noen kommuner gjorde også egne tellinger.

 

Det er ennå ikke for sent å betale medlemskapet ditt for 2016

20.januar gikk fristen ut for å betale medlemskontingenten for 2016. Vi er kjempeglade for at så mange har betalt denne og sikret seg videre medlemskap Norges største organisasjon for slektsforskere.

Har du glemt å betale denne fakturaen? Ikke fortvil! Det kommer flere sjanser. På mandag sender vi ut purremail til de som ikke har betalt ennå. Lurer du på hvorfor du bør fortsette å være medlem? Her kommer noen gode grunner til å opprettholde medlemskapet sitt også i 2016:

  • Som medlem i DIS-Norge, Slekt og Data er du en del av et faglig fellesskap med over ti tusen andre som deler din interesse for slekts- og personhistorie, og som kan hjelpe deg videre i jakten på å finne dine røtter. 
  • Som medlem får du blant annet tilbud om kurs og foredrag. Du får også mulighet til å delta på medlemsmøter hvor du møter andre som deler din interesse for slektsforskning. 
  • Du får medlemsbladet Slekt og Data fire ganger i året, og tilgang til lokale magasiner fra flere distriktslag.  
  • På nettsidene våre finner du Norges største samling av kilder og informasjon som hjelper deg videre med din slektsforskning.

Inntil du eventuelt hører fra oss igjen på mandag vil vi på DIS-kontoret ønske deg en riktig god helg!

Bildekilde: Flickr

 

Ukens kilde: Hva kan skiftene fortelle oss?

Skiftene er en kjent og kjær kilde for mange. Her kan du finne opplysninger om blant annet arvinger og dødsdato. 

Det skanna skiftematerialet inneholder mange ulike typer dokumenter, men de man kan få mest bruk for i første omgang er dødsfallregisteret, dødsfall/skifteprotokoller og skiftekort. Der kan du finne mange nyttige opplysninger som dødsdato og arvinger.

Litt om skifter
Offentlig arveskifte ble innført i Norge omkring midten av 1600-tallet. Et offentlig skifte er et alternativ til privat skifte. Det innebærer at skifteretten tok hånd om skiftet.Et privat skifte vil si at arvingene håndterer skiftet selv.Et skifte er et oppgjør og fordeling av et bo til arvingene.

Begrepene i skannet skiftemateriale:

 

Innkalling til Landsmøte 2016

BergenDIS-Norge, Slekt og Datas landsmøte 2016 avholdes på hotell Grand Terminus i Bergen 23. og 24. april

Landsmøtet starter lørdag med registrering og lunsj fra kl. 11.30. Selve landsmøtet settes klokken 13.00 og avsluttes søndag innen kl. 16.30. Innkalling og møtedokumenter tilgjengeliggjøres for medlemmer på disnorge.no innen senest 9. april.

I følge vedtektene kan alle medlemmer (jfr. § 3) delta på Landsmøtet som observatører med talerett. Hvert distriktslag har rett til å sende en stemmeberettiget representant til Landsmøtet for hvert påbegynt 100 medlemmer tilknyttet distriktslaget. Utover to representanter kan distriktslaget sende en representant for hvert påbegynte 200 medlemmer tilknyttet distriktslaget. Det er antallet medlemmer ved siste årsskifte som avgjør. Valgresultatet må være styret i hende senest en uke før Landsmøtet.

Forslag som ønskes fremmet på det ordinære Landsmøtet, må være innsendt til DIS-Norge, Slekt og Datas styre senest 6 uker før dette skal avholdes.

Frist for innsendelse av forslag til Landsmøtet 2016 er 12. mars.
Navn på delegater må være styret i hende senest 16. april.
Forslag sendes til styret på styret@disnorge.no

Foto: Flickr Víctor Vélez

 

Har du Blindern-studenter i slekta?

18.januar var det 80 år siden Universitetet i Oslo innviet sine første bygninger på Blindern, og vi feirer med å servere deg tre spennende kilder relatert til Norges første universitet og studentmiljøet der.

Før vi kommer til kildene kan det kanskje være greit med litt bakgrunnskunnskap? Universitetet i Oslo ble opprettet 2. september 1811 av Frederik 6, under navnet Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitas Regia Fredericiana). Den skriver Store Norske Leksikon (SNL). Åpningen skjedde i 1813, og navnet ble endret til Universitetet i Oslo i 1939.

Det var derimot ikke på Blindern det første universitetsbygget lå. SNL skriver at universitetets første campus var på Christiania torv. Grunnsteinen for anlegget i Karl Johans gate 47, som i dag huser Det juridiske fakultet, ble lagt ned på 30-årsdagen for universitetets stiftelse, 2. september 1841.

Ifølge SNL fant den første utbyggingen av universitetsområdet på Blindern sted i perioden 1931–3,5 da bygninger for Astrofysisk institutt, Farmasøytisk institutt og Fysikk- og kjemibygningen ble reist.

Biografiske årsbøker
På mange skoler har man tradisjon for å lage årbøker ved skolestart. Samtidig gjenforenes mange klasser ved de store årjubileene. På Universitetet i Oslo valgte de seg en kombinasjon ved å utgi bøkene «Studentene fra……». Dette er jubileumsårbøker som gir biografiske opplysninger om studenter som ble uteksaminert mellom 1865 og 1939, og hvordan det hadde gått med dem etter skoleslutt. På Nasjonalbiblioteket finner du disse digitalisert og tilgjengelig. Kanskje du finner noen fra slekta di?

Minnebok over tett fellesskap
Studietiden blir for mange første møte med voksenlivet og egen bolig. Da kan det være godt å ha en myk overgang i starten. Mange Oslo-studenter har et forhold til Blindern Studenterhjem, som ble opprettet i 1925. Dette hybelhuset er drevet som en privat stiftelse og gir studentene både kost og losji inkludert i husleien. Når man bor mange personer tett oppå hverandre knytter man ofte tette bånd. Det var kanskje derfor behovet for å lage boka «Blindernboka : studentene fra Blindern studenterhjem 1925-1942» meldte seg i 1948? Her finner man oversikt over blant annet ridderskap, hussanger og tidligere beboere som falt i 2.verdenskrig. Med andre ord et unikt innblikk i datidens studentliv. Men du kommer ikke til å finne noen jenter der. De fikk nemlig ikke flytte inn før i 1976.

Studentavis anno 1800-tallet
Som i dag var det var ikke bare fag fortidens studenter brukte tiden sin på. Å lage studentavis er en aktivitet mange forbinder med studietiden. Samfundsbladet ble utgitt for første gang i 1818 av Det Norske Studentersamfund i Kristiania (Oslo), og du kan lese de digitaliserte versjonene på Digitalarkivet. Disse gir et spennende innblikk i hva datidens studenter var opptatt av.

Som en liten kuriositet kan vi nevne at man på listen over tidligere redaktører finner navn som J. S. Welhaven, Henrik Wergeland, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Ifølge Wikipedia hadde faktisk den berømte stumpefeiden mellom Wergeland og Welhaven sin bakgrunn i en serie vers de to skrev mot hverandre i bladet. 

Foto: Skjermdump frå boka Studentene fra 1905.

 

Gullgruve for krigshistorie lansert

Er du interessert i krigshistorie, eller kanskje du hadde noen i slekta di som seilte under krigen? Da kan Krigsseilerregisteret være en interessant nyhet for deg.

krigsseiler slektsforskning disnorge

I dag ble det nye Krigsseilerregisteret lansert. Krigsseilerregisteret drives av Stiftelsen Arkivet, i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening og andre norske sjømannsforeninger. De skriver selv på sine sider at registeret er finansiert av Samlerhuset Norge, samt givere fra hele Norge. Riksarkivet har bidratt med arkivkilder til registrering av krigsseilerne.

Hver krigsseiler får sin egen side
Per i dag er det registrert 6051 sjøfolk og 2357 skip. Målet er å lage et nasjonalt nettbasert register over alle norske menn og kvinner som seilte i den norske handelsflåten under andre verdenskrig 1939-1945. Videre skal nordmenn i norsk og alliert marine registreres, samt de som seilte på allierte og nøytrale handelsskip i perioden 1939-1945. Utenlandske sjøfolk som seilte for Nortraship og i hjemmeflåten skal også føres inn i registeret. Hver krigsseiler vil få sin egen hjemmeside i Krigsseilerregisteret. Registeret skal så langt som mulig dokumentere deres historie.

Temaside og undervisning
De skriver også at de ønsker å belyse ulike temaer knyttet til krigseilerhistorien, og etter hvert kunne trekke ut statistikk. Videre vil de tilby et nettbasert undervisningsopplegg knyttet til krigsseilernes historie, som vil være rettet mot lærere i ungdomsskole og videregående skole. 

Videre skriver de at arbeidet med å lage Krigsseilerregisteret er omfattende og tidkrevende. Arbeidet med registreringen av krigsseilere vil pågå over flere år, og hovedsakelig vil være basert på dugnadsinnsats.

Foto: NTBs krigsarkiv, Riksarkivet.

 

Digitalarkivet til bloggen

Visste du at Digitalarkivet lanserte sin egen blogg denne uka?

bloggen skriver de at tanken om å opprette en blogg har vært der lenge.  Ønsket er å formidle litt av arbeidet som blir gjort i kulissene bak Digitalarkivet. Det være seg utvikling av programvare, tanker om fremtiden og hvilke arbeid som blir gjort for å øke kvaliteten på det som blir levert.

Målgruppen er de som ønsker å gå litt i dybden og øke forståelsen av Digitalarkivets arbeid.

Folk fra flere deler av landet
Bidragsyterne i bloggen kommer både fra en redaksjon i Bergen, som ellers jobber med metadata og innholdsdata, kvalitetssikring, skanning, transkribering, prosjektledelse. Et utviklingsmiljø i Oslo er også med.

Blant det som allerede er delt er denne videoen som viser hvordan du kommer i gang med å bruke de digitaliserte kildene.

 

Sikra aldersdommen med kalveskinn, slakt og hest til kyrkja

Vi som lev i 2016 er heldige og vert sikra pensjon når vi vert gamle, men kva gjorde ein då dette ikkje var eit alternativ?

Vårsesongen i DIS-Norge har starta for fullt. I DIS-Oslo/Akershus opna dei med foredraget «Føderåd – pensjon eller sosialforsikring?» av Lars Løberg på Riksarkivet.

Føderåd er ikkje ei veldig mykje brukt kjelde i slektsforskinga, men skal ein tru Løberg betyr ikkje det at den er unyttig.

– Den kan gi oss ein moglegheit til å forstå livet på ein gard. Den er heller ikkje så vanskeleg å bruke som kjelde. Det du må kunne er å lese gotiske bokstavar.

Skulle ivareta økonomiske rettar
Om du ikkje har brukt føderåd som kjelde før veit du kanskje heller ikkje kva dette er. Her kjem ei forklaring. Føderåd kan også bli kalla kår, follog, livøre, vilkår og opphald. Ordninga er eldre enn dei skriftelege kjeldene, og har eksistert til alle tider. Det fanst både skriftelege og munnlege avtaler, og ein fann dei over heile landet. Målet for dei alle var å ivareta økonomiske rettar, stort sett ved eigar- eller brukarskifter på ein gard.

Med tanke på at den første norske offentlige pensjonskassa, Den norske Enkekasse, vart oppretta i 1814. Og at Statens pensjonskasse sin føreløpar, Pensjonskassen for statens tjenestemenn, kom først i 1873 var det kanskje ikkje så rart at ein tydde til alternative måtar for å sikre sin eigen alderdom. Føderåd-ordninga var ein slik måte. Ofte spegla det du fekk i alderdommen kva du hadde opparbeida deg gjennom livet.

Heilt konkret fungerte ordninga slik at dei som skulle overføre eigedommen sin til ein ny generasjon kunne setje vilkår om at den som overtok skulle sikre dei mat og huslys ut livet.

 

Ukens kilde: Leter du etter en konkret adresse i Oslo?

Da kan dette være noe for deg. På nyåret kunne nemlig Oslo byarkiv melde at Digitalarkivet har skannet og publisert adressebøker for Aker i periodene 1916-1917, 1922, 1924-1925, 1929, 1934-1935 og 1937-1938.

Mange ivrige hender kan fort føre til slitasje på gamle og skjøre bøker. Det var grunnen til at Digitalarkivet, etter initiativ fra Oslo byarkiv, valgte å starte digitaliseringen av disse bøkene for en tid tilbake. De har tidligere uttalt at skanning av adressebøkene har relativt lav prioritet, og det er heller ikke alltid lett å finne eksemplarer som egner seg for effektiv skanning. Utvalget gir imidlertid brukbar dekning for det meste av 1900-tallet.

Må vite bostedadresse
Adressebøkene viser hvor husmannen i en familie bodde, eventuelt ugifte voksne kvinner. Den viser til hvordan situasjonen var høsten før utgivelse av adressebøkene. Disse bøkene er veldig nyttige å ha tilgang til hvis man har slekt i Oslo/Aker og skal se i kommunale folketellinger på byarkivet. Da må man nemlig vite bostedsadressen til de man leter etter.

Ett år tilbake
Bøkene baserer seg på opplysninger fra folketellingen i foregående år. Det vil si at dersom personer er funnet på en gitt adresse i for eksempel 1933, bør man derfor søke flere opplysninger i den kommunale folketellingen for 1932.

Så hvordan går du frem for å finne noen i adressebøkene?

Her viser Liv Ofsdal deg et konkret eksempel hvordan du går frem for å lete etter en person i disse bøkene:
  1. Gå inn på Digitalarkivet.
  2. Klikk på aktuell adressebok, jeg velger en fra Aker
  3. Jeg leter etter Ragnar Blichfeldt (min mors onkel) og fant han ved å klikke på B i personregisteret i adressebok for 1924-1925
  4. Opplysninger jeg ser er foruten navn er yrke og bosted.
  5. Deretter er det enkelt å finne han i kommunal folketelling for Aker året etter, det vil si 1926.
  6. Jeg vet han ikke var gift enda da, så han bor da sikkert enten alene eller sammen med andre enn familien, eventuelt med søsken.
  7. I tellingen får man flere opplysninger som fødselsdato og fødested. Skulle man være på feil spor vil man se det der.

Foto: Digitalarkivet

 

Syndiker innhold