DIS-Norge
 
  English Norsk  

DIS-Norge med innspill på stortinget

Tidligere i år ble en rekke frivillige foreninger og organisasjoner invitert til et innspillseminar på stortinget av familie- og kulturfraksjonen til Arbeiderpartiet.

DIS-Norge ved Mette Gunnari fikk 5 minutter taletid hvor hun snakket om DIS-Norge og behovet for driftsstøtte over statsbudsjettet.

Det kom i går en hilsen som blant annet inneholder:
Tusen takk for oppmøtet og innspillene!

For oss var dette en strålende dag, og vi fikk gode råd som vi skal gjøre vårt ytterste for å følge opp på en skikkelig måte. Vi er nå i ferd med å gå gjennom alle innspillene og vurdere hvordan vi best kan jobbe videre med dette. Noen er rene budsjettsaker og andre er tema vi må jobbe med over lengre tid. Vi håper vi kan holde kontakten med dere i det videre arbeidet.

 

Vi ønsker alle en riktig god påske!

DIS-Norges kontor vil holde påskestengt i perioden 14. - 21. april. 
Kontoret åpner igjen tirsdag 22. april

Alle elektroniske henvendelser vil bli håndtert så raskt som mulig etter påske.

Mangler du ditt brukernavn og/eller passord for å få logget på nettsiden, kan du bruke ”glemt passord”-funksjonen som du finner nederst i hovedmenyen til venstre på hovedsiden vår. Du vil da bli tilsendt brukernavn/passord automatisk.
 
Vi vil ønske alle medlemmer en riktig GOD PÅSKE!
 

DIS-Norge, Slekt og Datas Landsmøte 26. - 27. april 2014

Samtlige papirer til Landsmøtet er nå tilgjengelig.

Papirene finnes her

 

 

Slik laget de slektstreet over eidsvollsmennenes etterkommere

Onsdag 9. april hadde VG hadde denne artikkelen om den enorme dugnadsinnsatsen som ligger bak slektstreet over eidsvollsmennenes etterkommere

** DIS-Norge: - Et formidabelt dugnadsarbeid
** Har 60.000 i basen, men mangler 10.000

I flere år har Riksarkivet og DIS-Norge jobbet hardt for å lage et så komplett som mulig slektstre av etterkommerne til de 112 mennene på Eidsvoll i 1814.
I dette prosjektet er Riksarkivarens rolle å sørge for at dataene blir gjort tilgjengelig og lagret på en trygg måte.

  • DIS-Norge har administrert innsatsen fra de frivillige
  • Eidsvoll 1814 har bidratt i prosjektet med portretter av 78 av eidsvollsmennene fra det digitale Eidsvollsgalleriet. De 34 resterende mennene finnes det ikke maleri eller tegninger av.
  • Av de 112 mennene som var på Eidsvoll var det 11 som ikke fikk barn, og dermed ikke har etterkommere.

Riksarkivet og slektsforskningsforeningen DIS-Norge har helt siden 2012 samarbeidet for å finne frem til etterkommerne til alle eidsvollsmennene.

Slektsforskning har den siste tiden blitt svært populært og Riksarkivet har opplevd at mange henvender seg til dem for å finne kilder om sine forfedre og formødre - den pågangen var utgangspunktet for hele Eidsvoll-prosjektet.
- Vi hadde en idédugnad hvor alle kunne komme med forslag til aktiviteter og satsninger i forbindelse med grunnlovsjubileet. Da slektstreet dukket opp var det et av forslagene vi gikk videre med. Vi tok kontakt med DIS-Norge, som var i fyr og flamme over ideen, og dermed var vi i gang høsten 2012, sier Eli Fure, underdirektør i Riksarkivaren, til VG.

Her kan du søke om du har en Eidsvollsmann i slekten: Er du i slekt med en eidsvollsmann?

Klikk på Les Mer så ser du hele artikkelen

 

Vaktjournalen fra Oscarsborg festning 9. april 1940

På arkivverkets nettsider kan vi lese følgende:
(
les hele artikkelen her: Vaktjournal Oscarsborg)

Vaktjournalen fra Oscarsborg festning 8.-9. april 1940 gjengir hva som ble observert fra hovedvakten på Oscarsborg de skjebnesvangre timene tidlig om morgenen 9. april 1940 da tyske krigsskip kom inn Oslofjorden.

Vaktjournalen gir et kortfattet, men levende inntrykk av de dramatiske begivenhetene da Blücher ble senket. En stor blekkflekk på sidene vitner også om hvordan kanonrystelsene avspeilte seg gjennom søling i journalen. Det er også dramatiske spor av glasskår i innbindingen.

Natt til 9. april 1940 kom tyske krigsskip opp Oslofjorden ledet av krysseren Blücher på 
12 200 tonn og med over 2 400 mann om bord. Skipene møtte ikke stor norsk motstand før de kom til Drøbak. Der hadde kommandanten ved Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen, gjort forberedelser til kamp. To gamle kanoner ved hovedbatteriet, ”Moses” og ”Aron”, ble bemannet, og da den tyske konvoien kom inn Drøbaksundet, ble kanonene skutt av. Kanonene sammen med kanonild fra batterier på fastlandet og torpedoskyts klarte å senke Blücher i løpet av par timer.

Da Blücher ble angrepet, stoppet de andre skipene i eskadren opp. Tyskerne trakk seg tilbake og planla å landsette soldatene lengre sør og heller la soldatene rykke fram landeveien. Senkingen av Blücher førte til at den tyske invasjonen av hovedstaden ble flere timer forsinket. De tyske soldatene kom til Oslo med fly først et stykke ut på dagen 9. april.

Regjeringen og kongehuset fikk derfor tid til å områ seg og flykte ut av Oslo. Hvilken betydning det fikk for den norske motstandskampen at både regjering, storting og kongehuset slik unngikk tysk fangenskap, kan vanskelig overvurderes.

 

Har du lyst til å starte med slektsforsking?


Ta da gjerne en titt på videoen som Arkkiverket har laget og som ligger på YouTube med navnet Digitalarkivet for begynnarar.

Arkivverket ønsker med dette å lage en enkel ”bruksanvisning” for nybegynnere som skal bruke Digitalarkivet for første gang.

 

Er du i slekt med en eidsvollsmann?

VG har i dag følgende artikkel, skrevet av Kristine Hellem Aanstad:

For 200 år siden utformet 112 menn Norges Grunnlov. Nå er jakten i gang for å finne flest mulig etterkommere av eidsvollsmennene.
Riksarkivet, slektsforskningsforeningen DIS-Norge og Norsk lokalhistorisk institutt har de siste årene samarbeidet for å finne frem til så mange som mulig med slekt tilbake til mennene på Eidsvoll i 1814.

Til nå har interessen vært stor og det ligger nesten 60.000 personer i basen - hvor rundt 30.000 av dem er levende i dag. Vi vet likevel at det finnes enda flere levende etterkommere der ute - så vi håper at vi kan få flere tusen til inn i basen, sier Eli Fure, underdirektør i Riksarkivet.

I dag publiserer VG, i samarbeid med de tre aktørene, slektssøket «Er du i slekt med en Eidsvollmann?» - hvor VGs lesere kan undersøke om de er blant de tusener som mangler i basen.

Søk på eldre generasjoner

For å finne ut om du er en etterkommer er det bare å skrive inn fornavn og etternavn i det tomme feltet og så trykk på «søk». Det er også mulig å søke på fødested og fødselsår.

Ettersom det fremdeles er en del mangler i det virtuelle slektstreet tipser Fure om at det kan være lurt å søke etter oldemors eller bestemors navn.

Her kan du søke om du har en Eidsvollsmann i slekten: Er du i slekt med en eidsvollsmann?

Les hele artikkelen på vg.no

 

Minneinnsamlingen 2012-2013 - ny frist!

Vi minner om dette prosjektet - alle bidrag mottas med takk, om de er store eller små!

Fristen for innsending av bidrag er utsatt til 31.12.2014 - så det er forsatt muligheter til å sende inn!

Er du født før 1950, eller kjenner noen som er det?
Da bør du ta en titt på Minneinnsamlingen som DIS-Norge i samarbeid med Landslaget for Lokalhistorie startet høsten 2012. 

Vi oppfordrer personer til å skrive ned sine livsminner. Ved tidligere minneinnsamlinger kom det inn mange minner som alle var interessante. Disse innsamlingene er viktige for at vi skal kunne dokumentere fortiden godt. Gjennom minneinnsamlingene får man bl.a. innblikk i dagligliv, arbeidsliv, barndom, voksenliv, fødsel og død.

Last ned brosjyren her: Minneinnsamlingsbrosjyre

Der står det mer om hva slags omfang, illustrasjoner, format bidraget skal ha - og andre praktiske opplysninger.
Det er også laget en emneliste som gir deg veiledning i hva bidraget ditt skal inneholde.

Dette er et viktig prosjekt for å bevare vår historie - så er du i riktig aldersgruppe så sett i gang og skriv!

Frist for innsending 31.12.2014
Bidrag sendes inn til: 
minne@disnorge.no

Billedtekst: Lokalhistorikaren Kjell Jacobsen intervjuar Nils Bergli utafor kåta i Berglia.

Foto: Bjørnar Pedersen

 

Hvordan lage jerngallusblekk?

Teksten i Grunnloven ble skrevet med jerngallusblekk, som er beskrevet på wikipedia på denne måten:

Jerngallusblekk er et purpursvart blekk fra middelalderen. Det har lav pH og er derfor korrosivt, men har fordelen at når det tørker holder blekket seg permanent på papiret. Det klumper seg lite mens man skriver, er vannbestandig og var billig og lett å framstille.

Jerngallusblekk ble tilvirket av jernsalt og noe garvestoffer. Jernsaltet som oftest ble benyttet var jernsulfat. Balansen mellom disse gjør at blekket kan ha korrosive egenskaper på papiret i løpet av en periode på over 100 år. Tilskudd av akaciagummi er bra for å få til en blanding av faste partikler og væske. Metoder for konservere er utviklet, men disse er ufullkomne.

Riksarkivet har laget en liten filmsnutt om hvordan dette blekket blir tilvirket her:  Hvordan lage Jerngallusblekk

 

Utsettelse av nedstenging av gamle Digitalarkivet - oppdatert

Oppdatert nyhet:

Den midlertidige forlengelsen gjelder ut året og gjelder alle de gamle databasene.

Riksarkivaren har bestemt at det gamle Digitalarkivet med analysefunksjon, kodet 1801-telling og søk med frekvenslister blir midlertidig tilgjengelig også etter 1. april. Vi kommer til å legge om lenken til det gamle Digitalarkivet 1. april, men de dataene som var der, vil fortsatt være tilgjengelig. 

Husk at det ikke er kommet nye data inn i gamle Digitalarkivet på flere år, og det aller meste av det som var i det gamle Digitalarkivet nå er tilgjengelig i det nye, i tillegg til alle nye data som er kommet til i mellomtiden.  Hovedgrunnen til at det gamle Digitalarkivet blir tilgjengelig videre at en del forskere bruker funksjoner i gamle Digitalarkivet som ikke finnes i det nye. Det gjelder frekvenslister, analysefunksjonen og kodet 1801-telling.  Disse funksjonen skal vi jobbe med å få på plass også i det nye Digitalarkivet.


Nytt fra Digitalarkivet:

Riksarkivaren har bestemt at det gamle Digitalarkivet med analysefunksjon, kodet 1801-telling og søk med frekvenslister blir midlertidig tilgjengelig også etter 1. april. 

 

Syndiker innhold