DIS-Norge
 
  English Norsk  

Frem fra skyggen

SlektsforskningI dag, 8.mars, feirer vi Den internasjonale kvinnedagen. Kvinner har gjennom tidene hatt ulike roller og synlighet i samfunnet. Det kan også påvirke slektsforskningen vår. Her får du noen tips til hva du bør være oppmerksom på når du forsker på kvinnene i slekta di.

Idéen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter. Kvinnedagen ble i utgangspunktet vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908, og den første markeringen ble avholdt 28. februar 1909.

I 1910 ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i København, og den tyske marxisten Clara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag den 8. mars. Målet var at dagen skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, i første omgang som et redskap i kampen for kvinnelig stemmerett.

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet folkemøte for fred, og Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo. Siden har markeringen blitt markert i større og mindre grad gjennom årene, med et oppsving de seneste årene.

I skyggen
Kvinnedagen ble et verktøy for å gi kvinnene i en stemme i samfunnet. For kvinner har gjennom historien oftest hatt en svakere røst og mindre synlighet enn mennene. Det kan også påvirke slektsforskningen vår.

 

Kort møte med: Kari Bruvold, DIS-Hedmark

DIS-Norge, Slekt og Data er privilegert med mange kvalifiserte og hjelpsomme medlemmer, som strekker seg ut over arbeid med egen slekt. Disse ønsker vi å synliggjøre. Denne gang presenterer vi Kari Bruvold, DIS-Hedmark.

Hvem er Kari Bruvold?

Jeg er ei dame på 54 år med natur og fotografering som hobbyer, i tillegg til slektsforskning da selvfølgelig. Født og oppvokst i Oslo, men pakket unger, møbler og en katt og flyttet til Trysil for 11 års siden. Her har jeg slått røtter.

Hvorfor jobbe med slekt?

Mine foreldre begynte tidlig med slektsforskning og satt time etter time i arkivene og lette. Interessen smittet etter hvert over på meg. På slutten av 1990-tallet, når opplysningene begynte å sive ut på nettet, ble jeg for alvor «hekta på slekta» 

Noe artig du har funnet?

Jeg kom, for et par år siden, over en gullbryllupssang fra 1948 som var skrevet til mine oldeforeldre fra deres barn. Min oldefar var rallar og bodde på Grua på Hadeland. I et av versene i sangen står det at han var med og bygde Trysilveien og at han bodde i Nybergsund. Det var dit jeg flyttet flere år senere. Det har dessverre ikke lykkes meg å finne ut hvilket hus han bodde i mens han drev anleggsarbeid der.

Slektsnøtten du ikke har knekt?

Jeg har flere, men én jeg ikke regner med å finne ut av på en stund, er mine tippoldeforeldre på morfar sin side.  Da min tippoldefar ble døpt i 1835, het hans far Lars Olsen og da tippoldefar ble gift i 1877 hadde hans far byttet navn til Lars Thorvaldsen. Ikke vet jeg hvor han kom fra heller.  Er redd det blir en vrien nøtt å knekke.

 

Ukens kilde: Er du i slekt med en stortingspolitiker?

For 150 år siden, 5.mars 1866, ble stortingsbygningen innviet. Den ferdige bygningen satte fart i den demokratiske utviklingen i Norge, og siden den gang har hundrevis av menn og kvinner hatt sitt politiske virke der. Kanskje noen av de er i slekt med deg?

Stortinget skriver på sine nettsider at det tok over femti år før Stortinget fikk sin egen bygning. Riksforsamlingen på Eidsvoll bestemte at Stortinget skulle samles i rikets hovedstad, men ikke hvor de folkevalgte skulle holde møtene sine.

De første førti årene holdt Stortinget til i Katedralskolens lokaler i Dronningens gate, og fra 1854 ble festsalen i den nye universitetsbygningen benyttet til plenumsmøtene.

Profesjonalisering
De skriver videre at da Stortinget endelig fikk sin egen bygning i Karl Johans gate 22 i 1866, var den et resultat av en 30 år lang debatt om plassering og utforming. Å få et eget arbeidsrom for å utforme politikk og holde årlige møter satte fart på den demokratiske utviklingen i Norge. Parlamentarismen ble født, partiene vokste frem og politikken ble profesjonalisert.

Søkbart register
Mange slektsforskere har kanskje en stortingspolitiker i slekta? Eller kanskje man har en mistanke om at man har det? På siden PolSys – Data om det politiske systemet, som hører til Norsk senter for forskningsdata, kan man søke etter representanter fra 1814 til dags dato. Man kan videre trykke seg inn på enkeltpersoner og lese mer om disse. Noen biografier inneholder ikke så mye, mens andre lister opp informasjon om utdanning, fødsels- og dødsdato, yrke og lignende.

 

Vil du være med på slektsforskertur til Tornedalen?

DIS-Nord og Norske Kveners Forbund inviterer sine medlemmer til en busstur gjennom Tornedalen i sommer. Vil du gjøre som over 30 andre og være med? Det er fremdeles ledige plasser og medlemmer fra alle distriktslag er velkommen.

Turen starter 11.august, og du kan enten reise fra Alta eller Tromsø. De to bussene møtes nemlig i Palojuensuu og fortsetter derfra i én buss. På samme måte vil turen avsluttes i Alta og Tromsø den 14.august.

Kirker, treff og museum
På turen tar man blant annet turen innom Lestadiusmuseet, samt har et treff med Svenske Tornedalers Riksforbund. Man skal også besøke kirkegårdene i Kengis og Hietaniemi, samt Mäntyranta-museet og Nordkalottbiblioteket i Matarengi.

Syns du turen høres spennende ut? Du kan lese mer om priser og påmelding på denne siden. Påmeldingsfristen er forlenget til 5.mars.

Foto: Hietaniemi kirke/Alf E.Hansen 

 

Ukens kilde: DIStreff

Leter du etter slekt og lurer på om andre forsker på det samme som deg, eller kanskje du ønsker å finne nålevende slekt? Et søk i DIStreff kan gi deg nyttige resultater.

DIStreff er en søkbar database som medlemmer i DIS-Norge kan sende inn sine slektsopplysninger til. Dette er ingen direkte kilde, så det oppfordres til å ta kontakt med den som har sendt inn slektsdata. Likevel er tjenesten et godt verktøy for slektsforskere, så den er vel verdt et besøk. Tjenesten kan gi deg hint om hvor du kan lete videre og hvem du kan kontakte for utveksling av data. Databasen er søkbar for alle, men medlemmer ser mer informasjon. Har du sendt inn egne data kan du også klatre i andres slektstrær.

Kontakt med andre slektsforskere
For å finne DIStreff klikker du deg inn på Flere snarveier. Husk å logge deg på med brukernavnet og passordet ditt. Når du har logget deg inn kan du komme i kontakt med andre som forsker på det samme som deg. Tjenesten gir deg også en oversikt over andre slektsforskere som arbeider med samme slekt som deg, disse kan også gi deg tilbakemeldinger slik at du kan forbedre dine eigen dataer.

Har du sendt inn egne bidrag kan du få enn oversikt over dine på denne siden. Her kan du også fjerne dine bidrag eller endre tilgangsrettigheter på dem. Nye opplysninger legges stadig inn i egen base, så vi ønsker derfor at medlemmer sender inn sine data årlig.

Lett å bidra
Virker det fristende å bidra? Da lager du en gedcom-fil fra ditt slektsprogram og sender den inn via denne siden. Du trenger ikke å fjerne nålevende fra gedcom-filen, disse fjernes før dine data legges til.

 

 

Er du glad i Anno?

Da kan vi glede deg med nyheten om at det blir en tredje sesong av serien. Denne blir lagt til år 1537 og Trondheim.

NRK skriver at byen var Norges religiøse senter på denne tiden, men at også den politiske og økonomiske makten var samlet her.

– For Anno og Annos seere representerer dette noe helt nytt, en helt ny epoke og en helt ny del av Norges historie, sier Annos prosjektredaktør, Unni Ødegård til kanalen.

Brytningstid
På spørsmål om hvorfor det er akkurat 1500-tallet er tema for den nye sesongen sier Ødegård at brytningstiden som foregikk på denne tiden er spennende å fortelle om.

– Europa gjennomgår en religiøs omveltning, og 1537 er året Trondheim står i sentrum av et maktspill mellom konge og kirke som skal endre Norge for all ettertid. ​Og overbygningen over det hele er historien om overgangen fra kirkens strenge kontroll til større frihet, sier hun til NRK.

Vil du være med?
Kanalen har også publisert et påmeldingsskjema på sine nettsider. Alle mellom 20 og 80 år kan melde seg på, og man trenger ikke ha forhåndskunnskap, eller være god i håndverk.

Bildekilde: DymphieH/Flickr

 

Vil du ha ein laurdag med ny kunnskap?

Frå riksantikvaren til Hans-Wilhelm Steinfeld. Lista over føredragshaldarar på Kulturvernkonferansen 2016 spenner vidt. Og det som kanskje er enno betre enn den varierte føredragsmenyen er at konferansen er gratis for alle medlemmer i DIS-Norge.

Konferansen, som går av stabelen 12.mars, har den immaterielle kulturarven og kompetanse og kunnskap i kulturvernet som fokus. Det er første gong den immaterielle kulturarven er tema på denne konferansen.

Frå handverk til det skrivne ord
Programmet vil ta for seg kulturvernorganisasjonane sitt arbeid med den immaterielle kulturarven, med fokus på kompetanse, handverk, det skrivne ord og lokalhistorie. Det vil også sjå på korleis vi tar vare på dokumentasjon om  kulturarven.

Frå bygdebok til diktaturfall
På lista over føredragshaldarar finn vi mellom anna riksantikvar Inga Bolstad, som skal snakke om «Arkiv - i går, i dag, i morgen», og Hans Wilhelm Steinfeldt og hans foredrag «Da kulturvernet brøt ned diktaturet». Andre føredrag er «Overgang til nye kanaler og metoder: Bygdebøker og lokalhistoriewiki» og «Immaterielt kulturvernarbeid ute i felt». Resten av programmet finn du på Kulturvernforbundet sine sider.

Der kan du også melde deg på konferansen. Den finn stad på Gamle Logen i Oslo. Den ordinære deltakaravgifta er på 600 kroner, men konferansen er gratis for studenter, tillitsvalgte og medlemmer i kulturvernorganisasjonane. DIS-Norge er ein av desse organisasjonane. Til no er det kring 170 påmeldte, og om du er rask rekk du å sikre deg plass innan fristen 1.mars.

Bildekilde: Wikimedia Commons

 

Ukens kilde: Fattigvesenet i Norge

Gjennom vår slektsforskning kan de fleste av oss komme innom de som ble klassifisert som fattigfolk. Her kan du lese mer om fattigvesenet.

Det var kirkens oppgave å ta seg av de som ikke hadde til livets opphold gjennom en del av tiendeskatten.

På 1700-tallet ble det opprettet fattigkommisjoner i flere byer (og et fylke):

  • Kristiania i 1714
  • Akershus i 1741
  • Bergen i 1755
  • Kristiansand i 1786
  • Trondheim i 1789

Publiserte protokoller
Digitalarkivet har publisert fattigvesenets protokoller i Bergen og Kristiania.

Du kan lese mer om fattigvesenet i Bergen her: Fattigvesenet i Bergen 1755-2005
Det fins også et register hvor du kan søke opp personer: Søk i register til fattigmanntal for Bergen 1864-1895

For Kristiania er det publisert hjemstavnsregister i skanna form (ikke søkbare) for perioden 1881-1916 og disse er indeksert alfabetisk på etternavn. Protokollene fra Kristiania finner du her: Fattigvesenet i Kristiania

Ulike skjebner
Det kunne være flere grunner til at man ble satt under Fattigvesenets ansvar.

Et eksempel er en familie i Kristiania på 1880-tallet med seks småbarn hvor moren døde da flere av barna var under skolepliktig alder. Faren hadde ikke mulighet til å sørge for økonomisk innkomst i tillegg til å ta seg av barna, så de ble satt bort til ulike familier på Gjerdrum og pleiefamiliene fikk støtte fra Fattigvesenet.

Bildekilde: Statsarkivet i Bergen

 

Ukens kilde: Har du slekt i Trøndelag?

Vi besøkte nylig DIS-Sør-Trøndelag på Arkivsenteret Dora. Der driver en hard kjerne på ti personer slektsverksted for alle som er nysgjerrig på sin egen slekt. I tillegg til kirkebøker og folketellinger er Trøndelag også representert i annet kildemateriale. Dette er interessant for alle som har, eller tror de har, slektninger i området.

  • DIS-Nea har lenket sammen utvandrere fra Selbu og lagt til slektninger fra Selbu. Håpet er at basen kan bli et hjelpemiddel for å knytte sammen slekt i USA og i Norge. Basen finnes her. Selbuboka finnes digitalisert her.
  • Trondheimsbilder er et samarbeid mellom Trondheim byarkiv, Trondheim folkebibliotek, Universitetsbiblioteket i Trondheim og Sverresborg Trøndelag folkemuseum. I tillegg har Trondheim byarkiv mange bilder på Flickr.
  • Trondheim folkebibliotek har digitalisert «Adressebog for Trondhjem» for perioden 1888 til 1925 og gjort den tilgjengelig på internett.
  • WikiStrinda er Strinda historielag sitt leksikon over historisk personer, begivenheter og bilder i Strinda kommune.
 

Ukens kilde: Har du møtt innsynsveggen?

Ved søk i de digitaliserte kirkebøkene hos Digitalarkivet kan vi alle oppleve å komme inn på lister som er sperra for innsyn. Her får du reglene for sperrefrister.

På grunn av personvernhensyn kan ikke alle kirkebokslistene legges ut på nettet helt frem til vår tid. Med utgangspunkt i lovverket er det fastsatt grenser for de "nyere" listetypene. Den generelle klausulen er 60 år, men for listetyper som kan vise dødsårsak er klausulen utvidet til 80 år. Døpte og konfirmerte kommer i en særstilling. Dette fordi listetypene rammes av at opplysninger om adopsjoner foretatt etter adopsjonsloven av 1935 krever 100 års klausul.

Utvidet med et år
Noen av handlingene er nå utvidet med et år. Per. 1. januar 2016 gjelder altså disse sperrefristene:

  - Fødte og døpte t.o.m. 1929
  - Konfirmerte t.o.m. 1934
  - Viede, trolovede og lysninger - ingen begrensning
  - Viede (borgelig) t.o.m. 1955
  - Døde, begravede og dødfødte t.o.m. 1935
  - Inn- og utflyttede - ingen begrensning
  - Inn- og utmeldte av statskirken t.o.m. 1955
  - Lister angående dissentere t.o.m. 1954

 

Syndiker innhold