DIS-Norge
 
  English Norsk  

Har du slekt i Vestfold så bør du ta en titt her!

Protokol for inn- og utflyttede  personer i Sandeherad 1929-1933DIS-Vestfolds digitaliseringsprosjekt kommer mange til nytte - kanskje du finner din slekt her?

Noen av kildene er kun for medlemmer, disse er merket med DIS+ og du må logge deg inn for å få tilgang. Er det ikke et slikt merke på kilden er den åpen for alle.
Nyheten hos DIS-Vestfold

Sakset fra DIS-Vestfolds nettside:
De siste ukene har digitaliseringsprosjektet ferdigstilt og publisert en lang rekke nye kilder. Det gode samarbeidet med Vestfoldarkivet er en svært viktig faktor her. Ikke bare sitter de på mange av kildene som nå publiseres, men de lar oss også benytte deres store skanner noe som gjør første del av jobben mye enklere. Kvaliteten på bildene blir svært bra, og tiden man bruker på jobben blir betydelig redusert. Det letter også de neste leddene på vei til ferdig publisert kilde. 

 

Lokalt tidsskrift fra DIS-Vestfold – tilgjengelig for alle medlemmer!

Flere distriktslag i DIS-Norge har sine egne medlemsblader, her kommer det litt om Vestfolds utgave.

Navn: DIZ
Redaktør: Tor Gervin

DIZ kom nylig ut med sin tredje utgave i 2015. Her finner vi en god variasjon av stoff i både tekst og bilder – vel verd å ta en titt på!

Noe av innholdet er:

  • Et møte med Johan Liverød og hans oppvekst i Andebu
  • Dødsårsaker i slektsforskningen
  • Dødsfallprotokoller
  • Prosjekt Gravminner
  • Nybegynnerkurs

DIZ ligger på nettsiden til DIS-Vestfold og kan leses av alle medlemmer i hele DIS-Norge.

Bare husk å logge deg inn på nettsiden først!

 

Emigrantene - hva kan vi finne ut om dem før de dro?

  
  Restauration, det første emigrantskipet fra      Norge til Amerika.

Mange har personer i slekten som reiste ut fra Norge for å finne lykken i andre land. Er det mulig å finne informasjon om disse emigrantene? Hvorfor dro de? Hvordan dro de? Hva finnes av dokumentasjon her i landet om dem?

Ja der kan arkivene hjelpe oss! Om det ikke finnes svar på alle spørsmål vi stiller oss, så kan vi sikkert finne ut en del.

Her kan du lese om emigrasjon fra Norge til utlandet hos arkivverket.

1800-tallet - utvandringens hundreår
I 1825 seilte det første skipet med emigranter fra Stavanger til New York. Gruppen på 52 personer etablerte den første norske bosetning i Amerika. Riktignok gikk det ti år før neste emigrantskute seilte avgårde, men dette var likevel begynnelsen på en folkevandring bare Irland kunne måle seg med! Over åtte hundre tusen nordmenn krysset Atlanterhavet i perioden 1825-1939. Selv om en stor prosentdel dro hjem igjen, satte denne utvandringen spor i Norge -- for ikke å snakke om de avtrykk nordmenn har etterlatt seg i USA.

Du kan lese mer om dette på en nettutstilling hos digitalarkivet: Norsk utvandring -- 175 år

Det sies at det er flere norskættede nordmenn i USA enn det er nordmenn i Norge!
Det sier litt om omfanget av utvandringen.

Flere steder å lese om emigrasjon er Norsk utvandringshistorie hos arkivverket og Farvel Norge! Kilder til utvandringshistorie i arkivene på Riksarkivets egen blogg.

I hvilke kilder kan vi finne informasjon?

  • Passprotokoller
  • Kirkebøker
  • Folkeregister
  • Folketellinger
  • Emigrantprotokoller
  • Mønstringsruller for sjøfolk
  • Konsulat- og utenriksvesen
 

Informasjons- og dialogmøte hos Riksarkivet

DIS-Norge deltok sist torsdag på et informasjonsmøte Riksarkivet hadde invitert til om den omorganiseringsprosessen de er midt oppe i.

Sammen med DIS-Norge og NSF var flere organisasjoner under Kulturminnevernet invitert. Vi fikk en god presentasjon av arbeidet med ny organisasjonsmodell, men også informasjon om hvordan de tenker seg morgendagens publikumstjenester. Vi fikk uttrykt vår bekymring for at den kommende satsingen på massedigitalisering vil trekke ressurser bort fra publikumstjenestene, og at den regionale fagkompetansen ville forvitre.

Fortsatt gode publikumstjenester
“Dagens statsarkiv skal yte minst like gode publikumstjenester som i dag” var en av forsikringene vi fikk. På lesesalene vil man fortsatt kunne gjennomgå bestilte originaldokumenter uten gebyr. Det er heller ikke aktuelt å begynne å ta betalt for tilgang til digitale kilder, for eksempel Digitalarkivets materiale.

Brukerråd
Det var bred enighet om å etablere et brukerråd, bestående av representanter for de organisasjonene som deltok på møtet, og Riksarkivet gikk langt i å innrømme at de ikke hadde vært gode nok til å trekke inn brukerne i prosessen fram til nå. Som kjent har Riksarkivet foreløpig ikke oppnådd enighet med fagforeningene om ny organisasjonsmodell. Vi kan derfor regne med at den nye modellen ikke kan iverksettes fra årsskiftet, men skyves noe fram i tid. Det gir også bedre tid til å kunne gi innspill til hvordan de nye brukertjenestene best kan utformes.

Møtedeltakere
Fra DIS-Norge stilte Tone Moseid, leder, Anne Schiøtz, generalsekretær, og Carl Birger van der Hagen, leder DIS-Oslo/Akershus.
De andre organisasjonene som møtte, var: Den norske historiske forening HIFO, Norsk Heraldisk Forening, Norsk Slektshistorisk Forening, Norges Kulturvernforbund, Norges Museumsforbund og Landslaget for lokalhistorie.
Fra Riksarkivet stilte riksarkivar Inga Bolstad og avdelingsdirektørene Øyvind Ødegaard og Ole Gausdal.

 

Har du lyst til å lære mer om slektsforskning? Bli medlem i Norges største organisasjon for slektsforskere du også! Bli medlem nå og få medlemskap for 2016 på kjøpet!

Medlemstilbud. Slektsforskning.

DIS-Norge, Slekt og Data er Norges største organisasjon for alle som er interessert i person- og slektshistorie.

Faglig fellesskap lokalt og digitalt
Som medlem i DIS-Norge blir du en del av et faglig fellesskap med ti tusen andre som deler din interesse for slekts- og familiehistorie, og som kan hjelpe deg videre i jakten på å finne dine røtter.

DIS-Norge gjør slektsforskning enklere for deg
Det tar tid å bli en virkelig god slektsforsker. God slektsforskning stiller krav til både metodikk, etikk, kildebehandling og tolkning. Jo mer kunnskap du har om dette, jo enklere blir det å finne, bevare og formidle historien om din egen slekt. 

Her kan du lese mer om medlemsfordeler og medlemsskap i DIS-Norge, Slekt og Data >>

 

Ordnett.no - nytt medlemstilbud for DIS-Norges medlemmer!

DIS-Norges medlemmer kan nå abonnere på digitale ordbøker til nedsatt pris!

Ordnett DIS-pakke Kun kr 291,- per år *
Norsk Ordbok, Fremmedordbok, Norsk Riksmålsordbok. Normalpris kr. 582,-

Vi vil alle før eller siden komme over ord og uttrykk vi ikke kjenner. I kirkebøkene kan vi møte dødsårsaker som vi ikke bruker lenger, eller som er på latin. Her er det og yrkesbetegnelser som mer tilhører fortiden enn nåtiden. Andre uttrykk som fort dukker opp er proband, aner, ditto eller ibid og lægdslem. Gjennom disse ordbøkene vil du raskt finne ut hva ordene betyr!

Alle som er medlem i DIS-Norge, Slekt og Data får nå god rabatt på ordbøker!

 

Æres den som æres bør

Æresprisen den «Lille DISbjørnen» er tildelt Karle Gjernes, Einar Tøvik og Per Olav Hansen for imponerende innsats i DIS-Møre og Romsdal over flere år.

DIS-Møre og Romsdal samlet 14. november alle lederne i sine lokallag til en felles samling for kunnskapsdeling og inspirasjon.

Leder i DIS-Møre og Romsdal, Åge Nortun, delte ut den Lille DISbjørnen til tre overraskede og rørte tillitsvalgte. Over mange år har disse tre gjort en strålende innsats for å fremme interessen for slektsforskning lokalt.

 

Slekt i Sverige? Benytt helgen til å lete gratis i svenske kirkebøker!

Har du slekt i Sverige, så benytt anledningen til å se i svenske kilder hos Arkiv Digital nå til helgen!

Å bruke kilder i Sverige er ikke like tilgjengelig som det vi er vant til i det norske digitalarkivet - så der må man abonnere for å se kirkebøker og folketellinger på nett. Førstkommende helg (14.-15. novembeer) har Arkiv Digital gratisdager!

DIS-Norges medlemmer kan abonnere på Arkiv Digital til redusert pris, se DISbutikken for tilbud.

Hva kan jeg finne hos Arkiv Digital?
I første rekke er det kirkebøkene, som inneholder dåp, konfirmasjon, vielse og begravelser - i tillegg finner du Husforhörslängder hvor du kan følge en person fra år til år. Veldig nyttig!
Så har de Boopptegnelser, Militære ruller, Dombøker, med mye mer.

Hvordan kommer jeg inn?
Det du i hovedsak må gjøre er å registrere deg og laste ned et program.
Du ser en detaljert forklaring her: Gratis tilgang

Har du svensk slekt og god tid til helgen så sett av tid til å bli kjent med kildene!

Lykke til!

 

DIS-Vardø er nyopprettet lokal gruppe i DIS-Nord

Nå har også alle som er opptatt av slektsforskning i Vardø fått sin egen møteplass. Nylig ble DIS-Vardø opprettet, med Thorleif Isaksen som kontaktperson. Gruppen skal ha møte andre søndag i hver måned. DIS-Vardø er en lokal gruppe under DIS-Nord og DIS-Norges 54. lokale gruppe. Velkommen!

DIS-VardøI alt har DIS-Norge, Slekt og Data nå 18 distriktslag og hele 54 lokale grupper over det ganske land. Det er distrikt- og lokallagene som står for aktivitetene i organisasjonen og som ivaretar et kontinuerlig aktivitetsnivå, gjerne i samarbeid med andre lokale foreninger og institusjoner.

Nå har også Vardø fått en møteplass for alle som er interessert i slektsforskning. Gruppen ønsker flere medlemmer velkommen og har som mål å samle enda flere  med interesse for person- og slektshistorie. 

Kurs og aktiviteter der du bor
Årlig arrangeres det over 800 kurs og samlinger via DIS-Norges mange og aktive distriktslag- og grupper. Der kan du både lære mer om slektsforskning, delta på interessante foredrag, og du kan møte andre med samme interesse som deg. DIS-Vardø planlegger kurs med innføring i data og bruk av program til slektsgransking utover høsten og vinteren.

På bildet fra venstre: Steinar Borch Jensen, Thorleif Isaksen, Ronny Bjørklund, Hugo Frantzen, Svein Hågensen, Oddfrid Heen, og Bjørnar Myrseth. I tillegg møtte Sigrid Antonsen og Elljan Johnsen.

 

Kort møte med: Henning Pytterud, DIS-Østfold

  Henning Pytterud, DIS-Østfold

DIS-Norge, Slekt og Data er privilegert med mange kvalifiserte og hjelpsomme medlemmer, som strekker seg ut over arbeid med egen slekt. Disse ønsker vi å synligjøre. Denne gang Henning Pytterud, DIS-Østfold.

Hvem er Henning Pytterud?
En avdanket «datanerd» på 68 år. Gikk av med pensjon for tre år siden etter å ha fulgt databransjen siden høsten 1967. Har pendlet til Oslo fra Askim over 30 år. Begynte som operatør på Rikstrygdeverket, men har arbeidet største deler av årene med nesa langt nedi operativsystem, spesialprogram og nettverk. De siste årene i Telenor med ansvar for statistikk, fakturagrunnlag og IP-telefoni.

Hvorfor jobbe med slekt?
Det kan jeg skylde slekta for. Min far var ivrig til å finne slekt, både sin egen og andres. Kanskje jobben på folkeregistret var en inspirasjon, ikke vet jeg. Men jeg hadde to onkler som også var ivrige selv om det ligger litt lenger tilbake i tid. Jeg har arvet over 50 kilo med notater og bøker fra dem. Jeg syntes det var litt synd å kaste alt sammen. Jeg hadde jo hørt en god del diskusjoner og da det viste seg ganske greit å finne igjen ting i arkivene, ble jeg hekta.

Noe artig du har funnet?
Tja, så langt er vel skjebnen til eldste bror av min bestefar et høydepunkt. Min far lette forgjeves etter informasjon om hvor han tok veien og hvorfor han ikke ville overta farsgården, men han fant ikke ut av det. Etter at han var borte, dukket det opp brev fra fyren som gjorde det mulig å nøste opp løsningen. Men, som det står på T-skjortene, du løser ett problem og får to nye. Jeg vet fortsatt ikke hvor det ble av enken som jeg fant og heller ikke hvor hun kom fra.

Slektsnøtten du ikke har knekt?
Flere. Min oldemor kom fra Oslo, men detaljene har jeg ikke klart å spa opp ennå.  En annen oldefar kom fra Sverige og hans søster giftet seg med bror til hans kone. Det skulle vært kjekt å finne etterkommere på den siden også.  Og, som så mange, har jeg irriterende mange bilder av folk som jeg ikke vet hvem er. Heldigvis har jeg funnet ut av en del også.

 

Syndiker innhold