DIS-Norge
 
  English Norsk  

Omdiskutert og bejublet lov fyller 100 år

I dag er det 100 år siden De Castbergske barnelover trådde i kraft, etter å ha blitt vedtatt i april 1915. Noen av de seks lovene var både radikale i europeisk sammenheng og kontroversielle i Norge, men da de ble vedtatt fikk barn født utenfor ekteskap et mye sterkere vern.

Barnedødeligheten var på denne tiden høy blant barn født utenfor ekteskap, og mange døde før fylte ett år. SSB skrev i en rapport at barn født utenfor ekteskap hadde dobbelt så stor risiko for å dø i løpet av første leveår som barn født i ekteskap. Også faren for dødfødsler og spedbarnsdød var mye høyere enn for barn født i ekteskap.

Det var et uttalt ønske blant mange å gi disse barna et sterkere rettsvern.

Venstremannen Johan Castberg fremmet et forslag om nye barnelover i 1909, men det ble aldri behandlet i Stortinget. Et lignende forslag ble fremmet i 1912 av justisminister Fredrik Stang, men heller ikke dette førte noen vei.

Et nytt forslag ble igjen fremmet i 1914. Debatten gikk i samfunnet, og forslaget ble vedtatt i april 1915.

Uekte barn fikk lik arverett som ektefødte barn
I alt bestod lovene av seks lover - fem vernelover og en trygghetslov. Fire av seks lover omhandlet barn utenfor ekteskap. Lovene var:

  • Lov om barn hvis foreldre ikke har inngått ekteskap med hverandre. Denne fastslår juridisk likestilling mellom barn født i og utenfor ekteskap.
  • Lov om forandringer i arveloven. Denne ga samme arverett for uekte og ektefødte barn.
  • Lov om forandringer i formuesforhold mellom ektefeller. Denne ga anledning til særeie der en av partene hadde utenomekteskapelige barn.
  • Lov om forandringer i skilsmisseloven.
  • Lov om foreldre og ektebarn fastslo at begge foreldre hadde ansvar for å bidra til barnets forsørgelse.
  • Lov om forsorg for barn. Gav mødre uten bidrag fra far rett til å kreve bidrag i oppholdskommunen i tiden rundt fødselen og inntil seks måneder etter barnets fødsel. Denne støtten skulle ikke regnes som fattighjelp, og tanken med loven var å forhindre den høye spedbarnsdødeligheten gjennom hvile for mor og barn i tiden rundt og etter fødsel.
 

DIS-Norge vil herved ønske alle våre medlemmer en riktig god jul!

Kontoret holder stengt fra og med 23.desember til 4.januar.

Om du vil drive slektsforskning eller har spørsmål i mellomtiden anbefaler vi deg å oppsøke Slektsforum. Det stenger aldri, og du kan her få hjelp til alt du lurer på av våre dyktige og engasjerte medlemmer. Her finner du en guide til hvordan du kommer i gang. 

Under fanen Kilder og verktøy finner du en gullgruve av interessante kilder du kan fordype deg i gjennom høytiden.

Er du helt fersk kan du finne mye hjelp under fanen Slektsforskning – slik kommer du igang. Blant annet tips til 50 spørsmål du kan stille familiemedlemmer, om du for eksempel sitter i juleselskap og vil finne ut litt mer om din egen slekt.

Har du problem med å logge inn på våre sider anbefaler vi deg å sjekke ut denne siden.

Bildekilde: Flickr

 

Slik kombinerer du slektsforskning med juleselskap

Skal du i familieselskap i julen og har lyst til å gjøre litt muntlig slektsgransking, men vet ikke hva du skal spørre om? Her får du tipsene du trenger for å komme i gang.

Punkt nummer 1 for en ny slektsforsker å snakke med alle tilgjengelige, muntlige kilder. Som besteforeldre, tanter og onkler. Kort sagt alle levende slektninger som er eldre enn deg selv. Disse treffer man ofte i nettopp julen, så hvorfor ikke kombinere smultringer og ribbe med et lite dykk i familiehistorien? Slektsforskerrelevante spørsmål er dessuten veldig smalltalk-vennlige. Så om du sliter litt med å finne noe å snakke om med slektninger du ikke kjenner så godt kan du bruke disse for å få praten til å gå, og lære noe i samme slengen.

En god start er nettopp noen matrelaterte spørsmål som «beskriv en typisk familiemiddag?», «hvem lagde maten?», «hva var favorittretten din?», etterfulgt av et julerelatert spørsmål som «hvordan ble høytider feiret i din familie?».

Kanskje sitter du et hus har vært i familien lenge? Da passer det fint at de neste spørsmålene er relatert til det. Hvordan endte familien opp der? Hvem bodde der? Hvordan så huset ut den gangen? Disse spørsmålene kan også brukes om andre hus familiemedlemmer har bodd eller bor i.

Skole og jobb er noe man ofte tyr til å snakke om hvis praten går litt trått. Dette kan man også snakke om i et historisk perspektiv. Hva var ditt yrke og hvorfor valgte du det? Hvis du kunne velge et annet yrke, hva ville det ha vært? Hvorfor var ikke det ditt først valg? Hvordan var skolen for deg som barn? Hva var ditt beste og verste fag?

Nyttår er en tid for å se tilbake og fremover på samme tid. En tid for endring, men også for å klappe seg selv på skulderen. Da kan spørsmål som «hvilke prestasjoner gjennom livet er du mest stolt av?» og «hva er den ene tingen du vil at folk skal huske deg mest for» passende.

Disse tipsene er hentet fra DIS-siden «50 intervjuspørsmål» som er skrevet av Cathrine Apelseth-Aanensen.

Bildekilde: Donna Barber/Flickr

 

Går i dypet på Sverige

Detektivarbeidet. Det er det som trigger Thorun Merete Huuse mest med slektsforskningen. Nå priser hun seg lykkelig for at hun ikke har tilgang til ArkivDigital hjemme. For da hadde hun aldri fått sove.

– Da jeg ble pensjonist fikk jeg lyst til å finne ut mer om meg selv, men interessen har nok ulmet i det fjerne lenge før det, sier Thorun Merete Huuse.

Hun er ofte å finne på DIS-Oslo/Akershus´ kontor, hvor medlemmer kan komme og jobbe på mandager mellom 11 og 15, og få fri tilgang til betalingstjenester som ArkivDigital. Det som ble en interesse for et par års tid siden, har nå blitt en hobby som nesten opptar alle ledige stunder.

– Nå har mannen min blitt hekta han også, og vi har vært med på flere DIS-arrangement. Slektsforskning er mye arbeid, for en skal registrere alt så riktig som mulig. Skal man for eksempel kalle gifte kvinner ved fødenavn eller ikke? Skal man bruke stedsnavnet som ble brukt da, eller skal man bruke det som brukes i dag? Det gjelder å lage seg et system selv.

Ville finne oldefar og morfar
Da hun startet ville hun primært finne ut mer om oldefaren og morfaren. Begge fra Sverige. Ingen i familien ville snakke om dem, av ulike årsaker.

 

Har du planer om å slektsforske digitalt de nærmeste dagene eller i julen?

Noen opplever av og til problemer når de skal logge inn på sidene våre. Her får du oppskriften på hvordan du løser de vanligste problemene.

Når du har kommet inn, sjekk gjerne at kontaktopplysningene dine stemmer i samme slengen. Som postadresse, e-postadresse og mobilnummer. Dette kan du sjekke på Min Side. Husk å lagre om du gjør endringer. E-post-adressen trenger vi når vi sender ut DIS-posten og kontingentfakturaen på nyåret. Riktig postadresse trenger vi for å være sikker på at Slekt og Data kommer frem.

 

Historisk kokebok - anno julen 1814

Mange undrer seg kanskje på - hva slags julekaker spiste man før i tiden? Dette kan Riksarkivets egen matblogg hjelpe oss med!

Matbloggen til Riksarkivet
Under planleggingen av grunnlovsjubileet i 2014 dukket det opp en 300 gammel kokebok med den lange tittelen "Familie-Stamrulle vedkommende Eliesonske, Ankerske, Collettske, Kiønigske m.m.m. Familier, fra Slutningen av 1600 til 1874 o.s.v.”.

Dette er grunnlaget for matbloggen, de ønsket å publisere oppskriftene fra boken. De gikk litt lenger enn å få oppskriftene ut til folket - de lagde også maten etter beskrivelser fra boken! Med dertil hørende prøvesmaking.

Du kan lese mer om matbloggen her: Historisk kokebok

I dette innlegget beskrives et par oppskrifter på småkaker brukt i julehøytiden - kanskje du har lyst til å prøve?

Hÿpin at tillave: O julebakst med din glede!

Hÿpin
100 g mandler, skåret i fin-fine strimler på langs
100 g sukat hakket i småbiter
100 g apsikat (syltet appelsinskall) hakket i småbiter
80 g melis
Ca. 5 små spiseskjeer rosenvann (vårt inneholdt 20 % destillert rosenvann og 80 % vann)

Avletter
Åse prøvde seg fram og kom til at kremfløte spedd med litt vann var beste væske å bruke, og så hvetemel til passe tykk røre for steking i krumkakejern - avlettejern hvis du har. Her er vårt forslag:

2 dl kremfløte, eller bland rømme og fløte
Ca. ¾ dl vann
2 dl hvetemel

 

Medlemsundersøkinga 2015: nøgde, engasjerte og aktive medlemar

1200 årsverk. Det er arbeidet våre 10.000 medlemar legg ned i slektsforskinga kvart år. 77 prosent meiner at arbeidet dei gjer har ganske stor eller stor samfunnsnyttig verdi for ettertida.

DIS-Norge har i 2015 utført ei medlemsundersøking blant sine rundt 10.000 medlemar. Undersøkinga vart utført av TNS Gallup, og i alt 40,4 prosent av medlemene svarte (4117 personar).

Hovudtrekka ein ønskte å kartleggje i undersøkinga var:

 

- Tek gjerne imot tips til gode saker

DIS-Norge, Slekt og Data har tilsett ein ny organisasjons- og kommunikasjonskonsulent. 

Ida Bergitte Andersen Hundvebakke (24) kjem frå Førde i Sogn og Fjordane, og er utdanna journalist. Ho har jobba som journalist i fire år, og har erfaring frå Romsdals Budstikke, Sogn Avis, Hallingdølen, Framtida.no og NRK.

Tidlegare har ho vore aktiv i organisasjonar som Natur og Ungdom og Operasjon Dagsverk, og er også veldig historieinteressert.

Vil bidra til at fleire får augene opp for slektsforsking
Ida seier dette om den nye jobben:

- Eg gler meg til å jobbe i ein spennande organisasjon, med engasjerte og kunnskapsrike medlemar. Eg ser fram til å lære meir om slektsforsking og personhistorie, og bli kjent med det DIS-Norge står for. Framover håpar eg å kunne bidra til at enno fleire får augene opp for det å forske i si eiga slekt. "Kven er eg?" er eit spørsmål som angår oss alle – og kunnskap som er viktig å bevare for ettertida.

I jobben som organisasjon- og kommunikasjonskonsulent skal Ida mellom anna ha ansvaret for å lage saker til nettsida og sosiale media.

- Det fins utruleg mange spennende historier der ute. Eg tek gjerne imot tips til historier som fortener merksemd. Alt frå historiske personar til tematikk til merkedagar. Ingen tips er for små eller for store. Du når meg på idah@disnorge.no.

 

 

Medlemsfordeler ved søk i Gravminner og dødsannonser fra Glåmdalen og Skjeberg

For DIS-medlemmer er det utviklet egne programmer i Java for søk i Gravminner og søk i 80.000 dødsannonser fra Glåmdalen og Østfold.
 

DISgravm (Fig 1) er et moderne vindusbasert program som gir deg god oversikt over søkekriterier, liste over gravplasser og tabell over søkeresultat i egne vinduer.
Det er også utviklet en DISgravm «App» (Fig 2) for Android telefoner og nettbrett som kan installeres fra Google Play.

Sammenliknet med standard søk i Gravminner har DISgravm flere fordeler:

  • Enkelt brukerbetjening i flere vinduer.
  • Velg gravplass/kirkegård fra oversiktlig liste over gravplasser.
  • Søk på gravplass eller i hele Gravminne databasen.
  • Sett opp alle søkeord og søkekriterier i et søkevindu.
  • Analysér søkeresultatet i egen tabell over søkeresultat.
  • Viser kart i Google Maps med plassering av gravplass.

Siste publiserte folketelling på digitalarkivet er fra 1910 slik at gravminner og dødsannonser blir en veldig viktig kilde til opplysninger om personer og slektninger som har levet etter 1910 og fram til i dag. Dødsannonser er i tillegg unik kilde til informasjon om avdødes bosted og slektninger. Flere aviser tilbyr søk i arkiv over de siste årenes dødsannonser, mens annonsene som er samlet i DIS er i hovedsak fra eldre utgaver av papiraviser.

Med DISann Java program for søk i dødsannonser (Fig 3) søkes på navn for gravlagt eller dato for publisering av annonsen.  Programmet viser bilde av annonsen på skjermen. Søkeresultatet kan analyseres i tabellen over dødsannonser.

DISgravm og DISann programmene er tilgjengelig for alle med godkjent brukernavn og passord for innlogging på DIS hjemmesider.  Java må være installert på PC for å bruke programmene.

 

- Slektsforskning er en viktig del av vår immaterielle kulturarv

Familie- og kulturkomiteen trekker frem betydningen av slektsforskningen i sin innstilling til statsbudsjettet 2016 – og gir en honnør frivillige i DIS-Norge for alt dugnadsarbeidet de gjør.

Komitéen skriver at slektsforskning er en viktig del av vår immaterielle kulturarv, og at den norske kulturarven representerer store verdier i form av identitet og fellesskapsfølelse.

De skriver videre at kunnskap om egen kultur gir trygghet og gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en raus og konstruktiv måte. Komitéen viser til at DIS-Norge har et landsdekkende organisasjonsapparat som gjør det mulig å dele og spre kunnskap nedover og utover hele landet på en effektiv måte. De skriver også at DIS-Norge tilrettelegger og stimulerer til at slekts- og personhistorie blir funnet, bevart og formidlet.

I innstillingen blir også DIS-Norges medlemmer og deres frivillige arbeid trukket spesielt frem. Komitéen viser til viktigheten av å avlaste de statlige arkivene med veiledning, skanning og transkribering av kilder og bevaring av person- og familiehistorier. Så viktig er denne frivillige innsatsen at komitéen er bekymret for at kunnskap og viktig dokumentasjon går tapt for ettertiden om ildsjelene slutter. 

 

Syndiker innhold