DIS-Norge
 
  English Norsk  

Retningslinjer for gravstedsregistrering

Utskrift: Versjon 5.2 av dato: 07.05.2014

07.05.2014

versjon 5:2.

Innholdsfortegnelse

  1. Innledning
  2. Før man starter opp
  3. Registrering
  4. Oppdatering av gravplasser
  5. Private gravplasser
  6. Minnesmerker
  7. Fotografering
  8. Innsending og videre behandling av materialet
  9. Rettigheter

1. Innledning

Gravminner i Norge ble startet i 2004. Det finnes en sentral arbeidsgruppe som har ansvaret for å administrerer arbeidet. Det er et administrasjonsprogram som holder oversikt over hvilke gravplasser som er under fotografering, hvilke som er ferdigstilt og hvilke som gjenstår.

 

2. Før man starter opp

Undersøk om det allerede foregår fotografering/registrering på den gravplassen man ønsker å arbeide med. Denne informasjonen finnes ved å søke opp aktuelle gravplass på Gravminner i Norge. På forsiden bruk "Søk etter kirkegård". For å reservere en gravplass, kontakt distriktslagets gravstedskoordinator. (oversikt over kontaktpersoner finnes på http://www.disnorge.no/cms/organisering. Før oppstart må man få en bekreftelse på at man har fått gravplassen ”reservert”, dette for å unngå at flere arbeider på samme gravplass.

 

3. Registrering

  1. Vi anbefaler å bruke Excel regneark, eller annet alternativt regneark for registreringen basert på en standard mal. http://www.disnorge.no/cms/dokumenter-angaende-gravstedsregistreringen.
  2. DIS-Norge jobber med innsamling av data fra kirkevergene. Det er kun den sentrale arbeidsgruppen som kontakter kirkevergene.
  3. Dersom DIS-Norge har data fra kirkevergen, sendes denne til fotograf/registrator for hjelp under fotografering. For avvik mellom gravminnet og gravregister, se punkt 3.10. Personer som er i gravregisteret, men som ikke gjenfinnes på gravplassen, markeres med ”Gravminne mangler” i merknadsfeltet. I tillegg setter man inn året for fotografering, slik at man kan se hvilket år gravminnet manglet på gravplassen. Disse skal ikke fjernes fra databasen, men legges ut på nett. De regnes som historiske data som vi også ønsker å bevare. Personer som finnes på gravplassen, men ikke kan gjenfinnes i gravregisteret, registreres inn i regnearket.
  4. Dersom det ikke foreligger en database hos DIS-Norge, må man gjøre grunnregistreringen selv. Dette gjøres ved å fotografere gravminnene og deretter legger inn informasjonen fra gravminnet i regnearket.
  5. Registrering i regneark:

Registreringsmalen er laget slik at den kan brukes både til registrering av gravminnene, samt opplysninger fra gravregisteret. Malen har følgende felter:

  1. Løpenr – innenfor hver enkel kirkegård (kun for internt bruk)
  2. Bilde – f.eks. a123.jpg (bruk små bokstaver. Om fotografering og bildenavn, se punkt 7.d.
  3. Teig – f.eks. Grønneviken (dette er ikke navnet på gravplassen)
  4. Felt – f.eks. A (fra gravregisteret)
  5. Rad – f.eks. 1 (fra gravregisteret)
  6. Gravnr – f.eks. 4 (fra gravregisteret)
  7. Minnetekst – f.eks. Vår kjære, Takk for alt. (start med stor bokstav, resten med små bokstaver)
  8. Tittel – f.eks. Kjøpmann, Hustru, Barn, Lille, (start med stor bokstav, resten med små bokstaver)
  9. Fornavn – f.eks. Anna Oline, Nils M.  (se avsnitt 3.6)
  10. Etternavn – f.eks. Halvorsen, Monsen Haugen (se avsnitt 3.6)
  11. Pikenavn – f.eks. Olsdatter (se avsnitt 3.6)
  12. Bosted – f.eks. Bergen
  13. Fødselsdato – registreres med 4 siffer uten punktum/bindestrek. f.eks. 0312
  14. Fødselsår – registreres med 4 siffer. f.eks. 1903
  15. Fødested - f.eks. Trondheim
  16. Dødsdato – registreres med 4 siffer uten punktum/bindestrek. f.eks. 2306
  17. Dødsår – registreres med 4 siffer. f.eks. 1920
  18. Dødssted – f.eks. kom bort på havet
  19. Begravelsesdato – registreres med 4 siffer. 2606. (fra gravregisteret) Det forekommer at avstandene mellom død- og begravet dato kan være stor. Trolig kan det da være snakk om bisettelse. Vi skal ikke foreta noen endringer av disse datoene.
  20. Begravelsesår – registreres med 4 siffer. 1920 (fra gravregisteret)
  21. Kjønn – m for mann, k for kvinne, u for ukjent. Er man i tvil om om kjønn bruk databasen http://www.norskenavn.no/
  22. Merknad – informasjon som er oppgitt på gravminnet og som ikke har egne felter nevnt over – f.eks. ”Denne stein ble reist av …”

 

  1. Registrering av fornavn, etternavn, pikenavn og kallenavn:
  • Med fornavn menes alt som kan oppfattes som fornavn, f.eks. Anne Karin. Anne K.
  • Med etternavn menes alt som kan oppfattes som etternavn, f.eks. Olsen. von der Lippe. Alle sen-navn registreres i etternavnsfeltet.
  • Vi ser at mange gravminner har oppført ”gårdsnavn” eller ”stedsnavn” som en del av etternavn. Disse skal registreres som etternavn, da man ikke kan vite om de ble brukt som del av etternavn eller er ment som bosted, f.eks. Olsen Haugen. 
  • Noen personer er ikke oppført med etternavn i det hele tatt. F.eks. Ole Olsen og hustru Kari. Her kan man anta at Kari het Olsen, men man vet det ikke sikkert. Vi registrerer derfor Olsen som etternavn med tegnet * etter navnet. Dette betyr at etternavnet er konstruert.
  • Enkelte gravminner har et etternavn øverst med påførte fornavn under. Da skal alle personene ha dette etternavnet.
  • Med pikenavn menes det navn som kvinner hadde før giftemål, f.eks. Anne K. Olsen f. Larsen. Larsen blir her pikenavn. Man kan også finne patronymikon på kvinner oppført på et gravminne. Med dette menes navn som ender på datter, dotter, dtr. Dette registreres i pikenavnsfeltet. Unntaket er hvis de kun har patronymikon som etternavn, f.eks. Anne K. Olsdatter. Da beholdes Olsdatter som etternavn. Står det Anne K. Olsdatter Haugen, registreres Olsdatter i pikenavnsfeltet og Haugen i etternavnsfeltet.
  • Man kan ofte finne at kallenavn er brukt på gravminner. Dette registreres etter fornavnet med en parentes rundt, f.eks. (Tullemor) Oline (Lina) Lars (Lasse). Dersom man ikke har personens fulle navn, må kallenavnet brukes som fornavn uten parentes.
  1. Registrering av dato og år:
  • Dato og årstall registreres med 4 siffer uten punktum, bindestrek eller skilletegn. F.eks 0404 eller 1930.
  • Dersom det i protokoll eller på gravminne ikke står årstall, men at en person døde 80 år gammel, skal man ikke regne ut fødselsår ut i fra angitt alder. Alder oppgis da i feltet Merknad. Tall som er skrevet med tekst, f.eks død 10. mars, skal man registrere inn dødsdato 1003. Står det f.eks død januar, skal man legge inn ??01. Dersom noen tall er uleselige, erstattes det manglende tallet med et ? tegn.
  1. Bokstaver og rettskriving:
  • Tekst skal ikke registreres med store bokstaver selv om dette er brukt på gravminnet, f.eks. OLE OLSEN. TAKK FOR ALT.
  • Samiske eller slaviske bokstaver kan brukes.
  • Dersom det helt tydelig er skrevet feil på gravminnet i henhold til norsk rettskriving, bør vi korrigere dette, f.eks. Forretniningsmann. Derimot skal man registrere Kjøpmand dersom det er skrevet slik.
  1. Korrektur:

Korrektur kan gjøres enten ved å ta med det ferdigregistrerte materialet i papirform ut på gravplassen og lese korrektur mot gravminnene, eller ved å lese korrektur mot bildene. Rettinger føres opp og legges inn i databasen. Det er ikke krav om at registrator og korrekturleser må være to forskjellige personer. Siden både tekst og bilde skal legges ut på nettet, er det lett for brukerne å oppdage evt. avvik fra det registrerte til det som står på gravminnet. Hvis feil oppdages etter at databasen er lagt ut på internett, er det lett for den sentrale arbeidsgruppen å gjøre korreksjoner. Feil kan meldes inn direkte fra Gravminner i Norge ved å benytte en korrekturknapp til høyre for den personen som man ønsker å melde en feil om.

  1. Avvik mellom gravminne og gravregister:

Av og til forekommer det avvik mellom tekst på et gravminne og data mottatt fra kirkevergen. Dette kan gjelde både navn og dato/år.

Dersom en person i gravregisteret mangler informasjon, fylles dette inn i det aktuelle feltet ut i fra gravminnet. Oftest dreier dette seg som om manglende dato/år, tittel og pikenavn. Slike mangler kommenteres ikke i feltet Merknad.

Dersom en person i gravregisteret har en annen informasjon på gravminnet, er hovedregelen at gravminnet er gjeldende.

Dersom det er tvil om hva som står på gravminnet, skal gravregisteret være gjeldende.

Dato/år: Dersom det er avvik i skrivemåte på dato/år, skal gravminnet være gjeldene.  

Dersom man ved korrigering finner at personen er begravd før død, må man registrere i feltet Merknad at begravd dato/år trolig er feil.

Navn: Dersom det er avvik i skrivemåte på navn, bruker vi gravminnet som rettesnor, f.eks. Marie vs Maria. Man kan ofte se at gravregisteret har mer fullstendige navn enn gravminnet. All informasjon fra gravregisteret og gravminnet samles i registreringen.

F.eks.:

Kirkeverge: Ole Olsen Lien. Gravminnet: Ole O. Lien. Her beholdes Ole i fornavnsfeltet og Olsen Lien i etternavnsfeltet.

Kirkeverge: Kari Olsen Lien. Gravminnet: Kari Marie Lien. Her registreres Kari Marie i fornavnet og Olsen Lien beholdes i etternavnet.

Slike endringer trengs ikke å kommenteres i feltet Merknad.

 

4. Oppdatering av gravplasser:

Etter hvert vil det bli behov for å oppdatere en gravplass. Det gravlegges kontinuerlig på de fleste gravplasser i Norge og etter en viss tid bør man gå over gravplassen og få fotografert og registrert nye graver. Dette gjøres ved å ta med seg en utskrift av den aktuelle gravplass og sjekke gravminnene mot listen. I tillegg har vi mulighet til å spørre kirkevergene om å få oppdateringer fra dem. Det er kun den sentrale arbeidsgruppen som kontakter kirkevergene.

Når en gravplass er blitt fotografert/registrert har vi i teorien 20 år på oss å få inn de nye gravene før disse slettes. Men å vente så lenge er ikke ønskelig. Ca hvert 5 år bør en gravplass oppdateres. Man kan også gjøre det tidligere hvis man har ressurser til det. En oppdatering oftere enn én gang i året er ikke ønskelig. Alt arbeidet med fotografering og registrering av gravminner foregår med frivillig innsats. Slik at det er umulig å si noe om når en gravplass vil kunne bli registrert eller oppdatert.

 

5. Private gravplasser

Rundt om i landet finnes det gravplasser som er private, dvs. at de f.eks. tilhører en bestemt familie. Disse er oftest plassert andre steder enn den offisielle gravplassen (altså ikke familiegravsteder på en offisiell gravplass). Hvis man ønsker å registrere en slik gravplass, må tillatelse innhentes fra dem som eier gravplassen. Hvem dette er, har kirkekontoret som regel oversikt om hvem eieren er. Det må rettes en henvendelse til kirkekontoret og etterspørre kontaktinformasjon eller om de kan formidle kontakt videre til eier. Informasjonen om gravplassen må inneholde hvem tillatelsen er innhentet fra. En slik kontakt med kirkekontoret, er det den sentrale arbeidsgruppen som skal foreta.

 

6. Minnesmerker

Med minnesmerker menes minnestøtter/plater/bautaer o.l. som innehar personnavn. Disse minnesmerkene tas med da de ofte kan gi interessant informasjon om personer som ikke lengre kan gjenfinnes på en gravplass. Vi skal ikke ha minnesmerker over hendelser uten personnavn. Vi tar heller ikke med byster, statuer o.l. av kjente personer, f.eks. statue av Edvard Grieg. Minnesmerker skal registreres etter samme registreringsmal som gravminnene i et eget regneark. Plassering av minnesmerket må legge inn i kolonnen "felt".

 

7. Fotografering

  1. Bildestørrelse:

Det anbefales at alle bilder tas i høy oppløsning i jpg-format. Minimum (1600 x 1200 pixels, maximum ca 3456 x 2592). Dette er spesielt viktig for bilder som skal brukes til registrering.  

For bildene som presenteres på web, har vi valgt en oppløsning på 700 x 525 pixels med høy jpg-kvalitet. Dette er gjort for å gjøre lastingen av bildene raskest mulig, samtidig som vi får en forholdsvis stor bildepresentasjon på PC-skjermen. Det er viktig at bildestørrelsen ikke er mindre en dette.

Bildene sendes til den sentrale arbeidsgruppen i den oppløsning de er fotografert. Bildene vil så bli behandlet før web-publisering.

  1. Råd for fotografering:

          Best resultat oppnås ved å ta bilder i lett overskyet vær, men dette er ikke noe krav.

En må passe på at fotografen ikke reflekteres i gravminnet eller på annen måte er synlig i bildet. Dette kan være skygge, sko, hånd osv. Man må også passe på at andre personer på gravplassen heller ikke er synlige på bildet.

Bruk av blitz bør helst unngås, men kan brukes for å lyse opp skyggepartier. Ved bruk av blitz må kameraet holdes i en vinkel som gjør at blitzlyset ikke blir reflektert tilbake fra gravminnet.

Gravminnet skal avfotograferes i sin helhet uten for mye av området rundt gravminnet. Er beplantning i veien for teksten, bør en i tillegg ta et nærbilde av teksten. Vertikalt eller horisontalt bilde er valgfritt, bruk det som egner seg best til gravminnet. Er det tekst på flere sider av gravminnet, må alle sidene avfotograferes.

Gravminner som er vanskelige å lese, kan man med fordel prøve å lese av når det er begynt å bli mørkt ute, og så bruke en lommelykt til å lyse skrått inn fra siden av gravminnet. Det er denne metoden arkeologer bruker for å lese vanskelig skrift.

Før innsending av bilder skal alle bildene roteres slik at det viser gravminnet stående.  

  1. Lagring og filnavn:

Det automatiske filnavnet fra kameraet skal brukes.  

Filnavnet kan ikke inneholde æ, ø, å, eller mellomrom. Bruker man dette, kompliseres prosessen med utleggelse av bildene på nett. Alternativ til mellomrom er bindestrek og underskår. Dersom filnavnet på bildet er med store bokstaver, trenger man ikke å endre dette. Korrigering av store bokstaver blir automatisk korrigert ved opplastning av bilder på server.  

  1. Registrering av filnavn i regneark:

          I kolonnen for Bilde registreres filnavnet. Husk at filtypen også må registreres. Bruk små bokstaver.

          Eks: img_1234.jpg

          Navnet på bildet skal registreres på alle de personer som har samme gravminne.

          Skal en ha med flere bilder for den samme personen, for eksempel et oversiktsbilde og et nærbilde, registreres disse opp med semikolon ’;’ mellom filnavnene.

          Eks: img_1234.jpg;img_1236.jpg

  1. Vern av gravminner:

Det er etter loven ikke tillatt å vaske, skrape eller lignende på gravminnene. For eksempel fjerning av mose eller fjerning av beplantning. Man skal behandle gravminnene med forsiktighet og respekt.

 

8. Innsending og videre behandling av materialet

  1. Når man er ferdig med å legge inn opplysningene i regnearket, sendes denne til gravreg@disnorge.no med informasjon om hvem som har foretatt registreringen og når. I tillegg må det informeres om det er kirkevergens register over gravlagte som er grunnlag for registreringen, eller om det er avskrift av gravminnene.
  2. Regnearkfilen skal inneholde navnet på gravplassen. Dersom man har mottatt en registrert gravplass fra Gravminner i Norge, skal man ikke endre navnet på denne filen.

Bildefilene brennes på en CD/DVD og sendes inn. Det er også mulig å sende inn bilder på en minnepenn, som vil bli returnert til avsender. Hvem dette skal sendes til, får man oppgitt ved e-post til gravreg@disnorge.no.

 

9. Rettigheter

Når man sender inn det registrerte materialet (tekst og evt. bilder), skriver man under på skjema (som er å finne på vår webside) der man gir DIS-Norge rettigheten til den/de kopiene som DIS-Norge mottar. Registrator beholder selvsagt også rettighetene til databasen og bildene. Vi ønsker med dette å unngå å måtte fjerne en registrering fra databasen hvis registratoren av en eller annen grunn ikke lenger ønsker å ha den der. En slik fjerning vil medføre en god del ekstraarbeid som vi ønsker å unngå.

Ferdig utfylt avtaleskjema sendes til DIS-Norge, Øvre Slottsgt. 2B, 0157 Oslo. Kan også sendes elektronisk til kontor@disnorge.no