DIS-Norge
 
  English Norsk  

Y-DNA

Y-kromosomet arves omtrent uforandret fra far til sønn. Dette følger dermed den direkte farslinje bakover, agnatisk linje. (Se også Norgesprosjektet DNAs sider om Y-DNA der informasjonen på denne siden er hentet fra.)

Denne informasjonsvideoen fra Sorenson viser også hvordan.

En Y-DNA test kan brukes på to måter:

Slektsforskning:
- finne treff blant menn som har nesten identisk Y-DNA (STR-markører) og som man dermed vil ha en felles ane med i direkte farslinje. Dette kan brukes til å teste flere menn med samme agnatiske stamfar, og kontrollere at slektsforskningen stemmer. ved å teste flere menn med eksakt samme stamfar får man verifisert slektsforskningen.

Antropologisk:
- vise hvilken Y-haplogruppe man tilhører, f eks I1, R1a og R1b som er de tre vanligste i Norge. Gjennom SNP-testing kan man finne undergruppe (subclade) av haplogruppen.

Hva skal man teste? Testtyper for Y-DNA

Det fins mange forskjellige Y-kromosomtester, og hovedforskjellen er hva og hvor mye de tester. Vi anbefaler at man tester både STR-markører og SNPs.

Kort fortalt:

  • det kreves normalt minst 37 STR-markører for å finne treff som er relevante for slektsgransking
  • Verifisere slektsforskningen går ut på å teste minst to menn med samme stamfar for å sjekke at papirkildene er korrekte, at de har identisk (eller tilnærmet identisk) resultat
  • forskjellige haplogrupper gir svært forskjellige resultater og antall treff
  • for å definere undergruppe av haplogruppen må man normalt også kjøpe SNP-tester som tillegg, enten som enkelt-SNPs eller gjennom pakker som BigY eller Geno 2.0 (for priser se de forskjellige nettsteder)

Y-DNA er en kilde i slektsforskningen

Ideelt bør alle nålevende Y-DNA-linjer i landet testes for å bli dokumentert.
Resultatlister for Y-testene ligger tilgjengelig for norske slektsforskere på Norgesprosjektet DNAs lister, med opplysninger om eldste kjente ane i den direkte farslinje som er testet. (Navn og data for hvem den nålevende som er testet står ikke noe sted.)

Resultatlisten kan ansees som en slektshistorisk kilde. Kvaliteten på kilden øker når vi har verifisert en linje gjennom flere tester.

STR og SNP

STR-markører (repetisjoner) og SNP (enkle basepar) vist skjematisk, fra Jobling 2011:

1. STR-markører (Short Tandem Repeat)

Man kan teste STR-markører som er det beste for å sammenligne med andre testere. De aller første testene som kom på markedet rundt år 2000 testet bare ti STR-markører. Nå er det vanligere å teste minst 37, siden man må ha treff på dette nivået for med en viss sannsynlighet å kunne finne felles aner (priseksempler fra Family Tree DNA). Det er slike STR-tester man kan bruke for å finne andre menn i samme agnatiske linje.

  • Y12 tester altså 12 STR-markører eller alleler (må bestilles via prosjekt) - brukes kun som kontroll og første steg
  • Y 37 tester 37 STR-markører, vanligvis minste test som kreves for slektsgransking
  • Y 67 anbefalt for slektsgransking
  • Y111 mest aktuell for å finjustere treff der man ønsker bedre sannsylighet for mulig slektsskap

2. SNPs - basepar (Single Nucleotide Polymorphism)

Man kan teste SNPs som definerer haplogruppe og undergrupper. Dette handler om "deep ancestry", altså opphav i antropologisk perspektiv. Med etter hvert svært omfattende SNP-tester som BigY så kommer man også her ned på slektsskapsnivå.

  • Enkelt-SNPs kan bestilles separat fra FTDNA som påbygning til en vanlig Y-test (STR), spør prosjektadmnistratorer for ditt aktuelle Y-haplogruppeprosjekt hvilke som er akutelle.
  • "Geno 2.0"-testen hos Genographic tester hundrevis av SNPs og definerer hvilken undergruppe av haplogruppen man tilhører. Resultater kan overføres FTDNA senere, siden det er de som utfører selve analysen i sitt laboratorium.
  • BigY er den største testen, og avansert.
  • 23andMe tester kun SNPs i sine Y-kromosom-analyser, så man får vite haplogruppe med undergruppe

Treff og resultater for STR-markører

Treff på en Y12, dvs at en annen person har identisk 12 markører med deg, betyr det at:

  • felles ane kan være flere tusen år tilbake
  • man har etablert at man har samme stamfar - for over 90 % er dette en av de tre vanligste "klaner" som fins i Norge

Treff på 37 markører:

  • det er stor sjanse for at man har felles ane innen 16 generasjoner
  • felles ane kan fremdeles være flere hundre år tilbake

Treff på 67 markører:

  • FTDNA estimerer det som over 90 % sikkert at man har felles ane innenfor 12 generasjoner
  • felles ane kan være alt fra nylig til noen hundre år tilbake

Y-haplogrupper

Det fins tre store hovedgrupper i Norge, som omfatter over 90 % av alle norske menn. NB: prosenter for haplogruppene er basert på flere forskjellige undersøkelser og går ikke opp - de er estimerte, til dels svært grovt. Vi trenger mange flere nordmenn til å teste for å vite mer.

Man kan lese mer om de forskjellige Y-haplogruppene på sidene lenket under, som omfatter det vi vet om når de oppsto, utbredelse, berømte menn som tilhører gruppene og annet.

Vi har også noen mer sjeldne haplogrupper representert:

Det viktigste forskningsarbeidet med haplogrupper i Norge så langt er Berit Myhre Dupuys artikkel fra 2005, "Geographical Heterogeneity of Y-chromosomal Lineages in Norway".

Alle nålevende menn stammer i direkte farslinje tilbake til den såkalte Y-kromosom Adam, som er stamfar for alle haplogruppene i dag. Inndelingen i undergrupper etter hvilke SNPs man har utvikles kontinuerlig med undersøkelser og analyser, og det krever en del å holde tritt. Det fins også flere måter å navngi undergruppene på, noe som kan virke forvirrende iblant.

Den idelle organisasjonen ISOGG har et Y-tre med inndeling etter hoved-haplogrupper. Y-treet til FTDNA viser hvilke SNPs de bruker i sin inndeling.

Y-haplogrupper i Europa

Eupedia har laget denne oversikten:

Y-haplogrupper i Europa

Et oppdatert og høyoppløseling kart med muligheter til å zoome inn fins her på Eupedias nettsider.

En stor takk til Eupedia for tillatelse til bruk av kart - se også under hver haplogruppe.

Har du spørsmål?

Bruk gjerne Slektsforum Y-DNA til å stille spørsmål om de forskjellig gruppene og hvordan man skal tolke testene.