Bruk av Folketellinger i Norge på Internett

Digitalarkivet

På Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, som er en del av Arkivverket, er det lagt ut tre norske, landsdekkende folketellinger (FT), fra 1801, 1865 og 1900. Når du skal bruke dem er det enkelte ting du bør vite om hvordan søke.

Illustrasjon 1 - Folketeljinga fra 1900

Gårdsnavn og etternavn

Noen ganger kjenner vi til familier som heter Haugland, Bråthen, Solberg, Haakenstad, Eri, Bjørgan og lignende, men kan ikke finne dem ved søk i FT 1900.

Da bør du klikke på "1900" i den øverste blå linjen, deretter på Finn gardar på åpningssiden i Folketellingen 1900, og skrive navnet, f.eks Haugland, i siden som kommer fram. Ofte vet du fra hvilket distrikt vedkommende er fra, så det er enkelt å se etter om den familien du leter etter, er på en av de gårdene.

Det var nemlig først i begynnelsen av 1900-tallet det ble vanlig å ta gårdsnavn som slektsnavn. I 1900 tellingen og tidligere brukte de som oftest patronymikum, altså farens fornavn med -sen eller -datter etter.

Stavemåte

En annen ting du må tenke på er at navnene kunne være stavet annerledes den gang enn det er i dag.

Eksempel 1: Pedersen kunne skrives som Pettersen eller Petersen

Eksempel 2: Kristoffersen kunne bli skrevet som Kristofersen, Christoffersen, Christophersen m.m.

I eksempel 1 ser vi at de to første bokstavene er de samme i alle tre tilfellene. Da kan du velge Etternamn i første søkefelt, Børjar på i midterste, og pe i det siste. Da vil du vil få opp alle navn som begynner med Pe- og kan krysse av for de navnene som du vil se på. Siden kan du velge ut de som er aktuelle.

I eksempel 2 ser vi at de første bokstavene ikke er like. Da kan vi ikke velge den samme metoden. Men menyen i det andre søkefeltet gir en annen mulighet. Den viser valget Innheld, og vi ser i eksempel 2 at uansett hvordan navnet skrives vil bokstavene -risto- i midten av navnet, være de samme.

Da kan vi velge Innheld og skrive risto i navnefeltet.

Slik må du forsøke å tenke ved de navnene du skal lete etter.

Illustrasjon 2 - Øverste felt i FT 1900

Av erfaring skriver jeg aldri et -sen navn fullt ut. Jeg velger alltid Børjar på.

Altså for Olsen, velger jeg Børjar på - og skriver Ols. For Hansen, velger jeg Børjar på og skriver Hans osv.

Det er nemlig ofte i FT at patronymet er skrevet forkortet som Ols eller Olsd, Hans eller Hansd også videre.

Avgrensninger av søket

Hvis du vet hvilket område vedkommende du leter etter er fra, kan du velge fra menyen til venstre Fylket og siden "sognet". Hvis du ikke vet hvor vedkommende var i 1900 tellingen, kan du velge å begynne med søk på åpningsiden for Folketeljinga frå 1900. Da starter du et landsomfattende søk og får på den neste siden en oversikt over i hvilke fylker personer med det navnet du søkte etter, befinner seg.

Du har mange muligheter for å "sile ut" den personen du leter etter ved å fortsette søket med fornavn, etternavn, fødested, fødselsår.

La meg si at din oldemor het Karen Holter og var født i Nannestad. Du er litt usikker på fødselsåret og hvor hun er i 1900 tellingen.

Da velger du å begynne på søk på åpningssiden, altså landsomfattende søk

Du klikker først på "1900" i den øverste blå linjen, deretter på Førenamn, lik og fyller ut Karen. Da har du fått valgt ut alle i Norge i 1900 med fornavnet Karen. Du ser at det er mange personer i alle fylker som heter det.

I det første søkefeltet finner du Etternavn, velger det og skriver Holter.

Nå ser du at det bare er 7 personer i hele landet som fyller disse kriterier; navn Karen Holter.

Men du vet også at hun er født i Nannestad.

I det første søkefeltet finner du også valget Fødestad. Du velger det og skriver Nannestad.

Nå ser du at det bare er en person som fyller alle kriterier og du finner henne og familien i Oslo (Kristiania), Her finner du opplysninger om hele hennes familie, hvor de bodde, hva faren hadde for yrke osv.

Legg merke til at hvis du ikke vet nøyaktig fødselsår kan du velge et årstall og samtidig krysse av for +/- opptil 10 år. Det vil si at du kan søke på personer som er født i en 20 års periode. Vi kunne altså sagt for Karen Holter i eksemplet at hun var født 1890 +/- 10 år. Da ville søket ha vært for tidsperioden 1880 - 1900.

Folketellingen 1865 og 1801 er bygd opp omtrent på samme måte.

Illustrasjon 3 - Familien i DA

RHD - Registreringsentral for Historiske Data

Illustrasjon 4 - Åpningssiden i RHD

RHD, www.rhd.uit.no, har også en søkeside for folketellingene i 1900, 1875 og 1865.

Den er litt annerledes bygd opp, men det hender at du kan finne vedkommende lettere der.

Her har du mulighet for å fylle ut hele Fornavnet, hele Fødestedet, hele Gårdsnavnet, eventuelt bare de første bokstavene i hvert felt, hvis det er usikkert hvordan navnet, eller stedet, ble stavet i 1900. Muligheten med Innholder er ikke her og heller ikke muligheten Fødselsår med sine +/-.

Men du kan velge ut ett eller flere fylker å søke i. Altså er søket ikke låst til Hele landet eller ett fylke. Ofte vet en jo hvilken del av landet den vi leter etter har tilknytning til, men er usikker på i hvilket fylke. Du kan også velge ut bestemte kommuner innen fylkene og foreta søk der.

Husk at FT 1875 er ikke fullstendig for hele landet, men kan være til god hjelp hvis det område du ønsker å se i er der.

Skal du velge enkelte fylker å lete i, krysser du av for det.

Illustrasjon 5 - Kommunevalg for Akershus

Det er først etter at du har fylt ut navnefeltene, eventuelt Fødested og /eller Gårdsnavn og fylkevalget og eventuelt kommunevalg, du velger hvilken folketelling du skal søke i: 1865, 1875, 1900.

La oss se på det samme søket som vi gjorde i Digitalarkivet.

På RHDs søkeside kan du fylle ut alle kriterier på åpningsiden.

Fyll ut:	Fornavn:	Karen
	Etternavn:	Holter
	Fødested:	Nannestad

Ikke kryss av for noe bestemt fylke, altså velger du landsomfattende søk.

Trykk så på 1900.

Der finner du i Kristiania: Karen Alvilde Holter - Fødselsår: 1890 og Fødested: Nannestad.

Ved å trykke på navnet hennes, får du hele familien opp.

Illustrasjon 6 - Familien i RHD

Treningsoppgave

En forskers besteforeldre på morssiden heter:

Karl Olsen, født i 1888 i Enebakk, Akershus

Johanna Olsdatter Agledal, født i 1884 i Kinn, Sogn og Fjordane

Disse er barn i Folketellingen 1900 og vil stå der som barn med foreldre og søsken.

Agledal kan være et gårdsnavn. Se om det er en gård i Kinn som heter Agledal.

Let opp begge familiene i

FT 1900 i Digitalarkivet og i
FT 1900 hos RHD (Registreringssentral for historiske data).

Noter ned alle opplysningene du finner som adresser, barn, søsken, fødselsår, yrke osv. Husk også å skrive ned hvor du fant det, det er dette som kalles kildehenvisning.

Skriver du dette for hånd, kan du gjerne bruke familieark som du kan skrive ut fra DIS-Norges hjemmeside, www.disnorge.no/dn/fagstoff/slektsforskning/hjelpemidler/diverse.html (for medlemmer).

Eller skriv ut familiene direkte i fra Folketellingene. Da velger du først Utskriftsformat.

Nå vet du navnet på foreldrene, forskerens oldeforeldre. Når de er født og hvor de er født. Dette vil gjøre at du kan finne dem som barn med hele sin familie i Folketellingen 1865.

Bruk de opplysningene du finner i FT 1900 til å gå videre med å lete opp tippoldeforeldrene med deres familier i 1865. Bruk både Digitalarkivet og RHD.

DIStreff - DIS-Norges kontaktdatabase

Skriv http://www.disnorge.no/distreff/ i adressefeltet og klikk for å få fram DIStreff-siden.

Søk etter Karl Olsen fra Enebakk, Akershus ved å fylle ut søkefeltene.

Hvis du ikke er medlem av DIS-Norge vil du nå bare se én linje som forteller at det faktisk finnes informasjon om Karl Olsen i DIStreff. Hvis du er medlem og har logget deg på vil du også se hvilket medlem som har bidratt med denne informasjonen, samt mer informasjon om Karl Olsen. Hvis du også har bidratt med dine egne slektsdata til DIStreff vil i tillegg også se noen av Karl Olsens familiemedlemmer. Vi antar nedenfor ar du er medlem og har bidratt:

Du finner ham med kone Johanne Margrethe Olsdatter Agledal.
Blar du bakover på Karl Olsen finner du foreldrene og søsken.
Men blar du bakover på Johanne Agledals linje, finner du langt bakover.

Sammenlign med det som er funnet i Folketellingene.

Selv om dette eksemplet viser at det er mange opplysninger å hente i DIStreff, er hovedformålet med denne tjenesten å sette medlemmer med felles slekt i forbindelse med hverandre for utveksling av informasjon.

Øverst på søkesidene kan du finne at det er DIS-Norges medlem nr. 3118 - Geir Nilsen - som har sendt inn dette til DIStreff.

Hvis dette hadde vært din slekt ville du her antagelig ha funnet en kjent eller ukjent slektning.

Ønsker du flere tips i forbindelse med din slektsforskning? Ta en titt på DIS-Norges Ti nyttige tips for slektsgranskere!

DIS-Norge 2003, Norunn Klettum