|
Kilderegistrering
Kirkebøker, tingbøker,
skipslister og en del andre registre legges stadig ut i lesbare former
tilgjengelig på internett. En del av disse gjøres søkbare via avskrift og
innsendelse til Arkivverket. Som slektsforsker har vi ofte brukt andres
avskriftsarbeid som folketellingene, RDHs register m.fl. Hvilket godt
hjelpemiddel det er i vår hobby.
Det høres vanskelig ut selv
delta i kilderegistrering med snirklet gotisk skrift i tykke bøker skrevet
med blekk som i dag er halvveis forsvunnet. Standarder som Kyrre og
registreringsprogram som Augustus høres komplisert ut. Kan JEG delta
i dette arbeidet da? Har jeg noe nytte av å delta i dette arbeidet i min
slektsforskning?
Det naturlige er å arbeide
med en kilde der man regner med finne mange slektninger man har i egen base.
Gjerne fra et område man har kjennskap til navnekombinasjoner og stedsnavn
fra. Gjennom avskriftsarbeidet vil man vil lære mye om stedet, demografi,
samfunnsforhold og geografi. Personene i ens base får mer historie med flere
opplysninger. 
DIS-Norge har som en
hovedmålsetting å til-gjengeliggjøre slektsrelatert data pr. internett.
Foreningen deltar i nasjonalt dugnads-arbeid for avskrift av kirke-bøker og
har avtale med Arkivverket om registrerings-arbeid. Du kan delta i en gruppe
eller jobbe alene. Du kan skrive av selv eller lese korrektur.
Avskriften skal kontrolleres av en annen person for kvalitetssikres. I hvert
fylke er det oppnevnt kilderegistratorer. For å forhindre
dobbeltregistrering, bør man sende inn til foreningens register når man
starter opp et registreringsarbeid.
Det står mer på DIS-Norges
sider om kilderegistrering,
http://www.disnorge.no/kildereg/
Foreningen har en base for
kilder under avskriftsarbeid,
http://www.disnorge.no/DISreg/
|

Gunnhild Engstad,
Hammerfest |
Jeg er forholdsvis nytt
medlem i DIS-Norge, ca 2 år. Slektsforskning var en ungdomshobby som
har ligget på hylla til for få år siden da jeg fikk egen pc. Jeg
betrakter meg selv som forholdsvis fersk og nybegynner. Datamaskinen
er jeg en vanlig bruker av. Selv har jeg det siste året skrevet av 2
kirkebøker som pr. i dag er under korrekturlesing før innsendelse
til Arkivverket. Det har faktisk gått utrolig greit å tyde i bøkene.
Og hvilken hjelp det er å ha en søkbar primærkilde tilgjengelig i
eget søkearbeidet. I begynnelsen ble det mange ”??” på tolkninger
som jeg var usikker på. Det var en stor hjelp å vite at det skulle
korrekturleses av en annen. Det jeg ikke klarer ser, tyder den
andre. Og etter hvert som man blir bedre tyde skriften, kan man gå
tilbake rette eller fylle inn. Må innrømme det var skremmende da
første lille bit ble sendt inn til offentliggjøring. Og gleden var
stor da det kom henvendelse fra noen som faktisk hadde brukt vårt
bidrag i sitt arbeid. Det systematiske arbeidet med å registrere en
kirkebok har gitt meg mye informasjon om samfunnet og
forholdene dengang. Blandt annet historien til smeden Karl Johan som
kom flyttende fra sør med kone i 1869. Han bodde i bygda i en 15 års
tid. Han må ha vært en sosial og omgjengelig mann for han var både
fadder og forlover. Livet var også hardt for det unge paret. Hele 7
barn døde i første leveår den tiden de bodde i bygda. Ikke så rart
at de valgte flytte videre mot varmere strøk i nord. |
Uansett om du er ny eller
erfaren i denne hobbyen, vil ditt bidrag i registreringsarbeidet
være kjærkommet. Om du ønsker mer informasjon for å delta i avskriftsarbeid
av en bestemt kilde, kan du kontakte Finnmarks kilderegistrator
kildereg@fi.disnorge.no som kan hjelpe deg i gang og når det er noe du
lurer på.
Gravminneregistrering
Slektsforskning er en hobby man forbinder som en
typisk inneaktivitet som gjøres i ensomhet. Tidligere satt man med masse
papirer, kartotek og bøker i et hjørne hjemme eller på et biblioteket. PC har
virkelig revolusjonert vår hobby. I dag sitter vi foran skjermen hvor vi
googler, chatter, mailer og registrerer i slektsprogram med fancy farger og
layout. Timene foran maskinen blir små og mange. Også klager vi på ungdommens
internettbruk.
Men hobbyen vår kan også trekke oss ut på turer og
eventyr. Man lærer mye geografi og blir nysgjerrig på stedene hvor våre
forfedre har levd. Både i nærområdet og lengre unna.
I vårt
søkearbeid har vi mange kilder. Pga personvern er det få kilder tilgjengelig
etter folketellingen 1900. En viktig kilde kan være DIS-Norge sin
gravminnebase
http://www.disnorge.no/gravminner/index.php Formålet med
gravstedsregistreringen er å gjøre det lettere for slektsforskere å finne ut
hvor navngitte personer er gravlagt, og å finne fødsels- og dødsdato til
avdøde slektninger når muntlige kilder eller nyere kirkebøker ikke er
tilgjengelige.
Det er
hentet inn godkjenning fra Datatilsynet til å formidle denne typen
informasjon via internett. Kirkegårdskonsulenten i Kultur- og
Kirkedepartementet har også gitt en uttalelse i saken. I tillegg har
DIS-Norge laget standardbrev. Det er utarbeidet oppskrift og retningslinjer
for arbeidet
http://www.disnorge.no/kildereg/gravsteder/retnlinjer.html Vi vil
anbefale at våre medlemmer også legger ut bilder ved sitt
registreringsarbeid. Det er jo morsomt å søke i basen, finne en slektning
fra en egen base og i tillegg kunne se bilde av gravminnet spesielt om
kirkegården er fjernt tilgjengelig for deg. Gravregistreringsgruppen
koordinerer arbeidet for å unngå dobbeltregistrering. De har også sendt ut
brev til alle kirkevergene i landet om tilgang til bruk av deres base.
Gravminnebasen er et dugnadsarbeid og en aktivitet for medlemmene. Det kan
være en sosial aktivitet hvor man møter andre slektsforskere, avfotograferer
gravminnene på en kirkegård og kanskje har en pause med kaffekoppen på
kirketrappa. Etterpå skal gravminnene registreres og knyttes til bildene
samt sendes inn. Du vil bli bedre kjent med ditt digitale kamera, få mer
registreringserfaring samt bli kjent med andre med samme hobby.
21.
november 2008 er DIS-Finnmark 10 år. Det hadde vært artig å kunne til vårt
jubileum ha ferdigregistrert alle kirkegårder i vårt fylke. Et optimistisk
mål, men overkommelig med din hjelp.
Om du
ønsker å bidra i registreringsarbeidet, kan vi fra styret i DIS-Finnmark
holde et foredrag om gravstedsregistrering for medlemmer på ditt sted og
hjelpe dere i gang. Ta gjerne kontakt med ansvarlig for kilderegistrering
mailto:kildereg@fi.disnorge.no
DIS-Finnmark og gravstedsregistrering pr. 01.01.2008
|
Leirbotten-Kviby |
Alta |
194 |
|
Minnesmerker |
Hammerfest |
40 |
|
Rypefjord |
Hammerfest |
687 |
|
Karasjok |
Karasjok |
982 |
|
Valjok |
Karasjok |
37 |
|
Kokelv |
Kvalsund |
144 |
|
Havøysund |
Måsøy |
710 |
|
Slotten |
Måsøy |
235 |
|
Minnesmerker |
Porsanger |
8 |
|
Billefjord |
Porsanger |
346 |
|
Kistrand |
Porsanger |
6 |
|
Kistrand |
Porsanger |
476 |
|
Lakselv |
Porsanger |
846 |
|
Minnesmerker |
Etnedal |
1 |
|
Bruflat |
Etnedal |
1 265 |
|
Nord-Etnedal |
Etnedal |
294 |
|
Haugner |
Nordre Land |
343 |
|
Reinli |
Sør-Aurdal |
612 |
|
Høre |
Vang |
418 |
|
Lomen |
Vestre Slidre |
44 |
|
Øyjar |
Vestre Slidre |
185 |
|
Sopnes |
Alta |
55 |
|
Hamningberg |
Båtsfjord |
235 |
|
Lakselv |
Porsanger |
209 |
|
Minnesmerker |
Porsanger |
8 |
|
Minnesmerker |
Sør-Varanger |
1 |
|
Bugøysnes |
Sør-Varanger |
290 |
|
Grensen |
Sør-Varanger |
76 |
|
Jarfjord |
Sør-Varanger |
305 |
|
Kirkenes |
Sør-Varanger |
1 920 |
|
Neiden |
Sør-Varanger |
548 |
|
St.Georg |
Sør-Varanger |
2 |
|
Minnesmerker |
Vadsø |
52 |
|
Skallelv |
Vadsø |
110 |
|
Vardø |
Vardø |
267 |
|
Minnesmerker |
Kåfjord |
3 |
|
Birtavarre |
Kåfjord |
246 |
|
Manndalen |
Kåfjord |
1 060 |
|
Minnesmerker |
Nordreisa |
5 |
|
Nordsinni |
Nordre Land |
984 |
|
Veståsen |
Nordre Land |
61 |
|
Dis Finnmark bidratt |
14 310 |
|
|
|
|
|
Nasjonalt med bilder |
414 761 |
|
|
|
|
|
DIS-Finnmarks bidrag |
3.45 % |
|