DIS-logo
DIS-Finnmark

 Digitalarkivet  
X



Nyheter
Om laget
Artikler
Artikler

Digitalarkivet

Arkivverket består av Riksarkivet, åtte statsarkiver og Samisk arkiv. Riksarkivaren er leder både for Riksarkivet og hele Arkivverket. De viktigste oppgavene til Arkivverket er å:

• ta vare på arkivmateriale fra statlige virksomheter
• gjøre materialet tilgjengelig for bruk
• føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene
• bidra til at private arkiver blir tatt vare på

Riksarkivet oppbevarer arkivene etter sentrale statlige myndigheter og andre landsomfattende embeter og institusjoner. I tillegg oppbevares det en rekke private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner i Riksarkivet. Statsarkivene oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Det finnes statsarkiv i Hamar, Oslo, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Digitalarkivet er en felles inngang til edb-registrert arkivmateriale i Riksarkivet og statsarkivene. Dette gjelder både elektronisk materiale og materiale som er digitalisert fra original, mikrofilm eller fra tradisjonelle papirutgaver.

For oss slektsforskere er de vanligste arkivene:
• folketellinger
• kirkebøker scannet
• kirkebøker avskrevet
• skifteprotokoller
• diverse bøker

DIS-Norge deltar i både scanningsprosjekt og avskriftsprosjekter hvor materialet blir gjort tilgjengelig i digitalarkivet.

Norge var en ny stat i en rivende økonomisk utvikling på 1800-tallet. Det var stor tilflytting til landet av høykompetanse innen gruvedrift, administrasjon m.m. Den industrielle revolusjon nådde oss med behov for arbeidskraft til byene. Jordbruks- og fangsteknikkene ble mer effektiv. Vi husker begrep som potet-prestene fra historietimene? Norge fikk utbygd skolesystem, helsevesen m.m. Befolkningen økte pga lavere dødlighet, ja så mye at vi fikk migrasjon til byene og nordover samt emigrasjon til bl.a. USA. Norges grenser så nær som mot Russland, var blitt trukket i 1751. Det var viktig for den unge norske stat å befeste grensene. Et mål var å få befolkningen til å oppfatte seg som ”norsk”. Derfor hyppige folketellinger utover 1800-tallet samt at vi ser av folketellingene at myndighetene var opptatt av etnisitet.

Statsadministrasjonen har alltid hatt behov for ulike manntall. Vi har skattemanntall, militære rulleringslister, husforhørslister m.m. Den første landsdekkende folketelling var i 1801 hvor opplysninger om navn m.m. systematisk ble innsamlet. Neste var 1865, 1875 og 1900. Det er disse vi i dag har tilgjengelige via digitalarkivet.

I tillegg var det andre statlige folketellinger følgende år:

Tellingene 1815-1855 – hovedsaklig antall
1815
1825
1835
1845
1855
1885
– noen byer 1891

Folketellinger har en sperretid på 100 år av hensyn til personvern (statistikk-loven). Tellingene kan være noe mangelfulle da lister kan ha kommet bort, feiltellinger m.m. Det er i hovedsak lærere, prester m.m. som har stått for oppføringene. Disse er igjen skrevet av og gjort tilgjengelige for oss. Selvsagt er det tolkningsfeil, skrivefeil m.m. så vi må være oppfinnsomme når vi søker og kritiske ved bruk. Likevel gir de oss som slektsforskere, utrolig mye spennende informasjon når vi finner våre tippoldeforeldre. Av eksempel kan nevnes hvor de var født, alder, yrke, etnisitet, språk, sykdommer, trossamfunn, størrelse på gården, type budskap og antall m.m.

Folketellingene finner vi tilgjengeliggjort for oss i Digitalarkivet. En del av 1875-tellingen er digitalisert, men mye gjenstår. Av den tellingen forventer Digitalarkivet at alt de har skal være tilgjengelig ca 2011 eller senere. 1910 forventes publisert i løpet av 2010.

I tillegg kan det foreligge kommunale folketellinger. Slike har en sperrefrist på 60 år og kan være arkivert i interkommunale arkiv, kommunale arkiv eller lignende. Arkivmagasinet 2/2001 skal ha en god artikkel om kommunale folketellinger som er anbefalt å leses.

I tillegg kan det i kommunale arkiv være mye interessant materiale for oss slektsforskere. Skoleprotokoller, protokoller fra fattigkasser, anmeldte dødsfall, borgerbrev, skattelister, husforhørslister m.m.  


Gunnhild Engstad



 

KONTAKT OSS:

DIS Finnmark
v/Gunnhild Engstad
Idrettsv. 43
9600 Hammerfest

epost@fi.disnorge.no


Leder:
Gunnhild Engstad

Styremedlem:
Knut Fagerhaug

Varamedlem:
Per-Øystein Utstrand





Bli medlem!

 
X