Genealogiske ressurser

Narvik sokn ble utskilt fra Ofoten prestegjeld som eget prestegjeld ved kgl.res. 28.6.1929. Det var tillatt bygd kirke med 800 sitteplasser på Stormyra i Narvik ved kgl.res. 26.10.1923.

I 1589 var Ofoten et residerende kapellani under Lødingen prestegjeld med Evenes som kapellangård. Ifølge Erlandsen ble Ofoten et selvstendig soknekall i 1781 med Evenes som hovedsokn og Ankenes som anneks. Ved kgl.res. 3.5.1879 ble det tillatt å anlegge en hjelpekirkegård for oppsitterne rundt Skjomen i Ankenes sokn på Mellomelvegårds grunn. Ved høyeste res. 29.1.1884 fikk oppsitterne ved Harjangsfjorden og i Harjangsmarken i Ankenes sokn anlegge en hjelpekirkegård på Bjerkviks grunn. Ved kgl.res. 26.11.1887 ble det overlatt Tromsø biskop med departementets godkjenning å anordne særskilt geistlig betjening for arbeiderne ved den norske del av jernbaneanlegget Ofoten-Luleå. Utgiftene skulle dekkes av jernbanekompaniet. I brev 7.8.1888 meddelte biskopen at den geistlige betjening av arbeiderne ved jernbaneanlegget var overlatt Lutherstiftelsen. Ved høyeste res. 9.8.1889 ble det tillatt å anlegge en gravplass på gården Ballangen for befolkningen omkring Ballangsfjorden og den tilgrensende Ballangsmark i Evenes hovedsokn. Ved kgl.res. 30.1.1892 ble det tillatt å bygge et kapell med ca 180 sitteplasser for Skjomen på gården Elvegårds grunn i Ankenes sokn. Ved kgl.res. 21.12.1903 ble kjøpstaden Narvik fradelt Ankenes sokn som eget sokn fra 1.1.1904, og det skulle bygges kirke for Narvik. Samtidig ble det opprettet et residerende kapellani i Ofoten prestegjeld. Ved kgl.res. 29.7.1911 ble det pålagt soknepresten i Ofoten å forrette jordpåkastelse 1 gang årlig på Tjelle hjelpekirkegård i Ofoten hovedsokn. Den delen av Evenes herred og sokn i Ofoten prestegjeld som lå i Tromsø amt, ble ved kgl.res. 6.10.1911 fra 1.1.1912 overf¢rt til Trondenes herred og sokn i Trondenes prestegjeld. Grensen mellom Evenes sokn og Lødingen sokn ble ved kgl.res. 16.2.1923 regulert med virkning fra 1.7.1923 (nærmere beskrivelse i Lovt. II 1923:59). Ved kgl.res. 19.5.1923 ble det tillatt å vigsle en kirkebygning oppført på gården Ballangen til bruk for oppsitterne på sørsida av Ofotfjorden i Evenes hovedsokn (gnr 32-72), og fra 1.1.1924 gikk dette området over til et eget Ballangen sokn. Narvik kjøpstad ble ved kgl.res. 28.6.1929 utskilt som eget prestegjeld fra 1.7.1929. Det residerende kapellaniet i Ofoten ble samtidig nedlagt. Ved kgl.res. 14.4.1939 ble grensen mellom Ankenes sokn og Lavangen i Troms fastsatt: Den begynner - regnet fra øst - på toppen av Snetind 1387 m.o.h. og går herfra i ben linje mot vest-sørvest til toppen av Rivtind 1458 m.o.h., og derfra i samme retning mot Norges geografiske oppmålings varde i det trigenometriske punkt på Læigastind til vasskillet på rygge vest for Græsvannet, hvor grensen mot Gratangen treffes. Bjørnefjell sportskapell ble bygd i 1952, Bjerkvik kapell i 1955, Kjeldebotn kapell i 1956 og Bogen kapell i 1963. Ved kgl.res. 5.9.1963 ble Ballangen sokn skilt ut fra Ofoten prestegjeld som eget prestegjeld. Samtidig ble kallskapellaniet i Ofoten nedlagt. Ved kgl.res. 24.11.1972 ble Tjeldsund (Hol) sokn i Lødingen prestegjeld overf¢rt til Ofoten prestegjeld. Samtidig ble Ankenes sokn utskilt fra Ofoten som eget prestegjeld, og Ofoten residerende kapellani ble overført til Ankenes prestegjeld. (Kilde: Riksarkivet).