Vevelstad har følgende nabokommuner: Brønnøy, Vega, Alstahaug, Vefsn
Informasjon om Vevelstad:
Tjøtta lå i 1589 til Alstahaug prestegjeld med kirke på Tjøtta. Ved kgl.res. 3.10.1859 ble Alstahaug prestegjeld delt i tre,
og Tjøtta med Vevelstad ble eget prestegjeld fra 1.5.1862. Samtidig ble Nord-Sandvær overført til Herøy og Blomsøy til
Alstahaug sokn. Kgl.res. 8.5.1888 tillot å anlegge en gravplass på Lervik i Indrefjorden for den østlige del av hovedsoknet
på begge sider av Vefsnfjorden. Til bruk for befolkningen på øyer i Tjøtta, Alstahaug og Herøy prestegjeld ble det ved kgl.
res. 21.8.1889 tillatt å bygge et kapell på øya Skålvær i Tjøtta, samtidig som det skulle anlegges en kirkegård der. Ved
kgl.res. 10.3.1906 fikk Skålvær kapell eget kirketilsyn. Giskåa, gnr 41 bnr 1, ble ved kgl.res. 4.10.1919 overført fra Tjøtta
til Vevelstad sokn. Kgl. res. 30.11.1951 ga Forsvarsdepartementet fullmakt til å opprette en krigsgravlund på Tjøtta for å
samle de russiske krigsgraver i Nordland, Troms og Finnmark fylker. Skogsholmen med flere øyer ble ved kgl.res.
10.1.1964 overført fra Tjøtta til Vega.
1589 hadde Alstahaug prestegjeld 6 kirker og 2 kapell som skulle betjenes av 4 prester. Alstahaug hovedkirke og Sandnes
kirke skulle betjenes av en prest, Herøy og Tjøtta kirker av en, Nesna og Hemnes kirker og Dønna kapell av en, og en
residerende kapellan betjente Dolstad kirke i Vefsn. Vevelstad kirke ble innviet av biskop Schønheyder 16.9.1796 til en
annekskirke for sørdelen av Tjøtta fjerding. Nesna og Rana (Hemnes) ble utskilt som egne prestegjeld i 1730-åra, Vefsn i
1767 og Tjøtta og Herøy i 1862. Ved reskriptet 6.3.1767, da Vefsn ble fradelt, ble det samtidig bestemt at Sandnes kapell,
som var forfalt og var ubeleilig for menigheten, skulle nedlegges, og i stedet skulle det bygges kirke på Stamnes og opprettes
et Stamnes sokn. Samtidig ble det bestemt at innbyggerne i Leirfjorden, som før hadde soknet til Vefsn, heretter skulle søke
kirke i Tjøtta (Oppland, Navarskaft, Aunet, Vestvågen, Ukkelfora, Sørnes, Kvalnes, Åkvika og Jystad) eller Stamnes
(Sund, Hellesvik, Fornes, Selvågan, Moen, Løkåsen, Simsøya, Tømmervik, Leland, Breiland, Nordnes, Tovåsen, Vatnet,
Sommerset, Leira, Drogsåsen, Forsland, Forslandsdalen, Langforsen, Nyland, Valberg, Kvitingen, Tjærstad, Dagsvik,
Ottingen, Laingen og Remnes). Sørnes og Remnes på hver side av Vefsnfjorden ble grensegårder for Alstahaug prestegjeld,
slik at området innenfor disse gårdene skulle utgjøre Vefsn prestegjeld. Oppsitterne på gårdene Åker, Åkerøya, Stavseng,
Stavsengvågen, Våg, Skei og Bø, som før hadde søkt Herøy kirke, skulle heretter søke Dønna kirke i Nesna prestegjeld.
Det residerende kapellaniet i Alstahaug ble nedlagt ved kgl.res. 11.12.1861, samtidig som Stamnes ble gjort til hovedsokn.
Ved kgl.res. 16.2.1881 ble det tillatt å rive den gamle hovedkirke i Stamnes sokn og oppføre en ny i stedet. Ved kgl.res.
18.9.1914 ble distriktet Leirfjord (gnr 40-80) skilt ut fra Stamnes sokn som et eget Leirfjord sokn. Ved kgl.res. 19.3.1948
ble det bestemt at soknenavnet Stamnes fra 1.7.1948 skulle endres til Sandnessjøen. Ved kgl.res. 10.1.1964 ble Husvær
og Barøy/Prestøy skolekretser overført til Herøy sokn og prestegjeld. Fra den tid departementet bestemte skulle det ifølge
kgl.res. 30.6.1972 opprettes et res.kap.-embete i Alstahaug prestegjeld. Bardal kapelldistrikt ble overført fra Nesna i 1979. (Kilde: Riksarkivet).
|
