Dønna har følgende nabokommuner: Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Nesna, Lurøy
Informasjon om Dønna:
Dønna tilhørte Helgeland fogderi.
Nesna kapellani (til 1738): Omfattet også Hemnes, Rana og deler av Dønna.
Nesna prestegjeld (fra 1738): Nesna sogn og Dønnes sogn. (Omfattet også Dønnes, Sjona og deler av Leirfjord).
Dønna hørte i 1589 til Alstahaug prestegjeld med kapell på Dønnes. Nesna og Dønna ble utskilt fra Alstahaug som Nesna
prestegjeld i 1730-åra. Ved kgl.res. 18.5.1962 ble Dønna sokn utskilt fra Nesna prestegjeld og Nordvik sokn fra Herøy
prestegjeld for sammen å utgjøre et nytt Dønna prestegjeld.
I 1730-åra ble Nesna med Dønna skilt ut fra Alstahaug som eget prestegjeld. Delingen ble stadfestet i reskript 12.12.1738, og prestegjeldet ble kalt Nesna eller "Ytre Ranen". Ved kgl.res. 19.11.1824 ble det bestemt at gårdene Våg, Skei, Åker, Bø, Stavseng, Åkerøya og Stavsengvika skulle tilhøre Nesna tinglag og Dønna sokn. Gårdene hadde før tilhørt Alstahaug tinglag og dels Herøy, dels Dønna sokn. Det ble tillatt å anlegge en hjelpekirkegård for Dønna sokn på gården Dønnes ved kgl.res. 13.3.1882. Ved kgl.res. 10.6.1887 ble det tillatt å bygge kapell på Bardal der det skulle holdes 4 gudstjenester årlig, etter kgl.res. 2.5.1903 6 gudstjenester årlig. Det ble tillatt å vigsle et bedehus oppført på Husby i Dønna sokn til kirkelige forretninger ved kgl.res. 16.1.1905. Husby kapell skulle ha minst 4 gudstjenester årlig, og kapellet fikk eget kirketilsyn. Ved kgl.res. 18.10.1918 ble borgerleiet Bardal overført fra Hemnes sokn og prestegjeld til Nesna sokn. Ved kgl.res. 18.5.1962 ble Dønna sokn utskilt fra Nesna prestegjeld og Nordvik sokn fra Herøy prestegjeld for sammen å utgjøre et nytt Dønna prestegjeld. Bardal kapelldistrikt ble overført til
Alstahaug prestegjeld i 1979. (Kilde: Riksarkivet).
|
