Nesna har følgende nabokommuner: Leirfjord, Dønna, Hemnes, Rana, Lurøy
Informasjon om Nesna:
Nesna tilhørte Helgeland fogderi.
Nesna kapellani: Omfattet også Hemnes, Rana og deler av Dønna.
Nesna prestegjeld (fra 1738): Nesna sogn og Dønnes sogn. (Omfattet også Dønnes, Sjona og deler av Leirfjord).
Nesna var i 1589 et sokn i Alstahaug prestegjeld. I 1730-åra ble Nesna med Dønna skilt ut fra Alstahaug som eget
prestegjeld. Delingen ble stadfestet i reskript 12.12.1738, og prestegjeldet ble kalt Nesna eller "Ytre Ranen". Ved kgl.res.
19.11.1824 ble det bestemt at gårdene Våg, Skei, Åker, Bø, Stavseng, Åkerøya og Stavsengvika skulle tilhøre Nesna
tinglag og Dønna sokn. Gårdene hadde før tilhørt Alstahaug tinglag og dels Herøy, dels Dønna sokn. Det ble tillatt å anlegge
en hjelpekirkegård for Dønna sokn på gården Dønnes ved kgl.res. 13.3.1882. Ved kgl.res. 10.6.1887 ble det tillatt å bygge
kapell på Bardal der det skulle holdes 4 gudstjenester årlig, etter kgl.res. 2.5.1903 6 gudstjenester årlig. Det ble tillatt å
vigsle et bedehus oppført på Husby i Dønna sokn til kirkelige forretninger ved kgl.res. 16.1.1905. Husby kapell skulle ha
minst 4 gudstjenester årlig, og kapellet fikk eget kirketilsyn. Ved kgl.res. 18.10.1918 ble borgerleiet Bardal overført fra
Hemnes sokn og prestegjeld til Nesna sokn. Ved kgl.res. 18.5.1962 ble Dønna sokn utskilt fra Nesna prestegjeld og
Nordvik sokn fra Herøy prestegjeld for sammen å utgjøre et nytt Dønna prestegjeld. Bardal kapelldistrikt ble overført til
Alstahaug prestegjeld i 1979. (Kilde: Riksarkivet).
|
