DIS-Norge
 
 

Genealogiske ressurser

  English  [Hjelp]  [Tips oss]  [Admin]

   
Du er her : [Hovedliste] » [Slektshistoriske kilder i Norge] » [Nordland] » [Hadsel]

 Velg kategori
Bygdebøker, tidsskrifter o.l.
Folketellinger og manntall
Kirkebøker
Skattemanntall
Matrikler
Pantebøker og panteregistre
Skifteprotokoller
Militære ruller
Gravsteder
Emigrasjon
Annet
 
Hadsel har følgende nabokommuner: Lødingen, Vågan, , Sortland

Informasjon om Hadsel:
NLI Lokalhistoriewiki: Bibliografi: Hadsel

Nordlands Amt, Vesterålen og Andenes Fogderi.

Flere gårder i Eidsfjord Sogn ble overført til Sortland i 1964.


Hadsel var i 1589 hovedsokn i Vesterålen prestegjeld, der 4 prester skulle betjene 10 kirker og korshus. Soknepresten
skulle gjøre tjeneste i Hadsel hver helligdag, og i Melbu korshus skulle det være gudstjeneste tredjedag jul, påske og pinse
ved den prest som gjorde tjeneste i hovedkirken. En kapellan med tilhold i prestegården skulle gj¢re tjeneste i Sortland og
Sande kirker. Langenes og Øksnes kirker og Tinden korshus skulle betjenes av en residerende kapellan i Langenes. En
residerende kapellan i Bø skulle betjene Bø og Malnes kirker og Værøy (Gaukværøy) korshus. Etter Erlandsen ble Øksnes
eget prestegjeld rundt 1770. Bø var vel også blitt eget prestegjeld som følge av reskriptet 1.4.1740, og ved reskript
26.10.1810 ble tiendeinntektene regulert mellom Hadsel og Bø. Hadsel residerende kapellani ble nedlagt, og dets inntekter
skulle gå til soknepresten i Hadsel. Samtidig ble Sande benådningskapell nedlagt, og folk som soknet dit, skulle søke kirke
på Hadseløya. Ved kgl.res. 30.7.1851 ble Hadsel prestegjeld delt med virkning fra 1.1.1852, slik at Hadsel hovedsokn
utgjorde det ene og Sortland anneks det andre prestegjeldet. Ved kgl.res. 11.5.1878 ble det tillatt oppsitterne i Eidsfjorden
å anlegge en begravelsesplass på gården Grønning. Eidsfjord annekssokn, som besto av gårdene fra matr.nr. 71, Hellefjord,
til 88, Fleinnes, ble opprettet ved kgl.res. 3.5.1879. Ved kgl.res. 23.8.1883 ble det tillatt å anlegge en hjelpekirkegård på
gården Sand i Hadsel hovedsokn for beboerne av Strandlandet. Ved kgl.res. 12.12.1903 ble det pålagt soknepresten å
møte minst en gang årlig på Helgenes, Kvitnes og Skagen hjelpekirkegårder for å forrette jordfesting. Ved kgl.res.
11.9.1936 ble det tillatt å bygge Melbu kapell i Hadsel hovedsokn etter arkitekt Harald Sunds tegning. Melbu kapell skulle
ha 20 gudstjenester årlig. Ved kgl.res.22.2.1963 ble soknegrensene endret slik at Hadsel kommunes områder på Langøya
skulle utgjøre et sokn fra det tidspunkt og med det navn departementet senere fastsatte. (Kilde: Riksarkivet).

 

 DIS-Norge
Bli medlem i DIS-Norge
DIS-Norge
DIS-Norges lokallag
Slektsforum
Slektsforskerbasen
DIStreff
Gravminner i Norge
DISchat

 Foreslå ny lenke
Foreslå ny lenke

 Nye ressurser
Vis nye ressurser i denne kategori

 10 på topp (Siste 7 dager)
Skannede kirkeboksider fra Arkivverket (1281)
Digitalarkivet (1001)
Gravminner i Norge (749)
Slektsforum (444)
Aker - skannede kirkebøker (Digitalarkivet) (285)
Gamle Aker - skannede kirkebøker (Digitalarkivet) (232)
Digitale bygdebøker, innholdsfortegnelser, og slektsbøker. (171)
Emigrantar (Digitalarkivet) (144)
Slektsforskerbasen (103)
1875-tellingen på FamilySearch (82)

 5 sist brukte
Folketellingen for Eidsvold, 1900
Iowa hos Rootsweb
Folketellingen for Buxnæs prestegjeld, 1801
Hjemstavnsregister i Oslo Fattigvesen
Folketellingen for Eide, 1900

 Statistikk
Besøk siden 17.juni 20081362059
Antall ressurser29094
Antall brukte ressurser
siden 1 mai 2002
4482796
Sist oppdatert22-Okt-2014