Målselv har følgende nabokommuner: Bardu, Sørreisa, Lenvik, Balsfjord, Storfjord
Informasjon om Målselv:
Tilhørte Senjen og Tromsø Fogderi, Finnmarken Amt, senere Tromsø Amt.
Målselv,Øverbygd og Bardu.
Beboerne i Målselv sokn og Bardu sokn fikk bygge kirke etter kgl. res. hhv. 11.01. 1820 og 26.06.1821. Bardudalen hørte
på dette tidspunktet til Ibestad og Målelv til Lenvik prestegjeld. Målselv og Bardu ble utskilt fra sine respektive prestegjeld
og slått sammen til ett prestegjeld med Målselv som hovedsokn ved kgl. res. 22.02.1853. Ved kgl. res. 07.09.1865 ble
Øverbygd skilt fra Målselv sokn som eget sokn. Av mindre endringer kan nevnes: - Kgl. res. 15.08.1863 overførte gårdene
Kongsli, Elvevoll, Rostad, Sverresvold, Nordgård og Solvoll fra Balsfjord prestegjeld til Målselv fra 01.01.1864. - Kgl. res.
08.03.1890 overført gården Målsnes fra Målselv hovedsokn til Malangen annekssokn i Balsfjord prestegjeld. - Etter
kommuneinndelingen (jfr. kgl. res. 28.03.1924) ble gårdene Trangen, Nergårds- øra, Renmelmoen, Renmelskogen og
Birkelund overført fra Øverbygd annekssokn til Målselv hovedsokn.
(Kilde: Riksarkivet).
Lenvik og Hillesøy.
Opprinnelig var Lenvik annekssokn i Ibestad (Astafjord) prestegjeld. Ved reskr. 05.01. 1759 ble Lenvik slått sammen med
Hillesøy til et nytt prestegjeld der Lenvik ble hovedsokn. Hillesøy hadde tidligere tilhørt Trondenes, men var blitt utskilt som
selvstendig prestegjeld ved anordn. 28.12.1731. Ved kgl. res. 22.02.1853 ble Målselv utskilt som selvstendig prestegjeld,
med Målselv som hovedsokn. Målselv-beboerne hadde da allerede hatt egen kirke i lengre tid, jfr. kgl. res. 11.01.1820.
Det ble bygget ny kirke for Lenvik hovedsokn på Bjorelvnes etter kgl. res. 12.05.1877. Den gamle kirken ble flyttet til
Roksfjord som kapell. Av mindre endringer kan nevnes: - Kgl. res. 29.03.1862 overførte
gårdene Flatnes, Malnes, Hollendernes, Grindnes samt øvre og nedre Kjerresnes fra Lenvik til Målselv sokn. - Kgl. res.
26.03.1870 overførte gårdene ytre og indre Navaren fra Lenvik til Malangen sokn i Balsfjord prestegjeld.
(Kilde: Riksarkivet).
Ibestad (Astafjord), Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Andørja og Gratangen.
Opprinnelig var Ibestad en del av Trondenes prestegjeld, men ble utskilt som selvstendig prestegjeld ved anordn. 28.12.1731. Det ble da bestående av fire sokn: Tranøy, Lenvik, hovedsoknet Ibestad samt Dyrøy kapellsokn. I 1759 ble Tranøy og Dyrøy skilt ut som eget prestegjeld, og samtidig ble Lenvik slått sammen med Hillesøy til et nytt prestegjeld.
Bardodalen sokn ble skilt ut ved kgl. res. 22.02.1853 og slått sammen med Målselv til et nytt prestegjeld.
(Kilde: Riksarkivet).
Trondenes
Det var prest på Trondenes alt i 1321. Reformatsen 1589 viser at Trondenes prestegjeld på den tiden var meget
omfattende, med fjorten kirker og ni prester. Ved anordn. 28.12.1731 ble imidlertid en rekke områder skilt ut som
selvstendige prestegjeld: Kvæfjord, Sand, Hillesøy, Ibestad (Astafjord) med Tranøy, Dyrøy og Lenvik annekssokn,
Torsken og Mefjord.
(Kilde: Riksarkivet).
|
