Berlevåg har følgende nabokommuner: Vadsø, Gamvik, Deatnu - Tana, Båtsfjord
Informasjon om Berlevåg:
NLI Lokalhistoriewiki: Bibliografi: Berlevåg
Tilhørte Vardøhus len i 1660.
Tana, Berlevåg og Gamvik.
Tanaområdet hadde tidligere ligget som anneksssokn først under Lebesby prestegjeld og fra 1846 under Nesseby prestegjeld. Som eget prestegjeld ble Tana opprettet ved kgl. res. 16.11.1861, med Tana som hovedsokn (distriktet Polmak fulgte ikke med). Også en del av Kjøllefjord annekssokn (fra Lebesby prestegjeld) ble lagt til Tana prestegjeld og kalt Gamvik annekssokn (den delen som ligger øst for en rett linje fra Nordkyn gjennom midtpunktet av Hopseidet).
Kgl. res. 28.08.1854 og 03.03.1856 ga tillatelse til å bygge bedehus i Gamvik. Fra 01.01.1914 ble grensene mellom Tana og Gamvik sokn endret, slik at en del av Tana sokn ble overført til Gamvik. Samtidig ble en annen del av Tana sokn skilt ut ut til det nye Berlevåg sokn.
Lebesby, Kjøllefjord, Omgang og Tana.
Inntil 1819 var Kjøllefjord hovedsokn i Lebesby prestegjeld. Kgl. res. 03.12.1819 bestemte at Lebesby heretter skulle være hovedsoknet. Navnet på prestegjeldet ble samtidig forandret fra Kjøllefjord til Lebesby. Det ble foretatt en regulering av prestegjeldene Lebesby og Vadsø ved kgl. res. 31.01.1846. Grensene for Lebesby ble trukket slik at halvøya mellom Lakse- og Tanafjord nord for Hopseidet, strendene av Eidsfjord, samt Måsøy og Hopsfjorden, ble liggende i Kjøllefjord annekssokn under Lebesby prestegjeld. Tana kapelldistrikt ble samtidig skilt fra Lebesby og gjort til anneks under et nyopprettet Næsseby prestegjeld.
Kilde: Riksarkivet
|
