Slekt og Data
 
  English Norsk  

Du er her: [Hovedsiden] » [Slektshistoriske kilder i Norge] » [Nordland] » [Hadsel]


Informasjon om Hadsel:

NLI Lokalhistoriewiki: Bibliografi: Hadsel

Nordlands Amt, Vesterålen og Andenes Fogderi.

Flere gårder i Eidsfjord Sogn ble overført til Sortland i 1964.


Hadsel var i 1589 hovedsokn i Vesterålen prestegjeld, der 4 prester skulle betjene 10 kirker og korshus. Soknepresten
skulle gjøre tjeneste i Hadsel hver helligdag, og i Melbu korshus skulle det være gudstjeneste tredjedag jul, påske og pinse
ved den prest som gjorde tjeneste i hovedkirken. En kapellan med tilhold i prestegården skulle gj¢re tjeneste i Sortland og
Sande kirker. Langenes og Øksnes kirker og Tinden korshus skulle betjenes av en residerende kapellan i Langenes. En
residerende kapellan i Bø skulle betjene Bø og Malnes kirker og Værøy (Gaukværøy) korshus. Etter Erlandsen ble Øksnes
eget prestegjeld rundt 1770. Bø var vel også blitt eget prestegjeld som følge av reskriptet 1.4.1740, og ved reskript
26.10.1810 ble tiendeinntektene regulert mellom Hadsel og Bø. Hadsel residerende kapellani ble nedlagt, og dets inntekter
skulle gå til soknepresten i Hadsel. Samtidig ble Sande benådningskapell nedlagt, og folk som soknet dit, skulle søke kirke
på Hadseløya. Ved kgl.res. 30.7.1851 ble Hadsel prestegjeld delt med virkning fra 1.1.1852, slik at Hadsel hovedsokn
utgjorde det ene og Sortland anneks det andre prestegjeldet. Ved kgl.res. 11.5.1878 ble det tillatt oppsitterne i Eidsfjorden
å anlegge en begravelsesplass på gården Grønning. Eidsfjord annekssokn, som besto av gårdene fra matr.nr. 71, Hellefjord,
til 88, Fleinnes, ble opprettet ved kgl.res. 3.5.1879. Ved kgl.res. 23.8.1883 ble det tillatt å anlegge en hjelpekirkegård på
gården Sand i Hadsel hovedsokn for beboerne av Strandlandet. Ved kgl.res. 12.12.1903 ble det pålagt soknepresten å
møte minst en gang årlig på Helgenes, Kvitnes og Skagen hjelpekirkegårder for å forrette jordfesting. Ved kgl.res.
11.9.1936 ble det tillatt å bygge Melbu kapell i Hadsel hovedsokn etter arkitekt Harald Sunds tegning. Melbu kapell skulle
ha 20 gudstjenester årlig. Ved kgl.res.22.2.1963 ble soknegrensene endret slik at Hadsel kommunes områder på Langøya
skulle utgjøre et sokn fra det tidspunkt og med det navn departementet senere fastsatte. (Kilde: Riksarkivet).

  Foreslå ny ressurs i denne kategorien

Bla i kategorier (logg inn som medlem for å se innholdet i alle kategoriene)

Continue...Lokalhistorisk litteratur, bygdebøker, tidsskrifter o.l. (7 ressurser i denne kategorien) Denne kategorien er bare tilgjengelig for medlemmer
Continue...Folketellinger og manntall (16 ressurser i denne kategorien)
Continue...Kirkebøker (58 ressurser i denne kategorien)
Continue...Skattemanntall og regnskap (21 ressurser i denne kategorien) Denne kategorien er bare tilgjengelig for medlemmer
Continue...Matrikler og jordebøker (12 ressurser i denne kategorien) Denne kategorien er bare tilgjengelig for medlemmer
Continue...Pantebøker og panteregistre (3 ressurser i denne kategorien) Denne kategorien er bare tilgjengelig for medlemmer
Continue...Dødsfall og skifter (5 ressurser i denne kategorien) Denne kategorien er bare tilgjengelig for medlemmer
Continue...Militære ruller og avdelinger (11 ressurser i denne kategorien) Denne kategorien er bare tilgjengelig for medlemmer
Continue...Utvandring, pass og fremmedkontroll (1 ressurser i denne kategorien) Denne kategorien er bare tilgjengelig for medlemmer
Continue...Annet (10 ressurser i denne kategorien) Denne kategorien er bare tilgjengelig for medlemmer

Antall ressurser: 1


  Ministerialbok for Hadsel prestegjeld, Sande sokn 1803-1811 (Døpte) (søkbar 1803-1810) (Vis detaljer)

Registrert av RHD

Kategori: [Hovedsiden] » [Slektshistoriske kilder i Norge] » [Nordland] » [Hadsel]

Historiske kommuner:

Eidsfjord (se Hadsel)
Kallsnes (se Hadsel)
Ulvøy (se Hadsel)